Sykdom er et felles navn pa tilstander kjennetegnet av avvik i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner, sa de endres pa skadelig vis. ^[1] I medisinsk terminologi er begrepet ≪sykdom≫ relatert til diagnoser eller symptomer .

Ordet ≪sykdom≫ kommer fra norrønt sjukr (≪syk≫), som betyr ≪bekymret≫ eller ≪sørgende≫, og domr , som betyr ≪ vesen ≫ eller ≪ væremate ≫. Det betyr altsa ≪en bekymret væremate≫, et vanlig tegn pa sykdom. Et beslektet ord er illr (jfr moderne norsk ≪ille≫), som betyr ≪vond≫ (jfr engelsk illness ).

I 1976 lanserte Eric Cassell ^[2] et skille mellom de engelske ordene illness og disease , der disease sitter i organet, mens illness er det pasienten lider av. Disease (betennelse, sar og traumer osv.) gjennomgar kur/behandling, mens illness (smerter, utmattelse) ses som noe separat som ma handteres. Disease vil vanligvis forarsake illness , selv om man kan oppleve a være syk uten a ha ubehag av det. ^[3]

Skiftende sykdomsbilde [ rediger | rediger kilde ]

Sykdommer har skiftet med tid og sted. I 1830-arene oppstod blant mannlige britiske stats funksjonærer en epidemi av skrivekrampe som stal pennen fikk skylden for. For de første i det nye yrket lokomotivfører ble motvinden ansett som sykdomsrisiko, selv om togene gikk i 30 km/t. At hysteri en stund var utbredt diagnose, skyldtes Paris -legen Jean-Martin Charcot som inviterte sosieteten til sine ukentlige medisinske forelesninger med demonstrasjon av pasientenes kramper og besvimelser . ^[4] Diagnosen nevrasteni (= nervetretthet) høres knapt i dag, men fra den ble introdusert av den amerikanske legen George Miller Beard i 1870, ble den raskt vanlig i perioden 1880-1930. Mens lidelsen i USA rammet middelklassemenn med utdannelse, rammet den i Norge like godt bønder og fiskere, kvinner og mindrearige. ^[5] Stendhalsyndromet sies a være fremkalt av møtet med renessansekunst . ^[6] I Sverige er det langt flere amalgamofre enn i Norge; sykehuset i Huddinge opprettet en egen avdeling, ≪amalgamenheten≫. ^[7] I Norge stilles derimot diagnosen fibromyalgi 6-10 ganger oftere enn i de andre nordiske landene. ^[8]

I mai 1851 lanserte legen Samuel A. Cartwright fra Louisiana sitt arbeid Report On The Diseases and Physical Peculiarities Of The Negro race i det anerkjente tidsskriftet New Orleans Medical and Surgical Journal . Cartwright roste seg av a ha oppdaget to nye sykdommer som var spesielle for afrikanere, og som han mente rettferdiggjorde slaveri som system, siden det angivelig tjente som terapi for deres lidelse som han kalte ≪drapetomani≫, et angivelig sykelig behov for a flykte fra slaveriet: ≪En rømt slave er manisk eller gal. Dette er ukjent for vare medisinske autoriteter, selv om de diagnostiske symptomer er velkjente for plantasjeeiere og forpaktere.≫ Som profylakse anbefalte han ≪a banke djevelen ut av dem≫. Amputasjon av tærne ble ogsa foreslatt. ^[9]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Anamnese
• Diagnose
• Funksjonshemming
• Lidelse
• Liste over sykdommer
• Medisin
• Patologi
• Skade
• Særfradrag
• Utviklingshemming

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Helsebiblioteket
• Helsenorge
• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Arkivert 5. desember 2012 hos Wayback Machine .
• Søk pa ordet ≪sykdom≫ i norske ordbøker: Søk etter sykdom i Bokmalsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Helsenett.no Arkivert 21. desember 2006 hos Wayback Machine .
• Folkehelseinstituttet