Republikken Irland

Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
[ endre ]
Eire
Ireland

(norsk: Irland, irsk)

Det irske flagget Det irske riksvåpenet
Flagg Riksvapen
Nasjonalsong Amhran na bhFiann
Motto Eire go deo (Irland for alltid)
Geografisk plassering av Irland
Offisielle sprak Irsk og engelsk
Hovudstad Dublin
Styresett
Republikk
Michael D. Higgins
Simon Harris
Flatevidd
 ? Totalt
 ? Andel vatn
 
70 273 km² ( 119. )
2 %
Folketal
 ? Estimert (2017)
 ? Tettleik
 
5 011 102 ( 121. )
71,3 /km² ( 113. )
Sjølvstende
  - Erklært
  - Anarkjend
Fra Storbritannia
21. januar 1919
6. desember 1921
Nasjonaldag 17. mars
BNP
 ? Totalt (2015)
 ? Per innbyggjar
 
250 300 mill. USD ( 59. )
56 300 USD ( 15. )
Valuta Euro
Tidssone UTC
Telefonkode +353
Toppnivadomene .ie


Republikken Irland utgjer fem seksdelar av øya Irland og er ein sjølvstendig republikk . Staten vert offisielt kalla ≪Eire≫ pa irsk og ≪Ireland≫ pa engelsk . Som pa norsk nyttar ein pa begge spraka nemningane Poblacht na hEireann og The Republic of Ireland for a skilja mellom stat og øy.

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Før 1921 var heile øya Irland ein del av Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland . Nord-Irland er framleis ein del av Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland .

Fylke [ endre | endre wikiteksten ]

Irland har tradisjonelt hatt 26 fylke ( counties ), som framleis vert brukt kulturelt, historisk og i idrett. Etter omorganisering har Dublin vorte splitta opp i 4 fylke og Tipperary har vorte to fylke. Totalt har republikken Irland 30 fylke.

Klima [ endre | endre wikiteksten ]

Cliffs of Moher pa vestkysten av Irland, ein mild, fuktig og vindfull stad.

Irland har eit maritimt klima , og er kraftig paverka av Atlanterhavet og Golfstraumen i vest. Klimaet er ikkje sa ulikt Storbritannia sitt, men har mindre temperaturvariasjonar og over 50 % meir nedbør . Kulda fra nord eller aust har som regel dempa seg pa veg over sjøen til Irland, og det kaldaste som nokon gong er malt er berre -19 °C. Om vinteren er det i snitt berre om lag ei veke med snø totalt, men litt fleire dagar i høgareliggande strøk som Wicklowfjella . Atlanterhavskysten har derimot sa godt som ingen dagar med snø. Sumaren er etter maten kjølig med om lag same temperaturar som i Skottland , og i dei nordlegaste omrada gar ikkje temperauren ofte over 20 °C om sumaren.

Nedbøren spreier seg jamt over heile øya, men dei vestlege omrada far likevel dei største mengdene. I tillegg er omrada pa vestkysten, i lag med dei nordlege omrada, utsett for kraftig vind nar vinterstormane fra vest fer forbi. Den turraste tida pa aret er seint pa varen og tidleg om sumaren, særleg i nordlege og austleg strøk. Dublin ligg i det turraste omradet av Irland og har ein arleg nedbørsnormal pa 762 mm, medan vestkysten av Irland har kring 1400?1500 mm. Det er sjeldan torever pa Irland. Dei nordvestlege omrada har om lag ti tilfelle av torever gjennom aret, og da som oftast om vinteren.

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Spire Denne geografiartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .