Bangladesh
, offisielt
Folkerepublikken Bangladesh
,
[a]
er en
republikk
i det sørlige
Asia
. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen
Bengal
. Bangladesh ligger nord for
Bengalbukta
, og grenser til
India
og
Myanmar
(Burma).
Satellittbilde av Bangladesh
Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene
Ganges
og
Brahmaputra
renner ut i Bengalbukta og
Indiahavet
. Dette deltaet er verdens største. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbart, men fører ogsa til store arlige oversvømmelser.
Bangladesh er ogsa et veldig flatt land, det er bare i omradene rundt
Chittagong
i sørøst og ved
Sylhet
i nordøst at landskapet er mer variert. Bangladeshs høyeste punkt kalles
Keokradong
, og ligger i nærheten av Chittagong.
Utviklingen av folketallet i Bangladesh 1960 - 2010. Klikk pa grafen for a se en større versjon
Befolkningsframskrivning til 2100.
??
Høy fruktbarhet
??
Middels fruktbarhet
??
Lav fruktbarhet
Av verdens land med en viss størrelse er Bangladesh det med høyest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km².
Befolkningen er
etnisk
homogen
, bengalere utgjør 98 %. En stor majoritet av disse snakker
bengali
. Bengali er statens offisielle sprak, men
engelsk
er ogsa utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.
83 % av landets innbyggere er
muslimer
, med en stor minoritet (16 %)
hinduer
.
Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 arene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 ar, og
medianalderen
er 21,87 ar.
Spedbarnsdødeligheten i Bangladesh er pa 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 ar for begge kjønn.
Analfabetismen i landet er samlet sett pa 57 %, for menn er tallet 46 % og for kvinner 68 %.
Frem til like etter
andre verdenskrig
var Bangladesh en del av
Britisk India
. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen
Øst-Bengal
.
Ved
Indias deling
i
1947
ble India delt i den sekulære staten India og den islamske staten
Pakistan
. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet
Øst-Pakistan
, men la 1 500 km unna resten av landet (
Vest-Pakistan
, det naværende Pakistan).
Vest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, bade politisk og kulturelt. Dette opprørte mange i Øst-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest økonomi, samt et eget sprak som ikke er nærmere beslektet med
urdu
, Pakistans offisielle sprak.
Etter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for Øst-Pakistan vant valget i 1970 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med a skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av
Sheikh Mujibur Rahman
.
Den Pakistanske hæren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for a stoppe opprøret. Den 25. mars
1971
begynte blodbadet, i løpet av tre dager ble 50 000 sivile bengalere drept av hæren. Ti millioner mennesker matte flykte til India, og Rahman ble arrestert. Før han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserklæring den 26. mars.
India grep etter hvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den
4. desember
. I løpet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladeshs første statsminister.
Sheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den
15. august
1975
. Den 3. november gjennomførte de militære et
kupp
, men allerede den 7. november ble lederen,
generalmajor
Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.
General
Ziaur Rahman
ble na landets sterke mann. Han ble senere ogsa valgt til president ved valget i 1978. Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de militære frem til 1991, da Bangladesh ble
demokratisk
.
Begum Khaleda Zia
, enken etter Ziaur Rahman, vant na valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i
1996
, men ble senere samme ar felt. Fra
2001
kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.
Etter frigjøringen i 1971 etablerte Norge diplomati med det nye landet med den norske ambassadør sideakkreditert fra
Norges ambassade i New Delhi
, og fra 1996 med egen stedlig ambassadør, stasjonert ved
Norges ambassade i Dhaka
.
Se ogsa:
Liste over kriger Bangladesh har deltatt i
Bangladesh er en
demokratisk
republikk. Landets
president
har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er
regjeringssjef
.
Presidenten velges for fem ar av gangen. Det er presidentens oppgave a utpeke statsministeren, denne ma velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges sa av statsministeren, men ma godkjennes av presidenten.
Parlamentet
i Bangladesh kalles
Jatiya Sangsad
, og bestar av 300 representanter. Representantene velges for fem ar av gangen.
Landets høyeste
dømmende makt
er høyesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.
Det er to dominerende politiske partier i Bangladesh,
Bangladesh Jatiyatabadi Dal
(Nasjonalistpartiet) og
Awamiforbundet
.
Bangladesh er inndelt i seks provinser, kalt
divisjoner
. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:
Disse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.
Bangladesh har straffen livstid i fengsel for homofili.
[3]
Bangladesh er et svært fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400
USD
. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor
landbrukssektoren
, der
ris
,
bomull
og
jute
er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens største produsent av jute.
Mesteparten av landets industriproduksjon bestar av tekstiler.
Tekstilindustrien
i Bangladesh ekspanderte sterkt i løpet av
1980-arene
, da det lave lønnsnivaet tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40 % av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under svært darlige arbeidsforhold. Tekstiler utgjør 75 % av eksportverdien, og Bangladesh overgas bare av Kina i den internasjonale handelen med tekstiler (ready-made garments, RMG). I
2013
ble det avslørt elendige forhold i denne industrien, og en større dødsulyukke førte til at regjeringen økte minstelønnen til 5.300 Taka (68 dollar) fra desember 2013.
Pa 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etter hvert ogsa IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets største selskap og skatteyter,
Grameen Phone
, er 63% eid av norske
Telenor
, og 37% eid av
Grameen Bank
. GrameenPhone star for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, og en betydelig andel av skatteinntektene. Ellers er den statlige industrisektoren betydelig. Staten er dominerende innenfor prospektering og utvinning av
raolje
i Bengalbukta, og i energisektoren med en rekke statlige eide
varmekraftverk
. Bangladesh er netto importør av olje, og subsidierer landbruksvarer og drivstoff. Amerikanske
Chevron
har investert i salg av bensin og drivstoff, men tildelingen av produksjonsblokker i Bengalbukta har i mange ar blitt utsatt og de utenlandske investeringene i landet er sma.
Bangladesh har vært svært avhengig av
utviklingshjelp
, men denne er redusert og landet er ikke lenger hovedsamarbeidsland for Norge pa dette feltet.
Verdensbanken
og
IMF
er største bistands- og lanegiver, men ogsa Den asiatiske utviklingsbanken ADB har gitt en del kreditter i nyere tid.
| Økonomiske nøkkeltall
[4]
[5]
[6]
|
2006
|
% av BNP
|
2009
|
% av BNP
|
2012
|
% av BNP
|
2015
|
% av BNP
|
Kilder
|
| BNP mrd Taka
|
4.725
|
|
6.148
|
|
9.181
|
|
15.136
|
|
IMF
|
| BNP mrd US$
[7]
|
71,8
|
|
102,5
|
|
133,4
|
|
194,8
|
|
IMF, Verdensbanken
|
| BNP/innb US$
[8]
|
495,9
|
|
683,6
|
|
858,9
|
|
|
|
IMF, Verdensbanken
|
| BNP realvekst
[9]
|
|
6,7
|
|
5,0
|
|
6,5
|
|
6,5
|
IMF, Verdensbanken
|
| Konsumpriser, endring
|
7,2
|
|
6,7
|
|
7,8
|
|
6,4
|
|
IMF
|
| Renter, 3 mnd
|
7,6
|
|
5,0
|
|
9,5
|
|
7,5
|
|
IMF
|
| Investering
[10]
|
18,8
|
26,1
|
26,9
|
26,2
|
37,7
|
28,3
|
56,5
|
29,0
|
IMF, Verdensbanken
|
| Arbeidsløshet, % (ILO)
[11]
|
4,2
|
|
5,0
|
|
4,5
|
|
|
|
IMF, Verdensbanken
|
| Eksport mrd US$
[12]
|
13,1
|
16,4
|
17,6
|
16,9
|
27,6
|
20,2
|
|
17,3
|
IMF, Verdensbanken
|
| Import mrd US$
[13]
|
18,4
|
21,8
|
25,0
|
23,2
|
39,7
|
27,9
|
48,3
|
24,8
|
IMF, Verdensbanken
|
| Handelsbalanse mrd US$
[14]
|
-3,9
|
-5,4
|
-6,4
|
-6,2
|
-10,4
|
-7,8
|
-14,5
|
-7,5
|
IMF, Verdensbanken
|
| Betalingsbalanse mrd US$
[15]
|
1,04
|
1,4
|
3,84
|
3,7
|
2,58
|
1,9
|
-1,6
|
-0,8
|
IMF, Verdensbanken
|
| Overføringer fra diaspora, mrd US$
|
6,00
|
|
10,15
|
|
13,32
|
|
15,82
|
|
IMF
|
| Utenlandsk investering (FDI), mill. US$
|
728,6
|
1,0
|
941,0
|
0,8
|
1.256,4
|
1,0
|
1.700
|
0,9
|
IMF, Verdensbanken
|
| Utenlandsk bistand og lan, mill. US$
|
430
|
|
650
|
|
624
|
|
|
891
|
IMF
|
| Budsjettbalanse, primær (ekskl bistand)
|
|
-1,4
|
|
-1,3
|
|
-1,1 (-1,7)
|
|
-1,9 (-2.4)
|
IMF
|
Verdensarvsteder
Oppføringer pa UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer pa UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Arstallet angir nar det ble listeført hos UNESCO.
Type nummerering
- ^
bangla
: Gono Proj?tontr? B?ngl?desh (?????????????? ????????)
- ^
https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL?locations=BD
;
World Bank Open Data
.
- ^
https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS
.
- ^
≪Ulovlig kjærlighet≫
. Amnesty International. 2021
. Besøkt 2. juni 2022
.
- ^
IMF Ch IV Report 2015
- ^
IMF Ch IV Report 2014
- ^
IMF Ch IV Report 2010
- ^
Verdensbanken - BNP
, løpende dollar
- ^
Verdensbanken - BNP per innbygger
, løpende priser
- ^
Verdensbanken - BNP realvekst
, faste 2005-dollar.
- ^
Bruttoinvesteringer i % av BNP
, og i
US dollar
-
Verdensbanken
. Besøkt november 2015.
- ^
Arbeidsløshet, %
-
Verdensbanken
, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
- ^
Eksport i % av BNP
, og i
US dollar
- Data,
Verdensbanken
.
- ^
Import i % av BNP
, og i
US dollar
- Data,
Verdensbanken
.
- ^
Handelsbalanse i % av BNP
, og i
US dollar
-
Verdensbanken
. Besøkt november 2015.
- ^
Betalingsbalanse
-
Verdensbanken
. Besøkt november 2015.
|
|---|
| Afrika
| |
|---|
| Amerika
| |
|---|
| Asia
| |
|---|
| Europa
| |
|---|
| Oseania
| |
|---|
|
|---|
| Medlemmer
| |
|---|
| Observatører
| | Stater og territorier
| |
|---|
| Internasjonale organisasjoner
| |
|---|
|
|---|