En tornado eller trombe er en kraftig roterende luftsøyle som stiger ned fra cumulonimbusskyer (bygeskyer), eller i sjeldne tilfeller cumulusskyer , og ned til bakken. Tornadoer kan ha de forskjelligste farger. De varierer ogsa innen vide grenser i form, størrelse, intensitet og levetid. De sees likevel ofte som en mørk trakt- eller snabelformet sky som henger ned fra moderskyen, og hvor den smale enden berører bakken. Ofte sees ogsa en sky av rusk som sirkler rundt den nedre delen av tornadoen.

De fleste tornadoer har en vindstyrke pa under 50  m/s (180   km/t ), er om lag 75  meter brede og beveger seg et par kilometer i løpet av noen minutter før de dør ut. De kraftigste tornadoene kan imidlertid ha en vindhastighet pa over 130 m/s (480 km/t), være mer enn 1500 m brede og flytte seg over 100 km pa noen timer. ^[1]

Tornadoer er observert pa alle kontinenter bortsett fra Antarktis , og de fleste oppstar i USA ^[2] pa grunn av den unike topografien og værforholdene som gir gode vilkar for utvikling av tornadoer her. Andre deler av verden som jevnlig har tornadoer er Australia , sørlige Canada , Nordvest- Europa , østlige og sørlige omrader av det sentrale Asia , østlige deler av det sentrale Sør-Amerika og det sørlige Afrika . ^[3]

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet ≪tornado≫ kommer fra det spanske ordet tronada som betyr ≪ tordenvær ≫. ^[4] Dette kommer igjen av det latinske ordet tronar som betyr ≪a tordne≫. Dagens form kommer sannsynligvis fra de spanske ordene tronada og tornar (≪a snu≫, "rotere om" = eng. twister ), men dette kan være en folkeetymologi . ^[5] Andre ord for tornado er virvelvind (om alle slags virvelvinder, ikke bare tornadoer), skypumpe og trombe (traktsky) (europeisk betegnelse pa traktformen som henger ned fra skyen, regnes for tornado nar den nar bakken og virvler rundt støv og løse gjenstander, regnes ikke som svakere enn vanlige tornadoer, men brukes feilaktig pa mindre tornadoer i Norge). Minitornado brukes ofte i pressen, bade om europeiske tornadoer ^{[6] [7]} , ogsa om de har krevd menneskeliv ^[8] ? og om f.eks. støvvirvler ^[9] .

Definisjoner og typer tornadoer [ rediger | rediger kilde ]

En tornado trenger ikke nødvendigvis være synlig, men det lave lufttrykket skapt av den kraftige vinden (se Bernoulli-prinsippet ) gjør at vanndamp kondenserer til en synlig traktformet kondenssky.

En traktformet sky er et roterende nedheng fra en tordensky eller annen bygesky , men uten at det oppstar kraftig vind pa bakken. Dette er ikke tornadoer, men tornadoer starter ofte fra slike nedheng. Pa avstand kan det av og til være vanskelig a se forskjell mellom slike traktformede skyer og kileformede tornadoer.

Noen tornadoer kan fa to eller flere virvler med roterende luft som gar rundt et felles senter. Slike tornadoer kan oppsta i nesten alle situasjoner og har forekommet ogsa i Norge, men observeres vanligvis i svært kraftige tornadoer (F4?F5). Nar slike tornadoer rammer bebygde omrader, kan de rasere et hus, men la nabohuset være tilnærmet uskadet.

I en ≪satellittornado≫ eller ≪multippel tornado≫ er det ogsa flere virvler, men uttrykket blir brukt om en svakere tornado som er dannet i nærheten av en større og kraftigere. ≪Satellittene≫ varer ofte ikke lenger enn et par minutter og sirkler rundt den større tornadoen, noe som har gitt den navnet satellitt ^[1] .

Trombe brukes om tornado/virvelvind pa en del europeiske sprak. Trombe betyr trakt, eller traktformet, ordet stammer fra den trakten som henger ned fra skyen (traktsky, engelsk: funnel cloud). I Norge bruker vi oftest betegnelsen trombe pa svakere tornadoer (F0, F1, F2, svak F3) som oppstar pa vare kanter. Sterkere tornadoer enn F2 er ikke registrert i Norge. Ogsa ≪svake≫ tornadoer (tromber) kan føre til skader. I Norge har tornadoer vært i stand til a meie milelange gater gjennom skogen, rive taket av hus osv. Ogsa i USA er de fleste tornadoer relativt svake. I USA registreres ca. 1000 tornadoer arlig, hvorav vanligvis 3?4 er voldsomme F4?F5-tornadoer. I tillegg forekommer mange uregistrerte tornadoer.

Tornado-lignende formasjoner [ rediger | rediger kilde ]

I forbindelse med tordenvær forekommer ogsa ikke-tornadiske virvelvinder og sterke vindkast som kan forarsake skader. Derfor er stormskader etter et tordenvær ikke nødvendigvis et bevis for at stedet har vært rammet av en tornado. Til dels kraftige virvelvinder (jf. turbulens ) forekommer ogsa uten forbindelse med tordenvær eller andre former for bygevær.

Skypumper [ rediger | rediger kilde ]

En skypumpe er en virvelvind over vann/sjø. Den kan oppsta fra en bygesky (Cumulonimbus) med eller uten torden og dannes ovenfra, som en ekte tornado. Ogsa en ≪vanlig≫ cumulussky (haugsky) kan produsere skypumper. De fleste skypumper er ≪svake≫, vanligvis F0 eller F1 pa Fujitaskalaen ) og lever sjelden lenger enn noen fa minutter. En F1-skypumpe kan likevel rive opp trær og blase taket av hus om den kommer innover land. Skypumper kan ogsa være en fare for skipstrafikken, og særlig for mindre bater.

Som de kraftigste tornadoene oppstar ogsa de kraftigste skypumpene gjerne fra en supercelle . Disse kan føre til større ødeleggelser om de beveger seg inn pa land. Omvendt kan tornadoer bevege seg fra land til vann. En kort stund kan slike tornadoer beholde sin fulle styrke, og dermed kan de i noen tilfeller opptre som svært intense og ødeleggende skypumper.

Traktskyer [ rediger | rediger kilde ]

Traktskyer regnes ikke som fullt utviklede tornadoer før de nar bakken. En traktsky indikerer imidlertid at en tornado kan være under utvikling. Straks den nar bakken og virvler opp støv og løse gjenstander, kan den regnes som en tornado.

Andre virvler og sterke vindkast i forbindelse med bygevær [ rediger | rediger kilde ]

En ≪ gufsado ≫ (engelsk gust(i)nado ) er en virvel som dannes nedenfra i en bygesky. Den kan minne om en tornado og ha styrke som en svak tornado, men er mest i slekt med støvvirvler.

En ≪ rullado ≫ er en virvel som forekommer i bygeskyer, med horisontal akse.

Sterke vindkast og turbulens forekommer ved bygevær, særlig ved hurtiggaende kaldfronter . Jo kraftigere bygeskyer, og jo hurtigere de beveger seg, desto større er faren for at slike vindkast nar stormstyrke og forarsaker ødeleggelser. Som regel kommer slike vindkast i forkant av bygeværet.

Støvvirvler og ildvirvler [ rediger | rediger kilde ]

Dette er virvelvinder (roterende luftsøyler) som skyldes sterk, lokal oppvarming nedenfra. De kan ligne pa tornadoer, men har ingen forbindelse med bygevær og regnes ikke som tornadoer.

Støvvirvler (engelsk: dust devils ) ligner og ser ut som tornadoer, men dannes under klar himmel. De er sjelden kraftigere enn selv de svakeste tornadoene. De kan løfte med seg lette gjenstander og medføre mindre ødeleggelser. Unntaksvis, spesielt i tørre omrader, blir de sterke nok til a ødelegge f.eks. hustak. I Norge oppstar de gjerne pa var- og sommerdager med tørt vær og sterk sol, nar forholdsvis varm luft stiger fra en oppvarmet bakke. Av og til kan en cumulussky dannes over en kraftig støvvirvel.

En ildvirvel er et lignende fenomen, men dannes over et brennende omrade. De kan bli ganske kraftige, bl.a. fordi temperaturforskjellene blir mye større enn over et omrade som varmes opp av solen. Ildvirvler er ogsa fremkalt eksperimentelt.

Livssyklus [ rediger | rediger kilde ]

De fleste tornadoer følger samme utvikling fra de oppstar til de dør ut. Det hele starter med at en kraftig tordensky utvikler en roterende mesosyklon et par kilometer opp i atmosfæren, og blir en supercelle . Nar regnet i tordenskyen øker pa, drar den luft med seg nedover mot bakken. Denne kraftige luftstrømmen akselererer nar den kommer ned mot bakken og drar den roterende mesosyklonen med seg nedover. Nar mesosyklonen nærmer seg bakken, oppstar det en synlig traktformet sky som synker nedover fra skybasen. Dette skjer samtidig med at den kraftige luftstrømmen har nadd bakken og skaper kraftig vind her, ofte et godt stykke unna selve nedslagsfeltet. Vanligvis er tornadoen i gang et par minutter etter at denne luftstrømmen har nadd bakken.

I starten far tornadoen tilført energi ved at varm og fuktig luft strømmer inn i den, og den vokser til den er fullt utviklet. Da kan den vare fra et par minutter til et par timer. Samtidig vil luften som opprinnelig sank ned fra luften sammen med regnet begynne a omringe tornadoen, og stopper tilførselen av varm og fuktig luft. Pa dette stadiet begynner tornadoen a svekkes. Tornadoen blir tynnere og tynnere, og vinden pa overflaten kan forme tornadoen i mer ujevne mønstre.

Samtidig som tornadoen er i ferd med a dø ut blir ofte mesosyklonen svekket i tillegg. Men i kraftige superceller kan prosessen starte pa nytt. Nar den første mesosyklonen er i ferd med a forsvinne, kan luft som strømmer inn i andre omrader av supercellen danne en ny mesosyklon og en ny tornado kan oppsta. Av og til kan den gamle, eller ≪okkluderte≫, og den nye mesosyklonen danne tornadoer samtidig.

Dette er en fullt ut akseptert teori for hvordan de fleste tornadoer blir dannet og dør ut. Den forklarer derimot ikke hvordan tromber, langvarige tornadoer eller tornadoer med flere virvler oppstar.

Karakteristika [ rediger | rediger kilde ]

Form [ rediger | rediger kilde ]

De fleste tornadoer likner pa en smal trakt , og er vanligvis et par hundre meter brede med en mindre sky av avfall nær bakken. Tornadoer kan imidlertid oppsta i mange forskjellige former og størrelser. Sma og relativt svake tromber er bare synlige som en roterende sky av støv og løse gjenstander nær bakken. Selv om den traktformede skyen ikke nar helt ned til bakken, blir den regnet som en tornado i sjeldne tilfeller. Dette kun hvis vindhastigheten er minst 18 m/s (64 km/t).

Store og kraftige tornadoer(F3?F5) har ofte en kileform og kan være sa brede at de ser ut som en mørk vegg av skyer. Pa avstand kan det av og til være vanskelig for selv erfarne observatører a se forskjellen pa lavthengende skyer og en kileformet tornado.

Tornadoer som er i ferd med a dø ut ligner ofte pa smale rør eller tau (herav engelsk: roping out) og kan ofte svinge eller vri seg i komplekse figurer pa vei opp mot skyene. I tornadoer med flere virvler (multiple tornadoer) kan man av og til se de forskjellige virvler som sirkler rundt et felles sentrum, mens det i andre tilfeller vil være skjult av kondensasjon, støv, stein, grus og løse gjenstander, slik at det ser ut som en enkelt tornado. ^[11]

Tornadoer tar farge av kondensasjonsdraper, materialer de suger opp, lysforhold osv. Blandingen av støvpartikler og kondensasjonsdraper gir dem ofte en mørk farge som ligner pa røyken fra en brann . Hvis de suger opp mye rødt støv og jordpartikler, kan de fa en rødaktig farge. Hvis solen skinner pa dem (f.eks. ved oppklarning fra vest mot kvelden, med tornadoen i øst), kan de virke nærmest hvite mot mørke skyer i bakgrunnen.

Størrelse [ rediger | rediger kilde ]

I USA blir en gjennomsnittstornado regnet for a være 150 m bred, og flytte seg om lag 8-10 km. Svake tornadoer, eller kraftige tornadoer som er i ferd med a løse seg opp, kan være svært smale, av og til bare et par meter. Pa den andre enden av skalaen har en kileformede tornadoer som kan være over 1 km brede. I mai 2004 ble Nebraska i USA rammet av en tornado med bredde pa hele 4 km.

Den tornadoen man regner med har flyttet seg lengst er Trestats-tornadoen 1925 (Tri-State Tornado) som rammet deler av Missouri , Illinois og Indiana og flyttet seg 352 km. Man vet derimot ikke om dette var den samme tornadoen, eller om det var flere tornadoer som oppstod fra samme tordensky. I moderne tid er en tornado som rammet Nord-Carolina i november 1992 den som har flyttet seg lengst, 260 km.

Utseende [ rediger | rediger kilde ]

Tornadoer kan ha mange forskjellige farger avhengig av hvor de oppstar. I tørr luft kan de være nesten usynlige, bare synlig pa grunn av roterende avfall nær bakken. Tornadoer som tar opp lite støv og avfall har ofte en hvit- eller graaktig farge. Skypumper er ofte svært hvite og av og til bla. Tornadoer som tar opp mye avfall og støv er vanligvis mørkere. Hvis jordsmonnet er rødaktig, far ogsa tornadoen en rødaktig farge, mens tornadoer i snødekte landskap ofte blir helt hvite. I tillegg kan sollyset fargelegge tornadoer i forskjellige farger.

Støv som er virvlet opp av tordenværet, kraftig regn og hagl og nattemørket er alle faktorer som kan skjule tornadoer. Tornadoer under slike forhold er spesielt farlige, siden det bare er radarobservasjoner eller lyden av de som kan advare folk om at de er pa vei. Heldigvis oppstar de fleste tornadoer i de regnfrie omradene av tordenskyene og om ettermiddagen nar det er lyst. I tillegg blir tornadoer om natten ofte lyst opp av lynnedslag .

Ved a bruke dopplerradar har man funnet ut at de fleste tornadoer har et klart og rolig sentrum med ekstremt lavt lufttrykk, lik øyet i tropiske sykloner .

Rotasjon [ rediger | rediger kilde ]

Tornadoer roterer vanligvis syklonsk (mot klokken pa den nordlige halvkule). Storskala lavtrykk roterer alltid syklonsk pa grunn av corioliseffekten , men tornadoer er for sma til a bli direkte pavirket av jordrotasjonen. Omtrent 1 av 100 tornadoer roterer antisyklonsk (med klokka) pa grunn av at supercellen en sjelden gang utvikler antisyklonske rotasjonsceller. Tromber er som regel antisyklonske ^{[ trenger referanse ]} .

Lydbilde [ rediger | rediger kilde ]

Av ørevitner er lyden fra en tornado beskrevet som et brøl, som ofte er sammenlignet med lyden av et godstog ^{[13] [14] [15]} . Lyden er ogsa beskrevet som et hvin eller en dur. Den er sammenlignet med en forsterket utgave av den som oppstar nar en slipper luften ut av et lastebildekk. ^[16] ? eller brølet fra et jetfly nar motorene reverseres under landing. ^[17] . Lyden kan noen ganger overdøves av bakgrunnsstøy fra skybrudd , haglbyger og torden inntil tornadoen er ganske nær.

Tornadoer avgir infralyd . Slike lydbølger bærer lengre enn hørbare frekvenser, og siden 1970-arene er dette forsøkt brukt for a bedre varslingen. ^{[18] [19]}

Klimatologi [ rediger | rediger kilde ]

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Tornadoer i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Tornadoer oppstar flere ganger arlig i Norge, og er som regel F0- eller F1-tornadoer, men de kan kortvarig komme opp i F2 styrke. ^[20] En av de kraftigere tornadoene som er observert i Norge oppstod i kommunene Aurskog-Høland , Nes og Sør-Odal 2. september 1997. Den hadde en diameter pa 100-200 m, men i et mindre omrade var det større skade pa skogen i en bredde pa 700-800 m, noe som indikerer en periode med større diameter og trolig større intensitet (kanskje kortvarig F2). Den gikk nord-nordøstover med om lag 50 km/t og maksimal vind pa 30-40 m/s. Den flyttet seg om lag 25-30 km. Tornadoen ødela mange lysstolper , en del trafoer og noen hyttetak.

En annen tornado som oppstod aret før, 26. august 1996 i Kongsvinger-omradet, førte til enda mer omfattende skade pa en skog.

Tornado over hav kalles i Norge for skypumpe, mens tornado over land kalles trombe. Tornadoer i Norge forekommer hele sommerhalvaret og er vanligst i august?september. ^[21]

Andre steder [ rediger | rediger kilde ]

Storbritannia er det landet med flest tornadoer per areal i verden (om lag 30 i aret), men de er stort sett svake og fører som regel bare til mindre skader.

Bangladesh er det landet i verden, sammen med USA, som far de kraftigste tornadoene. Men disse far mye mindre omtale i media. Pa arlig basis mister rundt 179 menneske livet som følge av tornadoer, mange flere enn i USA. Bangladesh har ogsa hatt den tornadoen som har tatt flest liv. Det skjedde 26. april 1989 da 1 300 mennesker mistet livet.

USA har hatt flere tornadoer enn noen andre land i verden, og har i tillegg hatt de kraftigste. Tornadoene oppstar vanligvis i Midtvesten , og dette er det omradet av verden som har flest kraftige tornadoer. Texas er den staten som far flest tornadoer, mens Florida er den staten som har flest tornadoer i forhold til areal. Ofte oppstar tornadoene i Florida i forbindelse med tropiske orkaner, men disse er som regel F0 eller F1. Oklahoma er derimot den staten som har flest kraftige tornadoer sett i forhold til areal, mens nabostaten Kansas er den staten med flest F4- og F5-tornadoer. Disse statene har derimot relativt lav folketetthet.

Canada er ogsa et land med mange tornadoer, om lag 80?100 hvert ar, men siden Canada har enorme ubebodde omrader er det sannsynlig at mange tornadoer ikke blir oppdaget. De fleste er F0- eller F1-tornadoer, men det oppstar som regel et par F2-tornadoer i løpet av et ar. I juli 1987 ble riktignok Pine Lake i Alberta rammet av en F4-tornado, denne tok livet av tolv mennesker.

Andre land som har mange tornadoer sett i forhold til areal er Nederland , India , Argentina , Italia , Australia , New Zealand , Tyskland , Estland og deler av Uruguay . Forholdsvis kraftige tornadoer oppstar ogsa av og til i Russland , Frankrike , Spania , Japan , Sør-Afrika og deler av Pakistan , Paraguay og Brasil . Om lag 170 tornadoer blir observert hvert ar i Europa. I juli 2004 ble den lille byen Micheln i Tyskland rammet av en kraftig F3-tornado som skadet seks mennesker og ødela mer enn 250 bygninger.

Hvor ofte tornadoer oppstar [ rediger | rediger kilde ]

Langt fra alle tordenvær , superceller , bygelinjer eller tropiske sykloner danner tornadoer. Det ma ha være helt rette forhold i atmosfæren for a fa danne selv en svak tornado. Likevel oppstar det om lag 1200 tornadoer hvert ar i USA som i snitt tar livet av 50 mennesker. Til sammenligning er det i snitt rundt 100 000 tordenvær her hvert ar. Den mest dødelige tornadoen i USA til na var Trestatstornadoen i mars 1925, som tok livet av 695 mennesker. 3. april 1974 oppstod det hele 148 tornadoer i USA, inkludert seks F5- og 24 F4-tornadoer.

Nar tornadoer oppstar [ rediger | rediger kilde ]

Tallet pa tornadoer varierer i løpet av et ar. I USA er mai den mest aktive maneden med i snitt 294 tornadoer. I 2003 ble det rapportert 543 tornadoer bare i mai. Desember og januar er vanligvis de minst aktive manedene. Arsaken til at varen er den mest aktive tiden pa aret er at temperaturforskjellen mellom luft som strømmer sørøstover fra Rocky Mountains, og den varme, fuktige luften fra Mexicogolfen er størst pa denne tiden av aret. Tornadoer oppstar ofte i forbindelse med en kaldfront sammen med kraftig regn, hagl og vind.

Klassifisering [ rediger | rediger kilde ]

Fujitaskalaen [ rediger | rediger kilde ]

For a rangere tornadoer ble inntil for fa ar siden Fujitaskalaen benyttet. Denne skalaen ble utviklet av Dr. Ted Fujita i 1971, og han baserte den pa hvor mye en tornado ødela. I teorien sa kan tornadoen oppna en vindhastighet pa 600 km/t, en tornado som pa Fujita-skalaen ville blitt klassifisert som F6. En sa sterk tornado har aldri blitt observert, men F5-tornadoen som rammet Jarrell i Texas i 1997 er den som har vært nærmest til a havne i F6-kategorien. F0-F1-tornadoer regnes som svake, F2-F3 som sterke og F4-F5 som voldsomme. Omregnet til Beauforts vindskala har selv en F0-tornado en vindstyrke pa mellom sterk kuling og sterk storm . De sterkeste vindkastene under nyttarsorkanen 1992 tilsvarer intensiteten til en F2- eller F3-tornado.

I 2007 begynte National weather service a anvende en oppdatert versjon av Fujitaskalaen kalt EF-skalaen (Enhanced Fujita scale). Grunnen til dette var at metodene for a beregne vindhastighetene hadde blitt forbedret. Ogsa denne skalaen er inndelt etter tornadoenes skadevirkninger, men vindhastighetene er noe nedjustert fordi de antagelig har vært overvurdert i F-skalaen. Det ble oppdaget at det krevdes lavere vindhastigheter enn tidligere antatt for a forarsake de materielle skadene som den opprinnelige skalaen beskriver i respektive kategori. EF-skalaen er imidlertid oppbygd pa samme mate som sin forgjenger med seks kategorier som gar fra EF0 til EF5. I vurderingen av hvilken kategori tornadoen skal klassifiseres under tar man na større hensyn til kvaliteten pa konstruksjonene og har ogsa inkludert skader pa vegetasjon m.m. Skadevirkningene og grenseverdiene for EF-skalaens ulike kategorier bygger kun pa undersøkelser av skadevirkningene i USA. De nye grensene for respektive kategori er som følger:

Skala	Vindhastighet (Overslag) [22]		Eksempel pa skade
	km/t	m/s
EF0	104–137	29–37	Sma skader pa bygninger. Kan brekke grener av trær og velte trær med svake og grunne røtter. [23]
EF1	138–177	38–49	Moderate skader. Skader pa tak. River opp trær med rot. Lette biler i bevegelse kan blases av veien. Campingvogner og husvogner kan veltes eller blases vekk. [24]
EF2	178–217	50–60	Betydelige skader. Kan pløye milelange gater gjennom skog. Blaser tak av hus. Ødelegger campingvogner. Feier med seg lette biler og kan velte lette godsvogner. [25]
EF3	218–266	61–73	Alvorlige skader. River med seg tak og kan ødelegge selv velkonstruerte bygninger. Tunge biler og hele tog kan veltes eller blases av veien eller skinnegangen. [26]
EF4	267–322	74–90	Enorme skader. Selv svært velbygde konstruksjoner som stein- og teglbygninger jevnes med jorden. Selv tunge biler løftes fra bakken og kastes langt avgarde.
EF5	>322	>90	Total ødeleggelse, praktiskt tatt alt i tornadoens vei ødelegges helt. Store hus løftes fra sine fundamenter, blaser avgarde og slites i stykker. Konstruksjoner i armert betong, for eksempel skyskrapere, skades svært hardt. Selv tunge lokomotiver kastes gjennom luften. Utrolige fenomener opptrer, jf. Trestats-tornadoen 1925 .
Alle tromber eller tornadoer som ikke forarsaker noen skade regnes alltid som EF0 pa skalaen. En EF0-tornado som beveger seg over apne omrader kan dermed i selv realiteten ha mye høyere vindhastighet enn verdien oppgitt over .

Torro-skalaen [ rediger | rediger kilde ]

Torro-skalaen (tornado intensity scale T-scale) er en annen skala som maler intensiteten i tromber og tornadoer. Skalaen gar fra T0 for de svakeste til T10 for de voldsomste. Grensen for en T10-tornado gar ved 121 m/s, dvs. F5 ifølge den opprinnelige Fujitaskalaen. Skalaen ble utviklet i Storbritannia pa 1970-tallet. Denne skalaen har altsa betydelig flere trinn enn EF-skalaen. Den anses av en del a ha en svakhet i at tornadoer sterkere enn T2 (maks 41 m/s) er uvanlige i Storbritannia og det øvrige Europa. Vurdert etter ødeleggelser har likevel minst T9 forekommet, og i Norge antagelig T4. Utenfor Storbritannia er det EF-skalaen som benyttes mest.

Torro-skalaen har til forskjell fra Fujitaskalaen ikke blitt oppdatert, grenseverdien for hver kategori sammenlignet med EF-skalaen er dermed høyere. Om man skal sammenligne skadevirkningene ifølge Torroskalaens trinn med EF-skalaen, blir den som følger:

• TO-T1: (EF0) - ubetydelige skader pa bygninger.
• T2-T3: (EF1) - store skader pa husvogner mm.
• T4-T5: (EF2) - Taket blaser av velbygde hus, husvogner ødelegges helt.
• T6-T7: (EF3) - De fleste hus ødelegges helt. Mindre kjøretøyer løftes fra bakken og slynges av garde.
• T8-T9: (EF4) - Nesten all bebyggelse, uansett hvor velbygd den er jevnes med jorden. Svært tunge objekter som togvogner og fly løftes fra bakken.
• T10: (EF5) - Tornadoen løfter og feier bort alt i sin vei, river store bygninger i smabiter og etterlater bare fundamentene, selv skyskrapere skades kraftig eller totalødelegges. Biler m.m. deformeres til ugjenkjennelighet.

Sammenligning av EF-skalaen og Saffir-Simpsons orkanskala [ rediger | rediger kilde ]

Saffir?Simpsons orkanskala benyttes for a klassifisere de tropiske uværene som benevnes som tropiske sykloner (ogsa kalt orkaner, tyfoner og sykloner, avhengig av hvilket hav det handler om) ut fra hvor høy middelvindhastigheten er (ett minutt) og hvilke skader uværet kan forventes a forarsake. Skalaen gar fra kategori 1 til kategori 5, der en kategori 5-orkan har en middelvindhastighet over 69 m/s (250 km/t), i de voldsomste uværene har man malt opp middelverdier pa 85 m/s (306 km/t). Vindhastigheten i en tropisk syklon med kategori 5 tilsvarer dermed omtrent en EF4 tornado. En hypotetisk "kategori 6" orkan skulle tilsvare en EF5 tornado. I mange kategori 5-orkaner har man riktignok registrert vindbøyer som har nadd over grensen for EF5. Det høyeste som er malt er hele 113 m/s (408 km/t) i syklonen Olivia i 1996.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Tornadoes ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Tornado ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons

Generelt

• Dette nettstedet har barn og unge pa reise med sine foreldre som malgruppe Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine .
• Meteorologisk institutt – Tornadoer
• Stormarkiv (inkluderer tornadoer siden 1950)
• Oppdatert uværsobservasjoner med bruk av Google Maps.
• Statistikk over arlige tornadoer i USA.
• Animasjon av hvordan en tornado oppstar

Regional varsling

• Storm Prediction Center (USA)
• The Tornado and Storm Research Organisation (Storbritannia)
• European Severe Storms Laboratory

Forsking

• Tornadoforsking og -utdanning (National Severe Storms Laboratory)
• Klimatologi om amerikanske uvær
• Electronic Journal of Severe Storms Meteorology

Bilder

• Tornadobilder
• National Severe Storms Laboratory fotoalbum
• National Weather Service historiske bilder

Trygghet

• NOAA sin guide til tornadotrygghet
• The Tornado Project tornadotrygghet