Avis
er tradisjonelt en trykt
publikasjon
pa
papir
med varierende
format
, bestaende av
tekst
og eventuelt ogsa bilder, med regelmessig
utgivelsesfrekvens
der innholdet har lagt vekt pa
nyhetsformidling
.
Papiraviser
utgis i stor grad som publikasjoner
trykket
pa
avispapir
, men selges ogsa over
internett
som
nettaviser
.
Ordet ≪avis≫ kommer fra fransk
avis
(= kunngjøring, meddelelse, oppslag), en
substantivering
av
perfektum partisippen
til
verbet
aviser
(= tenke over; underrette), avledet av
latin
ad
og
visum
(= syn; tanke).
[1]
Norsk og dansk er de eneste vestlige sprakene som i dag bruker ordet ≪avis≫ i denne betydningen; men ogsa pa svensk ble ordet brukt i en kortere periode pa 1700- og 1800-tallet, før landet gikk over til a bruke ordet
tidning
.
[2]
I enkelte sammenhenger kan ordet ≪blad≫ bli brukt synonymt med ≪avis≫,
[2]
som i avistitlene
Dagbladet
,
Morgenbladet
og
Stavanger Aftenblad
. Pa
islandsk
og
færøysk
er ordet for avis
blað
.
Innholdet i en avis utarbeides av en
redaksjon
som bestar av
journalister
. Redaksjonen ledes av en
ansvarlig redaktør
som er ansvarlig for innholdet, i Norge er dette nedfelt i straffeloven. Det kan i tillegg være flere
redaktører
i redaksjonen, med ansvar for hver sin del av redaksjonens arbeid, for eksempel
desk
,
politikk
,
sport
eller
foto
. Redaksjonen vil normalt foreta vurderinger pa selvstendig
journalistisk
grunnlag, samt de presseetiske normene, blant annet nedfelt i
Vær Varsom-plakaten
og
Tekstreklameplakaten
, foruten avisens egne interne etiske regler.
Innholdet i aviser er i varierende grad aktualitetspreget, avhengig av hvor ofte avisen kommer ut. Redaksjonelt innhold deles gjerne i ulike
sjangre
. Blant dem er
lederartikkelen
,
nyhetsartikler
,
reportasjer
,
kronikker
, kommentarer,
petit
'er
,
leserbrev
, notiser,
intervjuer
,
enqueter
,
anmeldelser
og artikler i gjentagende navngitt spalte. De fleste aviser inneholder ogsa et betydelig antall
bilder
og grafiske fremstillinger som skal illustrere og supplere teksten.
En avis bestar dessuten av betalt spalteplass som kalles for
annonser
eller kunngjøringer. Annonser er for de fleste aviser den viktigste inntektskilden.
I flere land kan aviser i konkurranseutsatte posisjoner motta statlige bidrag som i Norge kalles for
pressestøtte
. Foruten den direkte pressestøtten nyter alle aviser i Norge godt av fritak for
merverdiavgift
.
Nyheter hadde bade kommersiell og underholdningsmessig verdi, og de store
handelshusene
sendte ut detaljerte beskrivelser av nye varer som kom i omløp, av aktuelle politiske spørsmal og arets
avlinger
. Pa 1500-tallet avkrevde styret i
Venezia
borgerne en liten
avgift
for a fa høre offisielle kunngjøringer om kamper mot erkefienden,
tyrkerne
.
[3]
Denne avgiften ble kalt
gazetta
(= lille
skjære
), egentlig den lokale
mynten
(verd to
soldi
) som tjenesten ble betalt med, og opphav til
gazette
som navn pa mange aviser rundt om i verden. I England først brukt i 1665 om en avis utgitt i
Oxford
, dit
hoffet
hadde flyktet fra pestutbruddet i
London
. En av Europas store aviser var den franskspraklige
la Gazette
, utgitt i
Leiden
. Dette minsket
sensurens
makt over befolkningslag som hadde lært fremmedsprak og kunne betale for a fa tilsendt utenlandske aviser.
[4]
Pa 1700-tallet økte behovet for nyhetsoppdateringer, etter hvert som europeiske handelsruter strakte seg over det meste av kloden. Men selve avisene var beskjedne - vanligvis pa fire sider, illustrasjoner var sjeldne, og overskrifter enna ikke oppfunnet. Viktige nyvinninger var leserbrev som ble satt pa trykk, og annonser som skaffet avisene inntekter og gjorde annonsørene kjent for en større kundekrets.
[5]
Se utdypende artikkel om
Norsk avishistorie
I
Danmark-Norge
var det forbudt a produsere aviser med nyheter utenfor
København
.
[6]
De første norske avisene var derfor nærmest annonseaviser. Norges første avis er
Norske Intelligenz-Seddeler
fra 1763, utgitt av boktrykker
S. C. Schwach
. Den eldste norske avisen som fortsatt utgis, er
Adresseavisen
, startet 3. juli 1767 som
Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger
.
[7]
De første
adresseavisene
hadde utgangspunkt i de sakalte adressekontorene, en type opplysningskontor med
privilegium
til a formidle kunngjøringer og annonser fra folk og bedrifter. Disse fikk ikke lov til a trykke nyheter, men formidlet annonser og kunngjøringer ispedd litterære
tekster
som fortellinger og dikt.
[8]
Fra starten skulle norske avisutgivelser ha et kongelig
monopol
fra den dansk-norske kongen i
København
, gjeldende for distribusjon av adresseaviser med innhold som nyere tids annonseaviser. Norges første nyhetsavis kom først i august 1807, da kongen mistet kontrollen etter
bombardementet av København
som la store deler av byen i aske. I mangel av danske aviser nadde bare rykter om bombingen og flateranet til Norge, sa
Niels Wulfsberg
ved
Var Frelsers kirke
sørget for at Norges første nyhetsavis -
Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder
- kom i omløp. Wulfsberg hadde trosset bestemmelsen om det københavnske nyhetsmonopolet i den hensikt a forebygge rykteskapt
panikk
; men da han i januar 1808 begynte a utgi bladet
Tiden
,
[9]
advarte
kong Frederik
ham med ordene: ≪
Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.
≫ Wulfsberg matte dermed stanse utgivelsen, men gjenopptok den i 1813. Og aret etter var
dansketiden
over.
[10]
Grunnloven
av 1814 gjorde slutt pa pressesensuren i Norge, § 100 sier at ≪
Ytringsfrihed bør finde Sted
≫. Dette muliggjorde en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, til dels i
folkeopplysningens
navn. Dermed kunne Wulfsberg i 1819 utgi
Morgenbladet
, som dermed var Norges første
dagsavis
,
[11]
og i dag en
ukeavis
.
Innføring av ny teknikk i trykkeriene, sylinderpressen første gang tatt i bruk hos Grøndahl i 1840, rotasjonspressen første gang tatt i bruk av
Aftenposten
i 1886, og
settemaskinen
tatt i bruk i flere avistrykkerier i 1898,
[12]
representerte teknologiske fremskritt. Teknologien var kostnadssparende, men først og fremst gjorde den produksjonen mer effektiv.
Industrialiseringen
,
folkevandringen
fra bygdene til byene, bedret lesekyndighet og økt politisk bevissthet bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge, i 1918 var antall titler 250.
[
trenger referanse
]
Pa samme mate som innføringen av
parlamentarisme
i 1884 gav opphav til de
politiske partiene
, gav de politiske partiene opphav til en ny type presse,
partipressen
.
Norge hadde vel 260 aviser ved
andre verdenskrigs
start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.
[
trenger referanse
]
Andre verdenskrig kom til a endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, med nedstenging av aviser som støttet
Arbeiderpartiet
og
Norges Kommunistiske parti
(NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere ogsa de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av
Høyres
og
Bondepartiets
aviser ble vel halvparten stanset, mens
Venstre
mistet litt mer enn halvparten av sine.
Gula Tidend
i
Bergen
som var
malbevegelsens
avis, stengte straks okkupasjonen var et faktum.
[13]
Pressedirektoratet
hadde som hovedoppgave a nyordne avisene i Norge, og kunne etter lov av 26. februar 1942 legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere.
[14]
Pa denne maten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene matte derfor akseptere a fa innsatt NS-redaktør, bli slatt sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller a bli lagt ned. Noen fa aviser fikk ogsa lov til a legge ned frivillig. I tillegg ble flere aviser slatt sammen.
[
trenger referanse
]
Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til a stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse na brukte like mye papir som
Aftenposten
alene før krigen.
[
trenger referanse
]
Mens direktoratet sørget for organiseringen av avisene, hadde
Presseabteilung
i oppgave a forsyne avisene med innhold som tjente som
nasjonalsosialistisk propaganda
.
I 1943 var antallet aviser nede i 118.
[
trenger referanse
]
Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og ogsa abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet den strenge papir
rasjoneringen
. Avisene som fikk komme ut, økte inntektene betydelig, noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.
[
trenger referanse
]
Se egen artikkel:
den illegale pressen
. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra
BBCs
radiosendinger, og ble et viktig korrektiv til nyhetene i de offisielle avisene som alle matte gjennom tyskvennlig sensur.
Se egen artikkel:
Avisoppgjøret
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene a komme raskt i gang igjen.
I
Trondheim
var
Dagsposten
byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering matte avisen legge ned da freden kom.
[
trenger referanse
]
Adresseavisen
som hadde fatt lov a komme ut med NS-redaktør overtok ikke bare lesere fra
Dagsposten
, men ogsa fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa
Nidaros
og
Arbeider-Avisen
(DnA).
[
trenger referanse
]
Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder, og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men ogsa det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom, klarte de stansede avisene bare til en viss grad a tjene pa det enorme suget etter nyheter.
[
trenger referanse
]
En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper, store byaviser med solid økonomi til a skape redaksjonelt innhold og opprette et finmasket distribusjonsnett, og aviser som var nest størst pa utgiverstedet, som slet med darlig økonomi og manglende konkurransekraft, og tredje gruppen, sma
lokalaviser
som var alene om bade sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.
Se utdypende artikkel om
pressestøtte
Pressestøtte er en form for statsstøtte som aviser kan motta. Pa grunn av avisdøden
[
trenger referanse
]
bestemte
Stortinget
i 1969 seg for a etablere den direkte
pressestøtten
. Pressestøtte begrunnes først og fremst med viktigheten av a ha et bredt medieperspektiv som skal sikre pressens jobb som samfunnsvokter. Innunder dette ligger blant annet a sikre et samfunn der
ytringsfriheten
star sentralt.
Den direkte pressestøtten gis til aviser etter gitte kriterier knyttet til papirforbruk og størrelse, men gis ikke lenger bare til nummer to-aviser, men ogsa til sma lokalaviser. I statsbudsjettet for 2007 var den foreslatt satt til 308 millioner kroner.
Den indirekte pressestøtten er noe alle aviser nyter godt av og innebærer at aviser er fritatt for merverdiavgift. Dette er den i verdi største av støtteordningene
[
trenger referanse
]
og gir alle aviser inntekter til en verdi av over en milliard kroner arlig.
[
trenger referanse
]
Norske aviser har opplevd en kontinuerlig vekst etter andre verdenskrig fram til internettalderen. Økt
sentralisering
og informasjonsbehov har vært drivkreftene i det norske avisforbruket, som i dag er verdens største.
[
trenger referanse
]
Nye medier som
radio
,
fjernsyn
og
videospilleren
ble alle spadd
[
av hvem?
]
a skulle sette en stopper for opplagsveksten, men bidro heller med det motsatte. Det nye mediet
Internett
ser imidlertid ut til a ha stanset opplagsveksten, i det minste midlertidig.
Det er flere andre utviklingstrekk blant de norske avisene. Det mest klare er konsernkonsentrasjonen. De fleste norske avisene eies i dag av tre aviskonsern.
[
trenger referanse
]
Schibsted
er størst, men med bare to avistitler (
VG
og
Aftenposten
), men med en betydelig investering i andre medier,
A-pressen
er ogsa størst, men da malt i antall titler og geografisk spredning, mens
Orkla Media
bygde seg særlig opp i
Møre og Romsdal
,
Grenland
og
Østfold
, samt
Oslo
-omradet.
Tradisjonelt ble mange aviser etablert av et
avistrykkeri
, slik at en skulle fa arbeid til pressa. I dag er det svært uvanlig at en avis eier et eget trykkeri.
[
trenger referanse
]
Bare noen fa gjør det, og der trykkes det som oftest mange aviser. Orkla Media og A-pressen er eksempler pa konsern som har sentralisert sin trykkerivirksomhet pa
Østlandet
til to steder, henholdsvis
Stokke
og
Lillestrøm
.
Avpolitiseringen av avisene kom som en følge av at stadig flere aviser ble alene pa utgiverstedet.
[
trenger referanse
]
Dermed kom behovet for a slipe vekk de politiske kantene og inkludere
alle
avisleserne. Avpolitiseringen var med andre ord et konkurransefortrinn stadig flere aviser sa seg tjent med for a øke sitt nedslagsfelt mest mulig.
[
trenger referanse
]
Avisformatene har ogsa endret seg. Tradisjonelt ble alle aviser utgitt i
fullformat
. Etter hvert økte etterspørselen
[
trenger referanse
]
etter mindre avisformat.
Berlinerformatet
, eller halv fullformat, slo aldri gjennom i Norge, men var i mange ar
Arbeiderbladets
kjente mellomformat. ≪
Tabloid
≫ er et ord som oftest forbindes med en bestemt type avisinnhold, men er egentlig betegnelsen pa et avisformat. Det var først og fremst
VG
som introduserte dette formatet til de brede leserkretser i Norge. Da avisen gikk over til tabloid i 1963 ble dette en umiddelbar suksess. I 1981 ble avisen landets største da den passerte
Aftenposten
i opplag.
[
trenger referanse
]
Dagbladet
fulgte etter med formatendring, ogsa det med en viss grad av suksess, men avisen kunne ikke male seg med
VGs
. Etter at
Adresseavisen
,
Bergens Tidende
,
Fædrelandsvennen
og
Stavanger Aftenblad
la om til tabloidformat 16. september 2006 var
Møre-Nytt
den eneste dagsavisen i Norge som kom ut i
fullformat
.
[
trenger referanse
]
Høsten 2007 ble Møre-Nytt tvangsomlagt til tabloid, pa grunn av avisens nye eier Edda Trykkeri (
Sunnmørsposten
).
[
trenger referanse
]
Dette markerte slutten for bade fullformat og totalt ≪svart/hvitt≫ for dagsaviser i Norge.
Den 30. august 1987 utkom
Morgenbladet
som første norske dagsavis siden 1919 med en søndagsutgave.
[
trenger referanse
]
Mange aviser har siden utgitt søndagsaviser.
Avisproduksjonen i Norge har endret seg de siste 10 arene. Avisproduksjonen samles i mediehus hvor det produseres journalistisk stoff til flere medier som tv, avis, radio osv.
[
trenger referanse
]
Den enkelte avis har
journalister
og
pressefotografer
til a levere stoff som bedømmes av ansvarlig
redaktør
(eller sjefredaktør eller ansvarshavende redaktør) er den vanlige betegnelsen i Norge for den redaktør som har det øverste og endelige ansvar for det publiserte innhold i henhold til straffelovens § 269-270 . Redaktøren er etter loven ansvarlig enten som forfatter eller ved a medvirke til a publisere andres eventuelle forbrytelser. Øvrige redaksjonelle medarbeidere har tilsvarende ansvar.
Ansvarlig redaktør kan velge a delegere ansvar til underordnede redaktører som har ansvar for ulike avdelinger i bedriften. I et nyhetsmedie kan dette være avdelinger for sport, politikk, innen- og utenriks, desk, foto, kultur o.l. Redaktøren(e) kan pa selvstendig grunnlag endre alt innhold som blir produsert.
Tidligere var det vanlig a definere en avis etter innhold, format og papirkvalitet.
[
trenger referanse
]
Innholdet bestod av allmenne dagsaktuelle nyheter og annonser, formatet var i hovedsak fullformat og papirkvaliteten heller darlig.
I dag er dette vanskeligere, bade fordi avisformatene har endret seg, men ogsa fordi definisjonen av hva som er innhold endrer seg.
[
trenger referanse
]
I 2003 søkte
Se og Hør
om
momsfritak
da bladet økte
utgivelsesfrekvensen
fra en til to ganger ukentlig, og mente det kom inn under avisbegrepet. Aviser er fritatt for a kreve inn moms pa salg av bladet, noe ukeblader ikke er. Fylkesskattekontoret i Oslo avviste dette. I vedtaket het det at alle aviser ma ≪gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender≫ og refererte ogsa til
UNESCOs
avis-definisjon, som sier at avisen skal fungere som lesernes ≪primære ressurs for skrevne nyheter≫.
[
trenger referanse
]
Institutt for Journalistikk
[15]
definerer en avis som ≪publikasjoner som kommer ut minst en gang per uke, og som fyller de opprinnelige reglene for listeføring som avis, det vil si de skal ≪orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmal≫, ta reell betaling for abonnement og løssalg og ha mindre enn 50 prosent annonser≫.
Antatt minkende bruk av ordet ≪avis≫
[
rediger
|
rediger kilde
]
I 2015 hevdet
Sylfest Lomheim
at ordet ≪avis≫ stadig sjeldnere er a se: ≪... etter to hundre ar. No er det ≪papiravis≫ og ≪nettavis≫ som gjeld. Fordi det er behov for a skilja mellom to typar av aviser≫.
[16]
Norske aviser med størst daglig opplagstall (2012)
[17]
[
rediger
|
rediger kilde
]
(
Endring i opplag fra 2010
)
- 1.
Aftenposten
(morgenutgaven),
Oslo
, 225 981 (-13 850)
- 2.
VG
(Verdens Gang),
Oslo
, 188 354 (-44 941)
- 3.
Aften
,
Oslo
, 96 100 (-8 912)
- 4.
Dagbladet
,
Oslo
, 88 593 (-9 537)
- 5.
Dagens Næringsliv
,
Oslo
, 82 889 (2 330)
- 6.
Bergens Tidende
,
Bergen
, 76 817 (-5 615)
- 7.
Adresseavisen
,
Trondheim
, 70 089 (-3 345)
- 8.
Stavanger Aftenblad
,
Stavanger
, 61 636 (-2 352)
- 9.
Fædrelandsvennen
,
Kristiansand
, 35 441 (-2 493)
- 10.
Drammens Tidende
,
Drammen
, 31 026 (-5 083)
Se ogsa
Liste over aviser
- 1.
Yomiuri Shimbun
,
Japan
, 14.067.000
- 2.
The Asahi Shimbun
'
,
Japan
, 12.121.000
- 3.
Mainichi Shimbun
,
Japan
, 5.587.000
- 4.
Nihon Keizai Shimbun
,
Japan
, 4.635.000
- 5.
Chunichi Shimbun
,
Japan
, 4.512.000
- 6.
Bild
,
Tyskland
, 3.867.000
- 7.
Sankei Shimbun
,
Japan
, 2.757.000
- 8.
Canako Xiaoxi
(
Beijing
),
Kina
, 2.627.000
- 9.
Renmin Ribao
,
Kina
, 2.509.000
- 10.
Tokyo Sports
,
Japan
, 2.425.000
- 11.
The Sun
,
Storbritannia
, 2.419.000
- 13.
USA Today
,
USA
, 2.310.000
- 14.
The Wall Street Journal
,
USA
, 2.107.000
- 15.
Daily Mail
,
Storbritannia
, 2.093.000
- 26.
The Mirror
,
Storbritannia
, 1.597.000
- 37.
The New York Times
,
USA
, 1 121 000
- 45.
Kronen Zeitung
,
Østerrike
, 1.009.000
- 63.
Komsomolskaya Pravda
,
Russland
, 817 000
- 71.
De Telegraaf
,
Nederland
, 753.000
- 80.
The Washington Post
,
USA
, 708.000
- Som beskriver utgivelsesfrekvensen
- Som beskriver dekningsomradet
- Som beskriver innholdet
- Mer om avisinnhold
- Som beskriver formatet
- Som beskriver ansatte
- Avisuttrykk
- Avisrelaterte priser og utmerkelser
- ^
Ordet ≪avis≫
- ^
a
b
Klouman, Sverre (1999).
Moro med ord : litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter
. Oslo: Aschehoug.
ISBN
8203223052
.
- ^
Jean L. Woy:
Western civilization 1300-1815
(s. 614), forlaget Houghton Mifflin,
ISBN 0-618-10213-2
- ^
Ordet
gazette
brukt i betydningen ≪avis≫
- ^
Jean L. Woy:
Western civilization 1300-1815
(s. 615)
- ^
[1]
Norgeshistorie.no,
Mona Ringvej
: ≪Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet≫. Hentet 8. aug. 2022 fra
[2]
- ^
Utgivelsen 3. juli 1767,
Nasjonalbiblioteket
- ^
Andreas R. Graven: ≪Aviskameleoner i pressens barndom≫,
Wayback machine
- ^
Tiden, Norske aviser 1763-1920
- ^
[3]
Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: ≪Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet≫. Hentet 8. aug. 2022 fra
[4]
- ^
≪
Morgenbladets
historie≫,
Wayback machine
- ^
Tor Are Johansen: ≪Hett bly og raske presser≫,
Pressehistoriske skrifter
nr 9/2007, Oslo 2007
- ^
[5]
Gula Tidend
, Bergen byleksikon
- ^
[6]
Guri Hjeltnes
:
Pressen under krigen
,
UiO
- ^
≪Norske aviser pa nett≫
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
5. januar 2005
. Besøkt 27. desember 2004
.
- ^
Klassekampen: 21. januar 2015. ≪Ordas ni liv≫
- ^
Tall fra Mediebedriftenes Landsforening
Arkivert
17. mars 2013 hos
Wayback Machine
.
- ^
Tall fra World Association of Newspapers
Arkivert
24. juni 2015 hos
Wayback Machine
.