Det mongolske riket
(
mongolsk
:
Mongolyn Ezent Guren
,
mongolsk kyrillisk
:
Монголын эзэнт г?рэн
), som eksisterte mellom det 13. arhundre og 14. arhundre, var det nest største riket i historien, etter
det britiske imperiet
.
[4]
Riket oppsto i de
sentralasiatiske
steppene
, og spredte seg fra
Sentral-Asia
til
Japanhavet
og
Stillehavet
, sørøstover inn i Kina, nordover inn i
Sibir
, sørvestlig inn i
det iranske høylandet
, samt vestover inn i
Levanten
og De ukrainske og russiske stepper.
Riket forente de splittede mongolske
nomadestammene
under en
khan
,
Djengis Khan
, som ble erklært hersker over alle mongoler i 1206. Under Djengis Khan og hans etterkommere vokste riket kraftig gjennom invasjoner i alle retninger. Det enorme transkontinentale riket knyttet øst og vest gjennom
den mongolske fred
, og førte til at handel, teknologi, varer og ideologier spredte seg pa tvers av
Eurasia
.
Riket begynte a vakle da Djenghis Khans barnebarn ble uenig om kongerekken skulle ga gjennom hans sønn
Ogedei
, eller hans andre sønner som
Tolui
,
Tsjagatai
, eller
Jotsji
. Toluis tilhengere vant etter en blodig maktkamp, men uenighetene fortsatte. Etter
Mongke Khans
bortgang valgte rivaliserende
kurultai
- mongolske rad - forskjellige etterkommere, brødrene
Ariq Boke
og Kublai Khan, som ikke sloss seg i mellom gjennom
Tolui-borgerkrigen
, men fortsatte a møte motstand fra Djengis Khans andre etterkommere. Kublai Khan kom seirende ut av maktkampen, men splittelsen fortsatte da Kublai uten hell forsøkte a gjenopprette kontroll over
Ogedei
- og
Tsjatagai-fraksjonene
. Det førte til at Kublai Khan formelt sto som den øverste khan av mongolriket som hersker over Mongolia og Kina, mens 3 av hans brødrene styrte hver sin del av riket som khaner i sin egen rett.
Slaget ved Ayn Jalut
i 1260 markerer Mongolrikets største utbredelse, men var ogsa mongolenes første tap pa slagmarken. Selv om mongolene sendte flere invasjonsstyrker inn i Levanten, utførte raid og plyndringstokt sa langt vest som
Gaza
, og vant et avgjørende slag ved
slaget ved Wadi al-Khazandar
, trakk de seg ut av regionen av
geopolitiske
arsaker i 1299.
Ved Kublai Khans bortgang i 1294 sprakk Mongolriket opp, og de 4 khanatene ble staende som fire selvstendige khanater eller riker:
Den gylne horde
i nordvest;
Tsjagatai-khanatet
i vest;
Ilkhanatet
i sørvest; og
Yuan-dynastiet
med hovedsete i dagens
Beijing
i øst. Yuan-dynastiet ble styrtet i 1368 og etterfulgt av
Ming-dynastiet
. Djengis' etterkommere fortsatte a styre
Mongolia etter rikets fall.
Mongolriket ble kalt ≪
Ikh Mongol Uls
≫ (
ikh
: stor,
uls
: stat - ergo ≪Den store mongolske stat≫). I 1240-arene skrev
Guyuk Khan
et brev til
pave
Innocens IV
, hvor han refererer til staten som
Dalai
(store/oseaniske)
Khagan
av den store mongolske stat (≪
ulus
≫).
Etter arverekkefølgekrigen mellom Kublai og hans bror Ariq, ble Kublais makt begrenset til den østlige delen av riket. Kublai erklærte seg som kinesisk keiser og kunngjorde gjennom et keiserlig
edikt
den 18. desember 1271, landets nye navn: ≪Store Yuan≫ (≪
Dai Yuan
≫, eller ≪
Dai On Ulus
≫). Visse kilder hevder det fulle mongolske navnet var
≪Dai On Yehe Monggul Ulus≫
.
Temudsjin, senere best kjent som
Djengis Khan
, var stamfaren til alle Mongolrikets og
Yuan-dynastiets
herskere. Han var sønn av
Yesugei
, stammehøvding for
kiyadene
— en av de mange stammer i det oppsplittede
Mongolia
. I ung alder mistet han faren, som ble forgiftet av menn fra en rivaliserende stamme. Temudsjin vokste deretter opp i usle kar med sin mor og søsken; etter at Yesugei var død ble familien ignorert og overlatt til seg selv. Men Temudsjin hadde arvet sin fars viljestyrke og evner, og i voksen alder lyktes det ham a samle flere stammer rundt seg i kampen mot sine fiender. Etter mange ars borgerkrig seiret Temudsjin, og tok herskertittelen Wang Khan. Han utarbeidet og fikk skrevet ned en lov for alle
mongoler
, kalt
Jassa
, og krevde at den ble fulgt til punkt og prikke.
Temudsjin fulgte opp med angrep pa andre stammer i omradet og utvidet stadig sin makt. Ved hjelp av en kombinasjon av diplomati, organisasjonsevne, militær dyktighet og brutalitet klarte han det nær utenkelige, a forene alle de mongolske stammer til ett folk (
1206
). Under et
khuriltai
(et radsmøte for de mongolske høvdinger) ble han gitt tittelen ≪allherskeren≫ (
Djengis Khan
).
Invasjoner og det mongolske verdensrike
[
rediger
|
rediger kilde
]
Dsjengis-Khan forente de rivaliserende
mongolsk
-
tyrkiske
nomadestammene under sitt overherredømme og styre i ar
1206
ved hjelp av politisk manipulasjon og militærmakt. Han kom hurtig i konflikt med
Jin-dynastiet
til
jursjenerne
og de vestlige
Xixia-dynastiet
til
tangutene
i nordlige
Kina
, og førte hærstyrker mot dem. Xixia ble knust og underlagt mongolene, og Jin-staten ble svekket. Etter provokasjoner fra det
muslimske
Khwarezmid-imperiet
dro Dsjengis-Khan ogsa inn i
Sentral-Asia
, tilintetgjorde
Khwarezmia
(som strakte inn i det nordlige
Persia
), og dro deretter videre pa hærtokt inn i
rusernes
Kievrike
(en forløper til dagens
Russland
,
Belarus
og
Ukraina
) og
Kaukasus
. Før Djengis Khan døde hadde han delt sitt veldige rike mellom sine sønner og nære familie. Men som sedvanen gjorde klart, forble hele riket felles eiendom for hele den keiserlige familie, som dannet den herskende klassen sammen med det øvrige mongolske adelskapet.
Under Ogedei ble Mongolriket kraftig utvidet mot vest, ved at hans hærstyrker erobret de nordlige deler av Persia, Kaukasus, Ukraina og Russland. Mongolske styrker var pa vei til ogsa a erobre Sentral-Europa da Ogedei døde, men mongolstyrkenes generaler trakk styrkene tilbake til Mongolia for a delta i valget av ny khan. I øst ble det nordlige Kina erobret (Jin-riket og Korea). Under Mongke sørget hans bror Hulegu for erobringen av resten av Persia og Mesopotamia (1255?58). Erobringen av resten av Midtøsten ble oppgitt da mongolene led nederlag ved et slag mot
de egyptiske mamelukkene
ved
Ayn Jalut
i Levanten i 1260.
Il-khanatet
ble etablert med Hulegu som Il-Khan og Tabriz i Nord-Persia som hovedstad. De tre andre khanatene var
Den gylne horde
(Russland og Ukraina) og
Chagatai-khanatet
(Sentral-Asia) og Kublai Khans khanat i øst.
Først i 1277 ble ogsa det sørlige Kina underlagt ved at Song-riket ble erobret, og hele Kina var na under mongolene. I 1279 etablerte Kublai Khan
Yuan-dynastiet
etter kinesisk mønster. Han sa na pa seg selv som kinesisk keiser, og i mindre grad mongolsk khan.
1206-27 Djengis Khan
1227-41 Ogedei, Djengis Khans sønn
1241-46 Toregene (regent) Ogedeis kone
1246-48 Guyuk, Ogedeis sønn
1248-51 Oghui Qaimish (regent) Guyuks kone
1251-59 Mongke, Djengis Khans sønnesønn
1260-95 Kublai Khan, Djengis Khans sønnesønn
Etter Kublai Khans død ble Mongolriket svekket av indre stridigheter om makten, og riket gikk gradvis i oppløsning. Det østlige khanatets Khan mistet overherredømmet over resten av Mongolriket, og de 4 khanatene levde videre, stadig mer svekket, hver for seg. Den siste mongolkeiser i Yuan-dynastiet i Kina ble styrtet i 1368, etter uroligheter og kamper helt siden 1356.
- ^
Etter Mongke Khans død i 1259 var ingen by eneste hovedstad. Dadu (Khanbaliq), i dagens Beijing, var Yuan-dynastiets hovedstad mellom 1271 og 1368.
- ^
Morgan. The Mongols. p. 5
- ^
Jonathan M. Adams, Thomas D. Hall og Peter Turchin (2006). East-West Orientation of Historical Empires.Journal of World-Systems Research (University of Connecticut). 12 (no. 2): 219?229.
- ^
http://list25.com/25-largest-empires-in-history/