Stortingsvalg 1945?
er en oversikt over alle valg til det norske
Stortinget
etter
andre verdenskrig
. Slike valg avholdes hvert fjerde ar, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september
2021
.
[1]
Arbeiderpartiet
har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet ogsa
rent flertall
i Stortinget.
Einar Gerhardsen
var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 ar og
Norges statsminister
i 17 ar.
John Lyngs regjering
høsten 1963 var de borgerliges første forsøk pa a danne en koalisjonsregjering, og pa tross av at den kun varte kort tid banet den vei for
Per Bortens regjering
i 1965?1971. I tiaret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av aret
Lars Korvalds regjering
satt etter at
Trygve Brattelis første regjering
gikk av etter nederlaget i
EF-avstemningen
i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og
Trygve Brattelis andre regjering
,
Odvar Nordlis regjering
og
Gro Harlem Brundtlands første regjering
var alle mindretallsregjeringer.
Ved
stortingsvalget 1981
fikk
Høyre
,
Kristelig Folkeparti
og
Senterpartiet
flertall, og
Kare Willochs regjering
satt frem til 1986 da
Fremskrittspartiet
sammen med venstresiden felte Willoch. I tiaret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med
Jan P. Syses regjering
1989?1990).
Gro Harlem Brundtland
(Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden.
Etter
stortingsvalget 1997
gikk
Thorbjørn Jaglands regjering
av etter det berømte
36,9
-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av
Kjell Magne Bondevik
(
KrF
). Bondeviks
sentrumsregjering
hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok
Jens Stoltenberg
og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene.
Jens Stoltenbergs første regjering
matte ga etter
valget i 2001
, og de neste fire arene var Bondevik tilbake med en
Høyre-, KrF-, og Venstreregjering
. I
Stortingsvalget 2005
ble det
rød-grønt
flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister.
Den rød-grønne regjeringen
fikk fornyet mandat ved
Stortingsvalget 2009
, og hadde et flertall bak seg pa Stortinget ogsa i den perioden.
I
valget i 2013
fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater pa Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne
) 73 mandater.
Erna Solberg
kunne dermed danne en
Høyre-Frp-regjering
, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget.
Stortingsvalget 2017
ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall pa 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og
Rødt
). Erna Solbergs regjering hadde i denne perioden fire forskjellige sammensetninger: først gikk Venstre inn, deretter Kristelig Folkeparti, og deretter gikk Fremskrittspartiet ut. I ett ar fra januar 2019 til januar 2020 var regjeringen en
flertallregjering
bestaende av fire partier.
Stortingsvalget 2021
gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang.
[2]
Rødt kom for første gang over
sperregrensen
, mens KrF for første gang havnet under. De tre partiene Ap, Sp og SV forhandlet om en
regjeringsplattform
, men kom ikke til enighet, og
Jonas Gahr Støres regjering
ble dannet med Ap og Sp.
Utdypende artikler:
Stortingsvalget 2021
og
Liste over stortingsrepresentanter 2021?2025
Partier
|
Stemmer
|
Mandater
|
|
#
|
%
|
±
pp
|
#
|
±
|
|
Arbeiderpartiet
|
783 394
|
26,3
|
-1,1
|
48
|
-1
|
|
Høyre
|
607 316
|
20,4
|
-4,7
|
36
|
-9
|
|
Senterpartiet
|
402 961
|
13,5
|
+3,2
|
28
|
+9
|
|
Fremskrittspartiet
|
346 474
|
11,6
|
-3,6
|
21
|
-6
|
|
Sosialistisk Venstreparti
|
228 063
|
7,6
|
+1,6
|
13
|
+2
|
|
Rødt
|
140 931
|
4,7
|
+2,3
|
8
|
+7
|
|
Venstre
|
127 910
|
4,6
|
+0,2
|
8
|
0
|
|
Miljøpartiet De Grønne
|
117 647
|
3,9
|
+0,7
|
3
|
+2
|
|
Kristelig Folkeparti
|
113 344
|
3,8
|
-0,4
|
3
|
-5
|
|
Pasientfokus
|
4 950
|
0,2
|
+0,2
|
1
|
+1
|
Utdypende artikler:
Stortingsvalget 2017
og
Liste over stortingsrepresentanter 2017?2021
Partier
|
Stemmer
|
Mandater
|
|
#
|
%
|
±
pp
|
#
|
±
|
|
Arbeiderpartiet
|
800 947
|
27,4
|
-3,5
|
49
|
-6
|
|
Høyre
|
732 895
|
25,0
|
-1,8
|
45
|
-3
|
|
Fremskrittspartiet
|
444 681
|
15,2
|
-1,2
|
27
|
-2
|
|
Senterpartiet
|
302 017
|
10,3
|
+4,8
|
19
|
+9
|
|
Sosialistisk Venstreparti
|
176 222
|
6,0
|
+1,9
|
11
|
+4
|
|
Venstre
|
127 910
|
4,4
|
-0,9
|
8
|
-1
|
|
Kristelig Folkeparti
|
122 797
|
4,2
|
-1,4
|
8
|
-2
|
|
Miljøpartiet De Grønne
|
94 788
|
3,2
|
+0,4
|
1
|
0
|
|
Rødt
|
70 522
|
2,4
|
+1,3
|
1
|
+1
|
Valget fant sted mandag 9. september 2013, men valglokalene var apne i mange kommuner ogsa søndag den 8. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ikke fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, da det var et borgerlig-sentrum flertall som etter forhandlinger mellom
Høyre
,
Fremskrittspartiet
,
Venstre
og
Kristelig Folkeparti
resulterte i en topartikoalisjon bestaende av Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier i Stortinget som følge av en samarbeidsavtale.
Arbeiderpartiet
var største enkeltparti med sine 30,8 % etterfulgt av Høyre med 26,8 % og Frp med 16,3 %. Høyre og Frp hadde flertall sammen med enkeltvis KrF eller Venstre, som fikk respektive 5,6 og 5,2 prosent.
Miljøpartiet De Grønne
fikk sitt første mandat noen gang til
Stortinget
.
Partier
[3]
[4]
|
Stemmer
|
Mandater
|
|
#
|
%
|
±
pp
|
#
|
±
|
|
Arbeiderpartiet
|
874 769
|
30,8
|
-4,5
|
55
|
-9
|
|
Høyre
|
760 232
|
26,8
|
+9,6
|
48
|
+18
|
|
Fremskrittspartiet
|
463 560
|
16,3
|
-6,6
|
29
|
-12
|
|
Kristelig Folkeparti
|
158 475
|
5,6
|
0,0
|
10
|
0
|
|
Senterpartiet
|
155 357
|
5,5
|
-0,7
|
10
|
-1
|
|
Venstre
|
148 275
|
5,2
|
+1,4
|
9
|
+7
|
|
Sosialistisk Venstreparti
|
116 021
|
4,1
|
-2,1
|
7
|
-4
|
|
Miljøpartiet De Grønne
|
79 152
|
2,8
|
+2,4
|
1
|
+1
|
Valget fant sted mandag 14. september. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen (
Arbeiderpartiet
,
Sosialistisk Venstreparti
og
Senterpartiet
) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, noe som gjorde at
Jens Stoltenbergs andre regjering
kunne fortsette.
Fremskrittspartiet fortsatte som største parti pa borgerlig side med 22,9 % av stemmene og 41 mandater.
Høyre
hadde en klar fremgang etter det darlige 2005-valget, og ble tredje størst med 30 mandater. Valgets store taper ble
Venstre
, som med 3,9 % falt under
sperregrensen
og mistet atte av ti mandater.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
949 049
|
86 593
|
35,4
|
2,7
|
64
|
3
|
Fremskrittspartiet
|
614 717
|
32 821
|
22,9
|
0,9
|
41
|
3
|
Høyre
|
462 458
|
90 510
|
17,2
|
3,1
|
30
|
7
|
Sosialistisk Venstreparti
|
166 361
|
?66 610
|
6,2
|
-2,6
|
11
|
-4
|
Kristelig Folkeparti
|
148 748
|
?30 137
|
5,5
|
-1,2
|
10
|
-1
|
Senterpartiet
|
165 006
|
?6 057
|
6,2
|
-0,3
|
11
|
0
|
Venstre
|
104 144
|
?51 969
|
3,9
|
-2,0
|
2
|
-8
|
Rødt
|
36 219
|
3 864
|
1,4
|
0,1
|
0
|
0
|
Kystpartiet
|
5 341
|
?16 607
|
0,2
|
-0,6
|
0
|
0
|
Andre lister
|
30 860
|
2 232
|
1,1
|
0,1
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 682 903
|
44 640
|
76,4
|
-1,0
|
169
|
0
|
Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september. Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestaende av
Høyre
,
Kristelig Folkeparti
og
Venstre
, med
Kjell Magne Bondevik
(KrF) som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, bestaende av
Arbeiderpartiet
,
Sosialistisk Venstreparti
og
Senterpartiet
. Dette alternativet hadde
Jens Stoltenberg
(Ap) som sin statsministerkandidat.
Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at
Kjell Magne Bondeviks andre regjering
gikk av og ble erstattet av
Jens Stoltenbergs andre regjering
. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden.
Største parti pa borgerlig side ble
Fremskrittspartiet
med 22,1 % av stemmene.
Lars Sponheims
Venstre
gjorde ogsa et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
862 456
|
249 824
|
32,7
|
8,4
|
61
|
18
|
Fremskrittspartiet
|
581 896
|
212 660
|
22,1
|
7,5
|
38
|
12
|
Høyre
|
371 948
|
?162 904
|
14,1
|
-7,1
|
23
|
-15
|
Sosialistisk Venstreparti
|
232 971
|
?83 426
|
8,8
|
-3,7
|
15
|
-8
|
Kristelig Folkeparti
|
178 885
|
?133 954
|
6,8
|
-5,6
|
11
|
-11
|
Senterpartiet
|
171 063
|
30 776
|
6,5
|
0,9
|
11
|
1
|
Venstre
|
156 113
|
57 627
|
5,9
|
2,0
|
10
|
8
|
Rød Valgallianse
|
32 355
|
2 340
|
1,2
|
0,0
|
0
|
0
|
Kystpartiet
|
21 948
|
?22 062
|
0,8
|
-0,9
|
0
|
-1
|
Andre lister
|
28 628
|
?34 438
|
1,0
|
-1,5
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 638 263
|
116 443
|
77,4
|
1,9
|
169
|
4
|
Valget ble avholdt den 10. september 2001. Det skulle vise seg a bli et katastrofevalg for
Arbeiderpartiet
, som gjorde sitt darligste valg gjennom tidene med 24,3 % av stemmene og 43 mandater. Valgets klare vinner var
Høyre
, som var oppe pa 38 mandater og igjen var landets klart nest største parti.
Sosialistisk Venstreparti
gjorde ogsa et meget godt valg, og doblet oppslutningen sin til 12,5 %.
Stoltenberg matte ga av som statsminister etter valget, og
Kjell Magne Bondevik
(
KrF
) kom tilbake som statsminister for en mindretallsregjering.
Kjell Magne Bondeviks andre regjering
var en koalisjonsregjering mellom KrF, Høyre og
Venstre
, og satt i hele stortingsperioden.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
612 632
|
?291 730
|
24,3
|
-10,7
|
43
|
-22
|
Høyre
|
534 852
|
164 411
|
21,2
|
6,9
|
38
|
15
|
Fremskrittspartiet
|
369 236
|
?26 140
|
14,6
|
-0,7
|
26
|
1
|
Sosialistisk Venstreparti
|
316 397
|
161 090
|
12,5
|
6,5
|
23
|
14
|
Kristelig Folkeparti
|
312 839
|
?40 243
|
12,4
|
-1,3
|
22
|
-3
|
Senterpartiet
|
140 287
|
?64 537
|
5,6
|
-2,3
|
10
|
-1
|
Venstre
|
98 486
|
?16 591
|
3,9
|
-0,6
|
2
|
-4
|
Kystpartiet
|
44 010
|
44 010
|
1,7
|
1,7
|
1
|
1
[c 1]
|
Rød Valgallianse
|
30 015
|
?13 237
|
1,2
|
-0,5
|
0
|
0
|
Tverrpolitisk Folkevalgte
|
1 052
|
?8 143
|
0,0
|
-0,4
|
0
|
-1
[c 1]
|
Andre lister
|
62 014
|
28 769
|
2,5
|
1,3
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 521 820
|
?62 341
|
75,5
|
-2,8
|
165
|
0
|
Valget ble avholdt 15. september 1997.
Arbeiderpartiet
gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene, og ble største parti. Statsminister
Thorbjørn Jagland
hadde imidlertid gatt ut før valget og sagt at han ville ga av dersom Ap ikke økte tilslutningen i forhold til forrige valg ? noe som i praksis betydde at Jagland krevde
36,9
% av stemmene. Arbeiderpartiet mislyktes med a na dette malet, noe som gjorde at Jagland gikk av.
Jaglands avgang apnet for
KrFs
Kjell Magne Bondevik
som statsminister. KrF hadde under Bondevik og
Valgerd Svarstad Hauglands
ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det sakalte sentrumsalternativet sammen med
Senterpartiet
og
Venstre
. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering.
Kjell Magne Bondeviks første regjering
satt frem til 2000, da den falt pa et kabinettsspørsmal om rensing av gasskraftverk. Bondevik ble erstattet av
Jens Stoltenberg
, og
Jens Stoltenbergs første regjering
ble sittende ut perioden.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
904 362
|
?4 362
|
35,0
|
-1,9
|
65
|
-2
|
Fremskrittspartiet
|
395 376
|
240 879
|
15,3
|
9,0
|
25
|
15
|
Kristelig Folkeparti
|
353 082
|
159 197
|
13,7
|
5,8
|
25
|
12
|
Høyre
|
370 441
|
?48 932
|
14,3
|
-2,7
|
23
|
-5
|
Senterpartiet
|
204 824
|
?207 363
|
7,9
|
-8,8
|
11
|
-21
|
Sosialistisk Venstreparti
|
155 307
|
?39 326
|
6,0
|
-1,9
|
9
|
-4
|
Venstre
|
115 077
|
26 092
|
4,5
|
0,9
|
6
|
5
|
Tverrpolitisk Folkevalgte
|
9 195
|
9 195
|
0,4
|
0,4
|
1
|
1
|
Rød Valgallianse
|
43 252
|
16 892
|
1,7
|
0,6
|
0
|
-1
|
Andre lister
|
33 245
|
?30 060
|
1,2
|
-1,3
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 584 161
|
122 212
|
78,3
|
2,5
|
165
|
0
|
Stortingsvalget 1993 ble avholdt
13. september
1993
.
Arbeiderpartiet
ble det største partiet, og
Ap-regjeringen
fortsatte med
Gro Harlem Brundtland
som statsminister. I løpet av perioden gikk Brundtland av som statsminister, og ble erstattet av
Thorbjørn Jagland
.
Thorbjørn Jaglands regjering
satt fra 25. oktober 1996 og ut perioden.
EU
-spørsmalet hadde dominert stort i valgkampen. Mange nei-velgere hadde gatt til
Anne Enger Lahnstein
og
Senterpartiet
, som med 32 mandater gikk forbi
Høyre
og ble Norges nest største parti.
Fremskrittspartiet
fikk 10 mandater i valget, men varen 1994 brøt først
Oscar Hillgaar
og senere tre representanter til med stortingsgruppen etter ≪
Dolkesjø
≫-landsmøtet.
Etter to stortingsperioder uten representasjon kom
Venstre
inn pa Stortinget igjen med
Lars Sponheim
fra
Hordaland
.
1993-valget førte ogsa med seg at partiet
Rød Valgallianse
fikk sitt første (og siste) stortingsmandat med
Erling Folkvord
fra Oslo.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
908 724
|
1 331
|
36,9
|
2,6
|
67
|
4
|
Senterpartiet
|
412 187
|
240 918
|
16,7
|
10,2
|
32
|
21
|
Høyre
|
419 373
|
?169 309
|
17
|
-5,2
|
28
|
-9
|
Sosialistisk Venstreparti
|
194 633
|
?72 149
|
7,9
|
-2,2
|
13
|
-4
|
Kristelig Folkeparti
|
193 885
|
?30 967
|
7,9
|
-0,6
|
13
|
-1
|
Fremskrittspartiet
|
154 497
|
?190 688
|
6,3
|
-6,7
|
10
|
-12
|
Venstre
|
88 985
|
4 245
|
3,6
|
0,4
|
1
|
1
|
Rød Valgallianse
|
26 360
|
22 126
[e 1]
|
1,1
|
0,3
[e 1]
|
1
|
1
[e 1]
|
Andre lister
|
63 305
|
26 743
|
2,5
|
1,1
|
0
|
-1
[e 2]
|
Totalt
|
2 461 949
|
?185 655
|
75,8
|
-7,4
|
165
|
0
|
Stortingsvalget 1989 ble avholdt den 11. september, og var det første valget med
utjevningsmandater
. Antallet stortingsrepresentanter gikk dermed opp fra 157 til 165.
Valget førte til borgerlig flertall, og
Gro Harlem Brundtlands andre regjering
ble dermed erstattet av
Jan P. Syses regjering
. Syse-regjeringen ble imidlertid kortvarig, da
Senterpartiet
trakk seg høsten 1990 som en følge av uenighet om EU-politikken. Brundtland kom da tilbake i posisjon, og
Gro Harlem Brundtlands tredje regjering
satt fra 3. november 1990 og ut perioden.
Valgets store vinner ble
Carl I. Hagen
og
Fremskrittspartiet
, som gikk frem fra 2 til 22 mandater. Ogsa
Erik Solheims
SV
gjorde det bra, med en fremgang pa 11 mandater. Listen
Framtid for Finnmark
(populært kalt ≪Aune-lista≫ etter førstekandidat
Anders Aune
) kom ogsa inn med ett mandat etter a ha fatt 21,5 % av stemmene i
Finnmark
.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
907 393
|
?154 319
|
34,3
|
-6,5
|
63
|
-8
|
Høyre
|
588 682
|
?202 855
|
22,2
|
-8,2
|
37
|
-13
|
Fremskrittspartiet
|
345 185
|
248 388
|
13,0
|
9,3
|
22
|
20
|
Sosialistisk Venstreparti
|
266 782
|
124 832
|
10,1
|
4,6
|
17
|
11
|
Kristelig Folkeparti
|
224 852
|
9 883
|
8,4
|
0,2
|
14
|
-2
|
Senterpartiet
|
171 269
|
?501
|
6,4
|
-0,1
|
11
|
-1
|
Framtid for Finnmark
|
8 817
|
8 817
|
0,3
|
0,3
|
1
|
1
|
Venstre
|
84 740
|
3 538
|
3,2
|
0,1
|
|
|
Andre
|
49 884
|
?1 429
|
1,9
|
1,6
|
|
|
Totalt
|
2 647 604
|
45 787
|
83,2
|
-0,8
|
165
|
8
|
Stortingsvalget 1985 ble avholdt 9. september 1985.
Valget gjorde at
Kare Willochs
Høyre
-,
KrF
-, og
Sp
-koalisjon fortsatte.
Kare Willochs regjering
hadde imidlertid mistet flertallet i Stortinget, og
Carl I. Hagens
Frp
med sine to mandater var na kommet pa vippen.
Varen 1986 ble regjeringen felt av
Arbeiderpartiet
,
SV
og Frp pa et
kabinettsspørsmal
om a øke bensinavgiften. Dette førte til at
Gro Harlem Brundtland
kom tilbake i statsministerstolen, og
Gro Harlem Brundtlands andre regjering
ble sittende ut perioden.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
1 061 712
|
136 625
|
40,8
|
3,6
|
71
|
5
|
Høyre
|
791 537
|
?1 036
|
30,4
|
-1,3
|
50
|
-3
|
Kristelig Folkeparti
|
214 969
|
?18 742
|
8,3
|
-1,1
|
16
|
1
|
Senterpartiet
|
171 770
|
7 297
|
6,6
|
-0,1
|
12
|
1
|
Sosialistisk Venstreparti
|
141 950
|
16 597
|
5,5
|
0,6
|
6
|
2
|
Fremskrittspartiet
|
96 797
|
?16 338
|
3,7
|
-0,8
|
2
|
-2
|
Venstre
|
81 202
|
?16 141
|
3,1
|
-0,8
|
0
|
-2
|
Andre lister
|
41 880
|
?1 521
|
1,7
|
0,0
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 601 817
|
106 741
|
84,0
|
2
|
157
|
2
|
Stortingsvalget 1981 ble avholdt den 14. september. Pa grunn av feil ved gjennomføringen av valget 14. september ble det imidlertid holdt omvalg i
Buskerud
og
Troms
den 7. desember.
Valgkampen hadde blitt dominert av kampen mellom statsminister
Gro Harlem Brundtland
og Høyres
Kare Willoch
. I det som senere ble kalt ≪
Høyrebølgen
≫ vant Høyre og de andre borgerlige partiene flertall i Stortinget, og
Gro Harlem Brundtlands første regjering
ble erstattet av
Kare Willochs regjering
. Willoch-regjeringen var opprinnelig en ren Høyreregjering, men ble sommeren 1983 utvidet til ogsa a omfatte
Kristelig Folkeparti
og
Senterpartiet
. Willoch-regjeringen ble sittende hele perioden.
Fremskrittspartiet
kom igjen tilbake pa Stortinget etter a ha falt ut i forrige periode, og fikk med 4,5 % av stemmene fire mandater.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
925 087
|
?47 347
|
37,2
|
-5,1
|
66
|
-10
|
Høyre
|
792 573
|
222 734
|
31,7
|
6,9
|
53
|
12
|
Kristelig Folkeparti
|
233 711
|
?51 858
|
9,4
|
-3,0
|
15
|
-7
|
Senterpartiet
|
164 473
|
?32 825
|
6,7
|
-1,9
|
11
|
-1
|
Sosialistisk Venstreparti
|
125 353
|
29 105
|
4,9
|
0,7
|
4
|
2
|
Fremskrittspartiet
|
113 135
|
69 784
|
4,5
|
2,6
|
4
|
4
|
Venstre
|
97 343
|
22 674
|
3,9
|
0,7
|
2
|
0
|
Andre lister
|
43 401
|
?18 301
|
1,7
|
-0,9
|
0
|
0
|
Totalt
|
2 495 076
|
193 966
|
82,0
|
-0,9
|
155
|
0
|
Stortingsvalget 1977 ble avholdt den 12. september. Valget ble svært tett, og utover valgnatten svingte resultatet fra time til time. Det sa lenge ut til at de borgerlige skulle fa flertall, men fintellingen i
Nordland
gjorde at
Hanna Kvanmo
(
SV
) tok et mandat fra
Høyre
. Dette sikret et knapt flertall for venstresiden i Stortinget, og
Odvar Nordlis regjering
kunne fortsette. I februar 1981 ble Nordli erstattet som statsminister av
Gro Harlem Brundtland
, og
Gro Harlem Brundtlands første regjering
satt ut perioden.
Arbeiderpartiet
ble Stortingets største parti med 42,3 % av stemmene og 76 mandater. Høyre ble nest størst, med 24,5 % og 41 mandater. Taperne ble
Fremskrittspartiet
, som falt ut av Stortinget, og
Sosialistisk Venstreparti
, som gikk ned fra 16 mandater i 1973 (da som
Sosialistisk Valgforbund
) til to i 1977.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
972 434
|
212 935
|
42,3
|
7,0
|
76
|
14
|
Høyre
|
563 783
|
193 413
|
24,5
|
7,3
|
41
|
12
|
Kristelig Folkeparti
|
224 355
|
?31 101
|
9,8
|
-2,1
|
22
|
2
|
Senterpartiet
|
184 087
|
37 775
|
8,0
|
1,2
|
12
|
-9
|
Sosialistisk Venstreparti
|
96 248
|
?145 603
|
4,2
|
-7,1
[i 1]
|
2
|
-14
|
Venstre
|
54 243
|
4 575
|
2,4
|
0,1
|
2
|
0
|
Fremskrittspartiet
|
43 351
|
?64 433
|
1,9
|
-3,1
|
0
|
-4
|
Det Nye Folkepartiet
|
22 524
|
?51 330
|
1,0
|
-2,5
|
0
|
-1
|
Norges Kommunistiske Parti
|
8 448
|
|
0,4
|
0,4
[i 1]
|
|
|
Rød Valgallianse
|
14 515
|
5 155
|
0,6
|
0,2
|
|
|
Borgerlige felleslister
|
111 412
|
?16 679
|
4,8
|
-1,1
|
|
|
Andre
|
5 710
|
?4 249
|
0,3
|
-0,2
|
|
|
Totalt
|
2 301 110
|
148 906
|
82,9
|
2,7
|
155
|
0
|
Valget i 1973 ble avholdt søndag 9. og mandag 10. september. Stortinget var blitt utvidet til 155 representanter før valget, og av de fem nye plassene gikk to til
Oslo
og tre til
Akershus
.
Arbeiderpartiet
ble landets største parti med 35,3 % av stemmene og 62 mandater. Valgresultatet ble likevel en skuffelse i forhold til fire ar før, og partiet mistet 12 mandater. Nykommeren
Sosialistisk Valgforbund
gjorde et brakvalg med 16 mandater, og tok mange stemmer fra venstresiden i Ap.
Venstre
var blitt splittet i forbindelse med EF-kampen aret i forveien, og mistet 11 av 13 mandater. Utbryterne i
Det Nye Folkepartiet
fikk imidlertid bare ett mandat i
Ole Myrvoll
fra
Hordaland
.
Valget førte til regjeringsskifte, og
Trygve Brattelis andre regjering
tok over etter
Lars Korvalds regjering
.
Bratteli
ledet en ren Ap-mindretallsregjering, som satt frem til januar 1976 da partikollega
Odvar Nordli
overtok som statsminister.
Odvar Nordlis regjering
ble sittende ut perioden.
Valget i 1973 førte ogsa med seg et nytt partis inntog i norsk politikk, da protestpartiet
Anders Langes Parti
(det senere
Fremskrittspartiet
) fikk fire mandater. Partiet sprakk imidlertid allerede ved partileder
Anders Langes
bortgang i 1974, da
Carl I. Hagen
gikk ut av stortingsgruppen og stiftet
Reformpartiet
.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
759 499
|
?244 849
|
35,3
|
-11,2
|
62
|
-12
|
Høyre
|
370 370
|
367 167
|
17,2
|
-1,6
|
29
|
0
|
Senterpartiet
|
146 312
|
?47 816
|
6,8
|
-2,2
|
21
|
1
|
Kristelig Folkeparti
|
255 456
|
?150 753
|
11,9
|
4,0
|
20
|
6
|
Sosialistisk Valgforbund
|
241 851
|
168 567
|
11,2
|
7,8
|
16
|
16
|
Anders Langes Parti
|
107 784
|
107 784
|
5,0
|
5,0
|
4
|
4
|
Venstre
|
49 668
|
?152 885
|
2,3
|
-7,1
|
2
|
-11
|
Det Nye Folkepartiet
|
73 854
|
73 854
|
3,4
|
3,4
|
1
|
1
|
Rød Valgallianse
|
9 360
|
9 360
|
0,4
|
0,4
|
?
|
?
|
Borgerlige felleslister
|
128 091
|
45 018
|
6,0
|
2,1
|
?
|
?
|
Andre
|
9 959
|
8 865
|
0,4
|
-4,6
|
?
|
?
|
Totalt
|
2 152 204
|
?6 508
|
80,2
|
-3,6
|
155
|
5
|
Valget ble avholdt 7. og 8. september 1969. Stemmerettsalderen hadde i 1967 blitt redusert til 20 ar, valget ble svært jevnt mellom blokkene; med 74 mandater til
Arbeiderpartiet
og 76 mandater til de borgerlige. For a unnga en mulig mandatlikhet ble Stortinget i forkant av valget i 1973 utvidet med fem mandater.
Per Bortens regjering
(bestaende av
Sp
,
Høyre
,
Venstre
og
KrF
) fortsatte etter valget. Uenigheter omkring EF-spørsmalet gjorde imidlertid at regjeringen gikk i oppløsning, med den sakalte
Lekkasjesaken
som tungen pa vektskalen.
Bortens avgang gav Arbeiderpartiet muligheten til igjen a danne regjering.
Trygve Bratteli
dannet en ren Ap-mindretallsregjering, og
Trygve Brattelis første regjering
satt frem til 1972 da den gikk av etter a ha tapt
folkeavstemningen om EF-medlemskap
. Bratteli ble erstattet av
Lars Korvald
(KrF), som ledet
en koalisjonsregjering bestaende av
Kristelig Folkeparti
,
Senterpartiet
og
Venstre
.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
1 004 348
|
121 028
|
46,5
|
3,4
|
74
|
6
|
Høyre
|
406 209
|
?9 403
|
18,8
|
-1,5
|
29
|
-2
|
Senterpartiet
|
194 128
|
2 426
|
9,0
|
-0,4
|
20
|
2
|
Kristelig Folkeparti
|
169 303
|
8 972
|
7,8
|
0,0
|
14
|
1
|
Venstre
|
202 553
|
?5 281
|
9,4
|
-0,8
|
13
|
-5
|
Sosialistisk Folkeparti
|
73 284
|
?49 437
|
3,4
|
-2,6
|
0
|
-2
|
Norges Kommunistiske Parti
|
21 517
|
?6 479
|
1,0
|
-0,37
|
|
|
Fellesliste
NKP
/
SF
[k 1]
|
3 203
|
3 203
|
0,2
|
0,2
|
|
|
Borgerlige felleslister
|
83 073
|
45 560
|
3,9
|
2,0
|
|
|
Andre
|
1 094
|
729
|
5,1
|
5,1
|
|
|
Totalt
|
2 158 712
|
111 318
|
83,8
|
-1,6
|
150
|
0
|
- ^
NKP og SF stilte fellesliste i Bergen.
Valget ble avholdt 13. september 1965. Dette valget markerte slutten pa
Gerhardsen
-epoken i norsk etterkrigspolitikk, og førte med seg et borgerlig flertall.
Einar Gerhardsens fjerde regjering
gikk av etter valget, og ble erstattet av
Per Bortens regjering
. Dette var en borgerlig
koalisjonsregjering
bestaende av
Senterpartiet
,
Høyre
,
Venstre
og
Kristelig Folkeparti
, ledet av
Per Borten
(Sp). Regjeringen ble sittende hele perioden, pa tross av sterke, indre motsetninger i
EF
-spørsmalet.
Arbeiderpartiet hadde tapt sitt første valg siden
andre verdenskrig
. Varen 1965 var
Trygve Bratteli
blitt ny Ap-leder, med
Reiulf Steen
som nestleder. Bratteli fikk den vanskelige oppgaven med a lede partiet i opposisjon for første gang pa 30 ar, og som Aps
parlamentariske leder
la han stor vekt pa a sta for en politikk som partiet kunne bygge videre pa nar de engang kom tilbake i regjeringsposisjon. Valgnederlaget førte ogsa med seg en omfattende debatt innad i partiet om den videre politiske linjen.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
883 320
|
22 794
|
43,1
|
-3,6
|
68
|
-6
|
Høyre
|
415 612
|
61 243
|
20,3
|
1,0
|
31
|
2
|
Senterpartiet
|
191 702
|
66 059
|
9,4
|
2,5
|
18
|
2
|
Venstre
|
207 834
|
73 045
|
10,2
|
2,8
|
18
|
4
|
Kristelig Folkeparti
|
160 331
|
?11 120
|
7,8
|
-1,5
|
13
|
-2
|
Sosialistisk Folkeparti
|
122 721
|
78 725
|
6,0
|
3,6
|
2
|
0
|
Norges Kommunistiske Parti
|
27 996
|
?25 682
|
1,4
|
-1,6
|
|
|
Borgerlige felleslister
|
37 513
|
?57 718
|
1,8
|
-3,3
|
|
|
Andre
|
365
|
?177
|
0,0
|
-0,0
|
|
|
Totalt
|
2 047 394
|
207 169
|
85,4
|
6,3
|
150
|
0
|
Valget ble avholdt den 11. september 1961.
Arbeiderpartiet
var med 74 mandater fortsatt Norges største parti med klar margin, men da
Finn Gustavsens
Sosialistisk Folkeparti
hadde fatt inn to mandater mistet Ap det rene flertallet de hadde hatt helt siden
andre verdenskrigs
slutt.
Einar Gerhardsens tredje regjering
fortsatte etter valget. Denne ble imidlertid felt av de borgerlige og SF i august 1963 pa grunn av
Kings Bay-saken
. Ny statsminister ble
John Lyng
(
H
).
John Lyngs regjering
var en koalisjonsregjering med Høyre,
Kristelig Folkeparti
,
Senterpartiet
og
Venstre
, og ble bare sittende fa uker. Sosialistisk side fremmet mistillitsforslag allerede den 25. september, noe som gjorde at Gerhardsen kom tilbake med
sin fjerde regjering
. Regjeringen Lyng ble imidlertid en viktig symbolsk seier for de borgerlige, som viste at de kunne danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
860 526
|
?5 149
|
46,8
|
-1,6
|
74
|
-4
|
Høyre
|
354 369
|
303 009
|
19,3
|
2,4
|
29
|
0
|
Senterpartiet
|
125 643
|
?57 600
|
6,8
|
-1,8
|
16
|
1
|
Kristelig Folkeparti
|
171 451
|
?129 944
|
9,3
|
-0,9
|
15
|
3
|
Venstre
|
134 789
|
?19 972
|
7,3
|
-2,3
|
14
|
-1
|
Sosialistisk Folkeparti
|
43 996
|
43 996
|
2,4
|
2,4
|
2
|
2
|
Norges Kommunistiske Parti
|
53 678
|
?6 382
|
2,9
|
-0,4
|
0
|
-1
|
Borgerlige felleslister
|
95 231
|
43 871
|
5,2
|
2,3
|
|
|
Andre
|
542
|
?2 685
|
0,0
|
-0,2
|
|
|
Totalt
|
1 840 225
|
49 097
|
79,1
|
0,8
|
150
|
0
|
Stortingsvalget 1957 ble avholdt 7. oktober. Valget kom fa dager etter kong
Haakon VIIs
bortgang den 21. september, noe som selvsagt kom til a prege innspurten i valgkampen.
Valget ble en klar seier for
Einar Gerhardsen
og
Arbeiderpartiet
. Med 48,3 % av stemmene og 78 mandater fikk partiet rent flertall og gjorde sitt beste valg gjennom historien. Valgresultatet gjorde at
Einar Gerhardsens tredje regjering
kunne fortsette igjennom hele stortingsperioden.
Pa borgerlig side var det kun mindre endringer i mandatfordelingen, og
Høyre
var fortsatt største opposisjonsparti. Pa venstresiden mistet
NKP
to av tre stortingsmandater, og kun
Emil Løvlien
ble igjen i stortingsgruppen.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
865 675
|
35 227
|
48,3
|
1,7
|
78
|
1
|
Høyre
|
301 395
|
?26 576
|
16,8
|
-1,6
|
29
|
2
|
Bondepartiet
|
154 761
|
?2 257
|
8,6
|
-0,2
|
15
|
1
|
Venstre
|
171 407
|
?6 255
|
9,6
|
-0,4
|
15
|
0
|
Kristelig Folkeparti
|
183 243
|
?3 384
|
10,2
|
-0,3
|
12
|
-2
|
Norges Kommunistiske Parti
|
60 060
|
?30 362
|
3,4
|
-1,8
|
1
|
-2
|
Borgerlige felleslister
|
51 360
|
41 699
|
2,9
|
2,3
|
|
|
Andre
|
3 227
|
3 205
|
0,2
|
0,2
|
|
|
Totalt
|
1 791 128
|
11 297
|
78,3
|
-1
|
150
|
0
|
Valget ble avholdt 12. oktober 1953. Valgordningen hadde siden sist blitt relativt kraftig endret.
Bondeparagrafen
ble opphevet og
valgkretsene
ble endret fra by- og landkretser til fylkeskretser der byene og bygdene valgte sammen.
[5]
Mandatfordelingen ble ogsa endret fra
D'Hondts
til
St. Lagues metode
med 1,4 som første delingstall, noe som gav en bedre proporsjonalitet enn tidligere.
Arbeiderpartiet
fikk en svak økning i oppslutningen, men mistet likevel atte mandater pa grunn av den nye valgordningen. 77 av 150 mandater var likevel nok til a beholde flertallet i Stortinget, og
Oscar Torps regjering
fortsatte etter valget. Partiformann
Einar Gerhardsen
var imidlertid etterhvert lysten pa a fa tilbake stillingen som statsminister, og i januar 1955 gikk en svekket Torp av. Gerhardsen overtok med
sin tredje regjering
, og kom til a sitte ut perioden.
Venstre
fikk i 1953 for første gang under 10 % av stemmene, og tapte seks av 21 mandater.
NKP
kom ogsa inn igjen etter a ha falt ut i 1949, og fikk tre mandater.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
830 448
|
26 977
|
46,7
|
1,0
|
77
|
-8
|
Høyre
|
327 971
|
48 181
|
18,4
|
2,5
|
27
|
4
|
Venstre
|
177 662
|
?41 204
|
10,0
|
-2,5
|
15
|
-6
|
Bondepartiet
|
157 018
|
71 600
|
8,8
|
4,0
|
14
|
2
|
Kristelig Folkeparti
|
186 627
|
39 559
|
10,4
|
2,1
|
14
|
5
|
Norges Kommunistiske Parti
|
90 422
|
?12 300
|
5,1
|
-0,8
|
3
|
3
|
Borgerlige felleslister
|
9 661
|
?98 252
|
0,5
|
-5,6
|
|
|
Totalt
|
1 779 831
|
21 465
|
79,3
|
-2,7
|
150
|
0
|
Valget ble avholdt 10. oktober 1949. Siden sist valg hadde
stemmerettsalderen
blitt nedsatt til 21 ar og muligheten til
listesamarbeid
hadde blitt fjernet. Dette førte til at de borgerlige partiene satte opp
felleslister
i flere fylker. Valget var det siste som benyttet
D'Hondts metode
, en metode som sterkt favoriserte de større partiene.
Valgkampen var preget av de storpolitiske situasjonen i Europa, deriblant den kommunistiske maktovertagelsen i
Tsjekkoslovakia
og
Sovjetunionens
aktive utenrikspolitikk. Under
Krakerøy-talen
aret før hadde statsminister
Einar Gerhardsen
gatt knallhardt ut mot
Norges Kommunistiske Parti
(NKP) og befestet Arbeiderpartiets vestorienterte linje. Arbeiderpartiet gikk frem under valget og beholdt det rene flertallet sitt, mens NKP ble mer enn halvert i antall stemmer og mistet hele stortingsgruppen.
Valgresultatet gjorde at
Einar Gerhardsens andre regjering
fortsatte. I 1951 trakk Gerhardsen seg noe overraskende fra statsministerposten, og ble erstattet av partifellen
Oscar Torp
.
Oscar Torps regjering
, ogsa dette en ren Arbeiderpartiregjering, ble sittende perioden ut.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
803 471
|
194 123
|
45,7
|
4,7
|
85
|
9
|
Høyre
|
279 790
|
27 182
|
15,9
|
-1,1
|
23
|
-2
|
Venstre
|
218 866
|
14 014
|
12,5
|
-1,4
|
21
|
1
|
Bondepartiet
|
85 418
|
?33 944
|
4,7
|
-3,2
|
12
|
2
|
Kristelig Folkeparti
|
147 068
|
29 255
|
8,4
|
0,4
|
9
|
1
|
Norges Kommunistiske Parti
|
102 722
|
?73 813
|
5,8
|
-6,0
|
0
|
-11
|
Samfundspartiet
|
13 088
|
13 088
|
0,7
|
0,7
|
|
|
Borgerlige felleslister
|
107 913
|
107 913
|
6,1
|
6,1
|
|
|
Totalt
|
1 758 366
|
273 141
|
82,0
|
5,6
|
150
|
0
|
Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 og var det første valget etter krigen. Stortinget fikk store utskiftninger, med flere av partiene fra mellomkrigstiden mistet representasjonen, mens andre partier som
Norges Kommunistiske Parti
og
Kristelig Folkeparti
etablerte seg som landsdekkende partier ved dette valget.
Arbeiderpartiet hadde tidligere pa aret distansert seg fra
førkrigsregjeringen
til
Johan Nygaardsvold
og tidligere partiformann
Oscar Torp
, og kjørt frem
Einar Gerhardsen
som ny partitopp. Gerhardsen hadde ledet
en samlingsregjering
siden juni, og fikk na rent flertall i Stortinget med 76 av 150 mandater. Dette gjorde at den gamle regjeringen ble erstattet av
Einar Gerhardsens andre regjering
, en ren Arbeiderpartiregjering. Regjeringen la imidlertid det sakalte
Fellesprogrammet
til grunn for arbeidet sitt, da Gerhardsen sa behovet for politisk ro og konsensus i gjenoppbygningen av landet etter krigen.
Høyre
gjorde et svakt valg, fikk med 17 % sitt til da darligste valgresultat.
Bondepartiet
gikk ogsa pa en stor smell, mye pa grunn av de tidligere Bondeparti-toppene
Jens Hundseid
og
Vidkun Quislings
landssvik under krigen.
Parti
|
Stemmer
|
+/-
|
Prosent
|
+/-
|
Mandater
|
+/-
|
|
Det norske Arbeiderparti
|
609 348
|
?9 268
|
41,0
|
-1,5
|
76
|
6
|
Høyre
[q 1]
|
252 608
|
?57 716
|
17,0
|
-4,3
|
25
|
-11
|
Venstre
|
204 852
|
?27 932
|
13,8
|
-2,2
|
20
|
-3
|
Norges Kommunistiske Parti
|
176 535
|
172 159
|
11,9
|
10,1
|
11
|
11
|
Bondepartiet
|
119 362
|
?48 676
|
8,0
|
-3,5
|
10
|
-8
|
Kristelig Folkeparti
|
117 813
|
98 201
|
7,9
|
6,6
|
8
|
6
|
Andre
|
4 654
|
?96 807
|
0,3
|
-6,7
|
|
0
|
Totalt
|
1 485 225
|
29 987
|
74,3
|
-7,6
|
150
|
0
|
- ^
Sammenlikningtallene (1936) inneholder ogsa tall fra felleslister med Frisindede Folkeparti
|
---|
Faste datoer
| | |
---|
Bevegelige datoer
| |
---|