Bajkalsjøen
(
russisk
О?зеро Байка?л,
Ozero Bajkal
;
burjatisk
Байгал нуур
Bajgal nuur
) er ein
innsjø
i det sørlege
Sibir
i
Russland
, mellom
Irkutsk oblast
i nordvest og
Burjatia
i søraust, nær
Irkutsk
. Han vert og kalla ≪Det bla auga i Sibir≫.
Med ei djupne pa 1637
meter
er han den djupaste innsjøen i verda
[1]
og den største innsjøen i verda ut fra volum. Innsjøen inneheld om lag 20 % av det totale ferskvatnet som finst pa jordoverflata.
[2]
Som
Tanganyikasjøen
er Bajkalsjøen forma i ein eldgamal
riftdal
og er difor lang og halvmaneforma med eit overflateareal pa 31 500 km². Bajkal har over 1700 dyre- og planteartar og to tredelar av desse finst ingen andre stader i verda.
[3]
Han vart innskriven pa
verdsarvlista
til
UNESCO
i 1996.
[4]
Med ein alder pa over 25 millionar ar er han den eldste innsjøen i verda.
[2]
Bajkalsjøen vart kalla ≪Nordsjøen≫ i historiske
kinesiske tekstar
. Han lag da i Xiongnu-omradet og særs lite var kjend om innsjøen før
den transsibirske jarnvegen
vart bygd i omradet mellom
1896
og
1902
. Den naturskjønne jarnbana som gar rundt Bajkalsjøen krev 200 bruer og 33 tunnelar. Da han vart bygd vart det utført ei stor hydrografisk kartlegging av
F.K. Drizjenko
som gav dei fyrste detaljerte karta av djupnene i Bajkal. Kartlegginga viste at Bajkalsjøen inneheld meir vatn enn
Dei store sjøane
i
Nord-Amerika
til saman - 23 600 km³, eller om lag ein femdel av det samla flytande ferskvatnet pa jordoverflata.
[5]
Alderen og den isolerte plasseringa gjer at innsjøen har noko av det rikaste og mest uvanlege dyrelivet i verda, noko som gjev han stor verdi for utforsking av
evolusjon
.
[2]
Bajkalsjøen ligg i ein
riftdal
danna av
Bajkal riftsone
, der to
jordskorpeplater
dreg fra kvarandre.
[6]
Med ei lengd pa 636 km og ei breidd pa opp mot 79 km er Bajkalsjøen den største ferskvassinnsjøen i
Asia
(31 494
km²
) og er den djupaste innsjøen i verda (1637 m). Botnen av innsjøen ligg 1371 meter under havniva, men under dette ligg 7 km med
sediment
, og botnen av rifta er dimed 8?9 km under overflata, den djupaste
kontinentalrifta
pa jorda.
[6]
. Geologisk sett er rifta ung og aktiv, og ho utvidar seg med to centimeter i aret. Forkastingssona er og seismisk aktiv. Det er varmekjelder i omradet og merkbare
jordskjelv
med fa ar mellom. Innsjøen drenerer ut i
Angaraelva
, som er ei sideelv av
Jenisej
.
Alderen pa innsjøen er estimert til 25-30 millionar ar, noko som gjer han til ein av dei eldste innsjøane i geologisk historie. Han er unik av dei store innsjøane pa høgare breidder fordi sedimenta i innsjøen ikkje har vorte rørte av kontinentale isbrear. Amerikanske og russiske studiar av sedimenta i 1990-ara gav detaljerte data om klimavariasjonar dei siste 250 000 ara. Det er planlagt a bore djupare i sedimenta for a sja lenger tilbake. Bajkalsjøen er og den einaste ferskvassjøen der ein finn direkte og indirekte spor pa
gasshydrat
.
[7]
[8]
[9]
Innsjøen er heilt omgjeven av fjell.
Bajkalfjella
pa nordsida og
taigaen
her er verna som ein
nasjonalpark
. Bajkalsjøen inneheld 22 øyar og den største av desse er
Olkhon
, som er 72 km lang. Denne øya er den fjerde største øya i ein innsjø i verda. Innsjøen far vatn fra om lag 330 elvar.
[10]
Dei største som renn direkte ut i Bajkalsjøen er
Selenga
,
Barguzin
,
Øvre Angara
,
Turka
,
Sarma
og
Snezjnaja
. Han har berre eitt utløp, elva
Angara
.
Sjølv om han er sa djup er vatnet i innsjøen godt blanda og oksygenrikt, samanlikna med lagdelinga ein finn i vassmassar som
Tanganyikasjøen
og
Svartehavet
.
Det
biologiske mangfaldet
i Bajkalsjøen er det berre fa andre innsjøar som kan vise til. Bajkalsjøen inneheld 1085 planter og 1550 dyreartar og variantar. Over 80 % av dyra er
endemiske
.
Epischura baikalensis
er endemisk for Bajkalsjøen og er det dominerande
dyreplanktonet
her og utgjer 80 til 90 % av den totale
biomasse
n.
[11]
Bajkalselen
eller
nerpa
(
Phoca sibirica
) finst i heile Bajkalsjøen. Det finst berre tre ferskvasselar i heile verda, og dei to andre er underartar av
ferskvassringsel
. Kanskje den viktigaste lokale arten er
omul
(
Coregonus autumnalis migratorius
), ein liten endemisk
laksefisk
. Han vert fiska,
røykt
og seld pa marknader rundt innsjøen.
Andre merkverdige artar er
golomjanka
eller bajkaloljefisk (
Comephorus baicalensis
og
C. dybowskii
). Desse langfinna, gjennomsiktige fiskane lever vanlegvis i djupner pa 200 til 500 meter og er den største matkjelda for bajkalselen, og utgjer den største fiskemassen i innsjøen. Dei er kjende fordi fisken løyser seg opp til olje og bein om han vert utsett for sollys.
Bajkalharren
(
Thymallus arcticus baicalensis
), ein snøggsymjande laksefisk, er ein populær fisk a prøve a ta for sportfiskarane. Bade denne og
bajkalstøren
(
Asipenser baerri baicalensis
) er bae endemiske artar med kommersiell verdi.
Bjørn
og
hjort
er vanlege langs breidda av Bajkalsjøen.
Fleire organisasjonar held pa med forskingsprosjekt rundt Bajkalsjøen. Dei fleste av dei er statsstyrte eller tilknytte statlege organisasjonar.
Det bajkalske forskingssenteret
er ein sjølvstendig forskingssorganisasjon som forskar pa Bajkalsjøen.
[12]
I juli 2008 sende Russland to sma ubatar, ≪Mir-1≫ og ≪Mir-2≫, ned til 1580 meter pa botnen av Bajkalsjøen for a gjere geologiske og biologiske testar av det unike økosystemet.
Sidan 1993 er det forska pa
nøytrinoar
med eit undervassteleskop (BDUNT) i Bajkalsjøen. Teleskopet vart bygt over fleire ar fra 1995 til 1998 pa ei djupne pa 1100 meter og har 192 optiske modular. Her har ein fanga inn 320 millionar
muonar
for a velje ut nøytrinohendingar.
[13]
Innsjøen vert kalla ≪Perla i Sibir≫ og under dei økonomiske oppgangstidene i Russland auka turistindustrien i ormadet.
[14]
Viktor Grigorov sitt selskap Grand Baikal i
Irkutsk
er ein av investorane som har planlagd tre hotell som vil skape 570 arbeidsplassar. I 2007 oppretta den russiske regjeringa ei spesiell økonomisk sone. Den populære feriestaden Listvjanka har fleire hotell. Bajkalsjøen vart innskriven pa verdsarvlista til UNESCO i 1996.
Rosatom
har planar om a byggje laboratorium i Bajkal i samband med eit internasjonal
uranverk
og skape 2000 arbeidsplassar i byen
Angarsk
.
[15]
Bajkalsk cellulose- og papirfabrikk vart bygd i 1966 like ved strandlina. Fabrikken bleikjer papiret med
klor
og slepper ut avfallet i Bajkalsjøen. Trass i mange protestar er fabrikken framleis i drift pa same vis. Miljøaktivistar prøver no a fa fabrikken til a reinse avfallet i staden for a leggje ned fabrikken fordi han gjev verdfulle arbeidsplassar.
[16]
Den planlagde Austsibir-Stillehavs-røyrleidninga
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Det russiske oljerøyrleidningsselskapet
Transneft
[17]
planla a byggje ein røyrleidning berre 800 meter fra innsjøen i eit omrade med mykje seismisk aktivitet. Miljøaktivistar i Russland
[18]
, Greenpeace, motstandarar mot Bajkalrøyrleidninga
[19]
og lokale innbyggjarar
[20]
ytte sterk motstand mot desse planane pa grunn av dei store fylgjene eit eventuelt oljesøk ville fatt for miljøet. Det var fyrst nar den russiske presidenten
Vladimir Putin
gav selskapet ordre om ei alternativ rute 40 km lenger nord for a unnga ein slik økologisk risiko at Transneft gjekk med pa a endre planane sine.
[21]
Arbeidet pa røyrleidningen tok til to dagar president Putin gav løyve til endringa av ruta bort fra Bajkalsjøen.
[22]
I 2006 annonserte dei russiske styresmaktene planane om a byggje den fyrste internasjonale uranrikingssenteret i verda ved eit eksisterande atomverk i Angarsk, 95 km fra kysten av Bajkalsjøen. Planane har derimot fatt kritikk pa grunn av fylgjene eit eventuelt uhell kan fa for omradet.
[23]
Etter at uranet er rikt, vert berre 10 % av det radioaktive materialet sendt til kundar i utlandet,
[23]
medan 90 % vert lagra i Bajkalregionen. Avrenning fra uranet er radioaktivt og giftig og særs farleg for menneske og dyr, og kan ureine elvar og innsjøar.
[23]
- ↑
≪Deepest Lake in the World≫
. geology.com
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
2,0
2,1
2,2
U.S. Geological Survey
Fakta om Bakjalsjøen - A Touchstone for Global Change and Rift Studies
, Juli 1993 - vitja 16. august 2008
- ↑
≪Russia.≫ Britannica Student Encyclopedia. 2007. Encyclopædia Britannica Online.
[1]
- ↑
≪Lake Baikal ? World Heritage Site≫
. World Heritage
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Lake Tahoe and Lake Baikal Watersheds≫
. Tahoe-Baikal Institute
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
6,0
6,1
≪The Oddities of Lake Baikal≫
. Alaska Science Forum
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
Kuzmin, M.I., et al., 1998. First find of gas hydrates in sediments of Lake Baikal. Doklady Adademij Nauk, 362: 541?543 (russisk).
- ↑
Vanneste, M., et al., 2001. Multi-frequency seismic study of gas hydrate-bearing sediments in Lake Baikal, Siberia. Marine Geology, 172, 1?21.
- ↑
Van Rensbergen, P., et al., 2002. Sub-lacustrine mud volcanoes and cold seeps caused by dissociation of gas hydrates in Lake Baikal. Geology, 30(7), 631?634.
- ↑
≪Lake Baikal: the great blue eye of Siberia≫
. CNN.com
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
Зоопланктон в экосистеме озера Байкал / О Байкале.ру ? Байкал. Научно и популярно
, arkivert fra
originalen
19. april 2008
, henta 16. august 2008
- ↑
≪Baikalian Research Centre (ANO) (russisk)≫
. www.lakebaikal.net
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Baikal Lake Neutrino Telescope≫
. Baikalweb. 6. januar 2005
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
Tom Esslemont (2007).
≪
'
Pearl of Siberia' draws investors≫
. BBC News
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
BBC NEWS, 'Pearl of Siberia' draws investors
- ↑
Sacred Land Film Project
, Lake Baikal.
- ↑
≪Transneft≫
. Transneft
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Baikal Environmental Wave≫
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Baikal pipeline≫
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪The Right to Know: Irkutsk Citizens Want to be Consulted≫
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Putin orders oil pipeline shifted≫
. BBCNews. 26. april 2006
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
≪Work starts on Russian pipeline≫
. BBC News. 28. april 2006
. Henta 16. august 2008
.
- ↑
23,0
23,1
23,2
Saving the Sacred Sea: Russian nuclear plant threatens ancient lake