Golfkrigen
er vanlegvis ei nemning som vert brukt om krigen i
Irak
og
Kuwait
mellom Irak og ein koalisjon med
USA
i spissen i
1990
-
91
. Konflikten starta
2. august
1990 da Irak invaderte
Kuwait
.
SN
innførte da
sanksjonar
, men Irak gav ikkje etter. Deretter gjekk koalisjonsstyrkane til atak, og dreiv Irak ut av Kuwait
26. februar
1991. Den offensive operasjonen til koalisjonen gjekk under kodenamnet
Operation Desert Storm
, pa norsk
Operasjon Ørkenstorm
.
Bakgrunnen for krigen var naud for
olje
pa den vestlege marknaden, og handelstilgang og vestlege interesser i Midt-austen.
Oljeprisen
rauk i veret med det same invasjonen i Kuwait vart gjennomført.
Fra
invasjonen av Kuwait
i august
1990
og utetter hausten 1990, auka spaninga mellom Irak og vestmaktene. Denne stillingskrisa vart med tida vist til som
Golfkrisa
. Det vart gjort ei lang rekkje meklingsfreistnader med vekslande hell fram mot krigsutbrotet, for det meste leia av
generalsekretæren i SN
, og andre frivillige statar, mellom desse
Noreg
. Tidlegare statsleiarar som
Per Borten
gjorde framstøytar pa vegner av Noreg i denne tida.
Pa nyaret
1991
hadde spaninga auka dramatisk, ettersom det synte seg at diktatoren i Irak,
Saddam Hussein
, ikkje akta a gje etter pa noko punkt. Pa denne tida hadde
USA
bygd opp ein stor militær styrke i
Saudi-Arabia
, med tanke pa open konflikt. Sjølve krigen braut ut natta til 17. januar
1991
.
Sjølve krigshandlingane byrja med intensive luftatak innover Irak i tre veker. Strategien var a fa herrevelde over irakisk luftrom sa snøgt som rad, og a svekke den irakiske
infrastrukturen
. Flygetokta vart for det meste utført av USA og
Storbritannia
. Bakkeataka vart ikkje gjennomført før dei siste ti dagane av krigen, og krigen vart meldt vunnen av vestmaktene den 26. februar. Saddam Hussein sitt regime var da sterkt svekka, men den amerikanske krigsleiinga avgjorde a la han sitja ved makta i Irak. Pa irakisk side hadde nokonær 2.300 sivile mist livet i ataka, og mange hadde flydd til
Iran
og
Syria
.
Fa dagar ut i krigen tok Irakiske styrkar til a sende rakettar mot Israel. Dette var rakettar av typen
SCUD
, som Irak hadde fatt fra
Sovjetunionen
. Ataka vart avverja med amerikansk hjelp, og gjorde liten skade, sjølv om nokre landa i forstadene til
Tel-Aviv
. Ataka hadde noko symbolsk effekt, og kom i stand i ein irakisk freistnad pa a bryte alliansen av frivillige som USA hadde fatt i stand, og a vende fleire arabiske land mot USA. Dette lukkast dei ikkje i. Irakisk propaganda gjorde og sitt for a vinne stønad i
Palestina
.
Saddam Hussein sat da pa vestmaktene si nade resten av
1990-talet
, og laut trekke seg attende fra aggresjon kvar gong USA truga han. Det vart og vedteke at Irak skulle ha avgrensa kontroll med eige luftrom, noko som hemma rørslene til den irakiske leiinga. Denne stillingskonflikten vart stundom broten av mindre bombetokt fra USA, fram til den neste storoffensiven tok til i
2003
.
Det vart tidleg reist kritikk mot maten USA for fram pa, og korleis Sambandsstatane fekk verdssamfunnet med seg. Det kom til store antikrigsdemonstrasjonar i fleire vestlege land, og kritikken vart retta mot urettvisa i grunngjevinga for krigen. Mange papeika at dette var ein krig om
olje
og handelstilgang i Midt-austen. Det vart og papeika at Kuwait var ein nær handelspartnar med USA.
Sjølve krigsutbrotet vakte og kritikk, da det seinare synte seg at Saddam Hussein var ved a trekke styrkane sine attende alt den 16. Januar.
Casus Belli
var, etter USA sin pastand, at Saddam Hussein akta a ga til atak pa Saudi-Arabia. Dette synte seg seinare a ikkje vera rett.
Det vart og reist kritikk mot leiinga i USA med omsyn til at desse hadde late Saddam Hussein fa sitja ved makta, heller enn a skifte han ut. Denne kritikken, som var retta mot daverande president
George Bush
, vart freista bøtt pa i neste store krig i omradet.
Den offisielle norske haldninga til krigen var a halde seg avventande, og a følgje ei forhandlingsline. Noreg tok ikkje aktivt del i krigshandlingane, men støtta USA gjennom
SN
. Sidan dette ikkje var ein
NATO
-konflikt, vart det heller ikkje reist krav om at Noreg skulle stille med mannskap.
To andre krigar vert og stundom kalla
golfkrigen
. Det er
Irak-Iran-krigen
pa
1980-talet
, og
Irak-krigen
, som
Dei amerikanske sambandsstatane
starta mot Irak i
2003
.
- ↑
≪Den 1. Golfkrig≫
. Forsvaret.dk. 24 September 2010. Arkivert fra
originalen
12. januar 2011
. Henta
1 February
2011
.
- ↑
http://necrometrics.com/warstat6.htm#Gulf