Corazon Aquino
Født		25. jan. 1933 [1] [2] [3] [4] Paniqui
Død		1. aug. 2009 [5] [1] [2] [4] (76 ar) Makati
Beskjeftigelse		Politiker , menneskerettsaktivist
Embete		Filippinenes president (1986–1992)
Utdannet ved		St. Scholastica's College College of Mount Saint Vincent Far Eastern University Ateneo de Manila University
Ektefelle		Benigno S. Aquino
Far		Jose C. Cojuangco
Mor		Demetria Sumulong [6]
Søsken		Josephine C. Reyes Jose Cojuangco Jr. [7]
Barn		Benigno Aquino III Kris Aquino Ballsy Aquino-Cruz Pinky Aquino-Abellada Viel Aquino-Dee
Parti		Det liberale parti
Nasjonalitet		Filippinene [8]
Gravlagt		Manila Memorial Park Sucat
Utmerkelser		16 oppføringer Ramon Magsaysay-prisen ( 1998 ) Storband av Krysantemumsordenen Arets person i Time ( 1986 ) [9] Fulbright Prize ( 1996 ) World Citizenship Award ( 2001 ) Sikatuna-ordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Æreslegionen Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Frigjøreren San Martins orden Nishan-e-Pakistan Den hvite elefants orden Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet Filippinenes æreslegion Kalantiao's Order Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Signatur
Corazon Aquino pa Commons

Corazon Cojuangco Aquino (oppr. Maria Corazon Sumulong Cojuangco , populært kalt Cory Aquino ) (født 25. januar 1933 i Paniqui i provinsen Tarlac pa Filippinene , død 1. august 2009 i Makati ) var en filippinsk politiker som var landets president fra 1986 til 1992 . Hun var enken etter den populære opposisjonspolitikeren senator Benigno S. Aquino (Ninoy) , som ble myrdet pa Manilas internasjonale lufthavn i 1983 ved hjemkomsten fra eksil.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Unge ar [ rediger | rediger kilde ]

Cory Aquino var født som paret Don Jose C. Cojuangcos og Dona Demetria Sumulongs fjerde barn. Hun vokste opp i velstand i provinsen Tarlac, som medlem av en ledende familie i det filippinske oligarki . Paniqui, byen familien bodde i, er en av de fa byer i provinsen der spraket er pampangeno .

Cory Aquino ble utdannet av assumpsjonistnonner i Manila , ved Ravenhill Academy i Philadelphia i USA , ved Notre Dame Convent School i New York , ved College of Mount Saint Vincent i New York og ved Far Eastern University i Manila.

Da hun var 22 ar gammel, giftet hun seg med Benigno S. Aquino, som akkurat var blitt valgt til borgermester for Concepcion i Tarlac. Han ble etterhvert guvernør for provinsen og sa senator. Under Marcos -tiden ble han arrestert, dømt til døden og sa sendt i eksil. Corazon ledsaget sin mann i landflyktighet i 1980 .

Politiker [ rediger | rediger kilde ]

Etter at Benigno S. Aquino ble myrdet pa lufthavnen i Manila da han kom tilbake, gikk Corazon til politikken i hans sted. Hun ble leder for Laban-koalisjonen og stilte mot Ferdinand Marcos ved presidentvalget i februar 1986 . Bade Marcos og Aquino hevdet at de hadde vunnet, og begge lot seg hver for seg tas i ed som president den 25. februar . Etter enorme folkelige demonstrasjoner (People Power Revolution) og uvillighet fra det militæres side til a sla ned protestene, forlot sa Marcos landet.

President [ rediger | rediger kilde ]

Til tross for sin enorme personlige popularitet og den nye filippinske konstitusjon som ble vedtatt ved folkeavstemning i 1987 , var Aquinos presidentperiode plaget av gjentatte kuppforsøk fra de yngre militære sjikt og under ledelse av oberst Gregorio B. Honasan (som tidligere hadde bidratt til at president Marcos ble styrtet), og matte samtidig forholde seg til fortsatt geriljavirksomhet fra den kommunistiske ≪New People's Army≫.

Da hennes presidentperiode var forbi ble hun etterfulgt den 30. juni 1992 av general Fidel V. Ramos , Marcos' militære øverstkommanderende som under den folkelige revolusjonen hadde snudd Marcos ryggen og dermed vesentlig medvirket til maktskiftet.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Robert H. Reid: Corazon Aquino and the Brushfire Revolution . Louisiana St University, 1995.
• Jill C. Wheeler: Corazon Aquino . Abdo Pub Co, 1991.