Kongeriket Noreg
Kongeriket Norge
(norsk: Noreg, norsk)
|
|
Nasjonalsong
|
≪
Ja, vi elsker dette landet
≫
|
Motto
|
Einig og tru til Dovre fell
|
|
Offisielle sprak
|
Norsk
og
samisk
1
|
Hovudstad
|
Oslo
|
Styresett
|
Konstitusjonelt monarki
Harald V
Jonas Gahr Støre
|
Flatevidd
? Totalt
? Andel vatn
|
385 207
[1]
2
km² (
116.
)
6,0 %
|
Folketal
? Estimert (1.1.2024)
? Tettleik
|
5 550 203
[2]
(
120.
)
14,4/km² (
166.
)
|
Sjølvstende
- Noreg samla
- Skild fra Danmark
- Skild fra Sverige (erklært)
- Skild fra Sverige (respektert)
|
872
17. mai
1814
7. juni
1905
26. oktober
1905
|
Nasjonaldag
|
17. mai
|
BNP
? Totalt (2015)
? Per innbyggjar
|
352 800
mill.
USD
(
47.
)
79 700
USD
(
8.
)
|
Valuta
|
Norsk krone
|
Tidssone
|
UTC
+1
|
Telefonkode
|
+47
|
Toppnivadomene
|
.no (.sj, .bv)
3
|
1
Norsk er offisielt rikssprak, med
bokmal
og
nynorsk
som jamstelte skriftformer. Samisk er offisielt i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark.
Sju
kommunar har ved sida av norsk
nordsamisk
som med-administrasjonssprak i den lokale kommuneforvaltninga,
fire
har
sørsamisk
,
ein
har
kvensk
, og
ein
har
lulesamisk
.
2
Flatevidd for fastlands-Noreg aleine er 323 808, for
Svalbard
(med
Bjørnøya
) 61 022 og for
Jan-Mayen
377 km
2
.
3
.sj (Svalbard og Jan-Mayen) og .bv (Bouvetøya) er ikkje i bruk.
|
Noreg
, offisielt
Kongeriket Noreg
(
bokmal
:
Kongeriket Norge
,
nordsamisk
:
Norgga gonagasriika
), er eit
nordisk
land vest pa den
fennoskandiske
halvøya. Til lands grensar Noreg mot
Sverige
i aust,
Finland
og
Russland
i nordaust, og til havs mot
Danmark
i sør og
Storbritannia
i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed
Nordatlanteren
med havomrada
Skagerrak
,
Nordsjøen
,
Norskehavet
og
Barentshavet
.
Den arktiske øygruppa
Svalbard
er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i
Svalbardtraktaten
, men Svalbard er til liks med øya
Jan Mayen
ein del av kongeriket.
Bouvetøya
i
Søratlanteren
er derimot eit norsk
biland
. Noreg gjer og krav pa
Peter 1.s øy
i det sørlege
Stillehavet
og territoriet
Dronning Maud Land
i
Antarktis
, men bae desse er omfatta av
Antarktistraktaten
som legg territoriale krav i Antarktis pa is.
Namnet ≪Noreg≫
har
norrønt
opphav med formene
Norðrvegr
og seinare
Noregr
. Dette kjem truleg fra
gøtene
og
danene
som omtalte den lange
norskekysten
som vegen mot nord. Sa tidleg som 880, rundt tida kongeriket vart grunnlagt, kalla
Ottar fra Halogaland
Noreg for
norðmannaland
(nordmann-landet)
[3]
- medan Alfred, kongen av England, brukte forma
Norðweg
[4]
[5]
, som var føregangaren til det moderne engelske
Norway
.
Det offisielle namnet pa
nynorsk
er
Kongeriket Noreg
, pa
bokmal
Kongeriket Norge
. Pa
nordsamisk
heiter riket
Norgga gonagasriika
, pa
lulesamisk
,
Vuona ganagisrijkka
og pa
sørsamisk
Nøørjen gankarijhke
.
I
vikingtida
fra
700-talet
til
1000-talet
vart omrada som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong
Harald Harfagre
vann
slaget i Hafrsfjord
i ar 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet pa
Avaldsnes
pa
Karmøy
. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den sakalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.
[
treng kjelde
]
Norske
vikingar
var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring
Nordsjøen
, og busette seg og pa dei
britiske
og nordatlantiske øyane, og pa
Grønland
.
Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i
Vestfold
og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at
Harald Harfagre
ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifra la under seg det indre Austlandet,
Trøndelag
og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det gar klart fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag,
ladejarlane
, hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte fra danekongen. Det verkar likevel som om
Harfagre-ætta
vann denne maktkampen med kong
Olav
(den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende.
I 995 grunnla kong
Olav Trygvason
den fyrste kyrkja pa
Moster
pa
Bømlo
, og byrja
kristninga
av landet. I 1024 sette kong
Olav
(seinare kalla
Olav den Heilage
) og bisp
Grimkjell
kristenretten
pa
Mostratinget
same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved
slaget pa Stiklestad
i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar (
borgarkrigstida
) vart den arvelege kongsmakta trygd under
Sverreætta
. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i
Kalmarunionen
med
Danmark
og
Sverige
. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark aleine. Tida vert i Noreg kalla ≪
400-arsnatta
≫, av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt fra hovudstaden
København
. Etter at
Danmark-Noreg
vart tvinga til a alliere seg med
Napoleon
og dimed kom i hop med taparane i
Napoleonskrigane
, førte
Kiel-traktaten
i 1814 til at Noreg vart avstatt til
Sverige
. Men det lukkast a gje landet ei
grunnlov
17. mai
1814
og a tryggje norsk sjølvstende og etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i
personalunion
med Sverige.
Aukande norsk misnøye med unionen gjennom
1800-talet
førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905,
stadfest ved ei folkerøysting
. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kara
Stortinget
han til konge. Han tok namnet
Haakon VII
etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset
Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glucksburg
(ei grein av
huset Oldenburg
).
Noreg var nøytralt under
1. verdskrigen
, men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under
2. verdskrigen
, vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av
NATO
i 1949 og var mellom landa som grunnla
Dei sameinte nasjonane
i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot a verta med i
EU
, nemleg i 1972 (da: EEC) og i 1994 (da: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske
indre marknaden
gjennom
EØS
-avtala.
Noreg er eit
konstitusjonelt monarki
med eit
parlamentarisk regjeringssystem
. Etter
grunnlova
fra 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv radet sitt, men etter
riksrettsdomen
i 1884 ma likevel regjeringa i praksis ikkje fa eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsradet, eller
regjeringa
, er sett saman av ein
statsminister
og minst sju
statsradar
, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram.
Det norske parlamentet ?
Stortinget
? har 169 medlemer, som er valde fra 19
fylke
for ein fire-arsperiode ut fra eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear (
justiskomiteen
,
finanskomiteen
, landbrukskomiteen, osb).
Dei regulære rettsinstansane omfattar
Høgsterett
(18 permanente domarar (per 2004) og ein
justitiarius
),
lagmannsrettane
(Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Halogaland),
tingrettane
(tidlegare by- og heradsrettane) og
forliksrada
(handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde
Riksretten
vurderer spørsmal om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik.
Noreg er oppdelt i 15
fylke
(og 357
kommunar
):
[6]
Noreg har 942
tettstader
(2012). Dei med høgast innbyggjartal er:
Nær 80 % (3 958 038 personar) av innbyggjarane i Noreg bur i tettstader.
[7]
Sja artikkelen om omgrepet
tettstad
for definisjonar.
Noreg har eit opprive og fjellrikt landskap. Kystlina pa meir enn 20 000 kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar. Noreg er og kjend som
midnattssolas
land, av di det ligg delvis nord for
polarsirkelen
. Her gar sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren, og om vinteren er desse omrada utan sollys ei tilsvarande lang tid.
Heile lengda av Noreg fylgjer
Nordatlanteren
. Tre havomrade utgjer kystlina;
Nordsjøen
og avstikkaren
Skagerrak
i sørvest og sør,
Norskehavet
i vest, og
Barentshavet
i nordaust. Det høgaste punktet i Noreg er
Galdhøpiggen
med sine 2469
meter
.
Det norske
klimaet
er temperert, særleg langs kysten som er paverka av
golfstraumen
heilt nord til Barentshavet. Noreg ligg i ei sone der
polarfronten
skaper ein vestleg luftstraum, og dette dominerer ver og klima i stor grad. Klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren, og i den nordlegaste delen herskar meir
arktiske
tilhøve.
Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk
velferdssamfunn
, med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale omrade som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt pa naturressursar -
petroleum
,
vasskraft
,
fisk
,
skog
og
mineral
. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale ravareprisar, særleg oljeprisane. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene.
Saudi-Arabia
og
Russland
er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg.
Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det vart igangsett privatiseringar i 2000, der regjeringa selde 1/3 av det 100 % statseigde oljeselskapet
Statoil
. Noreg star utanfor
EU
etter folkerøystingar i 1972 og 1994. Landet er saman med
Island
og
Liechtenstein
ein del av den
indre marknaden
i EU gjennom
EØS
-avtala.
Arleg
folketalsvekst
i Noreg 1951?2013, i tusenar. Data fra
SSB
.
[9]
??
Naturleg vekst
| ??
Absolutt vekst
|
Folketalet i Noreg er 5 051 275 (2013).
[10]
3 958 038 menneske, eller nesten 80 prosent av innbyggjarane i landet, bur i tettstader (1. januar 2013).
[7]
Etnisk sett er størstedelen av folket i Noreg
nordisk
/nord-
germansk
, medan eit lite mindretal er
samisk
eller
finsk
/
kvensk
.
Samar
har status som
urfolk
, medan
skogfinnar
,
kvenar
,
romanifolk
(reisande, taterar),
romfolk
og
jødar
har status som
nasjonale minoritetar
. Dei siste par ara har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten, og ein aukande del av folket er innvandrarar; 12 % per 1. januar 2013. Dei største innvandrargruppene er
polakkar
,
svenskar
, og
litauarar
.
[11]
).
Kring 77 % av innbyggjarane er medlemer i den
evangelisk-lutherske
norske kyrkja
(1. januar 2012)
[12]
. Andre kristne trussamfunn utgjer cirka 4,5 % (
Den evangelisk-lutherske frikyrkja
,
Den katolske kyrkja
,
pinserørsla
,
metodistkyrkja
med fleire) Blant dei ikkje-kristne religionane er
islam
sterkast representert i Noreg med om lag 2 %, og andre religionar knappe 1 %.
Human-Etisk Forbund
har om lag 1,5 % oppslutnad. Per 1. januar 2003 var rundt 5 % av innbyggjarane ikkje medlemer i noko
trussamfunn
eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte.
[13]
24 prosent av alle nordmenn over 15 ar (eller 845 859 personar) har
utdanning
pa
universitets
- eller
høgskuleniva
. Av desse er 444 450 kvinner. 189 136 nordmenn har meir enn 4-arig universitetsutdanning
(1. oktober 2004)
.
I 2004 var ei av tre kvinner og ein av fire menn i aldersgruppa 19?24 ar i høgare utdanning
(tal fra
Statistisk sentralbyra
)
. Kvinneprosenten har auka mykje sidan 1981, da berre ein av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning.
Fra 17 prosent i 1980, har den delen av studentane i
naturvitskaplege fag
, handverksfag og tekniske fag, som er kvinner, vakse til om lag 30 prosent i 2003. Innanfor samfunnsfag og
juss
har kvinneprosenten stige enda meir, fra 42 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2003.
Hausten 2003 var det 209 800 studentar pa norske universitet og høgskular.
- For meir om dette emnet, sja
Norsk
.
Det norske spraket har i dag to offisielle skriftformer,
bokmal
og
nynorsk
. Desse er normerte av
Norsk sprakrad
. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene
samnorsk
,
høgnorsk
og
riksmal
. Samnorsk tek opp i seg former fra begge hovudmalformene, men er meir eller mindre gatt ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk sprakpolitikk ca. 1930-1980.
Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmal eller riksmal; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som
hovudmal
nadde ein topp pa 34,1 % i 1944 , men har i etterkrigstida gatt jamnt tilbake og har i dag falle til 10?15 %.
Nynorsk er eit alternativt skriftsprak som vart konstruert, systematisert og etter kvart etablert som skriftsprak pa
1840-talet
av
Ivar Aasen
, grunna pa norske dialektar. Aasen kalla spraket sitt
landsmal
; dette vart endra til
nynorsk
i
1929
. Aasen freista a distansere dette spraket fra det danskpaverka spraket som var i bruk pa
Austlandet
og i
borgarskapet
. Utover
1900-talet
har nynorsken fjerna seg meir og meir fra det opphavlege landsmalet, i retning bokmalet, medan bokmalet har gatt meir vekk fra dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymala.
Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer pa
Aasen-normalen
som ofte vert assosiert med
Vestlandet
og
Telemark
. Høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av sprakleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til
Ivar Aasen-sambandet
eller miljøet kring bladet
Malmannen
som har til føremal a fremja høgnorsk.
Riksmal
er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som
Aftenposten
. Denne malforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmal enn det offisielle bokmalet. Bokmalet vert truleg nytta som
hovudmalform
av mellom 85 og 90 % av alle nordmenn og star sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som pa
Austlandet
og i storbyane. Bokmalet dominerer i dei fleste samfunnslaga. Riksmalet vert fremja av
Riksmalsforbundet
. Riksmalet er representert i Norsk Sprakrad og har eit eige normeringsorgan,
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur
, som mellom anna utgjev eigne ordlister og
Norsk Riksmalsordbok
.
Alle dei
skandinaviske spraka
utvikla seg fra tidleg
norrønt
. Av historiske grunnar kom dansk til a verte det offisielle spraket i Noreg gjennom
seinmellomalderen
. Dansk var sidan
mellomalderen
fyrst og fremst paverka av
lagtysk
, der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem fra. Det skriftspraket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av 1900-talet var reint dansk, men har gjennom det fylgjande hundrearet vorten tilpassa noko i høve til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftsprak.
Ulike
samiske sprak
er i bruk i den
samiske
minoriteten i landet. Tre samiske sprak vert snakka i Noreg,
nord-
,
sør-
og
lulesamisk
. Nordsamisk har ei dominerande stilling, det vert snakka av over 80 % av dei samiskspraklege samane. Eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for a fa den yngre generasjonen til a taka i bruk dei to andre spraka, som er brukte fra
Tysfjord
i Nordland og sørover til
Engerdal
i
Østerdalen
.
Oslo
er den kommunen i Noreg med flest samisktalande innbyggjarar. I tillegg til skriftspraket er samisk sjølvsagt og eit sprak med mange dialektar.
Pite-
,
ume-
og
skoltesamisk
er utdøydde som sprak i Noreg, sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene og.
Finsk
finn vi i to avgrensa omrade i Noreg. Til den søraustlege delen av
Hedmark
,
Finnskogen
, kom det pa
1600-talet
innvandrarar fra
Savolaks
i
Finland
. Dei hadde vorte lokka til
Varmland
av svenskekongen, med lovnad om skattefritak, og dei utgjorde ein sprakleg minoritet i bortimot 300 ar. Som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar fra
Tornedalen
og
Finland
til Noreg, og dei vart kalla
kvener
. Spraket deira skilde seg etter kvart fra finsk i
Finland
(ikkje minst pa grunn av finsk sprakrøkt dei siste 150 ara), og mange ser pa
kvensk
som eit eige sprak.
I
Bergen
var det fra
mellomalderen
av eit lite
plattysk-sprakleg
samfunn i samband med
hansahandelen
. Denne gruppa, som seinare gjekk over til a bruke
høgtysk
, sokna til
Mariakirken
. Det tyske samfunnet i Bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av
1800-talet
.
Dei
nasjonale minoritetane
romanifolk
(reisande, tatrar) og
roma
(sigøynarar) talar tradisjonelt
sprak av indisk opphav
. Sigøynarane talar det hovudsakleg
indoiranske spraket
romanes
, meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk/indiske blandingssprak som
romani
og
rodi
.
Sprak tilknytte den
nasjonale minoriteten
jødar
i Noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg
vestgermanske
spraket
jiddisch
(blant
askenasiske jødar
) og det
semittiske
spraket
hebraisk
.
Dei viktigaste innvandrarspraka i Noreg i dag, malt etter talet morsmalselevar i grunnskulen, er
albansk
,
arabisk
,
persisk
, serbokroatiske sprak (
serbisk
,
kroatisk
og
bosnisk
),
kurdisk
,
tamil
,
urdu
(med dei nærskylde spraka
hindi
og
panjabi
) og
vietnamesisk
.
Kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren
Ludvig Holberg
som skreiv pa reint dansk, riksmalsforfattarane
Henrik Ibsen
,
Knut Hamsun
og
Sigrid Undset
, nynorskforfattarane
Tarjei Vesaas
og
Jon Fosse
, eventyraren
Roald Amundsen
, den ekspresjonistiske malaren
Edvard Munch
og den nasjonalromantiske komponisten
Edvard Grieg
.
- ↑
≪Arealstatistics for Norway 2019≫
. Kartverket, mapping directory for Norway. 2019
. Henta 26. mars 2019
.
- ↑
≪Population, 2024-01-01≫
(pa engelsk). Statistics Norway. 21. februar 2024
. Henta 25. februar 2024
.
- ↑
≪Ohthere's First Voyage (paragraph 4)≫
.
- ↑
Kjell-Olav Masdalen (2010).
≪Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor la Sciringes heal?≫
(PDF)
.
- ↑
≪The life of Alfred the Great : translated from the German of Dr. R. Pauli, to which is appended Alfred's Anglo-Saxon version of Orosius with a literal English translation, and an Anglo-Saxon alphabet and glossary≫
.
- ↑
≪Fylkesinndelingen fra 2024≫
,
Regjeringen.no
(pa norsk bokmal), 5. juli 2022
, henta 1. januar 2024
- ↑
7,0
7,1
SSB: ≪Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2012≫
- ↑
SSBs tabell 05803:
Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst
. Tala for 1735-1815 og 1838 er henta fra Michael Drake (1969)
Population and Society in Norway 1735-1865
, Cambridge University Press. Før 1816 berekna middelfolkemengde.
- ↑
SSBs tabell 05803:
Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst
- ↑
SSB: ≪Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013≫
- ↑
(
SSB: ≪Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013≫
- ↑
SSB: ≪Den norske kirke, 2012≫
19. juni 2013
- ↑
SSB: ≪Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012≫
|
---|
Suverene statar
| |
---|
Sjølvstyrte omrade
| |
---|