RMS
(ogsa
SS
)
≪Titanic≫
var et
britisk
-registrert
transatlantisk
passasjerskip
som
forliste
pa sin
jomfrutur
fra
Southampton
i
England
til
New York
i
USA
natt til
15. april
1912
,
[3]
da det traff et
isfjell
og sank. Forliset, hvor mellom 1 350 og 1 512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslatt. Rederiet
White Star Line
oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.
≪Titanic≫ var det andre skipet pa tre som ble bygget i White Star Lines
Olympic-klassen
, de andre var hennes søsterskip
RMS ≪Olympic≫
og
HMHS ≪Britannic≫
. Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip. Skipet bar prefikset
RMS
(
Royal Mail Steamer
) i tillegg til
SS
(
Steam Ship
), førstnevnte fordi det fraktet
post
under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire
skorsteiner
, men bare tre av dem var i bruk som
eksosrør
– den fjerde var en sakalt ≪dummy≫, lagt til for a gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap pa 885 og var bygget for
2 435
passasjerer.
White Star Line-skipet ≪RMS Titanic≫ var da det ble bygget det største skipet i verden, og blant de mest luksuriøse. Skipets
skrog
var avdelt i flere seksjoner, sakalte vanntette skott, slik at selv om to skott ble fylt med vann sa ville skipet fortsatt holde seg flytende. Skipet ble bygget ved skipsverftet
Harland and Wolff
i
Belfast
,
Irland
. Den var med sine 882'6" (269 meter)
fot
verdens lengste skip, uansett type. Skroget bestod av over 3 000 stalplater, klinket sammen med over 3 millioner nagler. Hun hadde en dobbel bunn (men altsa ikke dobbelt skrog) med 88 sma hulrom hvor det var plassert
ballast
- og
ferskvannstanker
.
Skipet var delt inn i tre forskjellige passasjerklasser: første, andre og tredje klasse.
Pa tredjeklasse hadde
lugarene
plass til mellom 2 og 10 passasjerer. Veggene var hvite trepaneler med lister langs gulvet. I hver lugar var det ogsa en
vaskeservant
, et sammenleggbart klappbord, elektrisk lys i taket og knagger pa veggen. Spisesalen pa tredje klasse var delt inn i to rom pa grunn av et vanntett skott. Rommet hadde plass til 478 passasjerer pa hver bordsetting. Pa veggene i spisesalen var det lagt hvitt trepanel, og malerier av omtrent alle skipene til White Star Line hang i salen. Man spiste ved store langbord dekket med hvite duker, og til forskjell fra andre skip var det enkeltstoler i stedet for lange benker. 3. klasse hadde tre fellesarealer under dekk: et stort samlingsrom pa D-dekket i baugen, samt et oppholdsrom og et røykerom under
poop-dekket
helt akterut. 3. klasses promenadedekk var pa
brønndekket
forut og akterut og pa poop-dekket. Totalt var det plass til 1.400 passasjerer pa 3. klasse.
2. klasse var mer luksuriøs og dyrere enn 3. klasse, og sammenlignet med andre skip var Titanics 2. klassestandard den samme som 1. klassestandarden pa andre skip. Pa 2. klasse var det plass til mellom 2 og 6 personer i hver lugar; Veggene var malt kremhvite og de hadde rødrutete vegg-til-vegg-tepper pa gulvet. Omtrent alt treverk i lugarene var av
mahogni
. Det var en sammenleggbar vaskeservant pluss et høyt skap i hver lugar. Spisesalongen la pa D-dekket lenger akterut. Veggene i spisesalen var lyst valnøttre. I trappeoppgangen var det ogsa en
heis
som gikk syv dekk ned fra batdekket. Det var ogsa et
bibliotek
, en
barberer
og et røykerom.
1. klasse var den dyreste og mest luksuriøse klassen. De fleste lugarene befant seg pa C-dekket og B-dekket, men det var ogsa lugarer pa E, D, og A-dekket. E-dekk-lugarene var de billigste, men langt fra spartanske. Veggene var belagt med trepanel, malt kremhvite. Sengene var enkeltsenger, med ramme i mahogni. Det var ogsa en vaskeservant, et klesskap og i noen lugarer ogsa en sofa, som kunne brettes ut til en seng. De ordinære 1.klasse-lugarene var dekorert i forskjellige stilarter, som
Louis-seize
-stil
og flere andre. Lugarene pa C-dekket var sakalte salongsuiter. De største salongsuitene hadde to soverom, en salong, et bad, et toalett og to garderoberom. Veggene pa soverommene, og i salongen, var i valnøttre. Interiøret var i Louis XVII-stil. Pa hver side av skipet pa B-dekket la det to store promenadesuiter. Disse var de mest luksuriøse lugarene om bord, og hadde et eget promenadedekk, to soverom, to salonger, to garderoberom, bad og toalett. Dette var ogsa de dyreste lugarene; de kostet 870 pund eller 2.250 dollar for en reise, mer enn mange av mannskapet tjente i løpet av tjue ar. Pa 1. klasse var der store trapper som forbandt dekkene: En hovedtrapp forut, og en mindre akterut. Pa D-dekket var det en spisesal i
Louis-seize
-stil med plass til 550 mennesker, samt en salong. Pa F-dekket la de tyrkiske dampbadene og svømmebassenget med oppvarmet saltvann. Pa A-dekket var det leserom, salong, røykerom, trimrom og verandacafe. Pa B-dekket la Cafe Parisien og a la carte-restauranten Ritz. Pa G-dekket var det ogsa en
squashbane
.
|
Artikkelens
tidspunkt
er skrevet i
tidssonen
som skipet befant seg i. For de fleste tidspunktene er sonen
GMT -3
og de fleste klokkeslettene er derfor fem timer bak norsk
sommertid
.
≪Titanic≫ forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for
Cherbourg
i
Frankrike
og deretter Queenstown (na
Cobh
) i Irland for a slippe av og pa passasjerer. Deretter satte den over
Atlanteren
med kurs for
New York
? med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap pa 885. Planen var at ≪Titanic≫ skulle ankomme New York syv dager senere.
Kaptein
pa seilingen var den erfarne
Edward J. Smith
. Ogsa ombord pa seilingen var skipets konstruktør
Thomas Andrews
og direktør for White Star Line
J. Bruce Ismay
.
Ombord var ogsa 31 norske statsborgere. 28 av disse var pa tredjeklassedekket,
Arne Fahlstrøm
var passasjer pa andreklasse og familien
Østby
pa førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.
≪Titanic≫ fikk en rekke advarsler om
isfjell
og tok hensyn til dette ved a sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten pa skipet satt ned. Klokken 23.40 pa posisjon
41°46′N
50°14′V
den
14. april
1912
fikk utkikksmannen
Frederick Fleet
øye pa et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann
William McMaster Murdoch
pa brua, som beordret skipet til a legge roret hardt mot
styrbord
, (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for a styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet pa
styrbord
side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tale for a holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.
Resultatet ble at skipet sank til slutt, klokken 0220. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes sma rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at ≪Titanic≫ fikk en rekke sma rifter hvor kjelerom nr 6 ogsa ble apnet opp.
[
trenger referanse
]
Arsaken til at flengene kunne oppsta er ogsa omdiskutert: darlig kvalitet pa naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stal er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tale.
Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til a senke skipet, og
livbatene
ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbatkapasitet pa den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke ≪Titanic≫ nok livbater til alle ombord, pa tross av at Titanics livbater oversteg det pakrevede antall. Ikke alle de livbatene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbaten med plass til 65 personer satt pa vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbat beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.
Laringen av livbatene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for a forlate det (for øyeblikket) trygge skipet ? ≪Titanic≫ var markedsført som ≪skipet som praktisk talt ikke kan synke≫
[4]
, og folk pa dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbaten ble laret. Da mannskapet begynte a lare livbatene helt akterut begynte folk a innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og brak rundt livbatene. Offiserene matte avfyre skudd i luften for a holde menn unna
[
trenger referanse
]
, frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med a holde dem unna. Imens hadde musikerne fra ≪Titanic≫s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut pa dekk, der spilte de helt til batdekket ble oversvømt.
Nødsignaler var blitt utsendt fra ≪Titanic≫ kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av
nødraketter
og
CQD
/
SOS
-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.
Omtrent kl. 02.10 brøt propellene vannflaten og den fremste skorsteinen falt av. Skipet reiste seg til en 23-graders vinkel, folk nærmest ≪akte≫ nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk ≪Titanic≫ i to pa grunn av spenningene i skroget ? akterenden hang na langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og la under sjøen. ≪Titanic≫ brakk mellom andre og tredje skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg nesten loddrett opp. Det ble staende og ≪duppe≫ litt i vannet før den sa begynte a ga ned ? ≪som en heis≫, som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl. 02.20.
Det var en brann i skott nummer 6 før skipet forlot land, men den ble slukket fort, mange tror dette bidro til at skipet sank, Robert Ballard sa dette under en konferanse etter de fant skipet for første gang.
1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom ? de fleste pa grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Bade kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet.
De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet
≪Carpathia≫
, som hadde hørt nødsignalene over radio og gatt mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i
Halifax
pa
Nova Scotia
.
Tapet av ≪Titanic≫ kom som et sjokk pa publikum, og førte til flere sikkerhetstiltak for sjøfarten. En organisert ispatrulje i Nord-Atlanteren ble opprettet og drives enna av den amerikanske
kystvakten
. Nye regler om antall livbater ble utformet. Nye regler for telegrafvakt ble ogsa utformet ? det nærliggende skipet som ≪Titanic≫ hadde observert visuelt hadde ikke telegrafist pa vakt. Hva som kunne ha skjedd dersom dette skipet hadde oppfattet SOS-signalet til ≪Titanic≫ blir kun spekulasjoner, men trolig kunne omfanget av katastrofen ha vært redusert. Et automatisk system for telegrafvakt kom først senere ? ved a sende en bestemt sekvens av signaler, kunne telegrafister pa skip i nød utløse en alarm ombord i alle skip som mottok signalet. Dette ble blant annet benyttet ved forliset av
≪Andrea Doria≫
.
I tillegg til ovennevnte tiltak ble konstruksjonen av skipskrog endret og flere skip fikk dobbeltskrog med to lag (≪Titanic≫ hadde dobbel
bunn
men ikke dobbelt
skrog
, slik som for eksempel
≪Great Eastern≫
hadde).
Vraket ble funnet
1. september
1985
av et fransk-amerikansk team ledet av
Jean-Louis Michel
og
Robert D. Ballard
. Oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.
Forliset har blitt dramatisert i flere filmer, mest kjent er den
Oscar
-belønnede spillefilmen
Titanic
fra
1997
, regissert av canadieren
James Cameron
. Mange regner imidlertid filmen
A Night To Remember
fra
1958
som den beste og riktigste. Filmen er basert pa
Walter Lords
bok med samme navn. Det er ogsa utgitt en mengde bøker om ≪Titanic≫-katastrofen. En
3D
-versjon av spillefilmen fra 1997 ble gitt ut i
2012
.
- Walter Lord:
Titanic: Skipet som ikke kunne synke
oversatt, (med tillegg om norske passasjerer) av
Jostein Nyhamar
- Oslo 1988 Cappelen. Original tittel: ≪A night to remember≫.
ISBN 82-02-17568-2
Boka inneholder komplette passasjerlister.
- Liv Marit Haakenstad:
Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 ? 1930
. Orion forlag 2008.
ISBN 978-82-458-0848-3
|
---|
Forliset
| |
---|
Offiserer
| |
---|
Besetning
| |
---|
Passasjerer
| |
---|
Bøker,
filmer m.m.
| |
---|
Annet
| |
---|
|