| Denne artikkelen
treng
referansar
for verifikasjon
.
Du kan
forbetra artikkelen
ved a leggja inn referansar til palitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang a markera dei setningane/pastandane som treng kjeldebelegg ved a tilføya
{{
tr
}}
etter pastanden.
|
USA
(
engelsk
United States of America
eller
USA
) eller
Sambandsstatane
er ein føderal republikk (forbundsrepublikk) som ligg i
Nord-Amerika
. Landet er det tredje mest folkerike i verda og blir rekna som den einaste gjenverande
supermakta
i dag.
Landet har tradisjonelt og mindre formelt vert kalla ≪Statane≫, ≪Junaiten≫
[1]
eller ≪Unaiten≫.
[2]
I USA blir gjerne forkortinga ≪US≫ bruka, til dømes i namnet US Army,
Den amerikanske hæren
. Pa norsk kan ein bruka ≪amerikansk≫ eller ≪USA-amerikansk≫ som adjektiv knytt til landet.
[3]
USA oppstod som stat da 12 sma britiske koloniar pa den nordamerikanske austkysten sør for
Canada
gjorde opprør mot det
britiske
styret, erklærte seg sjølvstendige og oppretta ein
føderal
stat med 13
delstatar
. Sjølvstendeerklæringa blei vedteken den
4. juli
1776
, og er berømt for innleiinga ≪alle menneske er fødde likeverdige≫, som leia vidare til grunngjevinga for opprøret: At det engelske monarkiet var blitt despotisk, og hadde mist retten til a styra over dei amerikanske koloniane. Likeverdsprinsippet og retten til ein stat som er til for a beskytte rettane til innbyggjarane var viktige amerikanske prinsipp som inspirerte resten av verda.
Thomas Jefferson
vert rekna som ≪far≫ til sjølvstendeerklæringa, som han forfatta saman med
Benjamin Franklin
.
I ettertid vart ikkje alle prinsippa i sjølvstendeerklæringa etterlevde i like stor grad, ettersom USA i ara som følgde heldt fram med a forfølgja
indianarar
. Det var ikkje forbode a halde
slavar
og kvinner hadde ikkje
røysterett
.
Sjølvstendeeklæringa vart følgd av ein sju ar lang væpna konflikt mellom den
revolusjonære
amerikanske hæren og britiske styrkar. Dette var Sjølvstendekrigen, eller
Den amerikanske revolusjonen
. Begge nemningane blir brukte.
I
1783
godkjende Storbritannia den nye staten
Flagget til USA
fekk 13 striper og 13 stjerner, etter talet pa delstatar (no: 50 statar, 50 stjerner). Fargane var
raudt
,
kvitt
og
blatt
som i
det britiske flagget
. Dei fleste av dei 3-4 millionar kvite innbyggjarane i landet kom jo fra Storbritannia.
I 1788 vart den føderale grunnlova vedteken. Aret etter vart
George Washington
vald til USAs fyrste president. I 1800 vann
Thomas Jefferson
presidentvalet mot sitjande president
John Adams
. Dette var fyrste gong i historia at makta over ein stat vart flytta fra eit parti til eit anna gjennom eit demokratisk val. Jefferson var demokratisk republikanar medan Adams var føderalist.
I løpet av
1800-talet
ekspanderte USA veldig, bade i areal og folketal.
Indianarane
vart drepne eller fortrengde, store omrade vart tekne fra Mexico, og millionar av innvandrarar i hovudsak fra
Europa
folkesette landet og fylte dei nye storbyane i nord, der
industrien
voks fram. Den største territorielle ekspansjonen kom likevel gjennom
the Louisiana Purchase
, der USA kjøpte dei franske koloniane i Nord-Amerika for 60 millionar franc. Dette omradet var pa 2,14 millionar kvadratkilometer og kjøpet skjedde i 1803. The Louisiana Purchase tilsvarer 22,3 prosent av dagens USA.
I 1830 vedtok Kongressen
Indian Removal Act
etter framlegg fra president
Andrew Jackson
. Denne lova gjekk ut pa at alle indianarar aust for Mississippielva skulle tvangsflyttast vestover. Jackson argumenterte med sikkerheitspolitiske omsyn for dette tiltaket. Lova fekk sterk støtte fra kongressmedlemmar fra sørstatane, som sag dette som ein moglegheit for a legge nye landomrade i vest under USA sin kontroll. Senator
Theodore Frelinghuysen
og kongressmedlem
David Crockett
var saman med fleire religiøse grupper, mellom anna
Jehovas Vitner
, sterke motstandarar av lova.
Indianarane valde a forfølgje lova rettsleg, og vann fram i den føderale høgsterett, men trass i det valde likevell dei aller fleste indianarane a flytte, fordi det var urad for dei a leve i fred i aust.
Motsetninga mellom det industrialiserande nord og det
plantasjebaserte
jordbruket
i sør auka stadig. Det gjaldt særleg spørsmalet om
toll
og slaveri. Nord ville ha
vernetoll
mot britisk industri, eksportjordbruket i sør ville ha
frihandel
og billige britiske industrivarer.
Sørstatane vart dominerte av det Demokratiske partiet. Dei meinte at spørsmalet om slaveri skulle avgjerast av kvar einskild stat. Det Republikanske partiet vart skipa i 1854 og vart raskt dominerande i nord. Det ville ha eit forbod mot slaveri i den føderale grunnlova. Ved presidentvalet i 1860 vann Republikanarane for fyrste gong, og
Abraham Lincoln
vart president. I manadane etter presidentvalet vart det klarare og klarare at det gjekk mot borgarkrig. Ein manad før Lincoln vart innsett som president braut 11 sørstatar ut og danna
Amerikas Konfødererte Statar
, eller rett og slett
Konføderasjonen
. Dette hadde dei rett til etter
Grunnlova
, som sa at det var ein friviljug
union
, sa dei. President Lincoln godtok det ikkje, og ein manad etter at han vart innsett som president braut
den amerikanske borgarkrigen
ut da styrkar fra Konføderasjonen gjekk til atak pa Fort Sumter i delstaten
South Carolina
.
I 1863 signerte Abraham Lincoln
Frigjeringserklæringa
. Den erklæringa frigjorde slavane i dei omrada som nordstatane, eller
Unionen
, erobra fra Konføderasjonen. I november same aret heldt han si kjende
Gettysburg Address
. Dette var ein tale han heldt pa slagmarka der slaget ved Gettysburg hadde statt i juli same ar. Ved presidentvalet i 1864 gjekk republikanarane saman med den delen av det Demokratiske partiet som støtta borgarkrigen saman i
Unionspartiet
. Unionspartiet vann valet og krigen fekk halde fram. Dette var det einaste valet Unionspartiet stilte i. Demokraten
Andrew Johnson
vart vald til visepresident.
Den 14. april 1865 vart
Abraham Lincoln
skoten under ei teaterframsyning i
Washington, D.C.
av sørstatssympatisøren
John Wilkes Booth
. Pa dette tidspunktet var utfallet av krigen allereie avgjort, og Lincoln vart ein martyr for frigjeringskampen for slavane. I desember same ar vart og eit forbod mot slaveri lagt til den føderale grunnlova.
Den amerikanske borgarkrigen gjaldt mange ting. I botnen lag dei økonomiske motsetnadene mellom nord og sør og det moralske aspektet ved slaveri. Desse motsetnadene vart forsterka av at økonomien i dei sørlege statane var baserte pa slaveri medan motstanden mot dette var sterk i nordstatane.
Borgarkrigen var USA si største krise nokon gong, og den mest blodige krigen dei har vore med i, med minst 600.000 døde. Etter at sørstatane var blitt haldne tilbake i unionen med vald, heldt USA sin ekspansjon fram vestover og fra vestkysten og innover, til dei siste frie indianarane var drepne eller plasserte i smae ≪reservat≫.
Etter at konføderasjonen hadde lidd nederlag i borgarkrigen vart
Ku Klux Klan
danna. Dette var ein organisasjon som terroriserte frigjorde slavar i sør.
Andrew Johnson
, som vart president etter drapet pa
Abraham Lincoln
makta ikkje a hamle opp med klanen og vart slatt i presidentvalet i 1868 av borgarkrigshelten
Ulysses Grant
. Grant sat føderale styrkar inn mot
Ku Klux Klan
og klarte a marginalisere dei.
Den industrielle revolusjonen gjekk pa høggir siste halvdel av 1800-talet. Dette førte til urbanisering, økonomisk vekst og teknologiske framsteg. Perioden var og prega av tilnærma fravær av offentlege reguleringar av næringslivet og industrien. Som følgje av dette klarte industriallistar som
John D. Rockefeller
og
Andrew Carnegie
a bygge formuane sine. Desse vert i dag rekna for a vere dei to personane i verdshistoria som har hatt størst, dokumenterbare, formuar. Rockefeller tente mesteparten av si formue pa olje gjennom oljeselskapet
Standard Oil
. Olje vart i denne perioden ei viktig energikjelde for ein hurtig veksande økonomi. Carnegie tente mesteparten av si formue pa stalindustrien gjennom Carnegie Steel, som seinare vart fusjonert med
US Steel
.
Supermakt, fyrste verdskrigen og depresjonen
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Rundt hundrearsskiftet ekspanderte USA vidare, ved a skaffe seg kontroll over tidlegare spanske koloniar som
Cuba
og
Filippinane
. Heile
Latin-Amerika
blei sett pa som USA sitt ≪
interesseomrade
≫, og USA har sidan gjort ei mengd militære
intervensjonar
og andre meir indirekte innblandingar i Latin-Amerika. Masseinnvandringa til landet heldt fram til
første verdskrigen
tok til, men etter den blei det innført strenge kvotar for a hindre vidare innvandring av uønskte folkegrupper som
jødar
og
italienarar
. Heile tida sidan starten var den
økonomisk
, kulturelt og politisk dominerande gruppa i USA dei sakalla
WASPane
, White Anglo-Saxon Protestants, altsa
protestantar
med britisk opphav. Alle US-amerikanske
presidentar
til dato har vore menn med slikt opphav, unnateke
John F. Kennedy
, som var av irsk-katolsk opphav.
Første verdskrigen
førte til auka makt for USA. Landet var berre med siste aret, og kom ut av krigen som
kreditor
-nasjon.
Alle skulda dei pengar, bade dei allierte og etter krigen ogsa dei slegne. Verda sitt finansielle sentrum skifta fra
London
sitt indre ≪City≫ til
New York
. 1920-talet var ei tid med god økonomisk utvikling i USA, men dette tok ei bra vending i 1929. Eit krakk pa New York-børsen førte til at bade privatpersonar og finansinstitusjonar tapte store pengar. Ein reknar med at om lag 1/3 av pengemengda i USA sin økonomi forsvann i starten av depresjonen.
Som følgje av kapitaltørka trekte finansinstitusjonar i USA attende lana dei hadde gjeve til europeiske land i gjenoppbyggingsfasen etter 1. verdskrigen. Dette førte til at kapitaltørka spreidde seg til Europa, og ein verdsomspennande depresjon var eit faktum. Eit av landa som vart hardt raka var Tyskland. Depresjonen var ei ulukke for middelklassa som etter børskrakket støtta opp om
nazismen
og
Adolf Hitler
.
USA sjølv var og hardt raka av den økonomiske krisa. I tillegg til den økonomiske krisa og arbeidsløysa kom ei
økologisk
krise: Mange
bønder
vart raka av ≪The Dust Bowl≫, da matjorda bles vekk etter altfor hard utnytting. Støvstormar var eit vanleg syn pa landsbygda i USA under depresjonen.
Sitjande president
Herbert Hoover
(
R
) tapte presidentvalet i 1932 for
demokraten
Franklin Delano Roosevelt
. Roosevelt lanserte eit program mot depresjonen som han kalla for
New Deal
. Dette var eit todelt program der den eine delen gjekk ut pa a fa hjula i økonomien i gang igjen. Den andre delen gjekk ut pa a yte støtte til folk som mista livsgrunnlaget pa grunn av depresjonen.
New Deal
var inspirert av den britiske økonomen
John Maynard Keynes
sine teoriar om ein
blandingsøkonomi
. Verkemidla for a fa fart pa økonomien igjen gjekk ut pa at staten skulle ta ein langt meir aktiv del i økonomien enn tidlegare. Ein sentral del av
New Deal
var
Work Progress Administration
. Det var eit program som vart sett i gang for a investere i vegar, demningar og offentlege bygg, der arbeidsledige fekk jobbe deltid mot det som vart rekna for a vere normal timeløn i omradet. Det blei ogsa sett i gang landbruksreformer, som m.a. gjekk ut pa a betale bønder for a redusere arealet dei dreiv pa for a fa opp prisane pa landbruksvarer slik at lønnsemda i landbruket skulle auke.
I tillegg vart
Social Security
skipa som var ei ordning som skulle gje økonomiske ytingar til alderspensjonistar og arbeidslause.
Roosevelt sine støttespelarar fekk namnet
New Deal-koallisjonen
. Den bestod i hovudsak av politikarar fra
Demokratane
, fagforeiningsfolk, bønder, intellektuelle og etniske og religiøse minoritetar. Denne koalisjonen hadde makta i USA fram til
Richard Nixon
blei vald til president i 1968.
Den
7. desember
1941
blei den amerikanske flatebasen pa
Hawaii
angripen av
japanske
bombefly, og USA kom med i
den andre verdskrigen
.
USA bar hovudbøra i andre verdskrigen sin
asiatiske
del, i kampen mot den japanske
imperialismen
. I Europa var krigen mot
Hitler
-
Tyskland
langt pa veg avgjord av
Sovjetunionen
da nordamerikanske, britiske og andre allierte styrkar landa i
Normandie
sommaren
1944
. Men USA si økonomiske og militære makt medverka til at det sovjetiske maktomradet ikkje breidde seg enda lenger vestover i Europa etter krigen.
Men samtidig som USA i hovudsak støtta
demokratiet
i
Vest-Europa
, heldt dei fram med a støtte undertrykkjande og korrupte regime i andre verdsdelar, og mange av USA sine delstatar hadde eit valdeleg og diskriminerande atskiljingssystem (
segregation
,
apartheid
) som i praksis stel grunnleggjande
menneskerettar
fra
afroamerikanarane
. Under
den kalde krigen
blei og den politiske
fridommen
i landet innskrenka, gjennom ein hysterisk kampanje mot alt
venstreorientert
, som blei kalla ≪kommunistisk≫. Særleg
1950-ara
var prega av slik ≪
mccarthyisme
≫, etter senator Joseph McCarthy som leidde denne
heksejakta
.
Afroamerikanarane matte føre ein langvarig og hard kamp for a fa slutt pa den opne diskrimineringa i landet. Ein av dei fremste leiarane deira var
Martin Luther King jr
. Ikkje før midt pa
1960-talet
hadde nye føderale lover sørgd for at diskriminering og formell atskiljing blei ulovleg. Men
fattigdomsproblemet
er framleis stort blant afroamerikanarane, relativt mykje større enn for den kvite befolkninga, og fleire tilfelle av
rasistisk
politivald er blitt avslørt dei seinare ara.
Etter den kalde krigen er USA den einaste militære
supermakta
i verda. Men økonomisk er bildet meir tvitydig, for landet har konstant store underskot pa
handelsbalansen
og
statsbudsjettet
, og dei sosiale skilnadene mellom fattige og rike blir stadig større. Store grupper lønnstakarar har hatt
reallønnsnedgang
dei siste ara, og ein ny kategori fattige i USA har fatt namnet ≪working poor≫. USA sin status som supermakt kjem ogsa under press fra utvidinga av EU; økonomisk framdrift i slike land som Russland, Kina og India; og tap av politisk prestisje etter negative reaksjonar til USA sin utanrikspolitikk dei siste ara.
USA er eit svært stort land med mange forskjellige geografiske landskap, og landet inneheld derfor nesten alle
klima
ein har i verda. Klimaet er
temperert
dei fleste stader,
tropisk
pa
Hawaii
og sørlege delar av
Florida
,
arktisk
i
Alaska
,
halvørken
pa
Great Plains
,
ørken
i sørvest,
middelhavsklima
i kystomrada av
California
og
tørt
i
Great Basin
.
Klimaet i USA er kjenneteikna med nokre av dei mest ekstreme verfenomena ein har pa jorda, som
tropiske orkanar
,
tornadoar
,
snøstormar
, store temperaturskilnadar, og enorme nedbørsmengder. Landet har ein minimums- og maksimumstemperatur som varierer fra -62 °C til 57 °C, og stader har fatt 1000 mm pa mindre enn ein dag, medan andre omrade har fatt 25 meter snø pa berre ein vinter.
Dei 48 samanhengande statane ligg alle innanfor den
tempererte sona
, sa ein kan vente seg bade behagelege temperaturar og stundom svært kalde eller varme forhold sa godt som alle stader.
Miami
Beach har hatt snøfall (januar 1977), medan temperaturen har vorte sa høg som 49 °C i
North Dakota
, som ligg pa same breiddegrad som
Frankrike
.
Mexicogolfen
sender opp mykje fukt over dei austlege omrada av landet, slik at
Minneapolis
kan vere like fuktig som
New Orleans
midtsommars. Forholda er tørrare og friskare i
Rocky Mountains
, og veret i
California
er ei verd i seg sjølv. I dei indre omrada her finn ein bade den steikande varme
Death Valley
, eit av dei varmaste omrada pa jorda, og dei
snøkledde
fjella
Sierra Nevada
.
- Sja og
Delstatar i USA
USA bestar av 50
delstatar
:
Forbundsdistrikt & hovudstad:
Washington, DC
Til USA høyrer ogsa nokre mindre territorium utanfor fastlandet. Blant dei er
Puerto Rico
,
Guam
,
dei amerikanske Jomfruøyane
,
amerikansk Samoa
og
Nord-Marianane
.
Dei sameinte statane er den eldste eksisterande føderasjon, og er eit representativt demokrati basert pa De sameinte statane si grunnlov. Grunnlova blei vedteken i 1789, da den erstatta Articles of Confederation.
Det er tre eller fire forvaltningsniva i USA. Det føderale nivaet star øvst, men delstatane (nokre fa av delstatane er formelt
Commonwealths
og ikkje
states
) har svært stor makt. Statar er inndelt i
fylke
(i dei fleste delstatar kalla ≪
counties
≫). Oppgavene til fylka varierer fra delstat til delstat. Mange stader har eit og kommune- og/eller bystyre som eit fjerde niva, mens nokre tettstader ikkje har noko slikt niva og ligg direkte under fylket.
Pa alle niva blir politikarar valde direkte av veljarane i hemmelege
fleirtalsval
, med unnatak av ordninga med valmenn som indirekte peikar ut
presidenten
. Pa føderalt niva og i dei aller fleste tilfelle pa delstats- og lokalpolitisk niva vel veljarane leiaren for den utøvande makta (president, guvernørar, byradsleiarar o.l.), mens desse igjen peikar ut medlemmane av administrasjonen. Det er ikkje parlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmar star i hovudsak ansvarleg berre overfor presidenten. Mange stader blir og dommarar og patalar valt, men i dei fleste statar blir desse peika ut av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og rad/styre som blir valde direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyre.
Dei føderale styresmaktene følgjer maktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre delar. Denne inndelinga blir kalla ≪checks and balances≫ i USA, da inndelinga er meint a sørgje for at ingen av delane blir for sterke i høve til dei andre.
Den politiske forsamlinga er
Kongressen
. Han er delt i to delar,
Senatet
og
Representanthuset
. I Senatet er alle delstatar representerte med to senatorar, mens talet representantar i ≪Huset≫ blir bestemt av folketalet i delstatane, noko som blir justert av den landsomfattande folketeljinga kvart tiande ar. Vala til Representanthuset er i einmannskrinsar. Kongressen er lovgjevande makt, og har ansvaret for føderale budsjett. Det er og Kongressen som har fullmakt til a erklære krig, samt fullmakt til a godkjenne internasjonale traktatar.
Den utøvande makta blir leidd av presidenten. Presidenten peikar ut regjeringsmedlemmane, som og ma godkjennast av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utanrikspolitisk, og er øvstkommanderande for dei væpna styrkane. Presidenten kan og leggje ned veto mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det blir kravt 2/3 fleirtal i bae kammer av Kongressen for a oppheve eit veto.
Den dømmande makt bestar av eit system med føderale domstolar, med høgsterett pa toppen. Høgsterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige. Høgsterett i USA er og i stor grad lovskapande gjennom si fortolking av grunnloven. Til dømes kom den føderale abortlovgjevinga til gjennom ein dom (
Roe vs. Wade
) og er aldri vedtatt av eit politisk organ. Dette tyder og at det star stor politisk strid om utpeikinga av høgsterettsdommarar.
Grunnlova ligg til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer dei fleste tilhøve mellom dei dei føderale styresmaktene og folket. Delstatane har sine eigne grunnlover, som likevel ikkje kan overstyre den føderale grunnlova. Den føderale grunnlova kan endrast pa to matar, bae matane krev at tre firedelar av delstatane godkjenner tillegg. Grunnlovstillegg blir kalla ≪amendments≫ i USA. Det har vore 27 grunnlovstillegg, der ≪Bill of Rights≫ er det mest kjende. Bill. of Rights er dei ti første tillegga, ratifiserte i 1791. Dei garanterer grunnleggjande demokratiske rettar som ytringsfridom, religionsfridom og pressefridom, i tillegg til ting som retten til a bere vapen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettande som oppheva slaveriet, og det nittande som gav kvinner stemmerett.
Amerikansk politikk blir dominert av to parti,
Det republikanske partiet i USA
og
Det demokratiske partiet
. Desse to partia deler dei aller fleste posisjonar mellom seg, sjølv om uavhengige kandidatar er noko vanlegare pa lokalt niva. Generelt sett er republikanarane konservative og demokratane det som i amerikansk sprakbruk blir omtalt som ≪liberale≫ (sentrum-venstreorienterte), men bae partia rommar eit vidt spekter av ulike politiske oppfatningar.