Utdannelse eller utdanning refererer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper, foruten a utøve ≪god dømmekraft≫ som oppnas via læring og mestring. I Norge brukes begrepet i dagligtale gjerne synonymt med begrepet høyere utdannelse , altsa utdannelse ut over videregaende skole , men definisjonen favner all læring av ferdigheter og kunnskaper. Den russiske psykologen Lev Vygotskij definerte utdannelse som ≪fostring av individet til forstaelse av den kulturelle begrepsverden≫.

Utdannelse bedrives i en rekke ulike former verden over, og alles rett til utdannelse regnes som en menneskerett og er FNs fjerde bærekraftsmal. Jenter er i mindretall i skolen i lavinntektsland, og utgjør over halvparten av barna som ikke gar pa barneskolen. ^[1]

Ifølge en internasjonal standard er utdanningssystemet som regel delt inn i grunnskole , sekundærskole (et stadium tilsvarende videregaende skole), og høyere utdannelse , som kan være høyskole eller universitet . I tillegg til dette kommer utdannelse i tidlig barndom, førskole . Sekundærskolen kan være en yrkesskole , et gymnas eller forberedende skole innenfor universitet. ^[2] I mange land fins ogsa mulighet for voksenopplæring , samt spesialskoler og særskoler . I noen land er det ogsa muligheter til hjemmeundervisning som alternativ til vanlig skole.

Skoler og universiteter kan være allmenne (statlige eller kommunale) eller private , eller de kan drives i form av friskoler . Utdannelse utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet gis ogsa av andre organisasjoner, for eksempel bedrifter , samfunn , fagforbund , og folkebevegelser . En fullført utdannelse avsluttes som regel med en eksamen , en oppgave eller en legitimasjon , der det utdeles vitnemal, fagbrev og/eller en oppnadd grad.

Formell utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Formell utdannelse refererer til retten en utdanning eller eksamen som gir til yrkesutøvelse eller videre utdanning. Den opparbeidede rettigheten vil være basert pa de evner, kvalifikasjoner eller kompetanse utdanningen eller eksamen har gitt.

En formell utdannelse skjer oftest pa en systematisk mate, oftest emnevis. Den foregar pa ulike mater, med sa forskjellige modeller som en lærer (underviser) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), pa arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (lærlingeprogram).

I elevmodellen foregar ofte utdannelsen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for fjernundervisning ). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdannelsesinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som skole , høyskole , lycee , gymnas , institutt , akademi og videre.

Alle disse institusjonene har de siste 200 arene benyttet seg av ulike prøver (examina) for a fastsla hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder ogsa doktorgraden i mange land. Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for a oppna doktorgraden. Det foregar da en sakalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor omradet) til avhandlingen.

Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til a være universitet . Bade høyskoler og universitet tildeler akademiske grader.

Bachelor- og mastergrad [ rediger | rediger kilde ]

Fullført formell utdannelse gir i hovedsak en bachelorgrad etter tre ar og en mastergrad etter fem ar med utdanning. Bachelorprogram tilbys ved de fleste høgskoler og universitet i Norge, mens masterprogrammene er litt færre og mer spesialiserte. I 2018 hadde 33,4 prosent av Norges befolkning utdanning pa høyere niva, der 23,7 av disse hadde kort utdanning, mens 9,7 prosent hadde lang utdanning, inkludert doktorgrad. ^[3]

Profesjonsutdanninger er utdanninger som leder til bestemte yrker, for eksempel medisin, psykologi og jus-studier.

De fleste studiesteder tilbyr bade enkeltemner, arsstudium, bachelorprogram, masterprogram, doktorgrader samt etter- og videreutdanning. Lærestedene kan være offentlige eller private, der universitetene og de fleste høyskolene er offentlige, mens en del fagskoler er private. Som student er man i Norge støttet av Lanekassen til utgifter under studentperioden, sa lenge studieprogrammet er godkjent av Lanekassen, og sa lenge man som student bestar eksamen.

Opptak til høyere utdanning [ rediger | rediger kilde ]

I Norge ma man ha fullført videregaende opplæring for a fa generell studiekompetanse. Denne kan oppnas pa flere mater. Det mest vanlige er studiespesialiserende program, yrkesfaglig opplæring med pabygg til generell studiekompetanse eller opptak gjennom 23/5-regelen. Under denne regelen ma man være fylt 23 ar, kunne dokumentere fem ars praksis og i tillegg ha bestatt de seks studiekompetansefagene norsk, engelsk, matte, naturfag, samfunnsfag og historie. ^[4]

Man kan ogsa oppna generell studiekompetanse av høyere utdanning eller toarig fagskole. Personer uten generell studiekompetanse kan søke via realkompetanse, der kravet er a dokumentere fem ars relevant praksis til studiet man søker seg til. Søkeren ma ogsa være over 25 ar. ^[5]

Inflasjon i utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Studier viser at det har gatt betydelig inflasjon i krav om universitetsutdannelse for stillinger som før ikke krevde det. Ansatte med universitetsutdannelse produserte heller ikke mer, enn ufaglærte, i samme type stillinger. Derimot kostet de arbeidsgiverne mer, bade i høyere lønn og at de oftere skiftet jobb. ^[6] Cathrine Krøger , med hovedfag i idehistorie , og utdannelse som sykepleier, har kritisert sykepleierstudiet for a være ≪keiserens nye klær≫, og hevder ≪Den akademiserte delen har null verdi pa klinikken,≫. ^[7] Journalist Eva Grinde mener Krøgers kritikk er en del i et større mønster, som viser at det i Norge er skepsis til konkrete, praksisnære utdannelser. ^[8]

Yrkesutdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Yrkesutdannelse er grunnleggende utdannelse for a være i stand til a utføre arbeid innenfor et bestemt yrke. Over tid skjer det endringer i maten skolesystemet er organisert pa. I tillegg endres omfanget av undervisningen , og det skjer forskyvninger i antall mennesker som arbeider innen yrkessektorer som forvaltningen , primærnæringene , industrien , handelsnæringen , handverk og andre grupper.

Historisk har Norge hatt en periode med sterk kategorisering av yrkesutøvere etter utdannelse, spesielt i den siste delen av forrige arhundre frem til 1994. Yrkene ble da plassert i kategori i skolesystemet etter om det var en akademisk retning, en merkantil retning eller en yrkesfagretning , og skolene var organisert tilsvarende. Fremdeles finnes denne strukturen i skolesystemet, men alle videregaende skoler bruker i dag navnet videregaende skole, og forskjellene finnes i skolenes tilbud av undervisningsretning. ^[8]

Handelsskole [ rediger | rediger kilde ]

Handelsskolen ga undervisning av forskjellig varighet. Kort fantes disse alternativene:

• Ett- eller toarig handelsskole
• Handelsgymnas

Handelsgymnaset kvalifiserer til videre studium innen handelsfag.

Yrkesskole [ rediger | rediger kilde ]

Yrkesskolen var orientert mot handverksarbeid . Utdannelsen bestod av teoretisk og praktisk skole og gjennomføring av fagprøve i et bestemt yrkesfag. I yrkesfagene tas ogsa mesterbrev som gir kvalifikasjon til a drive handverksbedrift som egen næringsvirksomhet , avhengig av hva som gjelder i forskjellige yrker.

Sjømannsskole [ rediger | rediger kilde ]

For andre yrker finnes det en historie med forskjellige tema involvert. Norge har ei historie med mange ansatte innen sjøfart, og det var tidligere en betydelig aktivitet pa undervisningssektoren pa skoleskip og sjømannsfag. Spesielt var det fagskoler innen:

• Skipsoffiserer
• Sjøaspiranter
• Kokker

En skipsbesetning besto tidligere av rundt 50 mann avhengig av skipstypen og skipsstørrelsen. I dag brukes generelt større skip enn tidligere og besetningen er litt redusert. Den norske handelsflaten er blant de største i verden.

Landbruksskole [ rediger | rediger kilde ]

Innen landbruksfag skjer det undervisning i landbruksskoler . Landbruket har hatt en rolle som betydelig arbeidsgiver. Mekanisering og automatisering skaper endringer som rasjonaliserer landbruket pa tilsvarende mate som andre sektorer i næringslivet .

Realkompetanse [ rediger | rediger kilde ]

Realkompetanse refererer til den kunnskap, erfaring og fagkompetanse man tilegner seg gjennom yrkespraksis, ulike former for ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, omsorgsarbeid, praktisk utdanning eller pa annen mate.

Helsegevinst ved utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Et norsk forskningsprosjekt viste at utdanning reduserer risiko for tidlig død. De som gjennomfører 12 ars utdanning har om lag 24 % lavere risiko for a dø tidlig. Prosjektet ble utført som en sakalt metastudie (sammendrag av forskningsresultater), omfattet 59 land og 603 publiserte artikler. Selve artikkelen om forskningsprosjektet ble publisert i det britiske forskningstidsskriftet The Lancet . ^[9]

Kategorier [ rediger | rediger kilde ]

• Sprak
• Matematikk
• Vitenskap
• Etikk
• Kroppslære
• Religion
• Seksualitet

Skoletyper [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa skole .

• Grunnskole
• Friskole
• Videregaende skole
• Høgskole
• Teknisk skole
• Gymnasium
• Universitet
• Fagskole
• Privatskole

Utdannelsespolitikk [ rediger | rediger kilde ]

• Analfabetisme
• Standardisert test
• Utdannelsesreform
• Skolevalg
• Skolebestyrelse
• Kunnskapsløftet
• Reform 94

Uformell utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

• Tidlig instruksjon
• Hjemmeskole

Teorier og metoder [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa pedagogikk

• Utdanningsfilosofi
• Utdanningsmetoder
• Læremetoder

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Utdannelse i Norge
• NOKUT
• Norsk utdanningshistorie
• Europeisk utdanningshistorie
• Skole
• Informasjonskløft
• Samordna opptak

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Education ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• ? Lenker om utdanning pa fou.no
• Statistisk sentralbyra: Faktaside om utdanning
• Temaside utdanning - om regjeringens utdanningspolitikk

Wiktionary : utdanning ? ordbokoppføring