Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Den andre Tsjetsjenia-krigen
(
russisk
: Втора?я чече?нская война?;
Vtoraja tsjetsjenskaja vojna
), offisielt kalt
Kontraterroristoperasjonen
(контртеррористической операцией;
kontrterroristntsjeskoj operatsijej; КТО
) og i de senere fasene bedre kjent som
Krigen i Nord-Kaukasus
, var en konflikt mellom
Den russiske føderasjon
og
tsjetsjenske
og andre nordkaukasiske separatister støttet av
muslimske
frivillige
mujahedin
.
Etter
Sovjetunionens
fall i 1991 hadde
Tsjetsjenia
erklært seg uavhengig som
republikken Itsjkeria
, som hadde oppnadd
de facto
uavhengighet etter den russiske tilbaketrekningen i 1996 i
den første Tsjetsjenia-krigen
, og som siden 2000 har eksistert gjennom en eksilregjering. I 2007 ble det sakalte
Kaukasus-emiratet
erklært som en uavhengig stat i Nord-Kaukasus, og Tsjetsjenia,
Vilayat Noxciyco
, som en del av dette emiratet, selv om flere itsjkeriske militære og politiske ledere har nektet a anerkjenne denne nye staten, og fremdeles gar inn for et uavhengig Itsjkeria.
Krigen begynte som en reaksjon pa den radikale tsjetsjenske organisasjonen
den internasjonale muslimske brigade
invasjon
av
Dagestan
5. august 1999. 1. oktober rykket russiske soldater inn i Tsjetsjenia i et felttog som gjorde slutt pa Itsjkerias uavhengighet og brakte omradet tilbake under russisk føderal kontroll. Selv om krigen ofte blir regnet som en indre konflikt i Russland, kjempet mange utlendinger som frivillige i konflikten, og da særlig muslimer fra diverse
arabiske
land pa tsjetsjensk side.
Under det innledende felttoget kjempet russiske soldater støttet av pro-russiske tsjetsjenske paramilitære styrker mot tsjetsjenske separatister i apen krig, og
inntok
den tsjetsjenske hovedstaden etter en vinterbeleiring som varte fra slutten av desember 1999 til februar 2000. I mai 2000 fikk russerne direkte kontroll over republikken etter en storoffensiv, men tsjetsjensk militant motstand forskjellige steder i Nord-Kaukasus fortsatte a paføre russerne store tap og a utfordre den russiske kontrollen over Tsjetsjenia i flere ar framover. Enkelte tsjetsjenske separatister utførte ogsa terroristangrep mot sivile i andre deler av Russland. Disse terroristhandlingene, som for eksempel
terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva
og
bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010
, sammen med omfattende russiske brudd pa menneskerettighetene førte til at konflikten ble internasjonalt fordømt.
Fram til 2009 klarte Russland a nesten ødelegge de kaukasiske separatistbevegelsene, slik at den større krigføringen har stanset. Russiske hær- og innenriksministeriesoldater okkuperer ikke lenger gatene i tsjetsjenske byer. Den en gang ødelagte byen Groznyj har nylig gatt gjennom omfattende reparasjoner, og mye av omradet rundt byen har fort blitt bygd opp igjen. Til tross for dette forekommer det fremdeles sporadiske angrep i Nord-Kaukasus, og bombe- og bakholdsangrep mot føderale soldater og styrker fra de regionale regjeringene skjer fremdeles. Siden 2009 har det i Nord-Kaukasus vært en økning av voldsnivaet, og denne konflikten kalles
opprøret i Nord-Kaukasus
, og kan regnes som en fortsettelse tsjetsjeniakonflikten.
16. april 2009 sluttet offisielt kontraterroristoperasjonen i Tsjetsjenia. Siden størsteparten av hæren ble trukket ut matte de lokale politistyrkene na ta seg av det pagaende lavintensitetsopprøret. Tre maneder senere oppfordret separatistlederen
Akhmed Zakajev
til a stoppe volden mot de tsjetsjenske politistyrkene fra og med første august, og sa at han hapet at "fra og med denne dagen vil aldri tjsetsjenere skyte pa hverandre."
Det er ukjent hvor mange som døde i tjsetsjeniakonflikten. Uoffisielle estimat hevder mellom 25 000 og 50 000 døde og savnede, hovedsakelig tsjetsjenske sivile i den andre krigen. Russiske offisielle kilder bekrefter at over 5500 soldater og politimenn har blitt drept, mens menneskerettighetsorganisasjonen
Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland
hevder at omtrent 11.000 russiske soldater ble drept.