Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Republikken Irland
utgjer fem seksdelar av øya
Irland
og er ein sjølvstendig
republikk
. Staten vert offisielt kalla ≪Eire≫ pa
irsk
og ≪Ireland≫ pa
engelsk
. Som pa norsk nyttar ein pa begge spraka nemningane Poblacht na hEireann og The Republic of Ireland for a skilja mellom stat og øy.
Før
1921
var heile øya Irland ein del av
Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
.
Nord-Irland
er framleis ein del av
Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland
.
Irland har tradisjonelt hatt 26 fylke (
counties
), som framleis vert brukt kulturelt, historisk og i idrett. Etter omorganisering har Dublin vorte splitta opp i 4 fylke og Tipperary har vorte to fylke. Totalt har republikken Irland 30 fylke.
Irland har eit
maritimt klima
, og er kraftig paverka av
Atlanterhavet
og
Golfstraumen
i vest. Klimaet er ikkje sa ulikt
Storbritannia
sitt, men har mindre
temperaturvariasjonar
og over 50 % meir
nedbør
. Kulda fra nord eller aust har som regel dempa seg pa veg over sjøen til Irland, og det kaldaste som nokon gong er malt er berre -19 °C. Om vinteren er det i snitt berre om lag ei veke med snø totalt, men litt fleire dagar i høgareliggande strøk som
Wicklowfjella
. Atlanterhavskysten har derimot sa godt som ingen dagar med snø. Sumaren er etter maten kjølig med om lag same temperaturar som i
Skottland
, og i dei nordlegaste omrada gar ikkje temperauren ofte over 20 °C om sumaren.
Nedbøren spreier seg jamt over heile øya, men dei vestlege omrada far likevel dei største mengdene. I tillegg er omrada pa vestkysten, i lag med dei nordlege omrada, utsett for kraftig
vind
nar vinterstormane fra vest fer forbi. Den turraste tida pa aret er seint pa varen og tidleg om sumaren, særleg i nordlege og austleg strøk. Dublin ligg i det turraste omradet av Irland og har ein arleg nedbørsnormal pa 762 mm, medan vestkysten av Irland har kring 1400?1500 mm. Det er sjeldan
torever
pa Irland. Dei nordvestlege omrada har om lag ti tilfelle av torever gjennom aret, og da som oftast om vinteren.