Polen
(
polsk
Polska
/?p?l.ska/
), offisielt
Republikken Polen
(polsk
Rzeczpospolita Polska
/???t??.p?s?p?.li.ta ?p?l.ska/
) er eit land i
Sentral-
[1]
eller
Aust-Europa
[2]
. Det ligg i midten av
Europa
og grensar i vest mot
Tyskland
, i sør mot
Tsjekkia
og
Slovakia
, i aust mot
Ukraina
og
Kviterussland
, og i nord mot
Austersjøen
,
Litauen
og den
russiske
Kaliningrad-eksklaven
. Polen delar og sjøgrenser med
Danmark
og
Sverige
. Med ei flatevidd pa 312 679,67 km²
[3]
er Polen verdas 69. største land. Folketalet i Polen er om lag 38,5 millionar menneske
[4]
, for det meste busette i byar
[5]
.
Den fyrste polske staten oppstod i
966
, med eit territorium som liknar pa dei moderne grensene til Polen. Landet vart eit
kongedøme
i
1025
og gjekk i
1569
inn i ein langvarig union med
Storhertugdømet Litauen
og danna
Det polsk-litauiske samveldet
. Samveldet vart oppløyst i
1795
da Polen vart delt mellom grannelanda sine Russland,
Preussen
og
Austerrike
. Polen vann sjølvstendet sitt tilbake i
1918
etter
fyrste verdskrig
, men tapte det igjen under
andre verdskrig
, da landet vart okkupert av
Det tredje riket
og
Sovjetunionen
. Etter krigen vart Polen gjort om til eit
sosialistisk
[6]
[7]
≪
austblokkland
≫ under sovjetisk kontroll. I
1989
kvitta Polen seg med sosialiststyret og landet vart uformelt kjent som ≪Den tredje polske republikken≫.
I dag er Polen eit parlamentarisk demokrati som bestar av seksten
voivodskap
, og er det sjette mest folkesette medlemsland i
Den europeiske unionen
. Landet er dessutan medlem i
NATO
,
SN
,
OECD
,
WTO
og fleire andre internasjonale organisasjonar.
Forsøk pa a forklare etymologien til namnet ≪Polska≫ lukkast ikkje og opphavet av det held fram med a vere usikkert. Sannsynlegvis kjem det fra eit folkenamn ≪Polanie≫ (
polanarar
), som var ein
vestslavisk
stamme folkesett i det notidige
Stor-Polen
, medan dette folkenamnet er avleidd av
urslavisk
*polje ≪aker≫ (jf. polsk
pole
)
[8]
. Andre forfattarar stør at landsnamnet er direkte avleidd fra *polje, medan ≪polanarar≫ aldri eksisterte sidan dei opptrer i skrivne kjelder mykje seinare enn namnet ≪Polska≫ sjølv
[9]
. Adjektivet
polski
≪polsk≫ tydde opphavleg ≪aker(s)-≫ og fekk moderne meining om lag i
1500-talet
. Namnet ≪Polska≫ vert danna antakeleg ved forkorting av
ziemia polska
(≪polsk land≫, jf. latin
terra Poloniæ
og
Hrvatska
som har og adjektivisk opphav)
[10]
.
Det
tyske
namnet ≪Polen≫ er etymologisk sett fleirtal av
Pole
≪
polakk
≫ og vert lant av ei rekkje andre germanske sprak, til dømes
nederlandsk
og alle tre fastlandske
skandinaviske sprak
.
Engelsk
,
færøysk
og
islandsk
brukar i staden samansetjingar ?
Poland
og
Polland
. Pa norrønt het Polen
Pulinaland
. Dette namnet opptrer i
Soga om Didrik av Bern
[11]
.
Som den fyrste leiaren i Polen reknar ein fyrsten
Mieszko I
(ukrona) som regjerte
962
-
992
[12]
. Giftarmalet hans med den tsjekkiske prinsessen
Dubrawa av Bohmen
i
965
er anteke a ha paskunda kristninga av landet i
fylgjande ar
[13]
. Sonen deira,
Bolesław I Chrobry
, gjekk opp pa trona ved faren sin daude i
992
og regjerte fram til dauden sin i
1025
. Straks innan han døydde vart han krona av biskopen i
Gniezno
(som var da truleg hovudstaden i Polen
[12]
) og vert difor rekna som den fyrste krona kongen av Polen. Under
1100-talet
kom det etter
Bolesław III
sin daude til ei oppdeling av landet i mindre landskap som var styrte av hans born. Kort tid etter byrja interne kamper over trona i
Krakow
som utvikla seg til den mest viktige byen i landet
[14]
. Denne perioden varte 160 ar og la vestlege landskap til rette for a kome under tysk kontroll
[15]
.
Władysław I Alnehøg
sameinte likevel riket og vert krona til konge av det sameinte Polen i
1320
.
Mellomalderen, Samveldet og usjølvstende
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Det mellomalderlege kongeriket Polen gjekk i
1385
inn i
personalunion
med
Storhertugdømet Litauen
for a verne seg mot
Den tyske riddarordenen
og
Storfyrstedømet Moskva
. I
1569
vart ein
realunion
skapt mellom begge landa som
de facto
tydde at Litauen utgjorde ein del av Polen. Denne tida vert kalla for ≪det gylne hundrearet≫, medan det nyskapte landet vart kalla for
Det polsk-litauiske samveldet
eller ≪Republikken av to nasjonar≫ (polsk:
Rzeczpospolita Obojga Narodow
). Under
1500-
,
1600-
og
1700-talet
auka suksessivt makta til den polske adelen pa kostnad av dei polske kongane, som til slutt førte til administrativt og sosialt kaos
[16]
. Det berømte uttrykket
liberum veto
(latin for ≪fritt veto≫) har opphavet sitt i tida da ein enkelt adelsmann hadde rett til a stoppe ei riksdagsavgjerd nar absolutt semje om ei sak vart oppfatta som grunnleggjande for at ho skulle verte handheva
[17]
. Uttrykket
polsk riksdag
stammar og fra denne tida og vert brukt i dag om situasjonar der kaos og usemje rar.
Mellom
1594
og
1649
braut fleire kosakkopprør ut i det polske riket som ætta fra framfor alt religiøs forfylging av ortodokse ukrainarar av det katolske kyrkja og den polske staten. Det siste opprøret førte til at Ukraina i
1654
slutta seg til Russland. Ifylgje fredavtalen mellom Russland og Polen fra
1667
vart Ukraina definitivt tilføyd Russland.
Ved slutten av
1700-talet
vart det økonomisk og militært svake Polen
delt
ved tre høve (
1772
,
1793
og
1795
) opp mellom stormaktene
Russland
,
Preussen
og
Austerrike
. Territoriet krympa ved begge fyrste delingane og gjennom den siste delinga tok landet slutt a eksistere som sjølvstendig stat. Den polske nasjonen fekk dernest forvalte og utvikle kulturen sin underjordisk, trass attvendande
russifiserings
- og
fortyskingskampanjar
.
Tusenvis av polakkar vende seg til hærane til det
revolusjonære
Frankrike
for a kjempe for fridomen til nasjonen under flagga deira i dei
polske legionane
.
Napoleon I
oppretta i
1807
Storhertugdømet Warszawa
som var ein fransk
satellittstat
. Polakkane forventa seg at storhertugdømet skulle vere det fyrste steget innfor attoppretting av ein suveren polsk stat. Storhertugdømet Warszawa vart likevel erobra av styrkane til
den sjette koalisjonen
i
1813
og etterpa delt mellom Russland og Preussen etter
Wienerkongressen
i
1815
. Under resten av
1800-talet
tok fleire mislukka opprør plass, derav alle slost ned hardt (1830-31, 1832, 1844, 1846, 1848-49, 1863-65, 1866, 1905). Polakkar tok del ogso i opprør i andre statar som var direkte eller indirekte retta mot nokon av Polen sine tre okkupasjonsmakter. Det var berre etter den
fyrste verdskrigen
da den uavhengige, suverene polske staten vart atterreist. Kampane i Polen slutta likke fullt ikkje etter den fyrste verdskrigen. Det atterfødde Polen ende opp straks i konflikt med alle grannestatar over territoria som det hadde krav pa.
Konflikten med Ukraina og deretter med
Sovjetunionen
var den mest alvorlege og mest omfattande.
Den polsk-sovjetiske krigen
(
1920-1921
) slutta med ein polsk siger. Den polske grensa mot Sovjetunionen vart fastsett i
1921
gjennom fredsavtalen i
Riga
.
Den andre republikken og andre verdskrig
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Etter at polske grenser vart fastsette, oppstod det mange politiske og etniske problem ? Polen var ein multietnisk stat som gjekk inn i konfliktar over grenser med nesten alle grannane sine. Ved sida av den store
polsk-sovjetiske krigen
kjempa polakkar mellom anna mot
Litauen
over
Vilnius
[18]
og mot
Tsjekkoslovakia
over
Zaolzie
[19]
. Sjølv om militære operasjonar tok slutt i
1921
, vart den tunge politiske situasjonen behalden og paverkar framleis internasjonale forhold mellom Poland og grannelanda
[20]
[21]
.
Mai-kuppet
12.
-
14. mai
1926
overførte leiinga av Den andre polske republikken til
Sanacja-rørsla
under
Jozef Piłsudski
som innførte eit autoritært styre i landet
[6]
. Sjølv om Piłsudski døydde i
1935
, kontrollerte Sanacja Polen fram til byrjinga av den andre verdskrigen
1. september
1939
, da Polen vart invadert av og delt mellom
Det tredje riket
og
Sovjetunionen
, ifylgje dei hemmelege klausulane i
Ribbentrop-Molotov-pakten
. Det polske territoriet var under delt sovjetisk og tysk okkupasjon fram til juni
1941
.
I denne perioden dreiv bade tyskarane og sovjetarane forfylging av lokalbefolkninga med særleg fokus pa a rake den polske eliten. Kringom 200 000 vart avretta eller døydde i fangenskap, med dei to regima ansvarlege for omtrent halvdelen kvar. Desse tala inkluderer om lag 50 000 menneske som vart avretta av tyskarane hausten 1939,
massemordet pa den polske offiserseliten i Katyn
varen 1940 og nesten 10 000 som vart skotne i ein hasteaksjon av
NKVD
etter Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, og personar som døydde som fylgje av deportasjonen av sirka 315 000 menneske til
sovjetiske arbeidsleirar
i
Sibir
og
Kasakhstan
[22]
.
Regimet til
Adolf Hitler
var særleg hardt mot den polske sivilbefolkninga. Av alle land som var med i andre verdskrig, mista Polen den høgaste prosentdelen av befolkninga si. Den tyske okkupasjonen kravde livet til 6 millionar polakkar, halvdelen av dei polske
jødar
. Jødane utgjorde ved byrjinga av invasjonen om lag 10% av landet si befolkning, og rundt 90% av dei vart
rydda ut
. I tillegg kom enorme materielle øydeleggingar, der mellom anna Warszawa vart jamna med jorda
[6]
.
Etter krigen matte Polen, som fylgje av den sovjetisk-britisk-amerikanske
Jaltaavtalen
, gje avkall pa store omrade i aust til Sovjetunionen, medan grensene ti landet vart forskuva vestover. Det nye Polen vart 20% mindre enn før krigen, og grenseendringane framtvinga migrasjonen av millionar av menneske ? polakkar, tyskarar, ukrainarar og jødar. Som fylgje av desse hendingane vart Polen for fyrste gong i sin fleirkulturelle historie ein etnisk homogen stat. Ein polsk minoritet finst framleis i grannelanda Ukraina, Kviterussland og Litauen, so vel som i fleire andre land.
Makta i Polen vart overteken av ein sovjetkontrollert overgangsregjering gjennom rigga val som gav makta til sosialist- og kommunistdrivne parti i samband med frigjeringa fra
Nazi-Tyskland
under slutten av andre verdskrig. Landet var utropt som ein
sosialistisk
folkerepublikk
(offentleg namn
1947
-
1990
:
Polska Rzeczpospolita Ludowa
? ≪
Folkerepublikken Polen
≫ i
1947
etter kampar som kosta ytterlegare 100 000 polakkar livet. Landet var under tida si som folkerepublikk medlem av
Warszawapakta
og
COMECON
. Under autoritær leiing av
Det sameinte polske arbeidarpartiet
(PZPR) heldt Polen fram med a vere sosialistisk folkerepublikk
de iure
til
1990
(
de facto
1989
), da eit fritt, demokratisk land var proklamert.
Under Stalin-perioden vart landet styrt med ganske repressive metodar. Etter dauden til Stalin var ei viss reformering og liberalisering innført under
Władysław Gomułka
. Etter
1968
vert misnøya med systemet kanalisert i ei
antisemitisk
utreinsking og i
1970
, etter opptøyane i hamnebyane
Gda?sk
,
Gdynia
i
Szczecin
, der fleire demonstrerande arbeidarar vart daudskotne, vart Gomułka avsett av
Edward Gierek
.
Gierek freista a modernisere industrien i landet gjennom vidløftige lan og import, dette samstundes som misnøya mellom befolkninga auka og førte til ei langvarig streikebølgje. I september
1980
vart Gierek avsett av partiet. Straks deretter vert den frie fagforeininga og statborgarrettsorganisasjonen
Solidarno??
(≪Solidaritet≫) skapt under dei ville streikane, med
Leninverven
i Gda?sk som sentrum. Til streikleiar vart
Lech Wał?sa
, den framtidige presidenten i Polen, oppnemnd. Arbeidarane ved verven kravde a fa forhandle med regjeringa i direktesend TV for a minske moglegheitene til regjeringa a manipulere kravet. I
1981
vart general
Wojciech Jaruzelski
vald som partileiaren og
13. desember
1981 innførte han
unntakstilstand
for a attopprette kontrollen over landet og antakeleg i eit forsøk a forhindre ein sovjetisk invasjon, liknande den fra
Ungarn (1956)
og
Tsjekkoslovakia (1968)
. Jaruzelski heldt fram med a vere ved makta til samanbrotet av sosialismen i austblokka i
1989
, var president under overgangstida og gjekk av i
1990
, da leiaren til ≪Solidaritet≫, Lech Wał?sa tiltredde stillinga. Sidan dess har landet demokratisk styreform.
Under sosialistane lei landet av store brot av statsborgarrett og demokrati, ineffektiv produksjon og mangel pa varer pa marknaden, som leidde til at korrupsjon og svartebørssystem var permanente problem. All industri og alle kommunikasjonsmiddel var statsatte, med unntak for sma handverk- og handelsføretak. I motsetnad til Sovjetunionen og dei andre satellittstatane heldt det meste av jordbruket fram med a vere privatatt av sjølvstendige smabrukarar. Ved overgangen til
marknadsøkonomi
stilte mellom anna
Verdsbanken
krav pa sanering av økonomien. I dag har landet høg vokster mellom anna gjennom utvidking av tenestsektoren og gjennom flytting av produksjon fra vestlege land. Høg arbeidsløyse og lage lønner er ein av orsakane til at mange polakkar vandrar ut til
Vest-Europa
, noko som i det siste vert oppfatta som ein av største utfordringar for landet sin økonomi.
Polen gjekk med i
NATO
i
1999
, i
OECD
i
1966
, og i
EU
i
2004
. Sidan dei politiske endringane i
1989
har Polen tok del i fleire militære operasjonar verda rundt som USA sin allierte
[23]
.
Polens administrative inndeling har tre niva. 16
voivodskap
(
landskap
), som er det høgaste nivaet, vert delte inn i 379
powiatar
(
krinsar
), som vidare vert delte i 2 478
gminaar
(
kommunar
). Dei noverande voivodskapa samsvarer ofte med historiske regionar i landet og vert etablerte saman med powiatane i
1999
, som erstatning for gamle 49 voivodskap, sentrerte rundt og namngjevne etter individuelle byar. Voivodskapa varierer i areal (fra under 10 000 km² til over 35 000 km²) og i befolkning (fra ein til over fem millionar innbyggjarar). Det administrative styret av voivodskapa er delt mellom ein statsinnsett voivod (guvernør), ei vald regional samling (
sejmik
) og ein internvald leiar for denne samlinga.
Av 379 powiatar, er 65 eigentleg bykommunar som pa grunn av økonomiske eller historiske faktorar har rettar av bade kommune og powiat.
Polen er eit forholdsvis stort land, men ein finn ikkje dei store
klimatiske
variasjonane i landet.
Veret
i seg sjølv varierer derimot ein del, bade fra dag til dag og fra arstid til arstid. Sommaren har som regel varme dagar og ikkje altfor kjølige netter med
temperaturar
over 30 °C eller under 10 °C eit par gonger i løpet sommaren.
Torever
er forholdsvis vanleg fra mai til august, og innimellom kan vedvarande
regn
føre til
flaum
. I kystomrada av
Austersjøen
gar derimot torebyene over i regnbyer, og temperaturen er noko lagare, rundt 16-20 °C. Fjellomrada
Karpatane
og
Sudetane
kan fa mykje torever og store temperatursvingingar.
Hausten fører ofte med seg mykje fint ver i store delar av Polen, inkludert skogomrada i sør og ved foten av Karpatane.
Nedbørsmengdene
minkar vanlegvis om hausten, bortsett fra pa kysten i nord som ofte far ein del
yr
. Temperaturane held seg stort sett over frysepunktet til ut i november. Nar vinteren set inn vert det derimot
skya
og kaldt (ofte svært kaldt) med lett
snøfall
om lag annakvar dag. Dei austlege og nordlege omrada er som regel dekte av snø i januar og februar, og sjølv langs Austersjøkysten kjem det vanlegvis snø, men sjeldan i store mengder. Langs kysten kan det derimot blase ein del om vinteren. Enkelte vinterdagar kan temperaturen stige over 10 °C, særleg i sørlege omrade nar ein sørleg
fønvind
strøymer over fjellrekkjene der.
Varen er like tørr som hausten, og dette er tida pa aret med flest klarversdagar. Temperaturane kan derimot svinge ein god del, fra nesten sommarlege temperaturar om dagen til frost om natta.
Warszawa
, som er representativ for klimaet i store delar av Polen, har ein arleg nedbørsnormal pa 555 mm, der om lag halvparten fell mellom mai og august.
- ↑
≪StAGN-Empfehlung zur Großgliederung Europas≫
(pa tysk). StAGN.de
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
≪Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings≫
. Dei sameinte nasjonane
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
≪Ranking wojewodztw pod wzgl?dem powierzchni≫
(pa polsk). Głowny Urz?d Statystyczny (
Statistisk sentralbyra
). 2013.
- ↑
≪Informacje podstawowe≫
(pa polsk). Głowny Urz?d Statystyczny (
Statistisk sentralbyra
). 2014.
- ↑
Sta?czak, J.; Znajewska, A. (2013).
Ludno??. Stan i struktura w przekroju terytorialnym
(PDF)
(pa polsk). Warszawa: Departament Bada? Demograficznych i Rynku Pracy GUS.
- ↑
6,0
6,1
6,2
Davies, N. (2005).
God's Playground: A History of Poland, Vol. 2
. Oxford: Oxford University Press.
- ↑
Pilawski, K. (2013).
≪W Polsce nie było komunizmu≫
.
Przegl?d
(49/2013).
- ↑
Długosz-Kurczabowa, K. (2003).
≪Jaka jest etymologia słowa Polska (nazwa kraju)?≫
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
Urba?czyk, P. (2008).
Trudne pocz?tki Polski
. Wrocław: Wydawnictwo Uniwersytetu Wrocławskiego.
- ↑
Lehr-Spławi?ski, T. (1978).
J?zyk polski. Pochodzenie, powstanie, rozwoj
. Warszawa: Pa?stwowe Wydawnictwo Naukowe.
- ↑
≪Didrik av Berns saga≫
. Heimskringla.no
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
12,0
12,1
Wyrozumski, J. (1988).
Historia Polski: do roku 1505
. Warszawa: Pa?stwowe Wydawnictwo Naukowe.
- ↑
Derwich, M.; ?urek, A. (2003).
Polska. Dzieje cywilizacji i narodu. Tom I: U ?rodeł Polski. Do roku 1038
. Warszawa-Wrocław: Bertelsmann Media-Wydawnictwo Dolno?l?skie.
- ↑
Bujak, A. (1999).
Krolewski Krakow
. Krakow: Biały Kruk.
- ↑
Higounet, Ch. (2001).
Die deutsche Ostsiedlung im Mittelalter
. Berlin: Siedler.
- ↑
Jasienica, P. (1972).
Rzeczpospolita Obojga Narodow. Dzieje agonii
. Warszawa: Proszy?ski i S-ka.
- ↑
Augustyniak, U. (2008).
Historia Polski 1572-1795
. Warszawa: PWN.
- ↑
Buchowski, K. (2006).
Litwomani i polonizatorzy
. Białystok: Wydawnictwo Uniwersytetu Białostockiego.
- ↑
Czapli?ski, M.; et al. (2002).
Historia ?l?ska
. Wrocław: Wydawnictwo Uniwersytetu Wrocławskiego.
- ↑
Masenas, V.
≪Polskie ogniwo w Kownie≫
. Tygodnik.lt
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
Semik, T.
≪Spor o Zaolzie, czyli jak Czesi ograli Polakow≫
. Dziennik Zachodni
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
Snyder, T.
≪Hitler vs. Stalin: Who Was Worse?≫
. Nybooks.com
. Henta 13. juni 2014
.
- ↑
Abrahamson, K. A. (2013).
Polen - diamand i aska
. Fischer.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Polen