Saladin
Født		?????? ?? ??? ????? ?????? 1138 [1] Tikrit [2] [3]
Død		4. mars 1193 [4] Damaskus [5]
Beskjeftigelse		Militært personell, militær befalingshavende
Embete		Vizier of the Fatimid Caliphate (1169–1174) sultan av Egypt (1169–1193) Sultan of Damascus (1174–1193) emir of Aleppo (1183–1193) emir of Kerak (1188–1188) emir (Diyar Bakr, 1185–1193)
Ektefelle		Ismat ad-Din Khatun
Far		Najm ad-Din Ayyub
Mor		Sitt al-Mulk Khatun
Søsken		6 oppføringer Turan-Shah Al-Adil I Rabia Khatoon Tughtakin ibn Ayyub Sitt al-Sham Nur Ad-Din Shahanshah
Barn		Al-Afdal ibn Salah ad-Din Al-Aziz Uthman Az-Zahir Ghazi
Gravlagt		Umayyademoskeen
Saladin pa Commons

?al?? ad-D?n Y?suf ibn Ayy?b ( kurdisk : ??????????? ???????, Selahedine Eyubi født 1137 / 1138 i Tikrit , død 4. mars 1193 i Damaskus ) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelse ^{[6] [7] [8] [9]} som grunnla Ayyubide-dynastiet .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Saladins far, Najm ad-Din Ayyub, som var guvernør i Baalbek under seldsjukkene , sendte ham til Damaskus for utdannelse. Da Saladin ble eldre begynte han a tjenestegjøre for den syriske sultanen Nur ad-Din slik som hans far og farbror hadde gjort før ham. Han fulgte med sin farbror som hadde befal over en del av Nur ed-Dins armeer til Egypt. Her steg han til rangen av kaptein og fikk befal over en del av hæren. Da hans styrke ble beleiret i Al Iskandar?yah ( Alexandria ) av de kristne palestinerne viste han seg som en fremragende leder.

Da onkelen døde fikk Saladin vervet som storvesir i Fatimidekalifatet i Egypt og nøt stor makt som emir . Dette uroet de kristne syrerne og egypterne. De angrep ham, uten hell, noe som førte til at Saladin kunne marsjere inn i Palestina .

Nur ed-Din begynte a bli misunnelig pa Saladins voksende makt, hvilket førte til en vanskelig balansegang for Saladin - som ikke ville forarge sultanen. Nur ed-Din døde i 1174 og Saladin ble etterhvert stilt opp mot hans etterfølger, som han beseiret. Dermed ble han sultan over Syria og Egypt. Han grunnla Ayyubide-dynastiet , som pa sitt største hadde kontroll over Egypt, Syria, Irak , Hijaz , Jemen og Kurdistan .

De følgende ti ar tilbragte Saladin for det meste i mindre kriger med kristne samtidig som han befestet sine territorier. Han bygde et citadell i Al Q?hirah ( Kairo ) og stod for en stor del av infrastrukturen i omradet. Han forente ogsa de forskjellige stridende fraksjonene i omradet mot de kristne, noe som ikke hadde skjedd tidligere.

De kristne korstogene hadde pagatt en lengre tid innen Saladin kom til makten. Mange kristne festninger var blitt bygget og med dem en infrastruktur bade for pilegrimer som var pa vei til Jerusalem og ogsa for handel.

En fredsavtale ble inngatt mellom muslimene og de kristne, og Saladin som var kjent for a sta ved sitt ord, holdt ogsa sin del av avtalen frem til de kristne brøt fredsoverenskomsten ved a plyndre en karavane pa vei til Mekka . Krig ble erklært og de kristne beseiret i slaget ved Hattin , nær Tiberias , i 1187 . Reynald av Chatillon (cirka 1125-4. juli 1187) var greve i kongeriket Jerusalem pa 1180-tallet. Han var den som angrep den muslimske karavanen under radende vapenhvile. Etter at den kristne hær var blitt beseiret i slaget ved Hattin havnet Reynald i fangenskap hos Saladin som senere selv halshugde ham.

I krigen ble kongeriket Jerusalem stormet, og dets kristne konge, Guy av Lusignan , samt hans to stormestre og en rekke andre personer av høy rang ble tatt til fange. Na fantes det knapt noen kristne befestninger igjen i omradet og Jerusalem var under islamsk styre.

Da disse nyheter nadde Europa ble det etter folkelig patrykk besluttet at et tredje korstog skulle initieres for a gjenerobre Jerusalem. Korstoget ble ledet av Frankrikes kong Filip II August , Fredrik I Barbarossa , keiser av det tysk-romerske rike (som imidlertid døde pa vei til krigsskueplassen) og Englands kong Rikard I Løvehjerte . I 1191 inntok det Akko . Rikard Løvehjerte vant to ganger over Saladin og inntok Caesarea og Jaffa . En avtale ble sa inngatt dem i mellom og i 1192 ble hele omradet fra Jaffa til S?r ( Tyros ) langs kysten overlatt til de kristne. Rikard kunne imidlertid aldri marsjere inn i Jerusalem for det ble ansett for alt for risikabelt. Hans armeer hadde allerede blitt svekket vesentlig og et inntog i Jerusalem skulle kunne føre til en total kollaps.

De to kongene forlot Midtøsten og dro tilbake til Europa og et halvar senere, i 1193 , døde Saladin i Damaskus i Syria . Han var da en fattig mann, fordi han hadde gitt bort hele formuen sin til sine fattige understatter, islamske interesser, og veldedige formal . Sønnene overtok, og delte dynastiet seg imellom. Han hadde tre sønner, og disse fikk makt over hver sin by:

• Afzal fikk Damaskus
• Aziz fikk Kairo
• Tzahi fikk Aleppo

Saladin i litteraturen [ rediger | rediger kilde ]

Saladin inngar som en romantisert ridderfigur i Walter Scotts roman Talismanen (1825). Ridderlighet er ogsa figurens viktigste egenskap i bøkene om Arn av Jan Guillou og Kamelskyer av Thorvald Steen .

Saladins heltemot og lederskap har gjort ham ideell som kulturfigur ved framveksten av særlig kurdisk nasjonalisme i det 20. arhundre.

Thorvald Steen og Tariq Ali skrev teaterstykket Ørkenstormene som hadde utpremiere pa Litteraturhuset i Oslo 5. mars 2010. Stykket handler om kampen mellom korsfareren Richard Løvehjerte og Saladin. Det blir et møte mellom to kulturer med klare paralleller til dagens krig mot terror, til striden om Jerusalem og Palestina og til troens problem. Men først og fremst er det et stykke om mennesker som rives mellom fundamentalistisk tro og menneskelig tvil.

Saladin pa film [ rediger | rediger kilde ]

• Naguib Mahfouz skrev manus til en egyptisk film i 1963, Al Nasser Salah Ad-Din .
• Saladin blir portrettert av Ghassan Massoud i Ridley Scotts film Kingdom of Heaven (2005), der bl.a. Orlando Bloom hadde en av hovedrollene.
• Saladin er ogsa portrettert i filmen Arn (2007) basert pa Jan Guillous trilogi om ≪ Arn ≫.
• Ogsa nevnt i videospillet Assassin's Creed .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]