Friedrich August von Hayek
|
|
Født
| 8. mai
1899
[1]
[2]
[3]
[4]
Wien
|
---|
Død
| 23. mars
1992
[1]
[2]
[4]
[5]
(92 ar)
Freiburg im Breisgau
|
---|
Beskjeftigelse
| Samfunnsøkonom
,
filosof
,
historiker
,
statsviter
,
universitetslærer
|
---|
Embete
| |
---|
Akademisk grad
| Doktor nauk i juss
Russian and Ukrainian PhD in Political Science
|
---|
Utdannet ved
| Universitetet i Wien
(
1918
?
1923
) (studieretning:
filosofi
,
psykologi
,
samfunnsøkonomi
)
Universitetet i Wien
(
1921
) (akademisk grad:
ph.d.
, studieretning: lov og rett)
Universitetet i Wien
(
1923
) (akademisk grad:
ph.d.
, studieretning:
statsvitenskap
)
|
---|
Doktorgrads-
veileder
| Ludwig von Mises
Friedrich von Wieser
|
---|
Ektefelle
| Helen Berta Maria von Fritsch
Helene Bitterlich
|
---|
Far
| August von Hayek
|
---|
Barn
| Laurence Hayek
Christine von Hayek
|
---|
Nasjonalitet
| Østerrike
[6]
[7]
[8]
[9]
Storbritannia
(
1938
?)
[10]
[11]
[12]
[13]
|
---|
Gravlagt
| Neustifter Friedhof
|
---|
Medlem av
| Mont Pelerin Society
Econometric Society (
1947
?) (Fellow of the Econometric Society)
[14]
|
---|
Utmerkelser
|
|
---|
Æra
| Klassisk liberalisme
|
---|
Region
| Vestlig filosofi
|
---|
Hovedinteresser
| Økonomi
,
historie
,
Politisk økonomi
, fordelingsteori
|
---|
Pavirket av
| Menger
,
Mises
,
Mill
,
Jevons
,
Wieser
,
Bohm-Bawerk
,
George
|
---|
Pavirket hvem
| Popper
,
Rothbard
,
Friedman
,
Trygve J.B. Hoff
,
James Buchanan
|
Signatur
|
|
|
Friedrich August Hayek
(født
Friedrich August von Hayek
8. mai
1899
i
Wien
, død
23. mars
1992
i
Freiburg im Breisgau
i
Tyskland
) var en
østerriksk
-
britisk
sosialøkonom. Han var ved siden av
Ludwig von Mises
den viktigste representanten for
den østerrikske skolen
innen nasjonaløkonomi. Han er kjent for sine
liberalistiske
oppfatninger og kritikk av den
keynesianske
økonomiske modellen. Han var i tillegg en engasjert
antikommunist
. Han ble tildelt
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel
i 1974.
Friedrich August von Hayek ble født 8. mai 1899 i en leilighet i Messenhausergasse 14 i
Wien
,
Østerrike-Ungarn
.
[17]
[18]
Faren
August von Hayek
var botaniker og ansatt som professor i botanikk ved
universitetet i Wien
.
[19]
Morens familie var rik, og Hayek levde et tilsynelatende bekymringsløst liv med lykkelige foreldre.
[17]
Den østerrikske økonomen og finansministeren
Eugen von Bohm-Bawerk
var en nær venn av Hayeks bestefar, som var zoolog.
[19]
Hayeks brødre ble professorer i
anatomi
og
kjemi
, og underviste henholdsvis ved universitetet i Wien og i
Innsbruck
.
[19]
Hayek byttet gymnas tre ganger, da han var lat og ofte provoserte lærerne.
[17]
Hayek tilbrakte litt over ett ar i en artillerienhet i
Italia
under
første verdenskrig
.
[20]
Her leste han seg opp pa økonomi, selv om han i ettertid mente at bøkene han leste var svært darlige.
[21]
Han ble ikke skadd under krigen, men fikk influensa og malaria etter krigens slutt i november 1918, før han hadde fatt reist hjem.
[20]
Wien hadde forandret seg mye under krigen. Østerrike-Ungarn hadde gatt i oppløsning og byen led av inflasjon, hungersnød og influensaepidemier.
[21]
Hayek ble etter hjemkomsten immatrikulert som jusstudent ved Universitetet i Wien. Han ble interessert i psykologi og i vinteren 1919?20 reiste han til
Zurich
hvor han hørte pa foredrag om bade kirkerett og ideene til filosofen
Moritz Schlick
.
[22]
Han var usikker pa om han ville følge familietradisjonen og bli psykolog, eller a følge sin store interesse, økonomi.
[19]
Manglende yrkesmuligheter i psykologi beveget ham etterhvert til a fordype seg i økonomien, særlig hos sin doktorgradsveileder
Friedrich von Wieser
. Hayek fullførte doktorgraden sin i jus i 1921 og doktorgraden i
statsvitenskap
i 1923.
[23]
Hayek var i begynnelsen begeistret for den tyske politikeren
Walther Rathenaus
planøkonomiske forestillinger, og var medlem av
Fabian Society
. Hayeks biograf Alan Ebenstein hevder at hans ≪fabianske≫ periode varte fra en alder av 17 til 25 ar. Videre mener Ebenstein at han ≪aldri ble fanget av marxistisk sosialisme≫ og at han ble skremt av den doktrinære Wiener-sosialismen.
[24]
Etter a ha lest boken
Die Gemeinwirtschaft
av
Ludwig von Mises
vendte han seg bort fra
sosialismen
. Han deltok regelmessig pa Mises’ privatseminar, og gjaldt som Mises’ mønsterelev.
[25]
I 1927 grunnla han sammen med Mises
Osterreichisches Institut fur Konjunkturforschung
.
[18]
Hayek forsket, etter Mises’ ønske, særlig pa konjunktursvingninger. I 1931 fikk han en stilling ved
London School of Economics
, hvor han pa 1930- og 1940-tallet gjaldt som den mest fremstaende representant for den ≪
østerrikske skole
≫ innenfor økonomisk teori og intellektuel motstander av
John Maynard Keynes
.
[23]
I 1950 flyttet han til
USA
og ble han knyttet til et forskningsinstitutt ved
universitetet i Chicago
[23]
og i 1962 ble han professor ved
Albert-Ludwigs-Universitat
i
Freiburg im Breisgau
i Tyskland. Kort etter ble han styremedlem i
Walter Eucken Institut
. I 1967 ble han
emeritert
, men underviste videre frem til 1969. I 1974 fikk han
Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel
sammen med
Gunnar Myrdal
, for sin innflytelsesrike innsats i grenseomradet mellom politikk og økonomi.
[26]
Etter et gjesteprofessorat ved universitetet i
Salzburg
reiste han tilbake til Freiburg i 1977, hvor han var virksom til sin død i 1992. Han ble i 1977 tildelt den tyske ordenen
Pour le Merite fur Wissenschaften und Kunste
. Et ar før sin død mottok han USAs høyeste utmerkelse,
Presidential Medal of Freedom
.
Hayek bygget videre pa
Ludwig von Mises
’ konjukturteori. I
Prices and Production
(1931) fortsetter han tankerekken som han hadde pastartet i essayet ≪The intertemporal price equilibrium and movements in the value of money≫ (1928). Her baserer han sin analyse hovedsakelig pa den tradisjonelle likevektsteorien. Han var inspirert av
Knut Wicksells
teori om ubalanser som blir skapt av spriket mellom den naturlige rentessatsen og den renten som banken setter. Hayek argumenterer for at etterspørselen etter konsumvarer minker gjennom frivillig sparing og at dens relative pris synker. Dette avslører at kredittutstedelsen til bankene har vært i overkant av den tilgjengelige sparingen i samfunnet og dermed kontrakterer sektorene som har pabegynt prosjekter under den kunstige lave renten.
[27]
Hayek fremhever at et fritt marked kan anses som en problemløsningsmekanisme som tillater bruk av desentral viten og preferanser. Dette systemet er a foretrekke pa grunn av effektiviteten, men enda mer som et resultat av kulturell evolusjon som har ledet fra stammesamfunn til vare tiders store abstrakte samfunn. I et abstrakt samfunn skal mennesker arbeide sammen selv om de ikke kjenner hverandre, og har derfor ikke basis for konkret solidaritet. Likeledes kjenner den enkelte bare litt til de avledede konsekvenser av sine og andres valg.
Disse grunnvilkar bestemmer karakteren av de regler som koordinerer samarbeidet. Reglene ma være upartiske og de ma tillate de enkelte samfunnsmedlemmer a gjøre fornuftig bruk av deres egen lokale viten. Det finnes kun ett sett av regler som oppfyller disse betingelsene, og det er de reglene som sikrer den mest utstrakte beskyttelse av den private eiendomsrett.
Arsaken til at Hayek anser den spontane orden som dannes av markedet som moralsk overlegen, er at innenfor denne orden hviler alle avgjørelser i siste instans pa upartiske prinsipper. Det er annerledes med politiske beslutninger. Der avveies motstaende interesser og maktressurser prinsippløst til kompromisser. Den farligste tilskyndelse til politikk er forestillingen om
sosial rettferdighet
. Trangen til sosial rettferdighet mener Hayek er en levning fra stammesamfunnet.
I et samfunn hvor alle kjenner hverandre og gjensidig solidaritet kan trives, kan man strebe etter a behandle hver enkelt etter fortjeneste. I et stort og abstrakt samfunn leder imidlertid denne streben etter sosial rettferdighet til prinsippløs politikk. Spørsmalet om moralsk fortjenestefullhet i et abstrakt samfunn er altfor komplekst til at noen mennesker kan løse det.
De som allikevel forsøker,
sosialistene
, leder ifølge Hayek samfunnet til trelldom pa grunn av deres fatale overvurdering av seg selv. Han mente utover dette at ≪Sosialisme bare kunne innføres med de metodene sosialistene avskyr mest.≫
Hayek har ofte blitt plassert pa den politiske høyresiden av journalister og politiske kommentatorer. Selv mislikte han dette, da han selv kritiserte den anti-kapitalistiske høyresiden i sin bok
Veien til trelldom
. Han skrev i tillegg en artikkel titulert ≪Why I Am Not a Conservative≫ (≪Hvorfor jeg ikke er konservativ≫), hvor han kritiserte de konservative for a ikke ha prinsipper. Han mente dog at konservatismen hadde noen viktige elementer, som for eksempel bevaring av institusjoner som ivaretar individets frihet og verdihet.
[18]
Hayek var ikke tilhenger av en velferdsstat og var kritisk til ≪Keynesianske≫ forsøk pa a opprettholde sysselsettingen ved intervensjon i økonomien. Han var ogsa kritisk til fagforeninger.
[28]
Hayek skal ha vært positiv til
Augusto Pinochet
, Chiles diktator, og uttalte at han foretrakk en diktator med en liberalistisk økonomisk politikk fremfor en demokratisk regjering uten. I 1978 skrev Hayek i
The Times
at under visse historiske betingelser er en autoritær regjering a foretrekke for a bevare friheten pa lang sikt (≪ may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty≫).
[29]
Han argumenterte pa 1960-tallet for at et diktatur kan legge til rette for overgang til et stabilt demokrati. Hayek lot være a kritisere Pinochets overgrep mot befolkningen.
[30]
Han besøkte Chile to ganger, i 1977 (da møtte han Pinochet) og i 1981. Etter turene klaget han over at pressen tegnet et urettferdig bilde av den økonomiske situasjonen i Chile. Reaksjon pa og omtalen av
Milton Friedmans
besøk i landet var langt mer omfattende.
[31]
- The Road to Serfdom
(1944), tysk utg.:
Der Weg zur Knechtschaft
(seneste utg. Olzog, Munchen 2003.
ISBN 3-7892-8118-2
)
- The Constitution of Liberty
(1960), tysk utg.:
Die Verfassung der Freiheit
(seneste utg.: Mohr Siebeck, Tubingen 1991.
ISBN 3-16-145844-3
)
- Law, Legislation and Liberty
(1973), tysk utg.:
Recht, Gesetz und Freiheit
(seneste utg.: Mohr Siebeck, Tubingen 2003.
ISBN 3-16-147878-9
)
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nobelprize.org
, besøkt 7. mai 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
Friedrich A. von Hayek
, Munzinger IBA
00000014118
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
81100
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
The Tale of the Dueling Economists
≫
, publisert i
The New York Times
, verkets sprak
engelsk
, utgitt 23. oktober 2011
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Paul Disowns Extremists’ Views but Doesn’t Disavow the Support
≫
, publisert i
The New York Times
, verkets sprak
engelsk
, utgitt 26. desember 2011, besøkt 11. mars 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
The Rehabilitation of the Cold-War Liberal
≫
, publisert i
The New York Times
, verkets sprak
engelsk
, utgitt 30. april 2006
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nndb.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Sparring for Liberty
≫
, publisert i
The New York Times
, verkets sprak
engelsk
, utgitt 1. november 1989, besøkt 11. mars 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nndb.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nndb.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.britannica.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
www.econometricsociety.org
, besøkt 6. april 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Guggenheim fellows ID
friedrich-august-von-hayek
[Hentet fra Wikidata]
- ^
nobelprize.org
,
≪
The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 1974
≫
, verkets sprak
engelsk
, besøkt 30. januar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Caldwell (2004)
, s. 133
- ^
a
b
c
Moss (1999)
- ^
a
b
c
d
Butler (2004)
, s. 9
- ^
a
b
Caldwell (2004)
, s. 135
- ^
a
b
Ebenstein (2003a)
, s. 20
- ^
Caldwell (2004)
, s. 136
- ^
a
b
c
Sandmo (2006)
, s. 274
- ^
Ebenstein (2003a)
, s. 23
- ^
Butler (2004)
, s. 10
- ^
Butler (2004)
, s. 15
- ^
Huerta de Soto (2000)
, s. 119?39
- ^
Farrant, A., & McPhail, E. (2012). Supporters are Wrong: Hayek did not favor a welfare state.
Challenge
, 55(5), 94-105.
- ^
Farrant, A., McPhail, E., & Berger, S. (2012). Preventing the “Abuses” of Democracy: Hayek, the “Military Usurper” and Transitional Dictatorship in Chile?
American Journal of Economics and Sociology
, 71(3), 513-538. ≪For instance, Hayek’s remark?made in a 1981 interview with the Santiago newspaper El Mercurio?that he himself would prefer a supposedly “liberal” dictator to “democratic government lacking in liberalism” has generated a wealth of heated online controversy over Hayek’s supposedly favorable view of the Pinochet junta≫...≪under certain “historical circumstances,” an authoritarian government may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty: There are “many instances of authoritarian governments under which personal liberty was safer than under many democracies” ≫
- ^
Farrant, A., & McPhail, E. (2014). Can a dictator turn a constitution into a can-opener? FA Hayek and the alchemy of transitional dictatorship in Chile.
Review of Political Economy
, 26(3), 331-348.≪In late 1960, in a little known BBC radio broadcast, Hayek suggested that a dictatorial regime may be able to facilitate a transition to stable limited democracy.≫
- ^
Caldwell, B., & Montes, L. (2015). Friedrich Hayek and his visits to Chile.
The Review of Austrian Economics,
28(3), 261-309.
- Block, Walter
(1996).
≪Hayek's Road to Serfdom≫
(106 kb)
[PDF]
.
Journal of Libertarian Studies
12
, nr. 2. Burlingame, California: Center for Libertarian Studies. Hentet 23. mai 2011.
- Butler, Eamonn (2004) [1983].
Friedrich A. Hayek ? Hans betydning for politisk og økonomisk tekning
[Originaltittel:
Hayek: His Contribution to the Political and Economic Thought of Our Time
]. Oversatt til norsk av Monica Hompland. Oslo: Civita.
ISBN
82-92581-03-0
.
- Caldwell, Bruce (2004).
Hayek's Challenge: An Intellectual Biography of F. A. Hayek
. Chigaco: The University of Chicago Press.
ISBN
0-226-09191-0
.
- ??? (2007). ≪Introduction≫. I: Hayek, F. A.
The Road to Serfdom
. Bind 2 av
The Collected Works of F. A. Hayek
. Chicago: The University of Chicago Press.
ISBN
0-226-32055-3
.
- Dybedahl, Oscar
(5. april 2016). ≪Bade Civita og Torbjørn Røe Isaksen omfavner Friedrich Hayek. Men hva mente forbildet deres egentlig om demokrati? En antidemokratisk husgud≫. Klassekampen. s. 12-3
- Ebenstein, Alan (2003a) [2001].
Friedrich Hayek. A Biography
. Chicago: The University of Chicago Press.
ISBN
0-226-18150-2
.
- ??? (2003b).
Hayek's Journey: The Mind of Friedrich Hayek
. New York: Palgrave Macmillan.
ISBN
1-4039-6038-0
.
- Graham, Keith (2002) [1996]. ≪Hayek, F. A.≫ I: Brown, Stuart C., Collinson, Diane & Wilkinson, Robert (red.).
Biographical Dictionary of 20th Century Philosophers
. London: Routledge.
OCLC
51314537
.
- Hansen, Harek (31. august 2004).
≪Friedrich A. von Hayek og “Veien til trelldom”≫
.
Civita
. Hentet 24. august 2011.
- Huerta de Soto, Jesus (2000).
La Escuela Austriaca
. Madrid: Editorial Sintesis.
ISBN
8477387753
.
- Isaksen, Torbjørn Røe
(19. juni 2009).
≪Hayeks sirkel≫
Arkivert
15. juni 2021 hos
Wayback Machine
..
Morgenbladet
. Hentet 24. august 2011.
- Lee, Orlan (2004). ≪F. A. Hayek≫ I: Baggini, Julian & Stangroom, Jeremy (red.).
Great Thinkers A?Z
. London: Continuum.
OCLC
53879369
.
- Moss, Laurence S. (1999) [1997]. ≪von Hayek, Friedrich A.≫ I: Cate, Thomas (red.).
An Encyclopedia of Keynesian Economics
. Cheltenham: Edward Elgar Publishing.
ISBN
1-8589-8145-X
.
- Sandmo, Agnar
(2006).
Samfunnsøkonomi ? en idehistorie
. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN
82-15-00851-8
.
|
---|
Innflytelse
| |
---|
Grunnleggere
| |
---|
Østerriksk metodologi
| |
---|
Østerriksk makroøkonomi
| |
---|
Østerriksk mikroøkonomi
| |
---|