Harald V
(født 1937) er
Norges konge
, sønn av kong
Olav V
og kronprinsesse
Martha
. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge pa 567 ar (den forrige var
Olav Hakonsson
, som ble konge i
1380
).
Den norske kongefamilien
tilhører det nordtyske fyrstehuset
Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glucksburg
.
Biografi
Familie
Kong Haralds foreldre var
Olav V
, Norges konge, og kronprinsesse
Martha
, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset
Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glucksburg
, er en linje av
huset Oldenburg
, som kom pa tronen i bade Danmark, Norge og Sverige pa midten av 1400-tallet. Kongen er
agnatisk
etterkommer av
Christian III av Norge
, som regjerte mellom 1536 og 1559, og saledes har dagens kongeslekt sittet pa den norske tronen før
Haakon VII
ble valgt til konge i 1905.
Første levear
Da prins Harald ble født 21. februar 1937 pa
Skaugum
i
Asker
, var dette den første norske prinsefødsel pa 567 ar.
Sine første tre levear tilbrakte prins Harald pa Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien,
Stortinget
og regjeringen fra Oslo med tog. Pa
Elverum
ble prinsen skilt fra sin far,
kronprins Olav
, da han sammen med sin mor,
kronprinsesse Martha
, og sine to eldre søstre,
prinsesse Ragnhild
og
prinsesse Astrid
, ble evakuert til Sverige.
Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i
USA
, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i
Maryland
, like utenfor
Washington, D.C.
Sammen med sin farfar,
kong Haakon VII
, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.
Utdannelse
Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev pa
Smestad skole
i
Oslo
. Prinsen videreførte utdannelsen pa
Oslo katedralskole
, hvor han avla
examen artium
som
rødruss
(realartium) i 1955. Samme ar ble han immatrikulert ved
Universitetet i Oslo
, men tok i stedet utdannelse pa
Befalsskolen for kavaleriet
pa
Trandum
(1955?56), etterfulgt av studier pa
Krigsskolen
(1957?59). I denne perioden tiltradte han som nestkommanderende ved
Kavaleriets rekruttskole
pa Trandum. Etter a ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960?62 ved
Balliol College
ved
University of Oxford
, hvor han fullførte studier innen
samfunnsvitenskap
,
historie
og
økonomi
.
Kronprins
Kong Haakon VII
døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han na i
statsrad
, og fungerte allerede i 1958 som
regent
i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som dørapner for norsk næringsliv og
diplomati
i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (
WWF
).
[19]
Ekteskap og familieliv
I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og
Sonja Haraldsen
fra
Vinderen
i
Oslo
. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni ar. De giftet seg 29. august 1968 i
Oslo domkirke
.
[20]
Idrettslige interesser
Medaljeoversikt
|
Konkurrerte for
Norge
|
Seiling
|
Verdensmesterskap i seiling
|
Gull
| Kiel 1987
| En-tonn
|
Sølv
| 1974
| 5,5m
|
Sølv
| 1984
| 5,5m
|
Bronse
| San Francisco 1988
| En-tonn
|
Bronse
| 2004
| IMS
|
Europamesterskap i seiling
|
Gull
| 2005
| IMS
|
Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale
seilerkonkurranser
. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han pa 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen
bar Norges flagg
ved apningen av de
Olympiske leker i Tokyo
i 1964.
Han vant seilasen om den skandinaviske
Gullpokalen
i 1968 og vant
Kieler-regattaen
i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye bat, entonneren ≪Fram X≫, som han fikk i gave til 50-arsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med bat og mannskap bronsemedalje i VM i
San Francisco
. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med baten ≪Fram XV≫.
I 2007 mottok Harald V
Holmenkollmedaljen
sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han
Norges idrettsforbunds
hederspris
for 2010
. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble karet til ≪Arets seiler i Norge≫ i 2005.
[21]
Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.
[22]
Kong Harald V
Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars
valgsprak
≪
Alt for Norge
≫. Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i
Nidaros domkirke
søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958,
[23]
og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
Under den nordlige signingsferden i Finnmark aret etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i
Kiberg
der de norske partisanene som kjempet pa russisk side under
andre verdenskrig
ble
rehabilitert
.
[24]
Denne talen blir holdt for a være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv a danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og ogsa for a gi moralsk støtte til befolkningen.
I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje bade nar det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det ogsa gjennomført full apenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.
Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte a bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv matte fa velge kjærester ? og at disse alltid var velkomne gjester pa Skaugum.
Kongen og
dronning Sonja
har ledet en storstilt oppussing av
Oslo slott
; den ble møtt med mye kritikk til a begynne med, for a være for overdadig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene pa
Apent Slott
har fatt se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
Helse
Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll pa kinnet.
[25]
1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fatt
blærekreft
.
[26]
Han ble operert pa
Radiumhospitalet
8. desember samme ar. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent apenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som
monark
13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.
[27]
Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for
subvalvulær aortastenose
, en
hjertesykdom
. Kongen matte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved
Rikshospitalet
. Professor
Odd Geiran
ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.
I november 2017 ble kongen innlagt pa Rikshospitalet med en infeksjon.
[28]
I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, pa grunn av en virusinfeksjon.
[29]
I januar 2020 ble han ogsa sykemeldt for 2 uker etter a ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold pa Rikshospitalet.
[29]
Han ble pa nytt sykemeldt og innlagt pa Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 pa grunn av tung pust.
Covid-19
ble utelukket.
[29]
Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.
[30]
Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald hadde fatt pavist Covid-19 med lette symptomer.
[31]
Kongen ble innlagt pa Rikshospitalet i august 2022 pa grunn av en infeksjon som matte behandles med intravenøs
antibiotika
,
[32]
i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse,
[33]
og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt pa Rikshospitalet grunnet en infeksjon som matte behandles med intravenøs antibiotika. Han ble utskrevet fra Rikshospitalet den 21. desember 2022, og Slottet opplyste i en kunngjøring at han var pa bedringens vei.
[34]
Offisielle plikter
Kongen leder formelt
statsrad
. I henhold til
Grunnlovens ordlyd
innehar kongen stor politisk makt, men i trad med
konstitusjonell sedvane
er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle apningen av de arlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige apningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn,
kronprinsregent
Haakon
som leste
trontalen
som ble overlevert av Norges statsminister
Erna Solberg
i stortingsalen.
[36]
Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov
Den norske kirkes
formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort.
[37]
Kongen har pleid a delta ved apningen av hvert nytt
kirkemøte
og ved innsettelser av nye biskoper.
Representasjonsoppgavene som
statsbesøk
i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag pa store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for bade offentlige norske myndigheter savel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet.
[38]
Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991?1993), etterfulgt av
Storbritannia
og
Tyskland
(1994) og
USA
og
Spania
(1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i
Kina
(1997),
Sør-Afrika
(1998 og 2009),
Japan
(2001),
Canada
(2002),
Brasil
(2003),
Vietnam
og
Singapore
(2004). I 1998 besøkte kongen ogsa
Estland
,
Latvia
og
Litauen
, samt
Russland
. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til
Slovakia
(2010),
[39]
Slovenia
(2011),
[40]
Kroatia
(2011),
[41]
Tyrkia
(2013)
[42]
og
Myanmar
(2014).
[43]
I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til
Australia
sted.
[44]
[45]
Kongen fører ogsa en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.
Ordensherre
Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske
St. Olavs Orden
og
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.
Beskytterskap
Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:
[46]
Titler
Sivile titler
Kong Harald er æresdoktor i
juss
(1985) ved
University of Strathclyde Business School
(1985) i
Skottland
og ved
Waseda-universitetet
i
Japan
(2001), samt
honorary fellow
ved
Balliol College
ved
University of Oxford
i Storbritannia.
Militære titler
Kongen har ifølge
Grunnloven
≪høieste Befaling≫ over
Forsvaret
. Han har militær grad som firestjernes
general
i
Hæren
og
Luftforsvaret
mens han i
Sjøforsvaret
er
admiral
(fra 1977). Han er dessuten æresoberst (
Colonel-in-Chief
) av
Green Howard-regimentet
i
Storbritannia
.
Dekorasjoner
Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert pa Kongehusets liste over dekorasjoner.
[47]
Norske dekorasjoner
Utenlandske dekorasjoner
- Storkors med kjede av
Frigjøreren San Martins orden
, Argentina
- Storkors av
Leopoldsordenen
, Belgia
- Storkors med kjede av
Sydkorsordenen
, Brasil
- Storkors av
Stara Planina-ordenen
, Bulgaria
- Storkors med kjede av
Chiles fortjenstorden
, Chile
- Ridder med kjede av
Elefantordenen
, Danmark
- Storkommandør av
Dannebrogordenen
, Danmark
- 1. klasse med kjede av
Terra Mariana-korsets orden
, Estland
- 1. klasse med kjede av
Den hvite stjernes orden
, Estland
- Storkors med kjede av
Finlands hvite roses orden
, Finland
- Storkors av
Æreslegionen
, Frankrike
- Storkors av
Frelserens orden
, Hellas
- Det greske kongehusets 100-arsjubileumsmedalje
, Hellas
- Storkors med kjede av
Den islandske falkeorden
, Island
- Storkors med kjede av
Republikken Italias fortjenstorden
, Italia
- Storkors med kjede av
Krysantemumsordenen
, Japan
- Storkors med kjede av
Al-Hussein bin Ali-ordenen
, Jordan
- Storkors av
Jugoslavias store stjernes orden
, Jugoslavia
- Kong Tomislavs stororden
, Kroatia
- Storkors av
Trestjerneordenen
, Latvia
- Storkors med sverd av
Viesturs orden
, Latvia
- Storkors med kjede av
Vytautas den stores orden
, Litauen
- Storkors av
Den nassauske husorden av den gylne løve
, Luxembourg
- Storkors av
Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden
, Luxembourg
- Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup
, Luxembourg
- Storkors av
Den nederlandske løves orden
, Nederland
- Storkors av
Oranje husordens kroneorden
, Nederland
- Den gylne arks orden
, Nederland
- Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje
, Nederland
- Storkors av
Den hvite ørns orden
, Polen
- Storkors med kjede av
Santiago av sverdets orden
, Portugal
- Storkjede av
Infante Dom Henriks orden
, Portugal
- Storkors av
Avizordenen
, Portugal
- Storkors av
Stjerneordenen
, Romania
- 1. klasse av
Det hvite dobbeltkorsets orden
, Slovakia
- Ordenen for eksepsjonelle fortjenester
, Slovenia
- Kjede av
Ordenen det gylne skinn
, Spania
- Storkorskjede av
Karl IIIs orden
, Spania
- Ridder av
Hosebandsordenen
, Storbritannia
- Det kongelige Victoriakjedet
, Storbritannia
- Storkors av
Den kongelige Victoriaordenen
, Storbritannia
- Ridder med kjede av
Serafimerordenen
, Sverige
- Kong Gustaf Vs 90-arsmedalje
, Sverige
- Kong Carl XVI Gustavs jubileumsminnetegn 2013
, Sverige
- Kong Carl XVI Gustafs 50-arsmedalje
, Sverige
- Storkors av
Det gode haps orden
, Sør-Afrika
- Storkors med kjede av
Mugunghwa-ordenen
, Sør-Korea
- Storkors med kjede av
Chula Chom Klao-ordenen
, Thailand
- Republikken Tyrkias statsorden
, Tyrkia
[49]
- Storkors av 1. klasse av
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
, Tyskland
- Storkors med kjede av
Republikken Ungarns fortjenstorden
, Ungarn
- Storstjerne av
Ærestegnet for fortjenester
, Østerrike
- Den olympiske orden
i gull
Opphav
Anetavle
Mannslinje
Norske monarkers navn star med
fet skrifttype
.
Mannslinje
|
- Elimar I av Lerigau
- Elimar II av Lerigau, d. 1142
- Christian I, greve av Oldenborg, d. 1167
- Moritz, greve av Oldenborg, d. 1209
- Christian II, greve av Oldenborg, d. 1233
- Hans I, greve av Oldenborg, d. 1275
- Christian III, greve av Oldenborg, d. 1285
- Hans II, greve av Oldenborg, d. 1314
- Conrad I, greve av Oldenborg, 1300?1347
- Christian V, greve av Oldenborg, 1340?1423
- Dietrich, greve av Oldenborg
, 1390?1440
- Christian I av Danmark, Norge og Sverige
,
1426?1481
- Frederik I av Danmark og Norge
,
1471?1533
- Christian III av Danmark og Norge
,
1503?1559
- Hans II, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg
, 1545?1622
- Alexander, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg
, 1573?1627
- August Philipp, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck
, 1612?1675
- Frederik Louis, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck
, 1653?1728
- Peter August, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck
, 1696?1775
- Karl Anton August, prins av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck
, 1727?1759
- Frederik Karl Ludwig, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck
, 1757?1816
- Frederik Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glucksburg
, 1785?1831
- Christian IX av Danmark
, 1818?1906
- Frederik VIII av Danmark
, 1843?1912
- Haakon VII
,
Norges Konge, 1872?1957
- Olav V
,
Norges Konge, 1903?1991
- Harald V,
Norges Konge, f. 1937
|
Bibliografi
Se ogsa
Referanser
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Harald-V
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Munzinger Personen
, oppført som
Harald V.
, Munzinger IBA
00000008065
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
Harald V.
, Proleksis enciklopedija-ID
25402
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Roglo
, Roglo person ID
p=harald;n=von+schleswig+holstein+sonderburg+glucksburg;oc=5
, oppført som
Harald V von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glucksburg
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Peerage person ID
p10110.htm#i101099
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Peerage
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
Det norske kongehuset
,
≪
The Decorations of HM The King
≫
, verkets sprak
engelsk
, besøkt 27. desember 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Le Monde
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Daily Telegraph
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Olympedia utøver-ID
62274
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.president.ee
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
kongehuset.dk
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.parlament.gv.at
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
www.ordens.presidencia.pt
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.kongehuset.no
[Hentet fra Wikidata]
- ^
verkets sprak
slovakisk
,
archiv.prezident.sk
, besøkt 20. desember 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
BOE ID
BOE-A-1995-10104
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat
, side(r)
497
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪H.M. Kongen blir høy beskytter for WWF Verdens naturfond | WWF Verdens naturfond≫
.
kommunikasjon.ntb.no
(norsk)
. Besøkt 25. mars 2022
.
- ^
Kongelig bryllup 1968
, kongehuset.no.
- ^
Aftenposten.no -
-En ny bat er den perfekte gave
, besøkt 31. januar 2014.
- ^
Zakariassen, Gaute (20. februar 2007).
≪Friluftskongen Harald≫
.
NRK
. Besøkt 25. mars 2022
.
- ^
Signinga av Kong Harald og Dronning Sonja
, kongehuset.no
- ^
Kongehuset.no: H.M. Kongens tale ved partisanbautaen i Kiberg, 3. august 1992
- ^
Ernst Larsen (2. februar 2000).
≪Hva feiler kong Harald?≫
.
Dagbladet
. Besøkt 19. november 2017
.
- ^
Camilla Norli, Pal Unaune-Zahl (1. desember 2003).
≪Kongen har kreft≫
.
VG
. Besøkt 19. november 2017
.
- ^
Ellen Limstrand, Stig Tore Laugen (17. januar 2004).
≪Kongen stumpet røyken≫
.
VG
. Besøkt 19. november 2017
.
- ^
Bent Tandstad (19. november 2017).
≪Kong Harald innlagt pa Rikshospitalet≫
. NRK
. Besøkt 19. november 2017
.
- ^
a
b
c
Steffen Zachariassen /
NTB
(25. september 2020).
≪Kong Harald innlagt pa sykehus≫
. ABC nyheter
. Besøkt 3. oktober 2020
.
- ^
≪Vellykket operasjon for kong Harald≫
.
www.vg.no
. Besøkt 29. mars 2022
.
- ^
≪Hans Majestet Kongen har testet positivt for korona≫
.
www.kongehuset.no
(norsk)
. Besøkt 22. mars 2022
.
- ^
Christensen, Siri Berge; Solberg, Kristoffer; Sviggum, Silje Kathrine; Viskjer, Nora; Øvrebø, Emma Fondenes (04.08.2022).
≪Kong Harald innlagt pa Rikshospitalet≫
.
VG Nett
. Besøkt 20.12.2022
.
- ^
Christensen, Siri Berge (25.11.2022).
≪Kong Harald sykmeldt≫
.
VG Nett
. Besøkt 20.12.2022
.
- ^
≪Kongen utskrevet fra Rikshospitalet≫
.
www.kongehuset.no
(norsk)
. 21. desember 2022
. Besøkt 21. februar 2023
. ≪Hans Majestet Kongen er na utskrevet fra Rikshospitalet. Kongen er pa bedringens vei, men vil ta det med ro i noen dager.≫
- ^
kongehusetsbarnesider.no
Har Kongen etternavn?
- ^
≪Kronprinsregenten apnet Stortinget≫
. Det norske kongehuset. 2. oktober 2020
. Besøkt 3. oktober 2020
.
- ^
≪Grunnloven endret≫
, kongehuset.no, 22. mai 2012.
- ^
≪Statsbesøk i Kong Haralds regjeringstid≫
, Kongehuset. Lest 22. januar 2015.
- ^
≪Slovakia 2010≫
, Kongehuset, 16. november 2010. Lest 22. februar 2015.
- ^
≪Statsbesøk til Slovenia≫
, Kongehuset, 9. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
- ^
≪Statsbesøk til Kroatia≫
, Kongehuset, 12. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
- ^
≪Statsbesøk til Tyrkia≫
, Kongehuset, 5. november 2013. Lest 22. februar 2015.
- ^
Bistandsaktuelt: Fjernet slum før kongeparets besøk (publisert 3. desember 2014)
[
død lenke
]
Besøkt 19. november 2017.
- ^
≪Kongeparet pa plass ≪down under≫≫
,
abc nyheter
, 22. januar 2015. Lest 22. januar 2015.
- ^
≪Statsbesøk til Australia≫
, Kongehuset, 3. februar 2015. Lest 22. februar 2015.
- ^
H.M. Kongens beskyttarskap
, kongehuset.no.
- ^
H.M. Kongens dekorasjoner
, kongehuset.no.
- ^
≪Sivilforsvarets Hederskors til Jørn Ove Myrvold≫
,
sivilforsvaret.no
, besøkt 15. oktober 2020.
- ^
≪King Harald V of Norway at the Cankaya Presidential Palace≫
Arkivert
5. november 2013 hos
Wayback Machine
., Republikken Tyrkias president, 5. november 2013.
Eksterne lenker
Harald V's idrettsverv -priser og medaljer
|
---|
|
|