Moder Teresa av Calcutta
(
albansk
:
Nene Tereza
, født
Agnes Gonxhe Bojaxhiu
(albansk: Anjeze Gonxhe Bojaxhiu)
26. august
1910
i
Uskub
i
Det osmanske rike
(i dagens
Nord-Makedonia
), død
5. september
1997
i
Calcutta
i
India
) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av
Missionaries of Charity
, en
katolsk
kongregasjon
som arbeidet blant fattige i Calcutta (na
Kolkata
) og andre steder i verden.
Mor Teresa ble helligkaret av
pave Frans
den
4. september
2016
pa
Petersplassen
, dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkaringsmessen møtte rundt 130 000 pilegrimer, blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles ≪den hellige Teresa≫, slik det er vanlig, men beholde tittelen ≪Mor≫ og kalles ≪den hellige Mor Teresa≫.
Hun mottok
Templetonprisen
i 1973,
Nobels fredspris
i 1979 og
Indias
høyeste sivile utmerkelse,
Bharat Ratna
, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i
USA
, en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del. Etter hennes død fravek pave
Johannes Paul II
den generelle regelen om at en
saligkaringssak
ikke kan startes før fem ar etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkaringsmessen pa
Petersplassen
, samme dag som han feiret 25-arsjubileum som pave. I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun vil bli helligkaret i en seremoni i september 2016.
[12]
Agnes Gonxhe Bojaxhiu ble født i en
katolsk
albansk
familie i
Shkup
(Skopje), dengang i
Det osmanske riket
, i dag hovedstad i
Nord-Makedonia
. Faren, Nikolla Bojaxhiu, som opprinnelig var fra Kosova (Gjakova), var en vellykket forretningsmann. Moren Dranafile Bojaxhiu var fra Albania og Teresa var den yngste av fem søsken.
Det lille som er kjent om hennes første ar kommer fra det hun selv har fortalt. Hun følte fra tolvarsalderen et kall til a hjelpe fattige, og bestemte seg for a bli misjonær i India. Pa denne tiden var hun med i en ungdomsgruppe i sin lokale menighet. Da hun var atten ar gammel fikk hun tillatelse fra
Den hellige stol
til a slutte seg til
Søstrene av Loreto
, en
irsk
kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.
Hun valgte denne kongregasjonen fordi deres hovedoppgave var a sørge for utdannelse for piker. Etter noen maneders opplæring i
Dublin
ble hun sendt til
Darjeeling
som
novise
. I 1931 avla hun sine
første løfter
, og tok navnet Mary Teresa til ære for
Teresa av Avila
og
Teresa av Lisieux
. I mai 1937 avla hun
evige løfter
.
Fra 1939 til 1948 underviste hun i geografi og
katekese
ved St. Mary' High School i Calcutta. I 1944 ble hun rektor ved skolen. Hun fortalte senere at fattigdommen hun sa overalt gjorde sterkt inntrykk pa henne. I september
1946
følte hun et kall til a ≪tjene Gud blant de fattigste av de fattige≫.
Hun fikk tillatelse fra pave
Pius XII
til a forlate sin kommunitet og leve uavhengig av kongregasjonen. Etter et kort kurs hos Medical Mission Sisters i
Patna
reiste hun tilbake til Calcutta, og fikk bolig hos
De fattiges sma søstre
. Hun apnet en utendørsskole for hjemløse barn, og samlet sammen frivillige til a drive den. Bade kirkelige organisasjoner og kommunale myndigheter gav finansiell støtte.
Grunnleggelsen av Missionaries of Charity
[
rediger
|
rediger kilde
]
I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til a grunnlegge en egen orden. Den ble opprinnelig kalt
Bispedømmekongregasjonen for bispedømmet Calcutta
, men fikk snart navnet Missionaries of Charity (M.C.). Hun fikk som leder tittelen
Moder
, den vanlige benevnelse av den som leder en søsterkommunitet. Hennes egen beskrivelse av kongregasjonen var at den skulle arbeide for ≪de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hand om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle≫.
Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat
hospice
for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday (≪Det rene hjerte≫), et
leprosarium
kalt Shanti Nagar (≪Fredens by≫) og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av
1960-arene
ble det apnet barnehjem og leprosarier over hele India.
I 1965 gav pave
Paul VI
henne tillatelse til a spre ordenen til andre land. Nye hus ble apnet en rekke steder; først
Venezuela
,
Roma
,
Tanzania
og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa. Kongregasjonen har siden 2002 et hus i
Bergen
.
Moder Teresas arbeid inspirerte andre, og i 1963 ble Missionaries of Charity Brothers grunnlagt. I 1976 kom en
kontemplativ
gren. Det finnes ogsa tre legordener: Co-Workers of Mother Teresa, Sick and Suffering Co-Workers og Lay Missionaries of Charity. Ettersom kongregasjonen trengte hjelp fra prester grunnla hun i 1981
Corpus Christi-bevegelsen
, som rekrutterer prester til perioder med tjeneste for kongregasjonen.
I begynnelsen av 1970-arene var Moder Teresa blitt verdenskjent.
Malcolm Muggeridge
laget i 1969 dokumentarfilmen
Something Beautiful
, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært darlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et ≪guddommelig lys≫ fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.
Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke a delta pa den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000
amerikanske dollar
den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for a fremme verdensfred, og hun svarte ≪ga hjem og elsk din familie≫.
I 1982 klarte hun a overtale
israelere
og
palestinere
, som kjempet i
Beirut
, til a innga en vapenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst fa personer som har oppnadd a fa innvilget en slik vapenhvile.
De viktigste priser og utmerkelser som ble tildelt henne var:
Hun ble ogsa hedret med den indiske offisielle sivile utmerkelse
Padma Shri
for sin innsats.
Universitetshospitalet
Moder Teresa-hospitalet
i Tirana i Albania er oppkalt etter Moder Teresa.
I 1983 hadde hun et
hjerteinfarkt
i
Roma
, under et besøk hos pave Johannes Paul II. I 1989 kom et nytt infarkt, og hun fikk operert inn en
pacemaker
. Hjerteproblemene kom tilbake i 1991, da hun fikk
lungebetennelse
under et opphold i
Mexico
. Allikevel klarte hun samme ar a apne et nytt ordenshus i
Tirana
i
Albania
.
Pa grunn av helsetilstanden tilbød hun seg a tre av som leder for kongregasjonen. Det ble utført en hemmelig avstemning, og samtlige søstre unntatt henne selv stemte for a beholde henne som leder, noe hun aksepterte.
I april 1997 falt hun og brakk kragebenet. Samme ar ble hun angrepet av
malaria
, og svikt i venstre hjerteklaff. Selv om hjerteoperasjonen var vellykket, var det klart at hennes helse var meget darlig. Den 13. mars 1997 gikk hun av som leder for kongregasjonen, og 5. september samme ar døde hun, ni dager etter sin 87-arsdag.
Pa det tidspunkt hvor hun døde hadde Missionaries of Charity over 4000 søstre, en mannlig gren med 300 brødre, over 100 000 legmedhjelpere og 610 institusjoner fordelt pa 123 land.
Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.
Hennes saligkaringssak ble apnet før det hadde gatt fem ar fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul II mente det var riktig a fravike den generelle regelen. For a bli saligkaret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel.
[13]
Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter a ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstrale kom ut fra bildet og fjernet svulsten; kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring pa at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant. Besras mann nektet for at det var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.
I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skulle
helligkares
i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. En
brasiliansk
mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa ga i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd.
[12]
Det har ogsa kommet kritikk mot Moder Teresa fra flere hold. Det er særlig tre personer, den indiske legen
Aroup Chatterjee
og de britiske journalistene
Christopher Hitchens
og
Tariq Ali
som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm
Hell's Angel
og deres bok
The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice
, samt Chatterjees bok
The Final Verdict
.
Christopher Hitchens
har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for a hjelpe de fattige.
Etter at
Indira Gandhi
suspenderte
borgerrettighetene
i India i 1975, uttalte Moder Teresa seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av bandet mellom henne og
Kongresspartiet
, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.
I 1981 mottok hun Legion d'Honneur fra
Haitis
diktator
Jean-Claude Duvalier
, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han ≪elsket de fattige≫. Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjalet flere millioner dollar fra det fattige landets
statskasse
.
Charles Keating
, som i 1980-arene stjal mer enn 252 millioner dollar i
Savings and Loan-skandalen
, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nade for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun a gjøre dette.
Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet
The Lancet
, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen pa kongregasjonens institusjoner som ≪tilfeldig≫. Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse matte ta medisinske avgjørelser pa grunn av mangelen pa leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sarstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen pa hjelp til smertelindring.
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
Mutter Teresa
, Munzinger IBA
00000015582
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Babelio
, oppført som
Mere Teresa
, Babelio forfatter-ID
12016
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
AlKindi
, oppført som
Teresa de Calcutta, sainte
, Diamond Catalogue ID for persons and organisations
70451
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Teresa de Calcuta
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0065628
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
The Nobel Prize Amounts
≫
, besøkt 19. juli 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Mother Teresa -Facts, from nobelprize.org:
≫
, besøkt 19. juli 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
arkiv-URL
web.archive.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Universite Laval: Liste complete des recipiendaires de 1864 a aujourd'hui
≫
, besøkt 19. juli 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Australian Honours Search Facility
,
honours.pmc.gov.au
, Australian Honours-ID
882114
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Mor Teresa blir helgen
- NRK. Lest 18. desember 2015
- ^
≪Pope accepts 'Mother Teresa miracle'≫
,
BBC News
, 20. desember 2002.
Wikiquote
:
Moder Teresa
? sitater