Stavanger
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		siddis
Grunnlagt		1125 (Julian)
Adm. senter		Stavanger
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		262,52 km² [2] 256,52 km² [1] 6 km² [1]
Befolkning		146 011 [3] (2023)
Bef.tetthet		569,2 innb. / km²
Antall husholdninger		60 709
Høyde o.h.		1 meter
Kommunenr.		1103
Malform		Nøytral
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Sissel Knutsen Hegdal ( H ) ( 2023 )
Varaordfører		Henrik Halleland ( KrF ) ( 2023 )
Befolkningsutvikling 1951?2010 [b]
Stavanger 58°58′12″N 5°43′53″Ø
Stavanger pa Commons b ^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge . Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slatt sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger pa Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes , Sola og Randaberg landets tredje største byomrade med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune har grenser pa land til Randaberg, Sandnes og Sola .

Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren , fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme . Byen er sete for Stavanger tingrett , Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk . Stavanger er administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.

Stavangerregionen bestar av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne pa Vestlandet .

Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger pa kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor , har sitt hovedkontor pa Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for a være svært internasjonal, med en innvandrerandel pa 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro , Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har ogsa sine hovedkontor i Stavanger.

Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er ogsa residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS) , Helse Vest , Norsk Oljemuseum , forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger , Rogaland Teater , Stavanger konserthus , Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre . Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner .

Stavanger arrangerer annenhvert ar Offshore Northern Seas , som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres ogsa hvert ar i Stavanger og regnes a være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er ogsa kjent for a være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad , og byen var ogsa vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.

Natur og geografi [ rediger | rediger kilde ]

Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen , med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune). ^[4]

Topografi [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er en del av Lag-Jæren , et flatt landomrade som hovedsakelig bestar av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Lag-Jæren strekker seg fra Ogna -elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren . Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder ( Hafrsfjord , Byfjorden og Gandsfjorden ). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.

Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandasen pa øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst pa øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen pa Bandasen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jattanuten (137,87 moh.).

Byen har vokst frem pa begge sider av et søkk som gar tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vagen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevagsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.

Øyene [ rediger | rediger kilde ]

De bebodde delene av byen er pa fastlandet og øyene Hundvag , Buøy , Amøy , Langøy , Bjørnøy , Roaldsøy , Ormøy , Steinsøy , Engøy , Sølyst , Grasholmen , Vassøy , Lindøy , Hellesøy , Tunsøy og Kalvøy .

Ved kommunesammenslaing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.

Areal [ rediger | rediger kilde ]

Før kommunensammenslaingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). ^{[ trenger referanse ]} Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Halandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.

Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friomrader.

Klima [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger har et typisk atlanterhavsklima . Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men ≪vat luft≫, ogsa kalt ≪fløyelsregn≫. Stavanger er apent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under ?4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C. ^[5] Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon pa Stavanger lufthavn, Sola , og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.

Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi pa grunn av Golfstrømmen , og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland . Pa den lengste dagen i aret gar solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller pa ved ettiden og det lysner i tretiden. Pa vinterhalvaret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 pa den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og sa langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset pa Skagen .

Gjennomsnittstemperaturen pa arlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er pa 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra malinger gjort over en trettiarsperioden fra 1961 til 1990 pa Sola. ^[6]

Maned	jan	feb	mar	apr	mai	jun	jul	aug	sep	okt	nov	des
Temperaturnormal °C	0,8	0,6	2,7	5,5	9,9	12,8	14,2	14,4	11,7	8,8	4,6	2,2
Nedbørnormal	92	66	75	50	68	91	115	156	114	148	136	110
Kilde: Meteorologisk institutt Alle data er fra malestasjonen pa Sola. Tabellene viser normalverdier, som er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiarsperiode, 1961 til 1990

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

Byutvidelser og kommunesammenslainger [ rediger | rediger kilde ]

Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vagen og innerst med Domkirken . Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man omradet innenfor Skolebekken , Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vagen og ut til Sandviga som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de sakalte ≪Forstedene≫ overført fra Hetland kommune , det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blasenborg , Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegard (tilsvarer omtrent omradet fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagard gravlund og Kongsgata ). ^[7] Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ≪Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer≫ fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet. ^[8] Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og omradet fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen , deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata , langs Mosvatnet mot øst til omtrent pa midten pa vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate / Erlands gate , videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Valandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata. ^[8]

Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegard (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av garden Bispeladegard og deler av Valand i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. ^[8] I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene ≪aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By≫ . ^[8] Den første byutvidelsen pa 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegard ( Storhaug ) og Valand innlemmet i byen. ^[8] Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll , Valand, Hillevag og resten av Hetlands prestegard innlemmet i byen. ^[8]

I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslatt at Hetland herredskommune , unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slas sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. ^[9] Sammenslaingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere.

Befolkningstilveksten siden kommunesammenslaingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er pa 42 969, fra folketallet pa 78 356 i 1965.

Kommuneadministrasjon [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum. ^[10] Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteomrader (per 2023 ^[11] ):

• Helse og velferd
• Oppvekst og utdanning
• By- og samfunnsplanlegging
• Bymiljø og utbygging
• Økonomi og organisasjon
• Innbygger- og samfunnskontakt
• Innovasjon og støttetjenester

Kommunale foretak [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i kommunale foretak .

Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt ? til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lan eller pa annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiveromrader, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder ogsa for kommunale foretak.

Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslatt a avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer. ^{[12] [13]}

Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak ^[14] :

• Stavanger Parkeringsselskap KF, som driver bade offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger
• Stavanger Utvikling KF

Tidligere kommunale foretak [ rediger | rediger kilde ]

• Sølvberget KF, med ansvar for drift og vedlikehold av Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger sentrum. Sølvberget var et kommunalt foretak fra 19. februar 2001 til 31. desember 2020. ^[15]
• Stavanger Natur- og idrettsservice KF, med ansvar for drift og vedlikehold av kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturomrader, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere var park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
• Stavanger Byggdrift KF, med ansvar for drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold pa kommunens bygningsmasse pa over 500 000 m2. Foretaket driver ogsa et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver var Stavanger eiendom.

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Kommunestyrevalget 2023 [ rediger | rediger kilde ]

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	32,1	+6,7	23 897	+5 707	22	+4	5
Høyre	30,3	+7,3	22 598	+6 094	21	+5	5
Fremskrittspartiet	8,8	?0,1	6 523	?178	6		3
Sosialistisk Venstreparti	4,6	?0,1	3 447	+45	3		1
Kristelig Folkeparti	4,6	+0,2	3 422	+261	3		1
Rødt	3,8	?1,6	2 854	?1 068	3	?1	1
Venstre	3,7	?1,0	2 739	?602	3		1
Industri- og Næringspartiet	3,2	+3,2	2 387	+2 387	2	+2
Miljøpartiet De Grønne	2,9	?3,6	2 161	?2 482	2	?2	1
Senterpartiet	2,1	?2,7	1 582	?1 844	1	?2	1
Pensjonistpartiet	1,3	?0,4	941	?282	1
Konservativt	0,6	?0,2	457	?154
Folkestyret-listen	0,5	+0,5	382	+382
Folkets parti	0,4	?8,8	326	?6 286		?6
Partiet Sentrum	0,4	+0,4	293	+293
Norgesdemokratene	0,4	+0,4	263	+263
Liberalistene	0,3	0	216	+44
Valgdeltakelse/Total	66,7 %		74 968		67		19
Ordfører : Sissel Knutsen Hegdal (H)				Varaordfører: Henrik Halleland (KrF)
Merknader: Kilde: [16] [17]

Offentlige etater [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er sete for Stavanger tingrett , Rogaland politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel pa Finnestad nordvest i kommunen.

Stavanger regnes som sentrum for oljeindustrien i Norge og kalles ofte for ≪Oljehovedstaden≫. Dette pa grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Oljedirektoratet , Petroleumstilsynet og det statlige aksjeselskapet Petoro har sine hovedkontorer i Stavanger. Sjøkartverket holder ogsa til i Stavanger.

Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formal og huser ogsa administrasjonen til Rogaland fylkeskommune .

Utdanning [ rediger | rediger kilde ]

Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger . Universitetet har om lag 9 000 studenter og 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter : humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger pa Ullandhaug . Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.

Misjonshøgskolen ble etablert i 1843, og har om lag 300 studenter fra ca. 20 land. Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. MHS er eid av Det norske misjonsselskap . Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er tilknyttet misjonshøgskolen.

Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet . Solborg Folkehøgskole tar arlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon . Andre private skoler er International School of Stavanger , The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole .

Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger , Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger Peteka ? Stavanger, PNI Opplæringssenter og Stavanger Offshore Tekniske skole.

De videregaende skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav , St. Svithun , Stavanger katedralskole, Kongsgard , Hetland , Jatta , Godalen og Bergeland .

Bydeler [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett, ^{[ trenger referanse ]} men har uttalerett i de fleste saker som angar sitt omrade.

Stavanger er videre inndelt i 22 delomrader og 218 grunnkretser .

Oppvekst- og levekarsstatistikk for kommunen er delt i fire omrader uten avgrensning for bydeler. Omradene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevag, Storhaug og Hundvag og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som apnet 3. juli 2006 benytter ogsa denne inndelingen.

Hundvag bydel bestar av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble apnet i 1978. Hundvag er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvagkrossen som ligger pa øya Hundvag. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft , som ligger pa Buøy, nevnes.

Tasta bydel bestar av nordre del av tidligere Hetland herred . Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter omradet nord for Stokkavatnet og Byhaugen . Austre Amøy , som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngar i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friomrade og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.)

Eiganes og Valand er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Valand bydel bestar av vestre del av bysenteret og omradet vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke , Byparken , Breiavatnet og Kongsgard videregaende skole ligger innenfor bydelens grenser.

Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter omradet vest for Stokkavatnet og Ullandhaug . Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930?1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Haland herred ble delt i to. Madla ble slatt sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre , ogsa kjent som Madlaleiren.

Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel bestar av halvøya øst for Vagen , Breiavatnet og Hillevagsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. ? 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.

Hillevag ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevag var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslatt. Hillevag huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger .

Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere arene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevag i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jattanuten , 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jattavagen, men omradet er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her.

Samferdsel [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund . RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke

Veitrafikk pa riksvei 44 gar sørover gjennom bydelene Hillevag og Hinna til Sandnes . Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en arsdøgntrafikk pa 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har ^{[ nar? ]} en arsdøgntrafikk pa nesten 65 000 kjøretøyer.

Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus , og bussene kjøres av Boreal . Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og omradet rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.

Jernbanen mellom Egersund og Stavanger apnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.

Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble apnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen . Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schoenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Goteborg, Hannover, Innsbruck, Krakow, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Malaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Alesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.

Bilferge gar fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det gar ogsa hurtigbater fra Stavanger til Ryfylke , i rutene til Finnøy , Strand , Suldal og Sauda . Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger ? Kopervik ? Haugesund ? Stord ? Bergen . Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vagen . Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved Risavika pa Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken ^[20]

Energi [ rediger | rediger kilde ]

Radhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk . ^[21]

Religiøse forhold [ rediger | rediger kilde ]

Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter , fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt pa to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti . Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesrad.

Stavanger var bispesete fra 1120-arene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift , men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus ? kanskje Magnus Erlingsson , skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele ≪bøen≫ (ordet betyr bosted, og har vært tolket bade som by og gard) til biskopen.

Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin pa høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant bratt fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregaende skole , St. Svithuns gate , Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet pa Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun . Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet.

Byen har vært kjent som ≪misjonsbyen≫ pa grunn av sin misjonvirksomhet pa 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om a omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter pa Misjonsmarken . Byen har ogsa blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø pa 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere ) ledet av presten Lars Oftedal . Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum pa Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etterhvert ble kjent pa folkmunne som Bedehusgata . Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: ≪Jesus verdens lys≫ opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen ogsa godt kjent som totalavholdsbyen noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.

Andre trossamfunn [ rediger | rediger kilde ]

Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005

Forsvaret [ rediger | rediger kilde ]

Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert pa Jatta i Stavanger. Frem til 2009 var ogsa Fellesoperativt hovedkvarter plassert her.

Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre , ofte omtalt som Madlaleiren , ligger pa Madla . Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.

Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon pa Hundvag . Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet pa 17. mai . Selv om stasjonen ikke inngar i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er ogsa plassert her. ^[24]

Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.

Befolkningsutvikling [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-arene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-arene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:

Ar	Befolkning [25] [26]
1769	3 337
1801	3 916
1855	16 121
1900	36 202
1950	67 181
2001	109 566
2009	121 610
2013	129 191
2017	132 729

Innvandringen [ rediger | rediger kilde ]

Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger. ^[27] 1. januar 2008 var tallet 16 636. ^[28] Siden 1972 har innflyttingen vært pa over 4 000 per ar, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen. ^[29] Den totale befolkningsveksten per ar har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er pa 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. ^[30]

Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:

Land	Befolkning [31]
I alt	18 434
Polen	1 686
Storbritannia	1 364
Tyrkia	1 125
Somalia	728
Tyskland	680
Danmark	676
Sverige	670
Vietnam	543
India	535
Pakistan	535
USA	529
Bosnia-Hercegovina	502
Iran	502
Russland	458
Filippinene	383
Thailand	374
Frankrike	360
Irak	350
Kina	350
Kosovo	342

Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:

Kontinent	Befolkning [32]
I alt	29 422
Europa (Uten Tyrkia)	14 625
Asia (Med Tyrkia)	9 090
Afrika	3 638
Sør- og Mellom-Amerika	1 285
Nord-Amerika	639
Oseania	145

Vennskapsbyer [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.

• Aberdeen
• Antsirabe
• Esbjerg
• Eskilstuna
• Esteli
• Fjarðabyggð
• Galveston
• Houston
• Harlow
• Jyvaskyla
• Macae ^[33]
• Massawa
• Nablus
• Netanya
• Toulouse

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Pa begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det arhundret kjent for hermetikk , og i 1950-arene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble ogsa kalt Norges ≪hermetikkhovedstad≫, med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S . Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.

Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og na utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.

Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren , med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis .

Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt pa næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær , 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer . Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt pa sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak ^[30]

Industrien er de senere arene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriomradene er Forus -omradet ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriomrader er Hillevag, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. Pa Hundvag ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Ogsa i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flate av landets byer etter Oslo , Bergen og Alesund . ^[34]

For fjerde ar pa rad ble Stavanger-regionen i 2007 karet til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. ^[35]

Jordbruk og mat [ rediger | rediger kilde ]

Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslaingen i 1965 kom betydelige jordbruksomrader innenfor byens grenser, men pa grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byomradet for a spare jordbruket.

Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar pa den franske matregionen Lyon . ^[36] Gastronomisk Institutt med hovedkontor pa Ullandhaug var svært viktig for satsingen pa mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet pa grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune . ^[37] De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet. ^[38]

Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen ≪ Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy≫. Maltidets Hus som er under bygging pa Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men ogsa mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or . Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som ogsa vant gull. ^[39] Hvert ar arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mal at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.

Oljehovedstaden [ rediger | rediger kilde ]

I nyere tid er byen kalt ≪oljehovedstaden≫, og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor pa Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for a ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten pa norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.

Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.

Jattavagen ved Gandsfjorden var fra 1970-arene til 1990-arene et stort industriomrade, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong . Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks -plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her.

Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass . ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert ar. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet ^[40]

Reiseliv [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere arene har Stavanger ogsa blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste arene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen. ^[41]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr . ^[42] Det er sammensatt av stafr , som betyr stav, og angr , som betyr fjord . ^[42] Ifølge historikeren Knut Helle ma det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vagen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vagen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt ( Kongssteinen ) som tidligere la pa toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den la mellom ulike garder. ^[43]

Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal. De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 ar siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet pa en boplass pa Galta pa Rennesøy , like ved ferjeterminalen Mortavika og pa Viste pa Randaberg .

I bronsealderen (1800?500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene . Det rikeste funnet er pa Austre Amøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger pa Vardeneset , Buøy , Aubeberget , Fluberget , Sunde , Hafrsfjord og Rudla .

Pa Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegarder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gardene der fornminnene er forsvunnet, far vi over 400 garder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning pa Tastarusta. Husene antas a være fra jernalderen cirka 2?300 ar før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus. ^[44] Pa Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgard, Jernaldergarden . Storgarden pa Gausel er ogsa et godt funn av en folkevandringtidsgard.

Vikingtid og maktsenter [ rediger | rediger kilde ]

Pa Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale pa at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og la strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer . Pa Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart omrade i Europa. Gauseldronningens grav pa Gausel ved Storgarden pa Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden .

Domkirken og byen omkring i middelalder [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt pa 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-omradet, i kong Hakon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan ogsa ha vært en trekirke der domkirken star na.

Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre . Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola . Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata , som var hovedinnfartsveien til Stavanger.

Domkirken ble trolig pabegynt omkring ar 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-arene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men pa grunn av fa arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var pa denne tiden. Kongsgard , som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken , Mariakirken , Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken , samt Korbrødregarden (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgard i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgard eller en annen bygning.

En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller garden Stavanger) til St. Svithun . Biskopen i Stavanger var helgenens representant pa jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede pa midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.

Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet pa Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttarnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.

Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter , men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett a karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen . Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par ar lagt under superintendenten i Bergen.

Etter reformasjonen [ rediger | rediger kilde ]

Først pa 1600-tallet begynte byen a vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i ar 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den sakalte stavangerrenessansen som varte til midten av det arhundret. Utenlandske kunsthandverkere kom flyttende til byen for a pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum pa 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers . Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel , Thomas Snekker og Andrew Smith .

Det var utbrudd av pest bade i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Ogsa i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus gar tapt, og i 1686 gikk ogsa kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med a bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen.

Industriby [ rediger | rediger kilde ]

Først utpa 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske , senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri . Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-arene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen ≪Restauration≫ fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA .

Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpa 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere ogsa pa grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget pa Kannikakeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater pa Kannikplataet, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis ^{[ trenger referanse ]} . Her ble det i løpet av arene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som Rogaland Teater , Stavanger Turnhall , Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus . Stavanger kommunebibliotek ble i 1885 apnet og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft . Stavanger ble pa ny bispeby i 1925, 800 ar etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.

Andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom ogsa bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegaende Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpa startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.

Tidlig 9. april innsa oberst Gunnar Spørck , som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja , mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal .

Den 8. april ankret den tyske lastebaten ≪Roda≫ (6780 brt.) opp ved Ulsnes , angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet la dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om a flytte seg til Riska . ≪Roda≫ flyttet seg ikke, og kapteinen pa ≪Æger≫ , Nils Bruun, besluttet a senke skipet. Etter a ha sendt mannskapet i livbatene, skjøt ≪Æger≫ 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet pa Sola, dirigert videre mot ≪Æger≫. Etter massivt angrep, som ogsa ga tap av tyske fly, ble ≪Æger≫ satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land pa Hundvag hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. ≪Roda≫ sank noe senere, og viste seg a være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.

Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der a delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var na kommet under fremmed kontroll.

Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mal. Flere lasteskip var pa vei mot Stavanger med forsyninger, vapen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv ? atte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. Pa invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye ≪Hafenkaptein≫. Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse.

Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.

Krigens slutt [ rediger | rediger kilde ]

Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Bohme oppgaven a gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen . I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. ^[ død lenke ] ^{[ død lenke ]}

Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem ars okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht matte selv rydde bort minefeltene pa land. 62 tyskere ble drept og 94 ble saret under mineryddingen i Rogaland ^[ død lenke ] ^{[ død lenke ]} .

I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Valand [3] . Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet pa Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.

Andre eksisterende saker var den sakalte metanol affæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjalet metanolflasker. Tyvegodset sa ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sadan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 pa sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.

Oljeby [ rediger | rediger kilde ]

Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen pa ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-arene, og i 1973 ble verdens største gasstanker ≪Norman Lady≫ sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted. ^[45] Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av raolje, oljeprodukter og gass . ^{[ trenger referanse ]} 1960-arene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel pa nyskaping i næringslivet generelt. ^{[ trenger referanse ]} Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. ^{[ trenger referanse ]} Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede pa 18.-plass blant landets byer nar det gjaldt inntekt. ^[46]

Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. a lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. ^[47] Samme høst meldte ogsa store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. ^{[ trenger referanse ]} De fleste internasjonale oljeselskapene valgte a sla seg ned i Stavanger. ^{[ trenger referanse ]} Dette førte til økt innvandring og flere sart trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte a bore etter olje utenfor kysten av Norge. ^{[ trenger referanse ]} Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge . Fartøyet begynte a bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde pa blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking fant olje i brønnen pa Ekofiskfeltet den lille julaften i 1969. ^{[ trenger referanse ]}

Stavanger ble for alvor ≪oljehovedstaden≫ da statens oljeselskap Statoil (na Equinor ) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. ^{[ trenger referanse ]} Fra 1960-arene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger ^[48] Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ^{[ trenger referanse ]} ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan. ^{[ trenger referanse ]}

I Jattavagen ved Gandsfjorden opplevde man ogsa fra 1970- til 1990-arene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriomrade for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong . ^{[ trenger referanse ]} Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks -plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. ^{[ trenger referanse ]} I løpet av et par tiar opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. ^{[ trenger referanse ]} Stavanger hadde i 1970 en befolkning pa vel 80 000 mennesker ^{[ trenger referanse ]} og i dag er innbyggertallet over 121 000. ^{[ trenger referanse ]} Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra USA og Vest-Europa . ^{[ trenger referanse ]}

I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger . ^{[ trenger referanse ]} Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter ^{[ trenger referanse ]} før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, ^{[ trenger referanse ]} Universitetet i Stavanger . I mai 2004 besluttet EU -landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008. ^{[ trenger referanse ]}

Gamle Stavanger [ rediger | rediger kilde ]

Gamle Stavanger bestar av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført pa slutten av 1700- og begynnelsen pa 1800-tallet. Omradet, som ogsa er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. ^{[ trenger referanse ]} De fleste husene er sma og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.

Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas a være bygget tidlig pa 1700-tallet, men kan ogsa være bygd pa slutten av 1600-tallet. ^{[ trenger referanse ]}

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Byvapen [ rediger | rediger kilde ]

Da Alexander Kielland var borgermester , fant han en gammel signet . Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise . Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger.

Hvilke blader og type grein som er avbildet pa byvapenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig a velge en eikestubbe ? ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes . Andre mente det var usømmelig a bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.

Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvapen. Denne tolkningen av byvapenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og pa et skilt over inngangsdøren til Valbergtarnet .

Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag a utforme det offisielle byvapenet for Stavanger, et arbeid som pagikk fra slutten av 1920-arene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim . Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Vapenet fikk farger, gull og blatt, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og en farge i vapenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvapenet fast som: ≪Pa bla bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtrader≫ . Dette brukes ogsa som byens vapen, flagg og segl.

Kulturliv [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris .

Stavanger var sammen med Rogaland , Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i ar 2008.

I løpet av aret arrangeres en rekke arrangementer pa Stavanger konserthus og Rogaland Teater og det er i dag planer om et nytt konserthus for a dekke det økende behovet i omradet.

Broken Column er 23 statuer som er plassert pa ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket ≪ another place ≫ pa Solastranden .

Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet pa huset er Folketeateret. Folken ble apnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som pa de andre studentersamfunnene i Norge pagar det forskjellige aktiviteter pa Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.

Museer i Stavanger [ rediger | rediger kilde ]

Byen har flere museer og samlinger, som er bade lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum , som har hatt ti ar med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet ^[49] og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa .

Byens eldste museum er Misjonsmuseet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget pa Misjonshøgskolen . Museet har omtrent 5 000 gjenstander som bestar av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene

Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum bestar av til sammen atte anlegg: Stavanger Museum Musegata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum , Norsk Hermetikkmuseum , Ledaal , Breidablikk museum , Den kombinerede Indretning , Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum . I hovedmuseet finnes na en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er det største museet i Stavanger, malt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av UiS . Museet driver ogsa omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.

Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch , Christian Krohg , Eilif Peterssen og Harriet Backer . Rogalandskunstnere er ogsa representert ved blant annet Kitty Kielland , Nicolai Ulfsten , Carl Sundt-Hansen , Olaf Lange og Age Storstein .

Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til pa Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.

Ved vagen ligger Det norske utvandrersenteret pa den vestre siden og pa den østre siden av vagen ligger Valbergtarnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien

Forfattere og bøker [ rediger | rediger kilde ]

Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland . Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent pa 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift , Garman & Worse , Skipper Worse og Jacob . Kieland kom med kraftig kritikk av smabyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev ogsa om barndomsarene ved Breiavannet .

Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge . En del av diktene i samlingen, blant annet ≪Jeg ser≫, er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pa grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.

Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 ar og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.

Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen , ogsa kjent som ≪Ajax≫. Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet ≪ Johanna, Broremann og frk. Sørensen ≫, ≪ Far og mor te an Marton ≫, og ≪ Gudlabadnet te na mor ≫. Han skrev ogsa flere sanger slik som ≪ Sjynt a kjøra buss ≫. Bøkene hans bruker tykk ≪Siddisdialekt,≫ slike som ≪Fru Grødaland e me a Vinne Krigen,≫ ≪Ongane i Gada,≫ osv.

Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut pa eget forlag. Martin Nag er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-arene til midten av 1980-arene.

Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen , kom i 2004 og ble valgt som boken ≪alle≫ skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads aret 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet ≪Gjestfrihetens kunster≫.

Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp , en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve , Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.

Den lille boken Pur morgen av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble i 2005 nominert blant ti andre til tittelen arets beste bok i Dagbladet . ^{[ trenger referanse ]} Salvesen har siden gitt ut to bøker, hvor den siste, Vinden ved verdens ende har handling lagt til hjembyen.

Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den arlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel . Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert ar har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den arlige litteraturuken pa Cafe Sting er populær ^{[ trenger referanse ]} og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.

Film [ rediger | rediger kilde ]

Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Malsetting er a øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.

Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Malsettingen har vært a stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan fa initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man a gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter ? primært for a bidra til kinovisning av lokalprodusert film.

Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med pa a starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant ogsa Ommundsen Gullstolen pa Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen star opp.

Fem spillefilmer kan definere som ≪stavangerfilmer≫: Mongoland ≫ fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut pa kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger. ^[50] Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.

Festivaler [ rediger | rediger kilde ]

Det arrangeres arlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen , Den store Norske Humorfestivalen , Kammermusikkfestivalen , litteraturfestivalen Kapittelfestivalen , MaiJazz , World Tour Sand-volleyball , NuArt Festival , Stavanger pa skeiva (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.

Tusenarssted [ rediger | rediger kilde ]

Kommunens tusenarssted er Torget , Bla Promenade og Byparken . Kommunen har som mal at omradet skal fungere som et fellesskapsomrade og identifisere byens egenart og identitet.

Tusenarsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Denne er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum som man foreløpig har begrenset viten om.

I forbindelse med opparbeidingen av tusenarsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for a bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.

Medier [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger er dominert av fire medievirksomheter, det største er Stavanger Aftenblad . I tillegg har man Rogalands Avis , TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug .

Byens største dagsavis , Stavanger Aftenblad , kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai , og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt a etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten , men den ble bare gitt ut i to maneder.

Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger , en handskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en sakalt adresseavis med privilegium til a bringe bekjentgjørelser, sma artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis , som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.

Stavanger Avis utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var ogsa navnet pa avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slatt sammen av Pressedirektoratet .

Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i aret.

NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har en TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK .

Sport [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball ( Viking FK ), ishockey ( Stavanger Oilers ) og handball ( Viking Handball ). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon bade for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009.

VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler ar med World Tour Sandvolleyball .

I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd , Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening , som er kommunens største idrettslag.

Fotball [ rediger | rediger kilde ]

Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb . Klubben har fra 1950-arene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass pa maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass pa maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 6 cupmesterskap . Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.

Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget bade i Stavanger og pa Vestlandet frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-arene. I 2007 rykket de igjen opp til 2.divisjon , og i 2008 til 1. divisjon .

Det finnes ogsa en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd , Buøy , Hinna Fotball , Madla , Sportsklubben Jarl , Vaulen , Vardeneset Ballklubb , Storhaug Fotballklubb og FK Vidar .

Ishockey [ rediger | rediger kilde ]

Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helarsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme ar. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert.

I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers , som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er Tore Christiansen Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011?2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i siddishallen frem til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble apnet.

Idrettsanlegg i Stavanger [ rediger | rediger kilde ]

Navn	Type	Hjemmearena
Forus Travbane	Travbane
DNB Arena	Innendørs ishall	Stavanger Oilers
Stavanger Idrettshall	Idrettshall	Viking Handball
Stavanger Turnhall	Turn/idrettshall	Stavanger Turnforening
Stavanger stadion	Friidrettsanlegg / Kamparena for amerikansk fotball	AFC - Show (Amerikansk fotball)
Stavanger Svømmehall	Svømmehall	Stavanger Stupe Club
Sørmarka Arena	Flerbrukshall, innendørs skøytebane
SR-Bank Arena	Fotballstadion	Viking Fotballklubb

Parker og grøntomrader [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes flere parker og grønntomrader i Stavanger kommune, bade i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken , som ble anlagt som byens første bypark i 1866?1868. Mellom Breiavatnet og vagen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid la her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenarsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen . Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika .

Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteomradene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende , og ligger oppe i bakken pa vestsiden av Vagen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen pa E39 . Nordover gar Løkkeveien mot Bjergsted , vestover gar Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen , østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som ogsa har et større parkomrade rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken , som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.

Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som Mosvatnet , Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen . Mosvatnet er 0,46 km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter Halandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsomradet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping , Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Valandsskogen og pa vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum . Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort ? det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme , Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er na lovlig a bade i vannet.

Vannassen er en liten innsjø med friomrade og parkomrade rundt, plassert ved Asen mellom Hetland og Hillevag . Vannassen var vannverk for Hetland kommune pa begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassasveien avgrenser parkomradet mot en stor apen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slaropp telt. Det feirers Sankthansaften her med bal. Hvert ar pleier ogsa russen pa Nord-Jæren a ha flere feiringer her.

Sørmarka er et stort grøntomrade med et areal pa ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er ogsa noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett pa til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Her er ogsa ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes UiS , Ullandhaugtarnet , Jernaldergarden og Stavanger Botaniske Hage . Botaniske Hage ligger i vestskraningen under Ullandhaugtarnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt varen 1977. Fra skraningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren , Hafrsfjord og Nordsjøen . Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsomrade har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.

Stavanger-dialekt og talemal [ rediger | rediger kilde ]

Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser , dette ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet ≪citizen≫, eller borger .

Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd ) og bruken av Skarre-ren . Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmalsformuleringer begynner ofte med ordet ≪om≫ (Om du vett ka klakka e? Om eg kan fa is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering , det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ≪fjell≫ som blir til ≪fjedl≫ og ≪alle≫ som blir til ≪adle≫ . ^[51]

Det har tradisjonelt eksistert to bymal i Stavanger, sakalt ≪gadesprag≫ og ≪pent stavangersk≫. Pa pent stavangersk blir spraket lagt om i retning av dansk sprak . Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler pa pent stavangersk er ≪ikke≫ i stedet for ≪ikkje≫, ≪je≫ i stedet for ≪eg≫, ≪frem≫ i stedet for ≪fram≫, ≪sne≫ i stedet for ≪snø≫, ≪gottene≫ i stedet for ≪guttane≫ og ≪hytten≫ i stedet for ≪hytta≫. Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymal skrevet av rektor Mandius Berentsen og sprakforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 pa Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.

Lydopptak av Stavanger-dialekt [ rediger | rediger kilde ]

• Kvinne 17 ar: Stedsnavn ikke nevnt
• Kvinne 17 ar: Stedsnavn nevnt
• Kvinne 58 ar: Stedsnavn ikke nevnt
• Kvinne 58 ar: Stedsnavn nevnt

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Arne Bang Andersen . Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie . Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
• Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
• Mandius Berntsen : Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939.
• Anton Wilhelm Brøgger . Stavangers historie i middelalderen . Dreyer, 1915
• Johannes Elgvin . En by i kamp : Stavanger bys historie 1536?1814 . Stabenfeldt forlag, 1956
• Gerhard Fischer . Domkirken i Stavanger (1964)
• Knut Helle . Stavanger ? fra vag til by (1975)
• Hans Eyvind Næss : Stavanger ? Vekst og glede.
• Karsten Skadberg : Stavanger ? Var egen by, 1975.
• Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814?1914 . Dreyer, 1914
• Trygve Wyller og Knut Stahl . Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940?1945 . Stabenfeldt forlag, 1959?64. 3 bind
• Erik S Gundersen : Minneboken om Stavanger, 1958.
• Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125?1425?1925, 1925.
• Sandnes, Jørn ; Stemshaug, Ola (1976). Norsk stadnamnleksikon . Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN   82-521-0544-0 .   CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste ( link )

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Offisielt nettsted
• (en) Stavanger ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Stavanger ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
•   (no)  ≪ Stavanger ≫ i Store norske leksikon
• (no) Region Stavanger
• (no) Stavanger-Web
• (no) Byhistorisk Forening Stavanger