Venezuela

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den bolivarianske republikken Venezuela
Republica Bolivariana de Venezuela

Flagg

Våpen

Flagg Riksvapen

Kart over Den bolivarianske republikken Venezuela

Ligger ved Atlanterhavet
Innbyggernavn Venezuelaner, venezuelansk
Grunnlagt 5. juli 1811
Oppkalt etter Simon Bolivar , Venezia
Hovedstad Caracas
Tidssone UTC?4
Areal
 – Totalt
 – Vann 		Rangert som nr. 33
912 050 km² [1]
0,3 %
Befolkning
 – Totalt 		Rangert som nr. 44
28 515 829 [2] (2019)
Bef.tetthet 31,27 innb. / km²
HDI 0,691 (2021)
Styreform Forbundsrepublikk
President Nicolas Maduro [a]
Offisielt sprak Spansk
Uavhengighet fra Spania
5. juli 1811
Valuta Venezuelansk bolivar ( VEF )
Nasjonaldag 5. juli
Nasjonalsang ≪Gloria al bravo pueblo≫
ISO 3166-kode VE
Toppnivadomene .ve
Landskode for telefon +58
Landskode for mobilnett 734
Venezuela pa Commons

Venezuela , offisielt Den bolivariske republikken Venezuela , er et land i Sør-Amerika . Venezuela grenser til Guyana , Brasil og Colombia . Utenfor den venezuelanske kysten finner man øyene Aruba , Curacao , Bonaire og Trinidad og Tobago .

Navn [ rediger | rediger kilde ]

Navnet Venezuela er en diminutiv form av Venezia . Det stammer fra 1499 da en ekspedisjon ledet av Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci kom til Maracaibosjøen der de fant hus bygd pa pilarer i sjøen, noe som minnet dem om Venezia . De kalte derfor omradet Lille Venezia. [5] [6]

Naturgeografi [ rediger | rediger kilde ]

Venezuela har mange ulike landskapstyper. I nordvest samt langs den karibiske kysten i nord ligger en forlengelse av Andesfjellene , hvor det høyeste punktet er Pico Bolivar som rager 5007 moh. I nordvest finnes ogsa lavsletter rundt Maracaibosjøen samt rundt Venezuelagolfen . Midt i landet ligger store sletteomrader kjent som Llanos , som strekker seg fra grensen mot Colombia og til elvedeltaet av Orinoco . Sør i landet ligger de forrevne Guianahøyslettene , med flere tepuier . Fra en av tepuiene faller Salto Angel , som er verdens høyeste foss.

Klimaet er tropisk og generelt varmt og fuktig. Pa høyslettene kan temperaturen og fuktigheten være mer moderat.

Hovedstaden Caracas er den største byen i landet. Andre større byer er Maracaibo , Barquisimeto , Valencia , Maracay og Ciudad Guayana .

Demografi [ rediger | rediger kilde ]

Venezuelas befolkning har ulike aner. Ifølge 2011 folketellingen er 46 % av befolkningen mestiser, 42 % er hvite, 2,8 % av afrikansk avstamning og 1 % tilhører ulike indianerstammer. [ trenger referanse ]

I kolonitiden og fram til etter den andre verdenskrig flyttet mange europeiske immigranter til Venezuela fra Kanariøyene , [7] , noe som har satt spor f.eks. i landets skikker og mat-tradisjoner. [ trenger referanse ] Med etableringen av oljeindustrien i det 20. arhundre kom en rekke personer fra USA, og senere under krigen immigranter fra en rekke steder, inkludert Europa , Midtøsten og Kina . Mellom 1900 og 1958 emigrerte mer enn en million personer fra Europa til Venezuela.

Stefania Fernandez fra Venezuela var Miss Universe i 2009

I tillegg har landet mange innvandrere fra Colombia, først som følge av økonomiske oppgangstider og senere pa grunn av borgerkrigen i landet. [8] Mellom 500 000 og en million ulovlige immigranter anslas a bo i landet. [9]

96 % av befolkningen er katolikker.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Venezuela ble den første permanente spanske kolonien i Sør-Amerika i 1522. Mesteparten av det naværende Venezuela ble senere lagt under visekongedømmet Ny-Granada . Etter flere mislykkede opprørforsøk ble landet til slutt selvstendig fra Spania i 1821 , under ledelse av landets store sønn Simon Bolivar . Etter selvstendigheten inngikk Venezuela i føderasjonen Gran Colombia sammen med Colombia , Panama og Ecuador til 1830, da Venezuela brøt ut og ble en selvstendig republikk.

Karakteristisk for Venezuelas historie pa 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var politisk ustabile regjeringer, skiftende diktaturer og revolusjonær uro. Etter at militæret trakk seg ut av politikken i 1958 , har de to sentrumspartiene Accion Democratica og COPEI vekslet pa a sitte med makten. De to partiene inngikk i 1958 en pakt som skulle sikre at ingen andre partier slapp til, den sakalte Punto Fijo -pakten. I Punto Fijo-epoken, som varte frem til valget i 1998, var "forsvinninger" av opposisjonelle vanlig i Venezuela. De dominerende mediene støttet nesten uten unntak de to etablerte partiene, og var i hovedsak kontrollert av to velstaende familier med intime band seg imellom.

En sentral hendelse i nyere venezuelansk historie er Caracazo-massakren (1989). Massakren ble satt i gang da politi og militære gikk til angrep pa demonstranter som krevde stopp i ny-liberalistiske reformer innført under president Carlos Andres Perez . Flere tusen demonstranter ble drept, og hendelsen har blitt omtalt som en ≪kapitalismens Himmelske freds plass≫ i Latin-Amerika. [ trenger referanse ] President Perez ble siden stilt for riksrett, og avsatt for korrupsjon.

I 1992 forsøkte MBR-200 ( Movimiento Bolivariano Revolucionario 200 ) a ta makten. Opprøret ble begrunnet med at de demokratiske kanaler for endring var stengt, og blir omtalt som et mislykket kupp av dets motstandere og som et forsøk pa revolusjon av dets tilhengere. MBR-200 hadde Venezuelas frigjøringshelt Simon Bolivar som symbol, og mobiliserte mot korrupsjonen under regimet til Carlos Andres Perez. Da opprøret feilet fikk Hugo Chavez slippe til pa TV for a be sine tilhengere om a avslutte kamphandlingene. Han sa at opprøret bare hadde feilet "por ahora", "for na", et sitat som siden har gatt inn i venezuelansk historie.

President Hugo Chavez (1999?2013) [ rediger | rediger kilde ]

Objektivitet : Denne seksjonens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Hugo Chavez , som stod bak et mislykket militærkupp mot den folkevalgte sosialdemokratiske presidenten Carlos Andres Perez i 1992, ble valgt til president i 1998 med 80 % oppslutning. Et av de viktigste kravene fra hans politiske bevegelse var a fa slutt pa Punto Fijo-regimet. Utviklingen etter at Chavez overtok makten har ifølge Human Rights Watch vært preget av autoritært styresett, undergraving av demokratiet, demokratiske institusjoner og rettsvesenet, konsentrering av all makt i presidentens hender, forfølgelse av opposisjonelle og frie medier og brudd pa menneskerettighetene . [10] I Demokrati-indeksen i 2011 ble Chavez' Venezuela kategorisert som et hybridregime og dermed som ikke demokratisk. [11]

I 2002 ble Chavez-styret utsatt for et mislykket kupp etter at opptøyer rammet hovedstaden Caracas . Det venezuelanske militæret annonserte Chavez' avgang pa nasjonalt fjernsyn og inviterte en lokal næringslivsleder til a bli interimpresident. Etter noen fa timer hadde de avskaffet parlamentet og gjort store forandringer i grunnloven. Den venezuelanske regjeringen mener at kuppet hadde støtte fra USA . Mindre enn 48 timer senere, etter press fra Chavez-tilhengere, ble militæret lojale mot folket. Etter en stund gjeninnsatte lojale militæroffiserer Chavez som president. Chavez døde i embetet den 3. mars 2013. [12] [13] [14]

Politikk og administrasjon [ rediger | rediger kilde ]

Den nye grunnloven av 1999 i Venezuela lovfester direkte og deltakende demokrati. Regjeringen i Venezuela har i flere ar vist interesse for den sveitsiske modellen med direkte folkeavstemninger og skal fa hjelp av sveitsiske jurister og Instituttet for føderalisme i Freiburg til a konkretisere en liknende modell i Venezuela, ifølge det spanskspraklige nettstedet Swissinfo. [15]

Sma kommunerad etablert av innbyggerne innenfor et omrade har blitt populært i Venezuela etter at regjeringen la til rette for dette og det finnes na 18 000 slike rad. [16] Her bestemmer innbyggerne direkte over hvordan kommuneradets budsjett skal brukes.

I desember 2005 stemte omkring 20 % av de stemmeberettigede i Venezuela under valget av ny nasjonalforsamling, Asamblea Nacional. Opposisjonen i landet boikottet valget som følge av stor mistillit til hvordan tidligere valg har foregatt. Dette førte til at Chavez' parti MVR, og de partiene som støtter han, fikk alle plassene i La Asamblea. Mange [ hvem? ] mener at den lave valgdeltakelsen gjør at valget ikke kan regnes som legitimt. Chavez-tilhengere viser i denne sammenheng til at valg til nasjonalforsamlingen tradisjonelt har hatt svært lav deltakelse i Venezuela, sammenliknet med presidentvalg. I 1998 fikk for eksempel sentrumspartiet Accion Democractica kontroll over kongressen med stemmene fra bare 11,24 % av landets stemmeberettigede uten at det i nevneverdig grad ble stilt spørsmal ved valgets legitimitet. [17]

Chavez vant pa ny presidentvalget i desember 2006 foran Manuel Rosales. I februar 2007 ble ≪La Ley Habilitante≫ gjennomført. Dette betyr at nasjonalforsamlingen har gitt fra seg makten sin til Chavez i 18 maneder innenfor en rekke bestemte lovomrader. Denne typen fullmakter er vanlige i land med presidentbasert demokrati og har blitt brukt blant annet i USA (≪Fast Track≫-lovene) og i Peru hvor Alan Garcia nylig fikk utvidede fullmakter innenfor 9 spesifiserte omrader. Liknende fullmakter har blitt gitt Hugo Chavez og tidligere presidenter ved flere anledninger. Alle lover som vedtas i Venezuela kan bli tatt opp til folkeavstemning dersom 5 % av de stemmeberettigede krever det.

Etter at Chavez døde i 2013 overtok Nicolas Maduro som landets president. Han star Chavez nær politisk. Det er en utbredt oppfatning at landet etter hans overtakelse har gatt i en stadig mer diktatorisk retning, kombinert med en økonomisk politikk som legger politisk lojalitet til Maduro til grunn for sitt virke.

Juan Guaido er omgitt av tilhengere under en demonstrasjon 11. januar 2019

I samsvar med sin tolkning av grunnlovens § 233 avla Juan Guaido , i egenskap av majoritetsleder i parlamentet, ed pa a virke som interimspresident den 15. januar 2019. Han ble anerkjent som landets president av 52 land, herunder de fleste NATO-landene og de fleste EU-landene. USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige er blant disse. FN regner fortsatt Maduro som Venezuelas president, det samme gjør blant annet Russland, Kina, Cuba, Sør-Afrika, Tyrkia og Norge. Norge anerkjenner fortsatt Maduro som president, men har sammen med 11 andre land valgt a uttrykke støtte til den venezuelanske nasjonalforsamlingen. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har begrunnet dette med at den norske regjeringen anerkjenner stater, ikke regimer.

Administrativ inndeling [ rediger | rediger kilde ]

Utdypende artikkel: Venezuelas delstater

Venezuela er inndelt i 23 delstater ( estados ), et hovedstadsdistrikt ( Distrito Capital ) og et føderalt omrade ( Dependencia Federal ):

Amazonas Lara
Anzoategui Merida
Apure Miranda
Aragua Monagas
Barinas Nueva Esparta
Bolivar Portuguesa
Carabobo Sucre
Cojedes Tachira
Delta Amacuro Trujillo
Falcon Vargas
Dependencia Federal Yaracuy
Distrito Capital Zulia
Guarico

Forsvars- og utenrikspolitikk [ rediger | rediger kilde ]

I april 2006 ankom de første MI-17 -helikoptrene som Venezuela har kjøpt fra Russland . I alt skal 33 kamphelikoptre leveres.

I mai 2006 innførte USA et forbud mot eksport av vapen til landet. Avgjørelsen ble tatt pa grunn av ≪manglende støtte til krigen mot terror≫. Dette fulgte opp en amerikansk stopp pa en eksport av deler til F-16 -fly fra Brasil i januar. Chavez reagerte pa dette med a true med a kjøpe fly fra Russland eller Kina . Chavez truet ogsa med a selge landets amerikanske jagerfly til Cuba eller Kina.

Tidlig i juni 2006 ankom den første leveransen av russiske vapen til Venezuela. 33 000 av totalt 100 000 Kalashnikov -gevær. USA uttalte at dette er med pa a destabilisere regionen. Venezuela planlegger ogsa lisens-bygging av Kalashnikov.

Norsk presse har meldt at Venezuela leder an i et rustningskappløp i regionen. Venezuelas bruk av økonomiske midler til militær virksomhet har imidlertid gatt ned bade om man ser pa relative tall (i forhold til BNP) og i absolutte tall siden Chavez kom til makten. [18]

Varen 2007 ble det meldt i norsk og internasjonal presse at Venezuela planla et større kjøp av ubater fra Russland. Venezuelanske myndigheter har imidlertid avvist meldingene. [19]

Tidsregning [ rediger | rediger kilde ]

Omtrent som pa Cuba pleier ogsa venezuelanske dokumenter a bære "vanlige" arstall sammen med arstallene for "antall ar siden uavhengigheten", "antall ar siden føderasjonen" og "antall ar siden den Bolivarianske revolusjonen". En dato skrives derfor offisielt "10. juni 2014 ? 204°, 155° og 15°". [20]

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Venezuela er svært økonomisk avhengig av petroleumssektoren, som star for om lag en tredjedel av BNP og 80 % av eksportinntektene. Pa begynnelsen av 2000-tallet gjorde ustabile innenriksforhold, med blant annet kuppforsøk, at økonomien ble svekket. Dette kulminerte i en to maneder lang streik i oljeindustrien ved arsskiftet 2002 – 03 .

Landet er preget av store forskjeller i inntekt og av at store deler av befolkningen er fattig. Bade Verdensbanken og Det nasjonale statistikkinstituttet (INE) er enige om at landet reduserte fattigdommen substansielt under Chavez, selv om man er uenig om nøyaktig hvor stor reduksjonen var malt i prosent. Verdensbanken uttalte i 2010 at ≪Venezuela har oppnadde betydelige forbedringer i sin kamp mot fattigdom≫. [21] Siden 2014 har Venezuela vært i en alvorlig økonomisk krise som følge av fall i oljeprisen, som har utradert disse framskrittene. [22] Verdensbanken estimerer at landets bruttonasjonalprodukt falt med 3,9 % i 2014 [23] , 6,2 % i 2015 [24] , 16,5 % i 2016, 14,5 % i 2017 og 18 % i 2018 [25] . Landet har siden 2016 opplevd hyperinflasjon . [26] I 2013 begynte fattigdommen a øke, og menneskerettighetsorganisasjonen PROVEA estimerte i 2015 at ved utgangen av aret ville det være like mange fattige i Venezuela som nar Chavez kom til makten. [27] I februar 2018 viste en levekarsundersøkelse fra tre venezuelanske universiteter at 87 % av befolkningen levde i fattigdom (hvorav 56 % hadde blitt fattige etter 2014) og 61 % i ekstrem fattigdom. [28]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP Ar, kilde
BNP 181,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 8,9 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 14,1 % Jul 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 15,3 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 11,05 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 +0,5 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 2003 17,0 % 2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 2007 8,4 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 23,8 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 20,4 mrd $ 7,2 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse ?2,6 % 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 4.949 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

Objektivitet : Denne seksjonens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Korrupsjonen og kriminaliteten har eksplodert i Venezuela under Chavez' styre. Caracas er na verdens farligste by nar det gjelder voldelig kriminalitet. Ifølge FNs statistikker er forekomsten av vapenrelaterte forbrytelser høyere her enn noe annet sted pa planeten. Venezuela, med en befolkning pa 26 millioner, har i gjennomsnitt rundt 10 000 drap hvert ar, med 37 drap pr. 100 000 innbyggere. For a sammenligne har Norge rundt 40 drap pr. ar, med en befolkning pa over fem millioner. Det er saledes 50 ganger sa stor sjanse for a bli myrdet i Venezuela som i Norge.

Kritikere anslar at en del av denne økte kriminaliteten skyldes Chavez' aggressive retorikk overfor de velstaende; det oppfattes blant visse deler av befolkningen som at presidenten mener det er legitimt for fattige mennesker a livnære seg gjennom kriminalitet mot rike mennesker.

Massemedia [ rediger | rediger kilde ]

En ordning med pressestøtte til lokalbaserte og uavhengige medier har bidratt til flere lokale tv- og radiokanaler. Antallet tv-kanaler har økt fra 30 til 78 siden Chavez kom til makten og antallet radiokanaler har økt fra 368 til 617. [29] Dette har gitt Hugo Chavez' flere støttespillere i media da mange av de nye kanalene stiller seg positive til regjeringens arbeid. Nar det gjelder de riksdekkende tv- og radiokanalene dominerer imidlertid fortsatt opposisjonen.

Det finnes over hundre aviser i Venezuela. De fleste av disse star apent i opposisjon til landets regjering, men styrken i kritikken kan variere.

Varen 2007 oppstod det konflikt i forbindelse med venezuelanske statens ikke-fornyelse av konsesjonen til den populære tv-kanalen RCTV til a sende pa det nasjonale bakkenettet. Deler av opposisjonen oppfatter dette som et forsøk pa sensur. Regjeringen viser til kanalens mange brudd pa sendevilkarene, herunder aktiv deltakelse i statskuppet i 2002, manglende skattebetaling, visning av tobakksreklame, samt vold og pornografi mellom tidspunkt pa døgnet nar dette ikke er lov. President Chavez har ogsa pastatt at kanalen skal ha spredt homofobe holdninger. [30] RCTV vil sende videre pa kabel, [31] i tillegg til at kanalen sender pa Internett og satellitt .

Internasjonalt har en rekke organisasjoner reagert pa beslutningen om a ikke fornye konsesjonen til RCTV. Amnesty international [32] Reportere uten grenser [33] og Human Rights Watch [34] har reagert pa avgjørelsen til myndighetene, og kaller det et brudd pa ytringsfriheten.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) sin generalsekretær har imidlertid uttalt at beslutningen ikke representerer noen trussel mot demokratiet i Venezuela [35] ≪ og flere presidenter i regionen, herunder Brasils president Luiz Ignacio Lula da Silva, har tatt beslutningen i forsvar. Lula betegnet beslutningen som en demokratisk handling. ≪The decision to not renew the license is just as democratic as giving it (the license). I don't know why there is any difference between two democratic acts≫, skal Lula ha sagt til den brasilianske storavisen Folha de Sao Paulo . [36]

Tv-kanalen som tar over RCTVs gamle frekvens pa bakkenettet heter TVes. Ifølge regjeringen skal dette være en offentlig tjeneste-kanal etter ≪europeisk modell≫, hvor alle kan sende inn programmer. [37] Myndighetene har ogsa uttalt at ≪vi ville ikke være sa dumme at vi gjorde TVes til en kopi av [statskanalen] VTV≫ [38] og understreket at den nye kanalen vil være pluralistisk og inkluderende.

Som en del av sin media-strategi har ogsa regjeringen valgt a bygge ut gratis internettkafeer i fattigstrøk. Tilhengere av Hugo Chavez bruker gjerne dette som et eksempel pa regjeringens demokratiske karakter, da mange undertrykkende regimer ser pa Internett som en trussel.

Oppføring pa UNESCOs lister [ rediger | rediger kilde ]

Verdensarvsteder

Oppføringer pa UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer pa UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Arstallet angir nar det ble listeført hos UNESCO.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Noter [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ 23. januar erklærte Juan Guaido fra partiet Voluntad Popular seg som landets midlertidige president, og han er anerkjent av de fleste latinamerikanske og noen europeiske land, samt USA. [3] [4]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/venezuela/ .
  2. ^ (pa en) World Population Prospects , United Nations Department of Economic and Social Affairs, Wikidata   Q41274869 , https://esa.un.org/unpd/wpp/  
  3. ^ Martha Holmes, Siri Eggen, Maria Mikkelsen og Axel Støren Weden (23. januar 2019). ≪Opptøyer i Venezuela: ? Frykter at mange vil dø≫ . VG . Besøkt 25. januar 2019 .  
  4. ^ Sam Jones og Patrick Wintour (4. februar 2019). ≪EU countries recognise Juan Guaido as interim Venezuelan leader≫ (engelsk) . The Guardian . Besøkt 5. februar 2019 .   [ død lenke ]
  5. ^ Everett-Heath, John: Concise Dictionary of World Place-Names , Oxford: Oxford University Press, 2010,s. 549.
  6. ^ Room, Adrian: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites . 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 393.
  7. ^ ≪The Spanish of the Canary Islands≫ .  
  8. ^ ≪World Refugee Survey 2008≫ . U.S. Committee for Refugees and Immigrants. 19. juni 2008. Arkivert fra originalen 29. april 2009.  
  9. ^ Venezuela ? Population , Library of Congress
  10. ^ Venezuela: Chavez’s Authoritarian Legacy , Human Rights Watch
  11. ^ Democracy Index 2011 Arkivert 17. juni 2012 hos Wayback Machine ., Economist Intelligence Unit
  12. ^ ≪President Hugo Chavez er død≫ . Aftenposten. 5. mars 2013 . Besøkt 5. mars 2013 .  
  13. ^ Cawthorne, Andrew (5. mars 2013). ≪Venezuela's Hugo Chavez dies from cancer: VP≫ . Reuters. Arkivert fra originalen 24. september 2015 . Besøkt 5. mars 2013 .  
  14. ^ ≪Venezuela's Hugo Chavez dies aged 58≫ . BBC News. 5. mars 2013 . Besøkt 5. mars 2013 .  
  15. ^ Chavez, interesado en la democracia suiza Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine ., 19. juni 2007
  16. ^ Communal power versus capitalism in Venezuela [ død lenke ] , 5. juni 2007
  17. ^ The Facts About Venezuela's Parliamentary Elections Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine ., 12. desember 2005
  18. ^ Venezuelan military spending ? busting another anti-Chavez myth [ død lenke ] , 12. juni 2007
  19. ^ Venezuelan Defense Minister Denies Submarine Purchase [ død lenke ] , 15. juni 2007
  20. ^ ≪Gaceta oficial (se side 2)≫ (PDF) . Arkivert fra originalen (PDF) 22. august 2014.  
  21. ^ Venezuela Strengthens National Health System, Marks Advance in Fight Against Poverty Arkivert 31. juli 2010 hos Wayback Machine ., 4. mars 2010
  22. ^ https://www.cfr.org/backgrounder/venezuela-crisis
  23. ^ https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG?locations=VE
  24. ^ https://countryeconomy.com/gdp/venezuela?year=2015
  25. ^ https://openknowledge.worldbank.org/bitstream/handle/10986/31066/9781464813863.pdf
  26. ^ https://www.postguam.com/the_globe/world/venezuela-s-inflation-ranks-highest/article_4addd9c0-46ca-11e9-90a7-17149ef4ea3e.html
  27. ^ https://www.csmonitor.com/World/Americas/2015/0325/Venezuela-Does-an-increase-in-poverty-signal-threat-to-government
  28. ^ ≪Arkivert kopi≫ . Arkivert fra originalen 2. mai 2019 . Besøkt 18. mars 2019 .  
  29. ^ Big Cooperative Push in Venezuela , 21. august 2006
  30. ^ RCTV, el caso
  31. ^ Rallies as Venezuelan TV closes
  32. ^ Venezuela: Globovision attack must be urgently investigated and journalists protected Arkivert 17. februar 2010 hos Wayback Machine ., 4. august 2009
  33. ^ In ≪cure worse than cold≫, Globovision waits to be stripped of broadcast frequency Arkivert 28. januar 2016 hos Wayback Machine .
  34. ^ Venezuela Events of 2009
  35. ^ ≪OAS Secretary General Assures Venezuelan Democracy is Not Threatened≫ . Arkivert fra originalen 22. juni 2007 . Besøkt 19. juni 2007 .  
  36. ^ ≪Chavez Thanks Brazil’s President for Defending Venezuelan Government≫ . Arkivert fra originalen 22. juni 2007 . Besøkt 19. juni 2007 .  
  37. ^ Telecom Minister: New Channel Will Be First True Public TV in Venezuela Arkivert 10. mai 2007 hos Wayback Machine .
  38. ^ Zero Hour for Venezuela's RCTV Arkivert 3. juli 2007 hos Wayback Machine .

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Holmqvist, Kalle: Venezuela och drommen om ett nytt Amerika (Murbruk forlag), 2006. ISBN 91-976360-0-2 (svensk)
  • Goumbri, Olivia Burlingame: Venezuela Reader: The Building of a People's Democracy ISBN 0-918346-35-5 (engelsk)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]


Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Venezuela&oldid=24405555 ≫