Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mandagen har fatt sitt navn fra
Mane
som i
norrøn mytologi
var en personifisering av
manen
.
Mandag
er ifølge den internasjonale standarden
ISO 8601
den første dagen i uka. Pa
estisk
,
latvisk
,
litauisk
og
kinesisk
heter dagen ≪førstedag≫. I enkelte land, deriblant
USA
, regnes mandag som den andre dagen i uka. Ogsa i henhold til
hebraisk
og
muslimsk
kalender
er
søndag
den første ukedagen. Navnet for mandag pa bl.a.
hebraisk
,
arabisk
,
gresk
og
portugisisk
er ≪andredag≫.
Tidligere var
søndagen
den første dagen i uken ogsa i
Norge
, men det ble endret fra
1. januar
1973
. Da ble hviledagen søndag flyttet fra starten til slutten av uken i Norge. Forut for endringen var det en stortingsdebatt hvor noen gikk hardt inn for a beholde søndag som første dag pa grunn av den
kristne
tradisjon, men flertallet stemte for a endre
kalendersystemet
til a følge arbeidsuken.
[1]
Romerne kalte mandag for ≪
manens
dag≫ (
di?s L?nae
), og det heter den fremdeles pa nesten alle
de sprakene som stammer fra latin
, slik som
lunedi, lundi, dilluns, lunes, luni, lundeschdi, gliendasgis.
Betegnelsen ble ogsa lant inn i
keltiske sprak
, som
walisisk
dydd Llun
og
skotsk-gælisk
Diluain
. Germanerne oversatte betegnelsen til sitt eget sprak, og dagens
vestgermanske sprak
har former som
Monday, Montag, moandei, Moundai, mundai, moondii, maandag.
Pa
nordgermanske sprak
heter det
mandag
pa bokmal og
dansk
,
mandag
pa nynorsk og
svensk
,
manudagur
pa
islandsk
og
manadagur
pa
færøysk
. Den germanske betegnelsen ble lant inn i en rekke
uralske sprak
, jf.
kvensk
og
finsk
maanantai
,
sørsamisk
maanta
,
umesamisk
mannuodahkka
,
pitesamisk
mannodak
,
lulesamisk
mannodahka
og
nordsamisk
mannodat
(ved siden av
vuossarga
).
