Amnesty International

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amnesty International
Offisielt navn Amnesty International
Stiftet 28. mai 1961 (Storbritannia)
Land Storbritannia
Hovedkontor London
Virkeomrade Globalt
Medlemskap Campaign to Stop Killer Robots [1]
Formal Menneskerettigheter
Utmerkelser
12 oppføringer
Nobels fredspris ( 1977 ) [2] [3]
Barcelonas æresmedalje ( 2003 )
FNs menneskerettighetspris ( 1978 )
Erasmusprisen ( 1976 )
Geuzenpenning ( 1987 )
Den europeiske menneskerettighetsprisen ( 1983 )
Hans Bockler-prisen ( 1988 )
Free Your Mind ( 1993 )
Olof Palme-prisen ( 1991 )
George Polk Award ( 1984 )
Æresmedlem av Frihetsordenen [4]
Four Freedoms Award - Freedom of Speech
Grunnlegger(e) Peter Benenson
Medlemmer 7 000 000 (2023) [5] [6]
Motto Val mes encendre una espelma que maleir per sempre la foscor, Mieux vaut allumer une bougie que maudire les tenebres, Better to light a candle than curse the darkness, Es ist besser, eine Kerze anzuzunden, als die Dunkelheit zu verfluchen, ?? ???? ???? ??? ?? ?? ???? ??????
Omsetning 309 000 000 euro (2018) [7]
Nettsted www.amnesty.org ( en , fr , es , ar )
amnestyl337aduwuvpf57irfl54ggtnuera45ygcxzuftwxjvvmpuzqd.onion [8]
Nobels fredspris
1977
Amnesty International Sections, 2005

Amnesty International ble stiftet i 1961 av den engelske advokaten Peter Benenson pa bakgrunn av en artikkel han skrev i avisen The Observer om to portugisiske samvittighetsfanger . Artikkelen fikk stor oppmerksomhet og førte til en brevskrivningskampanje for løslatelse av samvittighetsfanger i mange land.

Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt organisasjon som jobber for at de grunnleggende menneskerettighetene skal være oppfylt for alle. Som følge av at de verken er politisk avhengige eller mottar noen form for statlig støtte star de fritt til a sla ned pa menneskerettighetsbrudd uansett hvor de finner sted. Maten Amnesty jobber pa er blant annet ved a aksjonere og fa folk til a underskrive pa appeller. Ved a fa mennesker fra hele verden til a sette søkelyset pa overgrep som finner sted, haper Amnesty at man far stoppet overgrepene.

I dag har organisasjonen rundt 7 millioner medlemmer, støttespillere og abonnenter i mer enn 150 land . [9] Ved Amnesty Internationals internasjonale sekretariat i London arbeider over 400 personer.

I 1977 ble organisasjonen hedret med Nobels fredspris for arbeidet med a forsvare menneskerettigheter over hele verden.

Amnesty i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Amnesty Internationals norske avdeling ble stiftet pa FNs menneskerettighetsdag 10. desember 1964. I begynnelsen ble organisasjonen drevet kun pa frivillig basis, først i 1976 ble det besluttet av styret a opprette en halv stilling som daglig leder.

I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels fredspris av Det Norske Nobelinstitutt for a levendegjøre FNs menneskerettserklæring og for a trygge grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden. Prisen sørget for at den jevne veksten som hadde vedvart siden stiftelsen na økte kraftig.

I dag har Amnesty International i Norge over 70 fast ansatte pa hovedkontor i Oslo og fem distriktskontorer [10] . I Oslo for region Øst [11] , Stavanger for region Sør [12] , Bergen for region Vest [13] , Trondheim for region Midt [14] og Tromsø for region Nord. [15]

Amnesty har i dag over 55 000 medlemmer og 60 000 sms-aktivister i Norge . I tillegg finnes det en rekke aktive Amnesty-grupper, som er student-grupper, ungdomsgrupper og lokalgrupper. [16] Landsmøtet velger annet hvert ar styret i Amnesty International i Norge. Styreleder er Thea Schjødt (2020-dags dato) [17] .

Arbeidsmetoder [ rediger | rediger kilde ]

Amnesty Internationals arbeid gar ut pa a etterforske, a informere og a aksjonere. Amnesty har 300 etterforskere ved hovedkontoret i London som reiser rundt i verden for a dokumentere brudd pa menneskerettighetene, og det Amnesty oppdager, blir formidlet videre gjennom en rekke kanaler. Sosiale medier brukes flittig for at medlemmer og andre interesserte kan følge med pa arbeidet. Blant annet kan man følge Amnesty International i Norge pa Facebook [18] , Instagram [19] , Twitter [20] , YouTube [21] og pa organisasjonens nettside. [22]

Noen temaer [ rediger | rediger kilde ]

Amnesty har et bredt arbeidsfelt innenfor menneskerettighetsarbeid som spenner fra kamp mot dødsstraff og tortur til vold mot kvinner og fattigdom .

  • I 2011 vil for eksempel Amnesty arbeide for næringslivets samfunnsansvar og for at bedrifter skal slutte seg til UN Global Compact [23] for etisk næringsvirksomhet.
  • Amnesty retter ogsa dette aret søkelyset pa slumboeres rettigheter. [24]
  • Generelt er Amnesty blant annet kjent for a bekjempe dødsstraff uavhengig av hvorfor eller hvordan straffen blir gjennomført.
  • Amnesty har dokumentert bruk av tortur i halvparten av verdens land [25] , og kampen mot tortur har vært en av Amnestys kjernesaker siden grunnleggelsen.
  • Amnesty ser pa vold mot kvinner som et omfattende menneskerettighetsproblem som rammer mennesker i alle land
  • Amnesty er ogsa kritisk til norsk asyl- og flyktningspolitikk og maten norske myndigheter omtaler bade politikken og asylsøkerne i offentligheten. [26]

Noen saker [ rediger | rediger kilde ]

Amnestys syn pa OL-vertslandet Kina [ rediger | rediger kilde ]

Amnesty International utarbeidet en rapport om Kinas brudd pa menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008 . [27] I en rapport fra 2008 anslo Amnesty International - basert pa offentlig tilgjengelig informasjon - at Kina henrettet 470 mennesker og dømte 1 860 til døden i 2007 [28] . Siden Kina ikke offentliggjør statistikk relatert til dødsstraff, kan tallene være høyere, og den USA-baserte organisasjonen Dui Hua Foundation anslar at det ble gjennomført 6 500 henrettelser i Kina i 2007 [29] .

Tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo [ rediger | rediger kilde ]

Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, noe som ble fordømt av kinesiske myndigheter. Xiaobo ble i 2009 dømt til 11 ars fengsel for "undergravende virksomhet" etter a ha støttet Charter 08 som krever demokratiske reformer i Kina. Amnesty stilte krav til at han skulle løslates, og krevde at han i fangenskap ikke skulle tortureres eller mishandles, og at han skulle fa treffe bade familie og advokater. Amnesty arrangerte flere aksjoner og demonstrasjoner til støtte for Xiaobo, blant annet i tiden etter at han ble tildelt fredsprisen. Xiaobo ble løslatt 26. juni 2017 og døde av leverkreft 13. juli 2017.

Russlands invasjon av Ukraina 2022 [ rediger | rediger kilde ]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 fant Amnesty International bevis pa omfattende krigsforbrytelser.

  • Russiske styrker angrep sivile mal med upresise vapen som drepte og ødela vilkarlig [30] [31]
  • Russiske styrker brukte klaseammunisjon [30]
  • Sivile ble beskutt under evakuering [32]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ www.stopkillerrobots.org , besøkt 5. juni 2020 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nobelprize.org [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nobelprize.org [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ordens.presidencia.pt [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.amnesty.org/en/get-involved/join/ ; besøksdato: 3. november 2018; verkets sprak: engelsk; sitat: We have more than 2 million members and supporters who drive forward our fight for rights, and more than 5 million activists who strengthen our calls for justice..
  6. ^ https://www.amnesty.be/amnesty/qui-sommes-nous .
  7. ^ ≪2018 Global Financial Report≫ (engelsk) . Besøkt 26. november 2020 .  
  8. ^ ≪ Amnesty International now available as .onion ≫ , utgitt 5. desember 2023, besøkt 5. desember 2023 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ≪FAQ for Amnesty International≫ (engelsk) . Amnesty International. Arkivert fra originalen 7. desember 2007 . Besøkt 8. mai 2011 .  
  10. ^ ≪Organisasjon≫ . amnesty.no . Besøkt 24. august 2022 .  
  11. ^ ≪Region Øst≫ . Amnesty International . Besøkt 17. august 2022 .  
  12. ^ ≪Region Sør≫ . Amnesty International . Besøkt 17. august 2022 .  
  13. ^ ≪Region Vest≫ . Amnesty International . Besøkt 17. august 2022 .  
  14. ^ ≪Region Midt≫ . Amnesty International . Besøkt 17. august 2022 .  
  15. ^ ≪Region Nord≫ . Amnesty International . Besøkt 17. august 2022 .  
  16. ^ ≪Bli med i kampen for menneskerettighetene≫ . amnesty.no . Besøkt 20. august 2022 .  
  17. ^ Styret i Amnesty
  18. ^ Amnesty International Norge pa Facebook
  19. ^ ≪Amnesty International Norway (@amnesty_norge) ? Instagram-bilder og -videoer≫ . www.instagram.com . Besøkt 20. august 2022 .  
  20. ^ ≪https://twitter.com/amnesty_norge≫ . Twitter . Besøkt 20. august 2022 .   Ekstern lenke i |title= ( hjelp )
  21. ^ ≪Amnesty Norge - YouTube≫ . www.youtube.com . Besøkt 20. august 2022 .  
  22. ^ Amnesty International i Norge
  23. ^ UN Global Compact
  24. ^ ≪Kampanjehøydepunkt var 2011≫ . Arkivert fra originalen 22. februar 2011 . Besøkt 31. januar 2011 .  
  25. ^ ≪Om tortur fra www.amnesty.no≫ . Arkivert fra originalen 22. februar 2011 . Besøkt 28. januar 2011 .  
  26. ^ ≪Amnesty.no ? Flyktninger≫ . Arkivert fra originalen 3. juni 2011 . Besøkt 1. mai 2011 .  
  27. ^ ≪AI-rapport om Kinas brudd pa menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008≫ . Arkivert fra originalen 26. oktober 2010 . Besøkt 22. mars 2010 .  
  28. ^ China - Amnesty International Report 2008 Besøkt 4.oktober 2014
  29. ^ Dui Hua Foundation: Criminal Justice Arkivert 15. september 2014 hos Wayback Machine . Besøkt 4.oktober 2014
  30. ^ a b ≪Ny Amnesty-gransking: Russland utfører krigsforbrytelser i Ukraina≫ , VG, 1. april 2022
  31. ^ ≪Amnesty: Russland begar krigsforbrytelser i Ukraina≫ , Nettavisen, 29. mars 2022
  32. ^ ≪Krigen i Ukraina≫ , Amnesty International, 24. februar 2022

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amnesty_International&oldid=23691267 ≫