Mars
|
---|
Et sammensatt bilde av Mars
|
Baneparametre
Epoke
J2000
|
Avstand fra
solen
| 227 939 100 km (1,52 AE)
|
---|
Aphel
| 249 209 300 km (1,67 AE)
|
---|
Perihel
| 206 669 000 km (1,38 AE)
|
---|
Store halvakse
| 227 939 100 km
1,52368 AE
|
---|
Eksentrisitet
| 0,093315
|
---|
Omløpstid
| 686,971 jorddøgn
1,88
julianske ar
668,5991 Marsdøgn
|
---|
Synodisk periode
| 779,96 døgn
2,1354 juliansk ar
|
---|
Midlere anomali
| 19,3564°
|
---|
Gjennomsnittsfart
| 24,077 km/s
|
---|
Inklinasjon
| 1,85°
[a]
[1]
|
---|
Knutelengde
| 49,562°
|
---|
Perihelargument
| 286,537°
|
---|
Naturlige satellitter
| 2
|
---|
Fysiske egenskaper
|
Diameter ved
ekvator
| 6 792,4 km
[b]
[2]
|
---|
Poldiameter
| 6 752,4 km
[b]
[2]
|
---|
Flattrykthet
| 0.005 89 ± 0.000 15
|
---|
Overflatens
areal
| 144 798 500 km²
|
---|
Volum
| 163 800 000 000 km³
[L 1]
|
---|
Masse
| 641 850 000 000 000 000 000 000 kg
[L 1]
|
---|
Middeltetthet
| 3.9335 ± 0.0004 g/cm³
[L 1]
|
---|
Gravitasjon
ved ekvator
| 3,711 m/s²
0,379 g
[L 1]
|
---|
Unnslipningshastighet
| 5,027 km/s
|
---|
Siderisk rotasjonsperiode
| 1,025957 døgn
[L 1]
24,623 timer
|
---|
Rotasjonshastighet ved ekvator
| 868,22 km/t
241,17 m/s
|
---|
Rektascensjon
ved Nordpolen
| 21
t
10
m
44
s
317,68143°
|
---|
Deklinasjon
ved Nordpolen
| 52,8865°
|
---|
Aksehelning
| 25,19°
|
---|
Albedo
| 0,17
[3]
(
geometrisk
)
0,25
[4]
(
Bond
)
|
---|
|
Tilsynelatende størrelsesklasse
| +1.6 til ?3.0
[6]
|
---|
Vinkeldiameter
| 3.5?25.1″
[4]
|
---|
Atmosfæriske egenskaper
|
Atmosfærisk trykk
| 636 (400–870) pascal
|
---|
Sammensetning
| (molfraksjoner)
95.32 %
karbondioksid
2.7 %
nitrogen
1.6 %
argon
0.13 %
oksygen
0.08 %
karbonmonoksid
210
ppm
vanndamp
100 ppm
nitrogenmonoksid
15 ppm
molekylært hydrogen
[7]
2.5 ppm
neon
850
ppb
HDO
300 ppb
krypton
130 ppb
formaldehyd
80 ppb
xenon
30 ppb
ozon
18 ppb
hydrogenperoksid
[8]
10 ppb
metan
[9]
|
Mars
(
symbol
:
) er den fjerde
planeten
fra
solen
i vart
solsystem
og er oppkalt etter den
romerske
krigsguden Mars
. Planeten blir ofte beskrevet som den ≪røde planeten≫ pa grunn av sitt rustrøde utseende, forarsaket av
jern(III)oksid
pa overflaten.
[10]
Mars er en
steinplanet
med en tynn
atmosfære
. Overflateegenskapene minner om bade
nedslagskraterne
pa
manen
og
vulkanene
, dalene, ørkenene og de polare iskappene pa
jorden
.
Rotasjonsperioden
og arstidssyklusene pa Mars ligner ogsa pa jorden siden det er
aksehelningen
som fører til arstidene.
Olympus Mons
er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og
Valles Marineris
er det største
dalsystemet
. Det flate
Borealisbassenget
pa den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.
[11]
[12]
Før
Mariner 4
gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann pa overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare
breddegrader
, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke
striasjoner
ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som
synsbedrag
, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store omrader dekket av vann pa overflaten.
[13]
I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader.
[14]
[15]
Mars-sonden
Spirit
samlet inn prøver av
kjemiske forbindelser
som inneholdt
vannmolekyler
i mars 2007.
Landingsfartøyet
Phoenix
samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008.
[16]
28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis pa rennende
saltvann
under overflaten pa Mars.
[17]
[
bør utdypes
]
Mars har to sma
maner
,
Phobos
og
Deimos
, som er uregelmessig formet. Disse kan være innfangede
asteroider
tilsvarende den
trojanske asteroiden
5261 Eureka
. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede
romskip
:
Mars Odyssey
,
Mars Express
og
Mars Reconnaissance Orbiter
. Pa overflaten er
Mars Exploration Roveren
Opportunity
og dens utrangerte tvilling
Spirit
, roveren Curiosity, sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, bade vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet
Phoenix
fullførte sitt oppdrag pa overflaten i 2008. Observasjoner av
NASAs
na nedlagte
Mars Global Surveyor
beviser at deler av den
sørlige
polisen har trukket seg tilbake.
[18]
Observasjoner av NASAs
Mars Reconnaissance Orbiter
har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste manedene pa Mars.
[19]
I 2013 avdekket roveren
Curiosity
at jordsmonnet inneholder 1.5–3 % vann, eller 33
liter
per m³.
[20]
Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens
tilsynelatende størrelsesklasse
nar ?3,0,
[6]
noe som kun slas av
Venus
,
Jupiter
, manen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en
stilisert
utgave av guden
Mars
med skjold og spyd.
Mars er omtrent halvparten sa stor som jorden i
diameter
, og med rundt 15 % av jordens volum og 11 % av
massen
har den en lavere tetthet enn jorden.
Overflatearealet
er litt mindre enn det totale arealet av jordens fastland.
[4]
Selv om Mars er større og mer massiv enn
Merkur
, har Merkur en høyere tetthet. De to planetene har tilnærmet lik gravitasjonskraft ved overflaten – mindre enn 1 % sterkere pa Mars.
Sammenlignet med jorden og
manen
er Mars omtrent pa gjennomsnittet i størrelse, masse og
overflategravitasjon
– manen er rundt halvparten av diameteren til Mars mens jorden er det dobbelte; jorden er rundt ni ganger sa massiv som Mars mens manen er rundt en niendedel sa massiv. Det rød-orange utseende pa marsoverflaten er forarsaket av
jern(III)oksid
, best kjent som hematitt eller rust.
[21]
Liksom jorden har Mars gjennomgatt en
planetarisk differensiering
, hvor en tett, metallisk kjerne er blitt omgitt av mindre tette materialer.
[22]
Modeller viser en delvis flytende kjerne av
jernsulfider
pa omkring 1 794±65 km i radius, bestaende primært av
jern
og
nikkel
med omkring 16-17 %
svovel
.
[23]
Konsentrasjonen av lettere grunnstoffer er dobbelt sa høy som i jordens kjerne. Kjernen er omgitt av en
mantel
av
silikater
, som har dannet mange av de tektoniske og vulkanske formasjonene pa planeten, men som na ser ut til a være inaktiv. Ved siden av
silisium
og
oksygen
, bestar skorpen av
jern
,
magnesium
,
aluminium
,
kalsium
og
kalium
. Skorpens gjennomsnittlige tykkelse er rundt 50 km med en maksimum tykkelse pa 125 km.
[24]
Jordens skorpe er i gjennomsnitt 40 km tykk – bare en tredjedel sa tykk som Mars' i forhold til planetenes størrelse. Sonden
InSight
, som er planlagt a lande i 2018, vil bruke et
seismograf
for bedre a avgrense de indre bestanddelene.
Mars er en
steinplanet
som bestar av mineraler som inneholder
silisium
,
oksygen
,
metaller
og andre elementer som typisk danner
fjell
. Baneobservasjoner og undersøkelser av
meteorittsamlinger
viser en overflate sammensatt hovedsakelig av
basalt
. Noen bevis antyder at en del av overflaten er rikere pa
silisiumdioksid
enn typisk basalt, og ligner
andesittiske
steiner pa jorden. Observasjonene kan ogsa forklares med silisiumdioksidgass. Regioner med lav
albedo
viser konsentrater av
plagioklas
. Store deler av overflaten er dekket med finkornet støv av jern(III)oksid.
[25]
[26]
Selv om det ikke er pavist et strukturert, globalt
magnetfelt
,
[27]
viser observasjoner at deler av planetens skorpe er magnetisert og at vekslende polaritetreversering av de dipole feltene har skjedd i fortiden. Denne
paleomagnetismen
av magnetisk følsomme mineraler har egenskaper som er svært lik de vekselvise stripene pa havbunnen pa jorden. En teori, publisert i 1999 og undersøkt pa nytt i oktober 2005 (med hjelp fra
Mars Global Surveyor
), er at disse stripene demonstrerer platetektonikk for fire
milliarder
ar siden, før den planetariske dynamoen stoppet opp og forarsaket at planetens magnetfelt forsvant.
[28]
Under
solsystemets dannelse og utvikling
ble Mars dannet fra en
protoplanetarisk skive
som gikk
bane
rundt solen som et resultat av en
stokastisk prosess
av flyktet akkresjon. Mars har mange karakteristiske kjemiske egenskaper pa grunn av sin posisjon i solsystemet. Grunnstoffer med forholdsvis lave
kokepunkt
, som
klor
,
fosfor
og
svovel
, finnes i større konsentrasjoner pa Mars enn pa jorden – disse grunnstoffene forsvant trolig fra omrader nærmere solen pa grunn av kraftige
solvinder
fra den unge solen.
[29]
Etter dannelsen av planetene ble de alle utsatt for ≪
det sene tunge bombardementet
≫. Rundt 60 % av overflaten har spor etter nedslag fra denne tiden.
[L 2]
[30]
[31]
Store deler av den resterende overflaten bestar trolig av enorme nedslagsbasseng fra denne tiden. Et enormt nedslagsbasseng pa den nordlige halvkulen er 10 600 km langt og 8 500 km bredt, eller ca. fire ganger større enn
Sydpol-Aitkenbassenget
som er det største bassenget oppdaget til na.
[11]
[12]
Denne teorien antyder at Mars ble truffet av et
himmellegeme
pa størrelse med
Pluto
for fire milliarder ar siden. Denne hendelsen, som antas a være arsaken til Mars' hemisfæriske dikotomi, skapte det flate
Borealisbassenget
som dekker ca. 40 % av planeten.
[32]
[33]
Planetens geologiske historie kan deles inn i flere perioder, men bestar primært av tre perioder:
[34]
[35]
- Den
noachiske perioden
[c]
(oppkalt etter
Noachis Terra
) 4,5 til 3,5 milliarder ar siden.
- Den
hesperiske perioden
[d]
(oppkalt etter Hesperia Planum) Fra 3,5 til ca. 3 milliarder ar siden.
- Den
amazonske perioden
[e]
(oppkalt etter
Amazonis Planitia
). Fra ca. 3 milliarder ar siden til natid.l
Noe geologisk aktivitet finner fremdeles sted. I
Athabasca Valles
finnes det skiktlignende lavastrømmer opp til rundt 200 millioner ar siden. Vannstrømmer i
grabener
kalt
Cerberus Fossae
oppstod for mindre enn 20 millioner ar siden og indikerer like nylig vulkanaktivitet.
[36]
19. februar 2008 viste bilder fra
Mars Reconnaissance Orbiter
bevis for et skred fra en 700 m høy klippe.
[37]
Landingsfartøyet
Phoenix
samlet data som viste at jordsmonnet var noe alkalisk, og inneholdt grunnstoffene
magnesium
,
natrium
,
kalium
og
klorid
. Disse næringsstoffene finnes i hager pa jorden og er nødvendig for vekst av planter.
[38]
Eksperimenter utført av Phoenix viste at jordsmonnet har en
basisk
pH
pa 8,3 og kan inneholde spor av
salt
perklorat
.
[40]
Streker er vanlig rundt om pa Mars, og nye dukker opp regelmessig i bratte skraninger i kratre, renner og daler. Strekene er mørke i starten og blir lysere med alderen. Noen ganger starter strekene i et lite omrade som sa sprer seg utover hundrevis av meter. De har ogsa blitt sett a følge kantene av steinblokker og andre hindringer i deres vei. Den allment aksepterte teorien er at mørke underliggende jordlag kommer frem etter skred av lyst støv eller støvdjevler.
[41]
Flere forklaringer har imidlertid blitt fremlagt og noen involverer vann eller til og med veksten av organismer.
[42]
[43]
Flytende vann kan ikke eksistere pa overflaten pa grunn av det lave atmosfæriske trykket, med unntak av i de laveste høydene i kortere perioder.
[44]
[45]
De to polkalottene ser ut til hovedsakelig a besta av vann.
[46]
[47]
Det samlede volumet med vann i den sørlige iskappen er tilstrekkelig til a dekke hele planetens overflate med 11 m vann om den smeltet.
[48]
En mantel av
permafrost
strekker seg fra polen til rundt 60. breddegrad.
[46]
Store mengder med is er antatt a være fanget under den tykke
kryosfæren
. Radardata fra
Mars Express
og
Mars Reconnaissance Orbiter
viser store mengder med is bade under polene (juli 2005)
[14]
[49]
og ved midlere breddegrader (november 2008).
[50]
Landingsfartøyet til Phoenix tok direkte prøver av is i grunt jordsmonn 31. juli 2008.
[16]
Landformer
antyder sterkt at flytende vann til tider har eksistert pa overflaten. Enorme lineære skar av skurt grunn (utstrømningskanaler) pa rundt 25 steder, antas a dokumentere erosjonen under den katastrofale frigjøringen av vann fra undergrunnakviferer, men der finnes ogsa hypoteser om at de skyldes isbreer eller lava.
[51]
[52]
Den yngste av kanalene antas a ha blitt dannet sa nylig som fa millioner ar siden.
[53]
Andre steder, spesielt pa de eldste omradene av marsoverflaten, spres et nettverk av dentrittiske daler seg over betydelige deler av landskapet. Dalenes spredning antyder at de ble gravd ut av
avrenning
fra regn eller snøfall tidlig i planetens historie. Vannstrømmer under overflaten og grunnvannstapping kan spille subsidiære roller i enkelte nettverk, men nedbør var trolig arsaken i nesten alle tilfeller.
[54]
Tusenvis av formasjoner langs kratre og dalvegger ligner pa terrestriske
raviner
. De har en tendens til a befinne seg i høylandet pa den sørlige halvkulen og til a ga mot ekvator; alle er vendt mot polene med 30° breddegrader. En rekke forfattere har foreslatt at dannelsesprosessen avhenger av flytende vann, sannsynligvis fra smeltet is.
[55]
[56]
Andre har argumentert for dannelsesmekanismer som involverer karbondioksidfrost eller bevegelse av tørt støv.
[57]
[58]
Ingen delvis nedbrutte raviner har blitt formet av forvitring og ingen nedslagskratre er observert, og indikerer at dette er svært unge formasjoner, muligens ogsa aktive i dag.
[56]
Deltaer
og
alluviale
vifter som er bevart i kratre, argumenterer ogsa for varmere, vatere forhold ved noen intervall eller intervaller i planetens tidligere historie.
[59]
De krever en utbredt tilstedeværelse av
kratersjøer
, som det ogsa er uavhengige mineralogiske, sedimentologiske og geomorfologiske bevis for.
[60]
Noen forfattere har hevdet at de nordlige lave slettene til tider var dekket med sanne hav, hundrevis av meter dype, men dette er fortsatt kontroversielt.
[61]
Det er pavist
hematitt
og
goethitt
, som noen ganger dannes i nærvær av vann.
[62]
I 2004 oppdaget
Opportunity
mineralet
jarositt
, som bare dannes i nærvær av surt vann.
[63]
Noen av bevisene som antas a indikere gamle vannbassenger og strømmer har blitt bestridt etter studier av bilder med høyere oppløsning tatt
Mars Reconnaissance Orbiter
.
[64]
Mars har to permanente polkalotter. Om vinteren befinner disse seg i kontinuerlig mørke mens overflaten kjøles ned slik at 25–30 % av atmosfæren kondenserer ut i tykke skiver med is av
karbondioksid
(
tørris
).
[65]
Nar polene igjen blir belyst med sollys,
sublimerer
den frosne karbondioksiden og skaper kraftige vinder som feier over polene i hastigheter opp mot 400
km/t
. Dette arstidsfestede fenomenet transporterer store mengder støv og vanndamp, og gir grunnlag for jordlignende frost og store
cirrusskyer
. I 2004 fotograferte roveren
Opportunity
skyer av is.
[66]
Disse polare iskappene bestar hovedsakelig av vann-is. Pa den nordlige polkalotten samler frossen karbondioksid opp et meter tykt lag om vinteren, mens den sørlige kalotten har et rundt atte meter tykt permanent tørris-dekke.
[67]
Nordkalotten har en diameter pa ca. 1 000 km under den nordlige Mars-sommeren,
[68]
og bestar av ca. 1,6 millioner km³ med is. Hadde isen vært jevnt fordelt over polkalotten, ville den vært ca. 2 km tykk.
[69]
(Sammenlignet med et volum pa 2,85 millioner km³ for isdekket pa
Grønland
). Sørkalotten har en diameter pa 350 km og en tykkelse pa 3 km.
[70]
Det totale volum is i den sørkalotten pluss tilstøtende lag har ogsa blitt anslatt til 1,6 millioner km³.
[71]
Begge polkalottene viser spiralrenner, som antas a ha blitt dannet av varierende solvarme, is-sublimering og vanndamp-kondensasjon.
[72]
[73]
Denne arstid-frosten resulterer i noen av omradene nær den sørlige iskappen i dannelsen av et meter tykt gjennomsiktig lag med tørris over bakken. Nar omradet varmes opp om varen, oppstar det trykk fra sublimerende karbondioksid under laget, som fører til at dette heves og sprekkes opp. Dette fører til
geysir
-lignende utbrudd av karbondioksidgass blandet med mørk
basalt
-sand/-støv. Prosessen gar raskt, og er observert a skje i løpet av noen dager, uker eller maneder, en endringsfrekvens som er heller uvanlig i geologi, og spesielt for Mars. Gassen som strømmer under laget mot en geysir lager et edderkopplignende mønster av radiale kanaler under isen.
[74]
[75]
[76]
[77]
Johann Heinrich Madler
og
Wilhelm Beer
huskes for kartleggingen av manen, men var ogsa blant de første ≪
areografene
≫. De fastslo at størstedelen av overflateformasjonene pa Mars var faste og bestemte planetens rotasjonsperiode mer presist. I 1840 kombinerte Madler ti ars observasjoner og tegnet det første kartet over Mars. I stedet for a gi navn til de ulike flekkene utpekte Beer og Madler dem med bokstaver; Meridian Bay (
Sinus Meridiani
) ble dermed kjennetegnet ≪
a
≫.
[79]
Før
romsonder
kunne sende detaljerte bilder, ble kart vanligvis tegnet over
albedoformasjoner
, lysere eller mørkere flekker eller mønstre som kunne observeres ved hjelp av jordbaserte
teleskop
. De ble navngitt etter klassisk
mytologi
, mens de i dag blir navngitt ut fra flere kilder. Kratre større en 60 km blir oppkalt etter avdøde vitenskapsmenn og forfattere og andre som har bidratt til studiene av Mars. Kratre som er mindre enn 60 km blir oppkalt etter byer og landsbyer pa jorden med mindre enn 100 000 innbyggere. Store daler er oppkalt etter ordet
mars
eller
stjerne
pa forskjellige sprak, og mindre daler er oppkalt etter elver.
[80]
De gamle
albedoformasjonsnavnene
brukes ogsa i moderne navngivning. Et fjell i albedoformasjonen
Nix Olympica
(Olympus' snø) fikk for eksempel navnet
Olympis Mons
(Olympusfjellet).
[81]
Sett fra jorden er overflaten delt inn i to omradetyper med ulik
albedo
. De blekere slettene dekket med støv og sand rik pa røde
jernoksider
var en gang sett pa som ≪kontinenter≫ og gitt navn som
Arabia Terra
eller
Amazonis Planitia
. De mørke formasjonene var antatt a være hav og fikk derfor navn som
Mare Erythraeum
, Mare Sirenum og
Aurorae Sinus
. Den største mørke formasjonen sett fra jorden er
Syrtis Major Planum
.
[82]
Den permanente nordlige polkalotten blir kalt
Planum Boreum
mens den sørlige kappen blir kalt
Planum Australe
.
Ekvator er definert av rotasjonen. Beliggenheten til
nullmeridianen
ble spesifisert, pa samme mate som jordens (ved
Greenwich
), ved valg av et vilkarlig punkt; Madler og Beer valgte en linje for deres første kart i 1830. Etter at
Mariner 9
leverte omfattende bilder i 1972, ble et lite krater (senere kalt
Airy-0
) som ligger i
Sinus Meridiani
valgt som definisjonen for 0,0° lengdegrader for a sammenfalle med det opprinnelige valget.
[83]
Siden Mars ikke har noe hav eller ≪havniva≫, ble nullhøydeflaten valgt som Mars'
areoid
,
[84]
analogt med det den terrestriske
geoiden
. Nullhøyden er definert av høyden hvor det er 610,5
Pa
(6,105 mbar)
atmosfærisk trykk
.
[85]
Dette trykket tilsvarer
trippelpunktet
for vann og er rundt 0,6 % av overflatetrykket pa havnivaet pa jorden (0,006 atm).
[L 3]
I dag blir overflaten i praksis definert direkte fra gravitasjonsmalinger med satellitter.
Et bilde i tilnærmet sanne farger, tatt av Mars Exploration
Opportunity-rover
. Bildet viser
Victoria-krateret
fra Kapp Verde. Det ble tatt over en periode pa tre uker, fra 16. oktober til 6. november 2006.
Foto: NASA
Dikotomien i topografien er slaende: De nordlige slettene er flatet ut av lavastrømmer, mens det sørlige høylandet er fulle av arr gamle nedslagskratre. Forskning i 2008 bekreftet en teori fra 1980 om at den nordlige halvkulen for fire milliarder ar siden ble truffet av et objekt med størrelse pa en tiendedel til to tredjedeler av
manen
. Teorien tilsier at den nordlige halvkulen er astedet for et nedslagskrater som er 10 600 km langt og 8 500 km bredt. Omradet er omtrent pa størrelse med Europa, Asia og Australia til sammen, overgar
Sydpol-Aitkenbassenget
, og er det største nedslagskrateret i solsystemet.
[11]
[12]
Totalt 43 000
nedslagskratre
har en diameter pa 5 km eller mer.
[86]
Det største er
nedslagsbassenget Hellas
, en lys
albedoformasjon
godt synlig fra jorden.
[87]
Pa grunn av Mars' mindre masse er sannsynligheten for at et objekt kolliderer med planeten rundt halvparten av jordens. Planeten ligger imidlertid nærmere asteroidebeltet, og har derfor økt sjanse for a bli truffet av steiner herfra. I tillegg er sannsynligheten større for a treffes av kortperiodiske
kometer
som ligger innenfor banen til
Jupiter
.
[88]
Mars har likevel langt færre kratre enn manen, fordi atmosfæren gir beskyttelse mot sma meteorer. Morfologien til noen kratre tyder pa at bakken ble vat etter at meteoren slo ned.
[89]
Skjoldvulkanen
Olympus Mons
(
Mount Olympus
) pa 21,3 km er det høyeste kjente fjellet i solsystemet.
[L 4]
Det er en utdødd vulkan i det aller høyereliggende regionen
Tharsis
som inneholder en rekke andre store vulkaner. Olympus Mons er over tre ganger sa høy som
Mount Everest
, som til sammenligning er 8 848 meter.
[90]
Den store
dalen
Valles Marineris
(latin for
Mariner
Valleys
, ogsa kjent som Agathadaemon i de gamle kanalkartene) har en lengde pa 4 000 km og en dybde pa opp til 7 km. Dens lengde tilsvarer lengden av Europa og strekker seg over en femtedel av Mars' omkrets. Til sammenligning er
Grand Canyon
pa jorden 446 km lang og nesten 2 km dyp. Valles Marineris ble dannet av hevelser i Tharsis-omradet som forarsaket at jordskorpen i omradet ved Valles Marineris kollapset. Dalen
Ma'adim Vallis
(
Ma'adim
er
hebraisk
for Mars) er 700 km lang og flere ganger større enn Grand Canyon med en bredde pa 20 km og en dybde pa 2 km enkelte steder. Det er mulig at Ma'adim Vallis ble oversvømmet av flytende vann i fortiden.
[91]
Bilder fra
Thermal Emission Imaging System
(THEMIS) ombord pa NASAs
banesonde
Mars Odyssey
har avdekket syv mulige
grotteinnganger
pa flankene av vulkanen
Arsia Mons
.
[92]
Grottene, oppkalt etter oppdagernes kjære, er kollektivkt kjent som ≪syv søstre≫.
[93]
Grotteinngangene er fra 100–252 m brede og de antas a være minst 73–96 m dype. Siden lyset aldri nar bunnen av de fleste hulene er det sannsynlig at de gar mye dypere enn disse lave estimatene, og at de utvides under overflaten. ≪Dena≫ er det eneste unntaket; dens bunn er synlig og ble malt til a være 130 m dyp. Innsiden av disse grottene kan være beskyttet fra
mikrometeoroider
,
ultrafiolett straling
,
solstormer
og høyenergi-partikler som bombarderer planetens overflate.
[94]
Mars mistet
magnetosfæren
for fire milliarder ar siden.
[95]
Solvinden
vekselvirker direkte med
ionosfæren
og senker den atmosfæriske tettheten ved a fjerne
atomer
fra de ytre lagene. Bade
Mars Global Surveyor
og Mars Express har oppdaget disse atmosfæriske partiklene forsvinne ut i rommet utenfor Mars.
[95]
[96]
Sammenlignet med jorden er atmosfæren ganske fortynnet. Det
atmosfæriske trykket
ved overflaten gar fra et minimum pa 30
Pa
(0,030 kPa) pa
Olympus Mons
til over 1 155 Pa (1,155 kPa) i
Hellas Planitia
, noe som betyr et overflatetrykk pa 600 Pa (0,60 kPa).
[L 5]
Overflatetrykket pa det tykkeste tilsvarer trykket som finnes 35 km over jordens overflate,
[97]
som er mindre enn 1 % av jordens overflatetrykk (101,3 kPa).
Skalahøyden
av atmosfæren er ca. 10,8 km,
[L 6]
noe som er høyere enn jordens (6 km) fordi overflategravitasjonen bare er ca. 38 % av jordens – en effekt oppveid av bade lavere temperatur og 50 % høyere gjennomsnittlig molekylvekt i atmosfæren pa Mars.
Atmosfæren bestar av 95 %
karbondioksid
, 3 %
nitrogen
, 1,6 %
argon
og inneholder spor av
oksygen
og
vann
.
[4]
Den er ganske støvete og inneholder partikler pa ca. 1,5
μm
i diameter som gir marshimmelen en gulbrun farge nar den ses fra overflaten.
[98]
Metan
med en molekylfraksjon pa rundt 30
ppb
[9]
[99]
oppstar i bestandige søyler, og profilene innebærer at metan ble løslatt fra adskilte regioner. I den nordlige midtsommeren inneholdt hovedsøylene 19 000
metriske tonn
med metan, med en estimert kildestyrke pa 0,6 kilogram per sekund.
[100]
[101]
Profilene antyder to lokale kilderegioner, den første sentrert nær 30° N, 260° W og den andre nær 0°, 310° W.
[100]
Det har blitt anslatt at Mars ma produsere 270 tonn metan per ar.
[100]
[102]
Den underforstatte nedbrytingstiden for metan kan være sa lang som fire ar og sa kort som omtrent 0,6 ar.
[100]
[103]
Denne raske omveltningen skulle tilsi en aktiv kilde til gass.
Vulkansk
aktivitet,
kometnedslag
og
metanogenske
mikrobielle
livsformer er blant andre mulige kilder. Metan kan ogsa bli produsert av en ikke-biologisk prosess kalt
serpentinisering
[f]
som involverer vann, karbondioksid og
mineralet
olivin
, som er vanlig pa Mars.
[104]
Av alle planetene i solsystemet er arstidene pa Mars mest lik jordens, fordi helningen pa rotasjonsaksene er veldig like. Arstidene er likevel rundt dobbelt sa lange som jordens, ettersom omløpstiden rundt solen tilsvarer 1,88 ar pa jorden. Overflatetemperaturene varierer fra ca. −150 ℃ under vinteren ved polene til +20 ℃ pa det meste om somrene.
[44]
Det store spranget i temperaturene kommer av den tynne atmosfæren som ikke kan lagre mye solvarme, det lave atmosfæriske trykket og den lave
termiske tregheten
i jordsmonnet.
[105]
Planeten er ogsa 1,52 ganger lenger unna solen enn jorden, og mottar kun rundt 43 % av sollyset.
[106]
Hvis Mars hadde en jordlignende bane, ville dens arstider være like jordens fordi
aksehelningen
ligner pa jordens. Den relativt store eksentrisiteten i Mars bane ville imidlertid ha en betydelig effekt. Mars er i nærheten av
perihelion
nar det er sommer pa den sørlige halvkulen og vinter pa den nordlige, og nær
aphel
nar det er vinter pa den sørlige halvkulen og sommer pa den nordlige. Arstidene pa den sørlige halvkulen er derfor mer ekstreme, og arstidene pa den nordlige halvkulen er mildere enn det som ellers ville vært tilfelle. Sommertemperaturene i sør kan komme opp i 30 °C varmere enn ekvivalente sommertemperaturer i nord.
[107]
Mars har ogsa de største
sandstormene
i solsystemet. Disse kan variere fra en storm over et lite omrade til gigantiske stormer som dekker hele planeten. De oppstar tilsynelatende nar Mars er nærmest solen, og øker den globale temperaturen.
[108]
Gjennomsnittlig avstand fra solen er omtrent 230 millioner kilometer (1,5 AE) og omløpsperioden er 687
jorddøgn
. Et soldøgn (eller
sol
) pa Mars er bare litt lengre enn jordens døgn; 24 timer, 39 minutter og 35,244 sekunder. Et ar pa Mars tilsvarer 1,8809 ar pa jorden, eller 1 ar, 320 dager og 18,2 timer.
[4]
Aksehelningen er 25,19 grader, noe som er tilsvarende aksehelningen til jorden.
[4]
Som et resultat er arstidene like jordens, selv om de pa Mars er nærmere dobbelt sa lange pa grunn av planetens lange ar.
Nordpolens
naværende orientering er nær
stjernen
Deneb
.
[L 7]
Mars passerte sitt
aphelium
i mars 2010,
[109]
sitt
perihelium
i mars 2011,
[109]
og sitt aphelium i februar 2012.
[110]
Den passerer sitt neste perihelion i januar 2013.
[110]
Mars har en markant
baneeksentrisitet
pa ca. 0,09. Av de syv andre planetene i solsystemet er det kun
Merkur
som har en større eksentrisitet. For 1,35 millioner ar siden var banen mye mer sirkulær, med en eksentrisitet pa 0,002 – mye mindre enn jorden har i dag.
[111]
Syklusen for eksentrisiteten er 96 000 ar sammenlignet med jordens 100 000 ar.
[112]
Imidlertid har Mars ogsa en mye lengre syklus for eksentrisiteten med en periode pa 2,2 millioner ar, og dette overskygger syklusen pa 96 000 ar i grafer over eksentrisiteten. I de siste 35 000 arene har banen vært noe mer eksentrisk pa grunn av pavirkningen fra andre planeters gravitasjon. Den minste avstanden mellom jorden og Mars vil fortsatt reduseres noe de neste 25 000 arene.
[113]
|
Bildet til venstre viser en sammenligning mellom Mars og
Ceres
, en
dvergplanet
i
asteroidebeltet
, sett fra den nordlige
ekliptiske
polen, mens bildet til høyre er sett fra
oppstigende knute
. Banesegmentene sør for ekliptikken vises med mørkere farger.
Perihel
(q) og
aphel
(Q) er merket med dato for den nærmeste passasjen. Banen til Mars er vist med rødt, mens banen til Ceres er vist med gult.
|
|
Deimos i farger 21. februar 2009, av HiRISE (ikke i skala)
To relativt sma
naturlige maner
,
Phobos
og
Deimos
, gar i bane nær planeten. Begge manene ble oppdaget av
Asaph Hall
i 1877 – Deimos den 12. august og Phobos den 18. august. De er oppkalt etter skikkelsene
Phobos
(frykt) og
Deimos
(avsky) i
gresk mytologi
. Phobos var personifikasjonen av frykt, og hans navn er opprinnelsen til begrepet ≪
fobi
≫. Deimos var hans tvillingbror. De var sønner av kjærlighetens gudinne
Afrodite
og krigsguden
Ares
(av romerne kalt Mars). Sammen med krigsgudinnen
Enyo
og splidens gudinne
Eris
(søstre av Ares), deltok de i krigshandlinger sammen med Ares.
[114]
[115]
Fra overflaten pa Mars fremstar bevegelsene til Phobos og Deimos svært forskjellig fra var egen mane. Phobos stiger opp i vest, gar ned i øst, og stiger opp igjen pa kun 11 timer. Deimos, som bare savidt er utenfor
synkron bane
– hvor omløpsperioden er lik planetens rotasjonsperiode – stiger som ventet i øst, men svært sakte. Til tross for 30 timers bane, tar det 2,7 dager a ga ned i vest ettersom de langsomt faller bak Mars' rotasjon, og sa like lang tid for a stige igjen.
[116]
Fordi Phobos' bane er under synkron høyde, vil
tidevannskreftene
fra planeten Mars gradvis senke dens bane. Om ca. 50 millioner ar vil den enten krasje med Mars eller brytes opp i en ringstruktur rundt planeten.
[116]
Opprinnelsen til manene er uklar. En utbredt teori er at de er
asteroider
fanget av Mars' gravitasjon, og dette støttes av deres lave albedo og sammensetningen av
karbonholdig kondritt
.
[117]
Den ustabile banen til Phobos synes a peke mot en relativt nylig fangst, men begge har sirkulære baner, svært nær ekvator, noe som er svært uvanlig for fangede objekter og de nødvendige dynamikkene for a fange objekter er komplekse.
Akkresjon
tidlig i Mars' historie er ogsa plausibelt, men ville ikke forklare en sammensetning som ligner asteroider snarere enn Mars selv, hvis det er bekreftet.
En tredje mulighet involverer et tredje legeme eller noen form for splittelse etter et nedslag.
[118]
Nyere linjer med bevis for at Phobos har et svært porøst indre
[119]
og antyder en sammensetning som hovedsakelig bestar av
fyllosilikater
og andre mineraler kjent fra Mars,
[120]
peker mot en opprinnelse fra materialer kastet ut av et nedslag pa Mars som reakkrerte i en marsbane,
[121]
lik den
radende teorien
for opprinnelsen til jordens mane. Mens
VNIR
-spektra av manene til Mars ligner asteroider i det ytre beltet, er det termiske infrarøde spektra av Phobos rapportert a være uforenlig med
kondritter
av noen klasse.
[120]
Den gjeldende forstaelsen av
planeters evne til a opprettholde liv
, favoriserer planeter med flytende vann pa overflaten. Dette krever som oftest at planeten ligger innenfor den
beboelig sone
, som for solen i dag strekker seg fra like utenfor Venus og omtrent til Mars'
store halvakse
.
[122]
Under perihel befinner Mars seg innenfor denne regionen, men den tynne (lavtrykk) atmosfæren hindrer flytende vann fra a eksistere i store regioner over lengre perioder. Den siste strømmen av flytende vann demonstrerer imidlertid planetens potensial for beboelighet. Noen nyere bevis antyder at vannet pa overflaten kan ha vært for salt og syrlig til a opprettholde vanlig jordisk liv.
[123]
Mangelen pa en magnetosfære og den ekstremt tynne atmosfæren er en utfordring. Planeten har lite
varmeoverføring
over overflaten, darlig beskyttelse mot bombardement fra
solvinden
og utilstrekkelig atmosfærisk trykk til a opprettholde flytende vann (vann sublimerer i stedet til gassform). Mars er ogsa nær, eller kanskje totalt, geologisk død; slutten pa vulkansk aktivitet har tilsynelatende stoppet resirkulasjonen av kjemikalier og mineraler mellom overflaten og planetens indre.
[L 8]
Planeten var en gang betydelig mer beboelig, men om levende
organismer
har eksistert der er ukjent.
Viking-sondene
gjennomførte pa midten av 1970-tallet eksperimenter for a oppdage mikroorganismer i jordsmonnet ved deres respektive landingssteder. De ga positive resultater, inkludert en midlertidig økning av CO
2
-produksjon ved eksponering for vann og næringsstoffer. Livstegnet ble bestridet i etterkant og resulterte i en kontinuerlig debatt, hvor NASA-forsker Gilbert Levin hevdet at Viking kunne ha funnet liv. En senere analyse av dataene, i lys av moderne kunnskap om
ekstremofile
former for liv, har antydet at Viking-testene ikke var sofistikerte nok til a oppdage slike former for liv. Testene kan ogsa ha drept en (hypotetisk) livsform.
[124]
Tester utført av
Phoenix Mars Lander
har vist at jordsmonnet har en svært
alkalisk
pH
og inneholder
magnesium
,
natrium
,
kalium
og
klorid
.
[125]
Næringsstoffene i jorden kan støtte liv, men liv ma ogsa skjermes fra det ultrafiolette lyset.
[126]
Ved
Lyndon B. Johnson Space Center
ble det 6. august 1996 funnet figurer i
meteoritten
ALH 84001
som stammer fra Mars. Noen forskere antyder at de kan være forsteinede
mikrober
som ble sprengt ut i rommet av et meteornedslag og sendt ut pa en 15 millioner ar lang ferd mot jorden. En utelukkende uorganisk opprinnelse er ogsa foreslatt.
[127]
Sma mengder med
metan
og
formaldehyd
som har blitt oppdaget av omløpssonder rundt Mars er begge hevdet a være hint om liv, ettersom disse
kjemiske forbindelsene
raskt brytes ned i atmosfæren.
[128]
[129]
Det er mulig at disse stoffene i stedet kan fullstendiggjøres eksternt av vulkansk eller geologiske virkemiddel som
serpentinisasjon
.
[104]
Landingssted for landingsfartøyet til
Viking 2
, mai 1979
Landingssted for landingsfartøyet til
Viking 1
, februar 1978
Dusinvis av
romsonder
, inkludert
banesonder
,
landingsfartøy
og
rovere
, har blitt sendt til Mars av
Sovjetunionen
,
USA
,
Europa
og
Japan
for a studere planetens overflate, klima og geologi. Per 2008 har det kostet omtrent 309 000
dollar
per kilo material som ble fraktet fra
jordens
overflate til Mars' overflate.
[130]
Aktive sonder per 2014 inkluderer
Mars Reconnaissance Orbiter
(siden 2006),
Mars Express
(siden 2003),
Mars Odyssey
(siden 2001),
Opportunity
(siden 2004) og
Mars Science Laboratory
(siden 2012). Mer nylig avsluttede oppdrag omfatter
Mars Global Surveyor
(1997?2006) og
Spirit
(2004?2010).
Omtrent to tredjedeler av alle romfartøyer med mal for Mars har sviktet før de har fullført eller begynt pa sine oppdrag. Den vanskelige perioden var slutten av det 20. arhundre med tidlige pionerer og nybegynnere; i det 21. arhundret er feil mindre vanlig.
[131]
Mislykkede oppdrag tilskrives typisk tekniske problemer som tap av eller svikt i kommunikasjon eller designfeil, ofte pa grunn av manglende finansiering eller manglende kompetanse for et gitt oppdrag.
[131]
En satirisk motkultur skylder pa et ≪
Bermudatriangel
≫ mellom jorden og Mars, en ≪Mars-forbannelse≫ eller en ≪stor galaktisk
Ghoul
≫ som livnærer seg pa Mars-sonder.
[131]
Noen av de nyeste mislykkede oppdragene inkluderer
Beagle 2
(2003),
Mars Climate Orbiter
(1999),
Mars 96
(1996) og
Fobos-Grunt
(2012).
Den første vellykkede forbiflyvningen av Mars fant sted 14.–15. juli 1965 av NASAs
Mariner 4
. 14. november 1971 ble
Mariner 9
den første romsonden til a ga i bane rundt en annen planet da den gikk inn i bane rundt Mars.
[132]
De første objektene til a vellykket lande pa overflaten var to
sovjetiske
sonder –
Mars 2
den 27. november 1971 og
Mars 3
den 2. desember samme ar – men begge sluttet a kommunisere fa sekunder etter landing.
Oppskytningen av NASAs
Viking-program
i 1975 bestod av to banesonder, hver med et landingsfartøy; begge sondene landet vellykket i 1976.
Viking 1
forble operativ pa planeten i seks ar,
Viking 2
i tre ar. Landingsfartøyene sendte panoramabilder av Mars i farger
[133]
og banesondene kartla overflaten sa godt at bildene fremdeles er i bruk.
De sovjetiske sondene
Phobos 1 og 2
ble sendt til Mars i 1988 for a studere planeten og dens
to maner
. Phobos 1 mistet kontakten pa vei til Mars. Phobos 2, som vellykket fotograferte Mars og
Phobos
, mislyktes like før den skulle sette ut to landingsfartøy pa overflaten av Phobos.
[134]
Etter at banesonden
Mars Observer
feilet i 1992, gikk NASAs
Mars Global Surveyor
inn i bane rundt Mars i 1997. Dette oppdraget var en suksess og fullførte det primære oppdraget med kartlegging tidlig i 2001. Kontakten med sonden ble brutt i 2006 under dens tredje utvidede program, etter nøyaktig ti operative ar i verdensrommet. NASAs
Pathfinder
, som brakte med seg
roboten
Sojourner
, landet i
Ares Vallis
sommeren 1997 og returnerte mange bilder.
[135]
Spirits
landingsfartøy pa Mars, 2004
Utsikt fra
Phoenix'
landingsfartøy, 2008
Landingsfartøyet
Phoenix
nadde den nordlige polarregionen 25. mai 2008.
[136]
Robotarmen ble brukt til a grave i jordsmonnet og tilstedeværelsen av vann ble bekreftet 20. juni.
[137]
[138]
[138]
Oppdraget ble avsluttet 10. november 2008 etter at kontakten ble brutt.
[139]
Romsonden
Dawn
fløy forbi Mars i februar 2009, og brukte planetens gravitasjon for a komme videre til
4 Vesta
og deretter
Ceres
.
[140]
Det russisk-kinesiske oppdraget
Fobos-Grunt
var tiltenkt oppgaven a ta prøver av marsmanen Phobos. Den ble skutt opp fra
Bajkonur kosmodrom
8. november 2011, men rakettene som skulle sende den videre feilet. Den endte opp med a sirkulere i
lav jordbane
og falt ned i
Stillehavet
15. januar 2012.
NASAs banesonde
Mars Odyssey
gikk inn i bane rundt Mars i 2001.
[141]
Dens
gammastralingsspektrometer
oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i
regolitten
pa Mars. Hydrogenet er antatt a ligge i store forekomster av is.
[142]
Den europeiske romfartsorganisasjons
(ESA) oppdrag
Mars Express
nadde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet
Beagle 2
som startet nedstigningen til Mars-overflaten 25. desember 2003. Intet signal fra sonden ble mottatt, og Beagle 2 ble erklært tapt i februar 2004.
[143]
Tidlig i 2004 kunngjorde forskerlaget bak
Planetary Fourier Spectrometer
at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 kunngjorde ESA oppdagelsen av
aurora polaris
pa Mars.
[144]
Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i
Mars Exploration Rover
-programmet,
Spirit
(MER-A) og
Opportunity
(MER-B), pa Mars' overflate. Begge har oppnadd eller overgatt sine mal, deriblant ved a returnere avgjørende bevis for at flytende vann pa et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene.
Støvvirvler
og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og gitt roverne lengre levetid.
[145]
Kommunikasjonen med
Spirit
opphørte den 22. mars 2010.
10. mars 2006 gikk NASAs sonde
Mars Reconnaissance Orbiter
(MRO) inn i bane for a utføre en to ar lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid a kartlegge terrenget og været pa Mars for a finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive
skred
nær planetens nordpol.
[146]
Mars Science Laboratory
,
Curiosity
, ble skutt opp den 26. november 2011 og landet pa sletten
Aeolis Palus
i
Gale-krateret
den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid.
[147]
Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet pa 90 m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein pa en avstand av 13 m.
[148]
Indian Space Research Organisation
skjøt opp sonden
Mangalyaan
den 5. november 2013 fra
Andhra Pradesh
ved a benytte en
PSLV-C25
.
[149]
[150]
[151]
[152]
Sonden gikk i bane rundt jorden i omkring en maned, før den satte kursen mot Mars den 30. november 2013.
[153]
Sonden ankom Mars 24. september 2014
[154]
[155]
og gar i bane rundt planeten.
Banesonden
Mars Atmosphere and Volatile Evolution
(MAVEN) har til oppgave a studere Mars-atmosfæren. Oppdraget ble kunngjort i 2008.
[156]
Blant malsettingene er a finne ut hvorfor atmosfæren og mengden med vann, som en gang antas a ha vært betydelig, har blitt sa radikalt redusert over tid.
[157]
[158]
Sonden ble skutt opp av NASA den 18. november 2013, og kom i bane rundt Mars den 22. september 2014.
[159]
[160]
[161]
NASAs romsonde
InSight
(
akronym
for
In
terior Exploration using
S
eismic
I
nvestigations,
G
eodesy and
H
eat
T
ransport) ble skutt opp 5. mai 2018 og landet i
Elysium Planitia
26. november 2018.
[162]
Sondens oppdrag er a undersøke det indre av Mars for a finne ut hvordan
jordlignende planeter
utvikler seg. Den benytter det samme designet som
Phoenix
-sonden som landet pa Mars i 2008, men landet ved
ekvator
pa Mars, og ikke ved en av
polene
slik Phoenix gjorde. Phoenix sendte vel 25 000 bilder og andre data tilbake til NASA.
I 2018 skjøt ESA opp sin første rover til Mars;
ExoMars
som skulle være i stand til a kunne bore 2 m ned i jordsmonnet pa jakt etter organiske molekyler.
[163]
Den krasjet under landing.
[164]
Det finsk-russiske
MetNet
-oppdraget hadde som mal a sette ned flere sma kjøretøy pa Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for a undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi.
[165]
Oppdraget var planlagt fra 2014.
[166]
NASA skjøt opp roveren
Perseverance
30. juli 2020, og den landet i krateret Jezero 18. februar 2021.
[167]
Roverens formal er a undersøke et
astrobiologisk
relevant urmiljø pa Mars og
areologiske
prosesser pa overflaten, inkludert
planetens historiske evne til a opprettholde liv
, muligheten for tidligere
liv pa Mars
, og potensialet for a bevare
biosignaturer
i tilgjengelig geologisk stoff.
[168]
Roveren skal plassere beholdere med prøver som kan hentes av en potensiell framtidig
Mars sample return mission
.
Perservance er utstyrt med mange instrumenter, blant annet et
spektrometer
(PIXL), en oksygenprodusent (MOXIE) som skal sjekke hvordan man kan produsere oksygen pa Mars, og en
georadar
(RIMFAX) utviklet av
Forsvarets forskningsinstitutt
som kan ta bilder opp til ti meter ned i Mars-overflaten.
[169]
[170]
Perservance hadde med seg
dronen
≪Ingenuity≫ som 19. april 2021 foretok en flytur som varte rundt 40 sekunder i
Mars' atmosfære
.
[171]
Dette var historiens første motordrevne flyging i en utenomjordisk atmosfære.
[172]
[173]
Dronen fløy ca. tre meter opp, tok et bilde og landet igjen.
[174]
ESA haper a kunne sette ned mennesker pa Mars mellom 2030 og 2035.
[175]
Dette vil innledes med suksessivt større sonder som starer med lanseringen av ExoMars-sonden
[176]
og
Mars Sample Return
, et felles oppdrag mellom ESA og NASA
[177]
Bemannet utforskning ble av USA satt som et langsiktig mal i
Vision for Space Exploration
som ble annonsert i 2004 av
president
George W. Bush
.
[178]
Den planlagte romsonden
Orion
er planlagt brukt til en bemannet ekspedisjon til jordens mane i 2020 som et springbrett for en ekspedisjon til Mars. 28. september 2007 uttalte NASAs administrator
Michael Griffin
at NASA har som mal a sette en mann pa Mars innen 2037.
[179]
Mars Direct, et rimelig bemannet oppdrag foreslatt av
Robert Zubrin
, grunnleggeren av
Mars Society
, ville bruke tungtløftende raketter i
Saturn V
-klassen som
Space X
,
Falcon X
eller
Ares V
for a utelate banekonstruksjoner, møter i lav bane og drivstoffdepoter pa manen. Et modifisert forslag, kalt ≪
Mars to Stay
≫, innebærer a ikke returnere de første immigrantene umiddelbart, om noensinne.
Mars som et vandrende objekt pa nattehimmelen ble nedtegnet av de gamle
egyptiske astronomene
, og i aret 1534 f.Kr. var de kjent med den
retrograde bevegelsen
til planeten.
[180]
Under
det nybabylonske rike
(626?529 f.Kr.) foretok
babylonske astronomer
regulære nedtegnelser av planetenes posisjoner og systematiske observasjoner av deres adferd. De visste at planeten Mars foretok 37
synodiske perioder
, eller 42 omløp i
zodiaken
, hvert 79. ar. De skapte ogsa aritmetiske metoder for a foreta mindre rettelser av planetenes forutsagte posisjoner.
[181]
[182]
I det fjerde arhundre f.Kr. observerte
Aristoteles
at Mars forsvant bak Manen under en
okkultasjon
, som indikerte at planeten var lengre unna enn Manen.
[183]
I det 2. arhundre forsøkte
Klaudios Ptolemaios
, en gresk-romersk borger i
Alexandria
,
[184]
a løse problemet med omløpsbevegelsene til Mars. Hans modell og hans samlede verker om astronomi ble presentert i flerbindsverket
Almagest
, som ble den autoritative avhandling om
vestlig astronomi
i de neste fjorten arhundrene.
[185]
Litteratur fra det gamle Kina viser at Mars ble kjent av
kinesiske astronomer
ikke senere enn det fjerde arhundre f.Kr.
[186]
I det femte arhundre e.Kr. ble diameteren til Mars beregnet i den
indiske astronomiske
teksten
Surya Siddhanta
.
[187]
I det syttende arhundre malte
Tycho Brahe
parallaksen
til Mars, som
Johannes Kepler
senere benyttet til a lage en foreløpig kalkulasjon av den relative avstanden til planeten.
[188]
Da teleskopet ble tilgjengelig, ble parallaksen til Mars enda en gang malt av
Giovanni Domenico Cassini
i 1672 i et forsøk pa a bestemme avstanden mellom Solen og Jorden. Disse tidlige malingene var unøyaktige pa grunn av kvaliteten pa instrumentene.
[189]
Den 13. oktober 1590 ble en okkultasjon av Mars av Venus observert av
Michael Maestlin
nær
Heidelberg
.
[190]
I 1610 ble Mars observert av
Galileo Galilei
, som var den første til a se planeten via teleskop.
[191]
Den første personen som tegnet et kart over Mars som viste deler av dens overflateformasjoner, var den nederlandske astronomen
Christiaan Huygens
.
[192]
Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten pa himmelen er mystisk og fengslende.
[193]
Etter at
Giovanni Schiaparelli
i 1877 publiserte sin oppdagelse av kanalene pa Mars, og senere kartla dem, begynte en a tenke seg mulighetene for livsformer der.
Herbert George Wells
utga i 1898
Klodenes kamp
, hvor Marsboere prøvde a flykte fra deres døende planet ved a invadere jorden. Boken ga opphav til episoden
The War of the Worlds
i det
amerikanske
radio
hørespillet
The Mercury Theatre on the Air
. Episoden ble sendt
halloween
den 30. oktober 1938 med regi av
Orson Welles
og beskrev en romskipslanding i
Central Park
,
New York
som direktesendt reportasje. Publikum var stort sett darlig forberedt, og det ble kaos og panikkstemning i byen. Repriser har senere blitt behørig varslet bade før og under sendingen.
[194]
Andre forfattere brukte planeten som arena for heltehistorier. De mest kjente er
Ray Bradbury
's
The Martian Chronicles
, hvor menneskelige utforskere ved et uhell ødelegger en Mars-sivilisasjon,
Edgar Rice Burroughs
'
Den røde planet
(
Barsoom
serien
) med helten
John Carter
,
C. S. Lewis
' roman
Reisen til Malacandra
(
Out of the Silent Planet
, 1938, norsk utgave 1948 og 1975),
[195]
[196]
og en rekke andre fortellinger av
Robert A. Heinlein
før midten av 1960-tallet.
[197]
I
Stranger in a Strange Land
(1961) skildrer Heinlein marsboerne som kalde filosofer med uante mentale krefter grunnet sin overlegne verdensforstaelse. Illustratører og tegneserieskapere fremstilte muskuløse helter som forsvarer vakre kvinner mot amøboide eller insektoide angrep.
I 19. kapittel av romanen
Gullivers reiser
(1726) omtalte den
anglo-irske
forfatteren
Jonathan Swift
de to manene til Mars, med en nøyaktig beskrivelse av deres omløp, 151 ar før deres oppdagelse av
Asaph Hall
i 1877.
[198]
Kanskje ble Swift inspirert av den tyske astronomen
Johannes Kepler
som i
Harmonices Mundi
(≪Verdens harmonier≫) fra 1619 helt korrekt hevdet at Mars hadde to maner, men med feil logikk: Ettersom jorden har en mane, og
Jupiter
hadde fire kjente (de
galileiske maner
), var det ≪logisk≫ at Mars hadde to.
[199]
Swift kan ha pavirket
Voltaire
, som i novellen
Micromegas
(1750) omtalte de to manene til Mars.
[200]
Tegneseriefiguren
Marvin the Martian
kom pa TV i 1948 i
tegnefilmen
Looney Tunes
av
Warner Brothers
og har vært en del av populærkulturen frem til i dag.
[201]
Etterhvert som astronomiske fakta ble flere, skildret romanene ekspedisjoner, kravene for a leve sammen pa en sa lang reise, og hva som trengtes for a klare seg ellers. Problemet med lite vann ble tenkt løst ved a forflytte en eller flere vannholdige asteroider. Energi- og lys/varmebehovet ble tenkt løst ved a sette i gang en kjernefysisk reaksjon pa en av manene som deretter vil kunne tjene som minisol. Et eksempel fra denne sjangeren, er
Mars Trilogy
av
Kim Stanley Robinson
.
Noen forfattere ser muligheter for regimene pa Jorden til a bruke planeten slik en i sin tid brukte Australia: Eksil for uønskede individer (Luna er tiltenkt lignende rolle hos noen forfattere). En marskoloni som kjemper for uavhengighet fra Jorden er temaet i novellene til
Greg Bear
, i filmen
Total Recall
(1990) som var basert pa en novelle av
Philip K. Dick
og i TV-serien
Babylon 5
.
Videospillene
Red Faction
(2001) og
Zone of the Enders
for
PlayStation 2
,
Microsoft Windows
og
Macintosh
, tar ogsa opp disse temaene. Mars og dens to maner var ogsa settingen i videospillene
DOOM
(1993) og
Martian Gothic: Unification
(2000).
Marsboere ble etterhvert sjeldnere, men fikk en renessanse i
Robert A. Heinleins
senere bøker.
Number of The Beast
(1980) skildrer marsboere fra et Barsoom-lignende parallellunivers.
De senere arene er det blitt merkbart færre romaner om planetene rundt Jorden. Fantasien har flyttet til reiser flere lysar vekk og planeter rundt andre soler.
- Noter
Type nummerering
- ^
1.850 ° mot
ekliptikken
, 5.65 ° mot
solens
ekvator
og 1.67 ° mot det konstante planet.
- ^
a
b
Beste tilpassede
ellipsoide
- ^
Den
noachiske perioden
inneholdt dannelsen av de eldste bevarte flatene pa Mars, 4,5–3,5 milliarder ar siden. Overflater fra denne tidsperioden er merket av mange store nedslagskratre.
Tharsis
-plataet, et vulkansk høyland, er antatt a ha blitt dannet i denne perioden med omfattende oversvømmelser av flytende vann sent i perioden.
- ^
Den
hesperiske perioden
varte fra 3,5 milliarder ar siden til 2,9–3,3 milliarder ar siden. Perioden er preget av dannelsen av de omfattende lavaslettene.
- ^
Den
amazonske perioden
gar fra 2,9–3,3 milliarder ar siden til i dag. Amazonske regioner har fa kratre etter
meteorittnedslag
, men er ellers ganske variert.
Olympus Mons
ble dannet under denne perioden, sammen med øvrige lavastrømmer pa Mars.
- ^
Der er mange
serpentiniseringsreaksjoner
.
Olivin
er en fast løsning mellom forsteritt og fayalitt hvis generell formel er
. Reaksjonen som produserer metan fra olivin kan skrives som:
fosteritt + fayalitt + vann + karbonsyre → serpentin + magnetitt + metan
, eller (i balansert form):
→
- Litteraturhenvisninger
- Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
- ^
≪The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter≫
. 3. april 2009. Arkivert fra
originalen
20. april 2009
. Besøkt 1. november 2011
.
(laget med
Solex 10
skrevet av Aldo Vitagliano)
- ^
a
b
Seidelmann, P. Kenneth (2007). ≪Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006≫.
Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy
. 98 (3): 155?180.
Bibcode
:
2007CeMDA..98..155S
.
doi
:
10.1007/s10569-007-9072-y
.
Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; navnet ≪Seidelmann2007≫ er definert flere steder med ulikt innhold
- ^
Mallama, A. (2007). ≪The magnitude and albedo of Mars≫.
Icarus
. 192 (2): 404?416.
Bibcode
:
2007Icar..192..404M
.
doi
:
10.1016/j.icarus.2007.07.011
.
- ^
a
b
c
d
e
f
g
Williams, David R. (1. september 2004).
≪Mars Fact Sheet≫
.
National Space Science Data Center
(engelsk)
. NASA
. Besøkt 28.12.2015
.
- ^
≪Mars Exploration: Mars Facts≫
(engelsk)
. NASA
. Besøkt 28. desember 2015
.
- ^
a
b
Mallama, A. (2011). ≪Planetary magnitudes≫.
Sky and Telescope
. 121(1): 51?56.
- ^
Krasnopolsky, Vladimir A.; Feldman, Paul D. (2001). ≪Detection of Molecular Hydrogen in the Atmosphere of Mars≫.
Science
. 294 (5548): 1914?1917.
Bibcode
:
2001Sci...294.1914K
.
PMID
11729314
.
doi
:
10.1126/science.1065569
.
- ^
Clancy, R. T.; Sandor, B. J.; Moriarty-Schieven, G. H. (2004). ≪A measurement of the 362 GHz absorption line of Mars atmospheric H2O2≫.
Icarus
. 168 (1): 116?121.
Bibcode
:
2004Icar..168..116C
.
doi
:
10.1016/j.icarus.2003.12.003
.
- ^
a
b
Formisano, V.; Atreya, S.; Encrenaz, T.; Ignatiev, N.; Giuranna, M. (2004). ≪Detection of Methane in the Atmosphere of Mars≫.
Science
. 306 (5702): 1758?1761.
Bibcode
:
2004Sci...306.1758F
.
PMID
15514118
.
doi
:
10.1126/science.1101732
.
- ^
≪The Lure of Hematite≫
.
Science@NASA
(engelsk)
. NASA. 28. mars 2001. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
a
b
c
Yeager, Ashley (19. juli 2008).
≪Impact May Have Transformed Mars≫
(engelsk)
. ScienceNews.org. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 12. august 2008
.
- ^
a
b
c
Sample, Ian (26. juni 2008).
≪Cataclysmic impact created north-south divide on Mars≫
. London: Science @ guardian.co.uk
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪NASA Images Suggest Water Still Flows in Brief Spurts on Mars≫
(engelsk)
. NASA/JPL. 6. desember 2006. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
a
b
≪Water ice in crater at Martian north pole≫
. ESA. 28. juli 2005
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Staff (21. februar 2005).
≪Mars pictures reveal frozen sea≫
. ESA
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
a
b
≪NASA Spacecraft Confirms Martian Water, Mission Extended≫
. Science @ NASA. 31. juli 2008. Arkivert fra
originalen
18. april 2012
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪Evidence of 'flowing liquid water' on Mars: NASA≫
.
CNBC
. Besøkt 29. september 2015
.
- ^
Webster, G.; Beasley, D. (20. september 2005).
≪Orbiter's Long Life Helps Scientists Track Changes on Mars≫
. NASA. Arkivert fra
originalen
30. april 2007
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪NASA Spacecraft Data Suggest Water Flowing on Mars≫
(engelsk)
. Arkivert fra
originalen
4. mars 2016
. Besøkt 22. august 2011
.
- ^
Jha, Alok.
≪Nasa's Curiosity rover finds water in Martian soil≫
. theguardian.com
. Besøkt 6. november 2013
.
- ^
Peplow, Mark.
≪How Mars got its rust≫
.
BioEd Online
(engelsk)
. MacMillan Publishers Ltd. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Nimmo, Francis; Tanaka, Ken (2005). ≪Early Crustal Evolution Of Mars≫.
Annual Review of Earth and Planetary Sciences
. 33 (1): 133.
Bibcode
:
2005AREPS..33..133N
.
doi
:
10.1146/annurev.earth.33.092203.122637
.
- ^
Rivoldini, A. m. fl.. (June 2011), ≪Geodesy constraints on the interior structure and composition of Mars≫,
Icarus
213
(2): 451?472,
Bibcode
2011Icar..213..451R
,
DOI
:
10.1016/j.icarus.2011.03.024
- ^
Jacque, Dave (26. september 2003).
≪APS X-rays reveal secrets of Mars' core≫
. Argonne National Laboratory
. Besøkt 19. oktober 2011
.
- ^
Christensen, Philip R. (27. juni 2003). ≪Morphology and Composition of the Surface of Mars: Mars Odyssey THEMIS Results≫.
Science
. 300 (5628): 2056?2061.
Bibcode
:
2003Sci...300.2056C
.
PMID
12791998
.
doi
:
10.1126/science.1080885
.
- ^
Golombek, Matthew P. (27. juni 2003). ≪The Surface of Mars: Not Just Dust and Rocks≫.
Science
. 300 (5628): 2043?2044.
PMID
12829771
.
doi
:
10.1126/science.1082927
.
- ^
Valentine, Theresa; Amde, Lishan (9. november 2006).
≪Magnetic Fields and Mars≫
(engelsk)
. Mars Global Surveyor @ NASA. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪New Map Provides More Evidence Mars Once Like Earth≫
(engelsk)
. NASA/Goddard Space Flight Center. Arkivert fra
originalen
14. september 2012
. Besøkt 29. oktober 2011
.
- ^
Halliday, A. N.; Wanke, H.; Birck, J.-L.; Clayton, R. N. (2001). ≪The Accretion, Composition and Early Differentiation of Mars≫.
Space Science Reviews
. 96 (1/4): 197?230.
Bibcode
:
2001SSRv...96..197H
.
doi
:
10.1023/A:1011997206080
.
- ^
Lunine, Jonathan I.; Chambers, John; Morbidelli, Alessandro; Leshin, Laurie A. (2003). ≪The origin of water on Mars≫.
Icarus
. 165 (1): 1?8.
Bibcode
:
2003Icar..165....1L
.
doi
:
10.1016/S0019-1035(03)00172-6
.
- ^
Barlow, N. G. (5.?7. oktober 1988). ≪Conditions on Early Mars: Constraints from the Cratering Record≫.
MEVTV Workshop on Early Tectonic and Volcanic Evolution of Mars. LPI Technical Report 89-04
. Easton, Maryland: Lunar and Planetary Institute. s. 1515.
Bibcode
:
1989eamd.work...15B
.
- ^
≪Giant Asteroid Flattened Half of Mars, Studies Suggest≫
. Scientific American
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Chang, Kenneth (26. juni 2008).
≪Huge Meteor Strike Explains Mars’s Shape, Reports Say≫
. New York Times
. Besøkt 27. juni 2008
.
- ^
Tanaka, K. L. (1986). ≪The Stratigraphy of Mars≫.
Journal of Geophysical Research
. 91 (B13): E139?E158.
Bibcode
:
1986JGR....91..139T
.
doi
:
10.1029/JB091iB13p0E139
.
- ^
Hartmann, William K.; Neukum, Gerhard (2001). ≪Cratering Chronology and the Evolution of Mars≫.
Space Science Reviews
. 96 (1/4): 165?194.
Bibcode
:
2001SSRv...96..165H
.
doi
:
10.1023/A:1011945222010
.
- ^
Mitchell, Karl L.; Wilson, Lionel (2003). ≪Mars: recent geological activity : Mars: a geologically active planet≫.
Astronomy & Geophysics
. 44 (4): 4.16?4.20.
Bibcode
:
2003A&G....44d..16M
.
doi
:
10.1046/j.1468-4004.2003.44416.x
.
- ^
≪Mars avalanche caught on camera≫
.
Discovery Channel
. Discovery Communications. 4. mars 2008
. Besøkt 2. november 2011
.
- ^
≪Martian soil 'could support life
'
≫
. BBC News. 27. juni 2008
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪NASA Spacecraft Analyzing Martian Soil Data≫
. JPL. Arkivert fra
originalen
22. mai 2017
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪Dust Devil Etch-A-Sketch (ESP_013751_1115)≫
. NASA/JPL/University of Arizona. 2. juli 2009
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Schorghofer, Norbert; Aharonson, Oded; Khatiwala, Samar (2002). ≪Slope streaks on Mars: Correlations with surface properties and the potential role of water≫.
Geophysical Research Letters
. 29 (23): 41-1.
Bibcode
:
2002GeoRL..29w..41S
.
doi
:
10.1029/2002GL015889
.
- ^
Ganti, Tibor (2003). ≪Dark Dune Spots: Possible Biomarkers on Mars?≫.
Origins of Life and Evolution of the Biosphere
. 33 (4): 515?557.
Bibcode
:
2003OLEB...33..515G
.
- ^
a
b
≪NASA, Mars: Facts & Figures≫
. Arkivert fra
originalen
28. mai 2010
. Besøkt 28. januar 2010
.
- ^
Heldmann, Jennifer L. (7. mai 2005).
≪Formation of Martian gullies by the action of liquid water flowing under current Martian environmental conditions≫
(PDF)
.
Journal of Geophysical Research
. 110 (E5): Eo5004.
Bibcode
:
2005JGRE..11005004H
.
doi
:
10.1029/2004JE002261
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
1. oktober 2008
. Besøkt 17. september 2008
.
'tilstander som na skjer pa Mars, utenfor det temperaturtrykkstabile regimet for flytende vann'... 'Flytende vann er typsik stabilt ved de laveste høydene og lavere bredegrader pa planeten fordi det atmosfæriske trykket er større enn damptrykket for vann og overflatetemperaturer kan na 273 K for deler av dagen [Haberle
et al
., 2001]'
- ^
a
b
Kostama, V.-P.; Kreslavsky, M. A.; Head, J. W. (3. juni 2006).
≪Recent high-latitude icy mantle in the northern plains of Mars: Characteristics and ages of emplacement≫
.
Geophysical Research Letters
. 33 (11): L11201.
Bibcode
:
2006GeoRL..3311201K
.
doi
:
10.1029/2006GL025946
. Arkivert fra
originalen
18. mars 2009
. Besøkt 12. august 2007
.
'Martian high-latitude zones are covered with a smooth, layered ice-rich mantle'.
- ^
Byrne, Shane; Ingersoll, Andrew P. (2003). ≪A Sublimation Model for Martian South Polar Ice Features≫.
Science
. 299 (5609): 1051?1053.
Bibcode
:
2003Sci...299.1051B
.
PMID
12586939
.
doi
:
10.1126/science.1080148
.
- ^
≪Mars' South Pole Ice Deep and Wide≫
. NASA. 15. mars 2007. Arkivert fra
originalen
20. april 2009
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Whitehouse, David (24. januar 2004).
≪Long history of water and Mars≫
.
BBC News
. Besøkt 20. mars 2010
.
- ^
≪Scientists Discover Concealed Glaciers on Mars at Mid-Latitudes≫
. University of Texas at Austin. 20. november 2008. Arkivert fra
originalen
25. juli 2011
. Besøkt 2. november 2011
.
- ^
Kerr, Richard A. (4. mars 2005). ≪Ice or Lava Sea on Mars? A Transatlantic Debate Erupts≫.
Science
. 307 (5714): 1390?1391.
PMID
15746395
.
doi
:
10.1126/science.307.5714.1390a
.
- ^
Jaeger, W. L. (21. september 2007). ≪Athabasca Valles, Mars: A Lava-Draped Channel System≫.
Science
. 317 (5845): 1709?1711.
Bibcode
:
2007Sci...317.1709J
.
PMID
17885126
.
doi
:
10.1126/science.1143315
.
- ^
Murray, John B. (17. mars 2005). ≪Evidence from the Mars Express High Resolution Stereo Camera for a frozen sea close to Mars' equator≫.
Nature
. 434 (703): 352?356.
Bibcode
:
2005Natur.434..352M
.
PMID
15772653
.
doi
:
10.1038/nature03379
.
- ^
Craddock, R.A.; Howard, A.D. (2002). ≪The case for rainfall on a warm, wet early Mars≫.
Journal of Geophysical Research
. 107 (E11).
Bibcode
:
2002JGRE..107.5111C
.
doi
:
10.1029/2001JE001505
.
- ^
Malin, Michael C.; Edgett, KS (30. juni 2000). ≪Evidence for Recent Groundwater Seepage and Surface Runoff on Mars≫.
Science
. 288 (5475): 2330?2335.
Bibcode
:
2000Sci...288.2330M
.
PMID
10875910
.
doi
:
10.1126/science.288.5475.2330
.
- ^
a
b
≪NASA Images Suggest Water Still Flows in Brief Spurts on Mars≫
. NASA. 6. desember 2006. Arkivert fra
originalen
7. august 2011
. Besøkt 24. oktober 2011
.
- ^
≪Water flowed recently on Mars≫
. BBC. 6. desember 2006
. Besøkt 6. desember 2006
.
- ^
≪Water May Still Flow on Mars, NASA Photo Suggests≫
. NASA. 6. desember 2006
. Besøkt 30. april 2006
.
- ^
Lewis, K.W.; Aharonson, O. (2006). ≪Stratigraphic analysis of the distributary fan in Eberswalde crater using stereo imagery≫.
Journal of Geophysical Research
. 111 (E06001).
doi
:
10.1029/2005JE002558
.
- ^
Matsubara, Y.; Howard, A.D.; Drummond, S.A. (2011). ≪Hydrology of early Mars: Lake basins≫.
Journal of Geophysical Research
. 116 (E04001).
Bibcode
:
2011JGRE..11604001M
.
doi
:
10.1029/2010JE003739
.
- ^
Head, J.W.; m.fl. (1999). ≪Possible Ancient Oceans on Mars: Evidence from Mars Orbiter Laser Altimeter Data≫.
Science
. 286 (5447).
Bibcode
:
1999Sci...286.2134H
.
doi
:
10.1126/science.286.5447.2134
.
- ^
≪Mineral in Mars 'Berries' Adds to Water Story≫
. NASA. 3. mars 2004. Arkivert fra
originalen
9. november 2007
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
≪Mars Exploration Rover Mission: Science≫
. NASA. 12. juli 2007. Arkivert fra
originalen
28. mai 2010
. Besøkt 10. januar 2010
.
- ^
McEwen, A. S. (21. september 2007). ≪A Closer Look at Water-Related Geologic Activity on Mars≫.
Science
. 317 (5845): 1706?1709.
Bibcode
:
2007Sci...317.1706M
.
PMID
17885125
.
doi
:
10.1126/science.1143987
.
- ^
Mellon, J. T.; Feldman, W. C.; Prettyman, T. H. (2003). ≪The presence and stability of ground ice in the southern hemisphere of Mars≫.
Icarus
. 169 (2): 324?340.
Bibcode
:
2004Icar..169..324M
.
doi
:
10.1016/j.icarus.2003.10.022
.
- ^
≪Mars Rovers Spot Water-Clue Mineral, Frost, Clouds≫
. NASA. 13. desember 2004
. Besøkt 17. mars 2006
.
- ^
Darling, David.
≪Mars, polar caps≫
.
Encyclopedia of Astrobiology, Astronomy, and Spaceflight
. Besøkt 26. februar 2007
.
- ^
≪MIRA's Field Trips to the Stars Internet Education Program≫
. Mira.or
. Besøkt 26. februar 2007
.
- ^
Carr, Michael H. (2003). ≪Oceans on Mars: An assessment of the observational evidence and possible fate≫.
Journal of Geophysical Research
. 108 (5042): 24.
Bibcode
:
2003JGRE..108.5042C
.
doi
:
10.1029/2002JE001963
.
- ^
Phillips, Tony.
≪Mars is Melting, Science at NASA≫
. Arkivert fra
originalen
24. februar 2007
. Besøkt 26. februar 2007
.
- ^
Plaut, J. J (2007). ≪Subsurface Radar Sounding of the South Polar Layered Deposits of Mars≫.
Science
. 315 (5821): 92.
Bibcode
:
2007Sci...316...92P
.
PMID
17363628
.
doi
:
10.1126/science.1139672
.
- ^
Pelletier, J. D. (2004).
≪How do spiral troughs form on Mars?≫
.
Geology
. 32 (4): 365?367.
Bibcode
:
2004Geo....32..365P
.
doi
:
10.1130/G20228.2
. Besøkt 27. februar 2007
.
- ^
≪Mars polar cap mystery solved≫
. ESA. 22. september 2008
. Besøkt 24. desember 2009
.
- ^
≪NASA Findings Suggest Jets Bursting From Martian Ice Cap≫
.
Jet Propulsion Laboratory
. NASA. 16. august 2006. Arkivert fra
originalen
10. oktober 2009
. Besøkt 11. august 2009
.
- ^
Kieffer, H. H. (2000).
≪Mars Polar Science 2000≫
(PDF)
. Besøkt 6. september 2009
.
- ^
≪Fourth Mars Polar Science Conference≫
(PDF)
. 2006
. Besøkt 11. august 2009
.
- ^
Kieffer, Hugh H. (30. mai 2006). ≪CO2 jets formed by sublimation beneath translucent slab ice in Mars' seasonal south polar ice cap≫.
Nature
. 442 (7104): 793?796.
Bibcode
:
2006Natur.442..793K
.
PMID
16915284
.
doi
:
10.1038/nature04945
.
- ^
≪Surface Features on Mars: Ground-Based Albedo and Radar Compared With Mariner 9 Topography≫
. 79 (26).
Journal of Geophysical Research
. 1974: 3907-3916.
doi
:
10.1029/JB079i026p03907
.
- ^
Sheehan, William.
≪Areographers≫
.
The Planet Mars: A History of Observation and Discovery
. Arkivert fra
originalen
1. juli 2017
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
≪Categories for Naming Features on Planets and Satellites≫
(engelsk)
. Planetary Names
. Besøkt 24. september 2011
.
- ^
≪Viking and the Resources of Mars≫
(PDF)
.
Humans to Mars: Fifty Years of Mission Planning, 1950?2000
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
12. januar 2012
. Besøkt 10. mars 2007
.
- ^
Frommert, H.; Kronberg, C.
≪Christiaan Huygens≫
. SEDS/Lunar and Planetary Lab. Arkivert fra
originalen
25. desember 2005
. Besøkt 10. mars 2007
.
- ^
Archinal, B. A.; Caplinger, M. (høsten 2002). ≪Mars, the Meridian, and Mert: The Quest for Martian Longitude≫.
Abstract #P22D-06
. American Geophysical Union.
Bibcode
:
2002AGUFM.P22D..06A
.
- ^
NASA (19. april 2007).
≪Mars Global Surveyor: MOLA MEGDRs≫
. geo.pds.nasa.gov. Arkivert fra
originalen
13. november 2011
. Besøkt 2. november 2011
.
Mars Global Surveyor: MOLA MEGDRs
Arkivert
13. november 2011 hos
Wayback Machine
.
- ^
Zeitler, W.; Ohlhof, T.; Ebner, H. (2000).
≪Recomputation of the global Mars control-point network≫
(PDF)
.
Photogrammetric Engineering & Remote Sensing
. 66 (2): 155?161
. Besøkt 26. desember 2009
.
[
død lenke
]
- ^
Wright, Shawn (4. april 2007).
≪Infrared Analyses of Small Impact Craters on Earth and Mars≫
. University of Pittsburgh. Arkivert fra
originalen
12. juni 2007
. Besøkt 26. februar 2007
.
- ^
≪Mars Global Geography≫
.
Windows to the Universe
. University Corporation for Atmospheric Research. 27. april 2001. Arkivert fra
originalen
15. juni 2006
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
Wetherill, G. W. (1999). ≪Problems Associated with Estimating the Relative Impact Rates on Mars and the Moon≫.
Earth, Moon, and Planets
. 9 (1?2): 227.
Bibcode
:
1974Moon....9..227W
.
doi
:
10.1007/BF00565406
.
- ^
Costard, Francois M. (1989).
≪The spatial distribution of volatiles in the Martian hydrolithosphere≫
.
Earth, Moon, and Planets
. 45 (3): 265?290.
Bibcode
:
1989EM&P...45..265C
.
doi
:
10.1007/BF00057747
.
- ^
Chen, Junyong (2006). ≪Progress in technology for the 2005 height determination of Qomolangma Feng (Mt. Everest)≫.
Science in China Series D: Earth Sciences
. 49 (5): 531?538.
doi
:
10.1007/s11430-006-0531-1
.
- ^
Lucchitta, B. K.; Rosanova, C. E. (26. august 2003).
≪Valles Marineris; The Grand Canyon of Mars≫
. USGS. Arkivert fra
originalen
11. juni 2011
. Besøkt 11. mars 2007
.
- ^
Cushing, G. E.; Titus, T. N.; Wynne, J. J.; Christensen, P. R. (2007).
≪Themis Observes Possible Cave Skylights on Mars≫
(PDF)
. Lunar and Planetary Science XXXVIII
. Besøkt 2. august 2007
.
- ^
≪NAU researchers find possible caves on Mars≫
.
Inside NAU
. 4 (12). Northern Arizona University. 28. mars 2007
. Besøkt 28. mai 2007
.
- ^
≪Researchers find possible caves on Mars≫
.
Paul Rincon of BBC News
. 17. mars 2007
. Besøkt 28. mai 2007
.
- ^
a
b
Philips, Tony (2001).
≪The Solar Wind at Mars≫
. Science@NASA. Arkivert fra
originalen
23. mars 2010
. Besøkt 8. oktober 2006
.
- ^
Lundin, R (2004). ≪Solar Wind-Induced Atmospheric Erosion at Mars: First Results from ASPERA-3 on Mars Express≫.
Science
. 305 (5692): 1933?1936.
Bibcode
:
2004Sci...305.1933L
.
PMID
15448263
.
doi
:
10.1126/science.1101860
.
- ^
Atkinson, Nancy (17. juli 2007).
≪The Mars Landing Approach: Getting Large Payloads to the Surface of the Red Planet≫
. Besøkt 18. september 2007
.
- ^
Lemmon, M. T. (2004). ≪Atmospheric Imaging Results from Mars Rovers≫.
Science
. 306 (5702): 1753?1756.
Bibcode
:
2004Sci...306.1753L
.
PMID
15576613
.
doi
:
10.1126/science.1104474
.
- ^
≪Mars Express confirms methane in the Martian atmosphere≫
. ESA. 30. mars 2004
. Besøkt 17. mars 2006
.
- ^
a
b
c
d
Mumma, Michael J. (20. februar 2009).
≪Strong Release of Methane on Mars in Northern Summer 2003≫
(PDF)
.
Science
. 323 (5917): 1041?1045.
Bibcode
:
2009Sci...323.1041M
.
PMID
19150811
.
doi
:
10.1126/science.1165243
.
- ^
Hand, Eric (21. oktober 2008).
≪Plumes of methane identified on Mars≫
(PDF)
. Nature News
. Besøkt 2. august 2009
.
- ^
Krasnopolsky, Vladimir A. (februar 2005).
≪Some problems related to the origin of methane on Mars≫
.
Icarus
. 180 (2): 359?367.
Bibcode
:
2006Icar..180..359K
.
doi
:
10.1016/j.icarus.2005.10.015
. Arkivert fra
originalen
28. desember 2008
. Besøkt 13. november 2011
.
- ^
Franck, Lefevre (6. august 2009). ≪Observed variations of methane on Mars unexplained by known atmospheric chemistry and physics≫.
Nature
. 460 (7256): 720?723.
Bibcode
:
2009Natur.460..720L
.
PMID
19661912
.
doi
:
10.1038/nature08228
.
- ^
a
b
Oze, C.; Sharma, M. (2005). ≪Have olivine, will gas: Serpentinization and the abiogenic production of methane on Mars≫.
Geophysical Research Letters
. 32 (10): L10203.
Bibcode
:
2005GeoRL..3210203O
.
doi
:
10.1029/2005GL022691
.
- ^
≪Mars' desert surface...≫
.
MGCM Press release
. NASA. Arkivert fra
originalen
7. juli 2007
. Besøkt 25. februar 2007
.
- ^
Kluger, Jeffrey (1. september 1992).
≪Mars, in Earth's Image≫
. Discover Magazine
. Besøkt 3. november 2009
.
- ^
Goodman, Jason C (22. september 1997).
≪The Past, Present, and Possible Future of Martian Climate≫
. MIT. Arkivert fra
originalen
10. november 2010
. Besøkt 26. februar 2007
.
- ^
Philips, Tony (16. juli 2001).
≪Planet Gobbling Dust Storms≫
.
Science @ NASA
. Arkivert fra
originalen
13. juni 2006
. Besøkt 7. juni 2006
.
- ^
a
b
≪Mars 2009/2010≫
. Students for the Exploration and Development of Space (SEDS). 6. juni 2009
. Besøkt 2. november 2011
.
- ^
a
b
Mars distance from the Sun from January 2011 to January 2015
, besøkt 30. juni 2012
- ^
≪Mars' Orbital eccentricity over time≫
.
Solex
. Universita' degli Studi di Napoli Federico II. 2003. Arkivert fra
originalen
7. september 2007
. Besøkt 20. juli 2007
.
- ^
Meeus, Jean (mars 2003).
≪When Was Mars Last This Close?≫
. International Planetarium Society. Arkivert fra
originalen
16. mai 2011
. Besøkt 18. januar 2008
.
- ^
Baalke, Ron (22. august 2003).
≪Mars Makes Closest Approach In Nearly 60,000 Years≫
. meteorite-list
. Besøkt 18. januar 2008
.
- ^
≪Ares Attendants: Deimos & Phobos≫
.
Greek Mythology
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
Hunt, G. E.; Michael, W. H.; Pascu, D.; Veverka, J.; Wilkins, G. A.; Woolfson, M. (1978). ≪The Martian satellites?100 years on≫.
Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society, Quarterly Journal
. 19: 90?109.
Bibcode
:
1978QJRAS..19...90H
.
- ^
a
b
Arnett, Bill (20. november 2004).
≪Phobos≫
.
nineplanets
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
≪Close Inspection for Phobos≫
.
ESA website
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
Ellis, Scott.
≪Geological History: Moons of Mars≫
. CalSpace. Arkivert fra
originalen
17. mai 2007
. Besøkt 2. august 2007
.
- ^
Andert, T. P. (7. mai 2010). ≪Precise mass determination and the nature of Phobos≫.
Geophysical Research Letters
. 37 (L09202): L09202.
Bibcode
:
2010GeoRL..3709202A
.
doi
:
10.1029/2009GL041829
.
- ^
a
b
Giuranna, M. (2010).
≪Compositional Interpretation of PFS/MEx and TES/MGS Thermal Infrared Spectra of Phobos≫
(PDF)
.
European Planetary Science Congress Abstracts, Vol. 5
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
≪Mars Moon Phobos Likely Forged by Catastrophic Blast≫
.
Space.com web site
. 27. september 2010
. Besøkt 1. november 2011
.
- ^
Nowack, Robert L.
≪Estimated Habitable Zone for the Solar System≫
. Department of Earth and Atmospheric Sciences at Purdue University
. Besøkt 10. april 2009
.
- ^
Briggs, Helen (15. februar 2008).
≪Early Mars 'too salty' for life≫
. BBC News
. Besøkt 16. februar 2008
.
- ^
≪New Analysis of Viking Mission Results Indicates Presence of Life on Mars≫
. Physorg.com. 7. januar 2007
. Besøkt 2. mars 2007
.
- ^
≪Phoenix Returns Treasure Trove for Science≫
. NASA/JPL. 6. juni 2008. Arkivert fra
originalen
13. november 2011
. Besøkt 27. juni 2008
.
- ^
Bluck, John (6. juli 2005).
≪NASA Field-Tests the First System Designed to Drill for Subsurface Martian Life≫
. NASA. Arkivert fra
originalen
29. juni 2011
. Besøkt 2. januar 2010
.
- ^
Golden, D. C. (2004).
≪Evidence for exclusively inorganic formation of magnetite in Martian meteorite ALH84001≫
(PDF)
.
American Mineralogist
. 89 (5?6): 681?695. Arkivert fra
originalen
(PDF)
12. mai 2011
. Besøkt 25. desember 2010
.
- ^
Krasnopolsky, Vladimir A.; Maillard, Jean-Pierre; Owen, Tobias C. (2004). ≪Detection of methane in the Martian atmosphere: evidence for life?≫.
Icarus (journal)
. 172 (2): 537?547.
Bibcode
:
2004Icar..172..537K
.
doi
:
10.1016/j.icarus.2004.07.004
.
- ^
≪Formaldehyde claim inflames Martian debate≫.
Nature
. 25. februar 2005.
doi
:
10.1038/news050221-15
.
- ^
≪Living in Space≫. Mitchell, Cary L.; Purdue University.
The Universe
. Nr. 307, sesong 2008?09.
- ^
a
b
c
Dinerman, Taylor (27. september 2004).
≪Is the Great Galactic Ghoul losing his appetite?≫
.
The space review
. Besøkt 27. mars 2007
.
- ^
≪Mariner 9: Overview≫
. NASA. Arkivert fra
originalen
31. juli 2012.
- ^
≪Other Mars Missions≫
.
Journey through the galaxy
. Arkivert fra
originalen
20. september 2006
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
Sagdeev, R. Z.; Zakharov, A. V. (19. oktober 1989). ≪Brief history of the Phobos mission≫.
Nature
. 341 (6243): 581?585.
Bibcode
:
1989Natur.341..581S
.
doi
:
10.1038/341581a0
.
- ^
≪Mars Global Surveyor≫
.
CNN- Destination Mars
. Arkivert fra
originalen
15. april 2006
. Besøkt 13. juni 2006
.
≪Arkivert kopi≫
. Archived from the original on 15. april 2006
. Besøkt 13. november 2011
.
- ^
≪Mars Pulls Phoenix In≫
.
University of Arizona Phoenix mission Website
. Arkivert fra
originalen
27. mai 2008
. Besøkt 25. mai 2008
.
- ^
≪Phoenix: The Search for Water≫
.
NASA website
. Arkivert fra
originalen
11. januar 2012
. Besøkt 3. mars 2007
.
- ^
a
b
≪Frozen Water Confirmed on Mars≫
. UANews.org
. Besøkt 24. august 2008
.
- ^
Amos, Jonathan (10. november 2008).
≪NASA Mars Mission declared dead≫
. BBC
. Besøkt 10. november 2008
.
- ^
Agle, D. C. (12. februar 2009).
≪NASA Spacecraft Falling For Mars≫
. NASA/JPL. Arkivert fra
originalen
18. januar 2012
. Besøkt 27. desember 2009
.
- ^
≪NASA's Mars Odyssey Shifting Orbit for Extended Mission≫
. NASA. 9. oktober 2008
. Besøkt 15. november 2008
.
- ^
Britt, Robert (14. mars 2003).
≪Odyssey Spacecraft Generates New Mars Mysteries≫
.
Space.com
. Arkivert fra
originalen
15. mars 2006
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
ESA Media Relations Division (11. februar 2004).
≪UK and ESA announce Beagle 2 inquiry≫
.
ESA News
. Besøkt 28. april 2011
.
- ^
Bertaux, Jean-Loup (9. juni 2005). ≪Discovery of an aurora on Mars≫.
Nature
. 435 (7043): 790.
Bibcode
:
2005Natur.435..790B
.
PMID
15944698
.
doi
:
10.1038/nature03603
.
- ^
≪Mars Exploration Rovers- Science≫
.
MER website
. NASA
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
≪Photo shows avalanche on Mars≫
.
CNN
. Arkivert fra
originalen
19. april 2008
. Besøkt 4. mars 2008
.
- ^
Aftenposten.no ? ≪Curiosity≫ har landet pa Mars
(Av Lars Martin Gimse. Publisert og besøkt 6. august 2012)
- ^
≪Mars Science Laboratory≫
.
MSL website
. NASA. Arkivert fra
originalen
7. januar 2009
. Besøkt 3. mars 2007
.
- ^
Walton, Zach (15. august 2012).
≪India Announces Mars Mission One Week After Landing≫
.
Web Pro News
. Besøkt 8. september 2013
.
- ^
Staff (15. august 2012).
≪Manmohan Singh formally announces India's Mars mission≫
.
The Hindu
. Besøkt 31. august 2012
.
- ^
Bal, Hartosh Singh (30. august 2012).
≪BRICS in Space≫
.
The New York Times
. Besøkt 31. august 2012
.
- ^
Patairiya, Pawan Kumar (23. november 2013).
≪Why India Is Going to Mars≫
.
The New York Times
. Besøkt 23. november 2013
.
- ^
≪Mars Orbiter Mission Update≫
. Arkivert fra
originalen
3. desember 2013
. Besøkt 30. november 2013
.
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
9. november 2013
. Besøkt 6. november 2013
.
- ^
≪India becomes first Asian nation to reach Mars orbit, joins elite global space club≫
.
Washington Post
. Besøkt 25. september 2014
.
- ^
≪NASA Selects 'MAVEN' Mission to Study Mars Atmosphere≫
. NASA. Arkivert fra
originalen
19. juni 2009
. Besøkt 20. september 2009
.
- ^
Chang, Kenneth (15. november 2013).
≪Probe May Help Solve Riddle of Mars’s Missing Air≫
.
The New York Times
. Besøkt 15. november 2013
.
- ^
New NASA Missions to Investigate How Mars Turned Hostile
Arkivert
31. januar 2016 hos
Wayback Machine
.. By Bill Steigerwald (18. november 2012)
- ^
Maven's Haven: NASA's Next Mars Mission Preps for Launch
- ^
Hansen, Izumi; Zubritsky, Elizabeth (17. september 2014).
≪NASA Mars Spacecraft Ready for Sept. 21 Orbit Insertion≫
.
NASA
. Besøkt 17. september 2014
.
- ^
NASA's MAVEN Spacecraft Makes Final Preparations For Mars
- ^
≪NASA har skutt opp ny romrakett mot Mars≫
.
Dagbladet.no
(norsk)
. 5. mai 2018
. Besøkt 6. mai 2018
.
- ^
Rincon, Paul (10. november 2006).
≪European Mars launch pushed back≫
.
BBC News
. Besøkt 10. oktober 2006
.
- ^
Chang, Kenneth (21. oktober 2016).
≪Dark Spot in Mars Photo Is Probably Wreckage of European Spacecraft≫
.
The New York Times
.
- ^
≪Introduction to the MetNet Mars Mission≫
. Finnish Meteorological Institute
. Besøkt 28. august 2008
.
- ^
≪The Launch Date≫
. Mars MetNet Mission. Arkivert fra
originalen
20. juli 2011
. Besøkt 23. oktober 2011
.
- ^
Indsetviken, Emil H. (18. februar 2021).
≪Vellykket landing pa Mars≫
.
NRK
. Besøkt 19. februar 2021
.
- ^
≪Perseverance's Mastcam-Z Video of Ingenuity Hovering≫
(engelsk)
. NASA Jet Propulsion Laboratory (JPL). 19. april 2021
. Besøkt 19. april 2021
.
- ^
mars.nasa.gov.
≪Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration (RIMFAX)≫
.
mars.nasa.gov
(engelsk)
. Besøkt 19. februar 2021
.
- ^
≪Rimfax ? georadaren som skal til Mars≫
.
Norsk
(norsk)
. Besøkt 19. februar 2021
.
- ^
William Harwood (19. april 2021).
≪NASA's Ingenuity helicopter makes maiden flight on Mars in a "Wright brothers moment
"
≫
(engelsk)
.
CBS
.
Arkivert
fra originalen 19. april 2021
. Besøkt 19. april 2021
.
- ^
Palca, Joe (19. april 2021).
≪Success! NASA's Ingenuity Makes First Powered Flight On Mars≫
.
National Public Radio
.
- ^
Hotz, Robert Lee (19. april 2021).
≪NASA’s Mars Helicopter Ingenuity Successfully Makes Historic First Flight≫
.
Wall Street Journal
(engelsk)
.
ISSN
0099-9660
.
- ^
CNN, Ashley Strickland.
≪NASA's Mars helicopter Ingenuity successfully completed its historic first flight≫
.
CNN
. Besøkt 19. april 2021
.
- ^
≪Liftoff for Aurora: Europe’s first steps to Mars, the Moon and beyond≫
. 11. oktober 2002. Arkivert fra
originalen
2. oktober 2010
. Besøkt 3. mars 2007
.
- ^
≪The ESA-NASA ExoMars programme 2016?2018?an overview≫
. Den europeiske romfartsorganisasjon. 12. desember 2009
. Besøkt 30. desember 2009
.
- ^
≪Mars Sample Return≫
. Den europeiske romfartsorganisasjon. 8. desember 2009
. Besøkt 30. desember 2009
.
- ^
Britt, Robert.
≪When do we get to Mars?≫
.
Space.com FAQ: Bush's New Space Vision
. Arkivert fra
originalen
9. februar 2006
. Besøkt 13. juni 2006
.
- ^
≪NASA aims to put man on Mars by 2037≫
. AFP.
- ^
Novakovic, B.: [Senenmut: An Ancient Egyptian Astronomer], Publications of the Astronomical Observatory of Belgrade, bind 85, s. 19-23, 10/2008,
2008POBeo..85...19N
- ^
North, John David (2008). Cosmos: an illustrated history of astronomy and cosmology. University of Chicago Press. pp. 48?52.
ISBN 0-226-59441-6
- ^
Swerdlow, Noel M. (1998). The Babylonian theory of the planets. Princeton University Press. s. 34?72.
ISBN 0-691-01196-6
. Periodicity and Variability of Synodic Phenomenon.
- ^
Poor, Charles Lane (1908). The solar system: a study of recent observations. 17. G. P. Putnam's sons. s. 193.
- ^
David Michael Harland (2007). "
Cassini at Saturn: Huygens results
". s. 1.
ISBN 0-387-26129-X
- ^
Hummel, Charles E. (1986).
The Galileo connection: resolving conflicts between science & the Bible
.
InterVarsity Press. pp. 35?38.
ISBN 0-87784-500-X
.
- ^
Needham, Joseph; Ronan, Colin A. (1985). The Shorter Science and Civilisation in China: An Abridgement of Joseph Needham's Original Text. 2 (3rd ed.). Cambridge University Press. p. 187.
ISBN 0-521-31536-0
- ^
Thompson, Richard (1997).
Planetary Diameters in the Surya-Siddhanta
Arkivert
7. januar 2010 hos
Wayback Machine
.. Journal of Scientific Exploration 11 (2): 193?200 [193?6].
- ^
Taton, Reni (2003). Reni Taton, Curtis Wilson og Michael Hoskin (red). Planetary Astronomy from the Renaissance to the Rise of Astrophysics, Part A, Tycho Brahe to Newton. Cambridge University Press. s. 109.
ISBN 0-521-54205-7
- ^
Hirschfeld, Alan (2001). Parallax: the race to measure the cosmos. Macmillan. s. 60?61.
ISBN 0-7167-3711-6
- ^
Breyer, Stephen (1979). "Mutual Occultation of Planets". Sky and Telescope 57 (3), s. 220, 03/1979,
Bibcode 1979S&T....57..220A
- ^
Peters, W. T. (1984). "The Appearance of Venus and Mars in 1610". Journal of the History of Astronomy 15 (3), s. 211?214,
Bibcode 1984JHA....15..211P
- ^
Sheehan, William (1996). "
Chapter 2: Pioneers
Arkivert
26. april 2012 hos
Wayback Machine
.".
The Planet Mars: A History of Observation and Discovery.
Tucson: University of Arizona. Besøkt 2010-01-16.
- ^
Lightman, Bernard V. (1997):
Victorian Science in Context
, University of Chicago Press. s. 268?273.
ISBN 0-226-48111-5
- ^
Lubertozzi, Alex; Holmsten, Brian (2003).
The war of the worlds: Mars' invasion of earth, inciting panic and inspiring terror from H.G. Wells to Orson Welles and beyond
, Sourcebooks, Inc. s. 3?31.
ISBN 1-57071-985-3
- ^
Sanford, Schwartz (2009):
C. S. Lewis on the Final Frontier: Science and the Supernatural in the Space Trilogy
, s. 19-20, Oxford University Press US,
ISBN 0-19-537472-X
- ^
Reisen til Malacandra
. Oversatt av Randi Brun Mannsaker. Gyldendal, 1975. (Lanterne-bøkene ; 252).
ISBN 82-05-08075-5
- ^
Buker, Derek M. (2002):
The science fiction and fantasy readers' advisory: the librarian's guide to cyborgs, aliens, and sorcerers
, ALA readers' advisory series. ALA Editions. s. 26.
ISBN 0-8389-0831-4
- ^
Darling, David:
Jonathan Swift and the moons of Mars
, The Encyclopedia of Science, besøkt 12. januar 2013
- ^
≪Galileos anagrammer og Mars' maner≫
(engelsk)
. MathPages
. Besøkt 9. januar 2014
.
- ^
William Sheehan (1996).
≪Planeten Mars: Historien bak observasjonen og oppdagelsen≫
(engelsk)
.
University of Arizona
. Arkivert fra
originalen
5. juli 2004
. Besøkt 8. mai 2011
.
- ^
Rabkin, Eric S. (2005).
Mars: a tour of the human imagination
. Greenwood Publishing Group. pp. 141?142.
ISBN 0-275-98719-1
- Barlow, Nadine G. (2008).
Mars: an introduction to its interior, surface and atmosphere
. Cambridge planetary science
(engelsk)
. Cambridge University Press.
ISBN
0-521-85226-9
.
- Bolonkin, Alexander A. (2009).
Artificial Environments on Mars
(engelsk)
. Berlin Heidelberg: Springer.
ISBN
978-3-642-03629-3
.
- Carr, Michael H. (2006).
The surface of Mars
. Cambridge planetary science serier
(engelsk)
. 6. Cambridge University Press. s. 16.
ISBN
0-521-87201-4
.
- Lodders, Katharina; Fegley, Bruce (1998).
The planetary scientist's companion
(engelsk)
. Oxford University Press US.
ISBN
0-19-511694-1
.
- Lunine, Cynthia J. (1999).
Earth: evolution of a habitable world
(engelsk)
. Cambridge University Press.
ISBN
0-521-64423-2
.
- Glenday, Craig (2009).
Guinness World Records
(engelsk)
. Random House, Inc.
ISBN
0-553-59256-4
.
- Hannsson, Anders (1997).
Mars and the Development of Life
(engelsk)
. Wiley.
ISBN
0-471-96606-1
.
- Lloyd, John; Mitchinson, Johnn (2006).
The QI Book of General Ignorance
(engelsk)
. Britain: Faber and Faber Limited.
ISBN
978-0-571-24139-2
.
- Michael, Zeilik (2002).
Astronomy: the Evolving Universe
(engelsk)
(9 utg.). Cambridge University Press.
ISBN
0-521-80090-0
.
- Zharkov, V.N. (1993).
The role of Jupiter in the formation of planets
(engelsk)
.
Bibcode
:
1993GMS....74....7Z
.
- Medielenker
Vellykkede og fremtidige romsonder til
Mars
|
---|
Forbiflyvninger
| | |
---|
Banesonder
| |
---|
Landere /
rovere
| |
---|
Planlagte
| |
---|
|