Se ogsa prinsesse Victoria av Storbritannia

Victoria Dronning av Storbritannia og Irland Keiserinne av India
Født		Princess Alexandrina Victoria of Kent 24. mai 1819 [1] [2] [3] [4] Kensington Palace , Kensington, London
Død		22. jan. 1901 [1] [2] [4] [5] (81 ar) Osborne House , Wight
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Monarch of the United Kingdom of Great Britain and Ireland ( Det forente kongerike Storbritannia og Irland , 1837–1901) Keiser av India (1876–1901) monarch of Canada (1867–1901)
Utdannet ved		Windlesham House School
Ektefelle		Prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Far		Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn [6] [7]
Mor		Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld [6] [7]
Søsken		Karl zu Leiningen (halvbror pa mors side, eldre bror ) Feodora zu Leiningen (halvsøster pa mors side, eldre søster )
Barn		se nedenfor
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		The Royal Mausoleum (Frogmore kongelige gravlund)
Medlem av		Royal Society ( 1838 ?)
Utmerkelser		35 oppføringer Hosebandsordenen Tistelordenen St. Patricks-ordenen Indias stjerneorden Den indiske imperieordenen Order of Merit Den britiske Johanniterorden Salomo-ordenen Danilo Is orden Den sorte ørns orden Maria Luisa-ordenen Sankta Katarinas orden Albert-medaljen ( 1887 ) [8] Order of the Bath Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Royal Victorian Order Distinguished Service Order Indias kroneorden Victoria og Albert-ordenen Dekorasjon av det Kongelige Røde Kors Storkors av Æreslegionen Louiseordenen Karl IIIs orden Kristusordenen Ordenen var frues ubesmittede unnfangelse av Vila Vicosa Sankta Isabellas orden Order of Pedro I Den hvite ørns orden Takovo-ordenen Sankt Savas orden Chakri-ordenen Den hvite elefants orden Royal Order of Kamehameha I Georg IVs familieorden Solordenen
Annet navn		Alexandrina Victoria Wettin (født Hannover)
Regjeringstid		20. juni 1837 - 22. januar 1901
Signatur
Vapenskjold
Victoria av Storbritannia pa Commons

Victoria (født 24. mai 1819 , død 22. januar 1901 ) var regjerende dronning av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i fra 20. juni 1837 til sin død. I 1877 lot den konservative statsministeren Benjamin Disraeli henne ogsa utropes som keiserinne av India , skjønt India hadde vært under britisk kontroll siden 1858. ^[9]

Victoria ble født som datter av Edward August av Hannover, hertugen av Kent , og prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld , og døpt som Alexandrina Victoria. Fra morens første ekteskap hadde hun en bror, fyrst Karl zu Leiningen (1804?1856), og en søster, fyrstinne Anna Feodora Augusta av Leiningen (1807?1872), gift fyrstinne av Hohenlohe-Langenburg.

Til hun var tre ar snakket hun bare tysk , som da var hennes morsmal. Hun ble deretter av sin tyskfødte mor plassert i en streng skole kalt ≪Kensingtonsystemet≫ (etter prinsessens residens, Kensington Palace ), hvor hun ble holdt isolert fra andre barn. Victoria ble flytende i bade engelsk og tysk, og lærte seg ogsa a snakke fransk , italiensk og latin . ^[10]

Victoria arvet tronen da hun var 18 ar gammel etter at farens tre eldre brødre alle hadde dødd uten a etterlate seg overlevende og legitime barn. Storbritannia var allerede et etablert konstitusjonelt monarki hvor monarken hadde begrenset eller relativ liten direkte politisk makt. Privat forsøkte Victoria a pavirke regjeringens politikk og utnevnelser av ministere. Offentlig ble hun et nasjonalt ikon som ble identifisert med strenge standarder av personlig moral. Tiden og dens and fikk navn etter henne: Viktoriatiden . ^[11]

Victoria giftet seg med sitt søskenbarn prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha i 1840. ^[12] Deres ni barn, som ble født over en periode pa 17 ar, giftet seg inn i kongelige og adelige familier over hele Europa, noe som knyttet dem sammen og ga Victoria tilnavnet ≪Europas bestemor≫. ^[13] Etter Alberts død i 1861, ^[14] havnet Victoria i dyp sorg og unngikk offentlig opptreden. Som et resultat av at hun trakk seg tilbake fikk republikanisme en tid vekst, men i den siste halvdelen av hennes tid som dronning fikk hun økt popularitet. Hennes gull- og diamantjubileer ble utgangspunkt for store feiringer og mange steder ble oppkalt eller endret navn etter henne.

Hennes styre pa 63 ar og sju maneder var lengre enn noen av forgjengerne. Det var en periode preget av endringer og vekst innen industri, kultur, politikk, vitenskap og militært i Storbritannia. Det ble ogsa preget av en stor utvidelse av det britiske imperiet . ^[15] Hun var den siste britiske monarken av huset Hannover . Hennes sønn og etterfølger, Edvard VII , gikk fra 1901 over til Sachsen-Coburg-Gotha som dynastisk navn (mens Wettin var de kongeliges personlige navn). Det ble endret av Georg V til Windsor i 1917 grunnet tysk upopularitet pa grunn av den første verdenskrig . ^[16]

Tronarving [ rediger | rediger kilde ]

Da Victoria var ti ar gammel døde hennes onkel, kong Georg IV, barnløs. Hans bror Vilhelm etterfulgte ham pa tronen, som Vilhelm IV , men da heller ikke han fikk egne arvinger, ble Victoria tronarving. Moren fryktet at noen skulle forsøke a forgifte eller drepe Victoria, som var først i arvefølgerekken, og sørget for at Victoria aldri gikk noe sted uten livvakt, og flyttet datterens seng inn til sitt eget soverom for a passe pa at ingen forsøkte a drepe henne om natten.

Som attenaring besteg Victoria tronen, etter at onkelen døde, den 20. juni 1837.

Ekteskap [ rediger | rediger kilde ]

Victoria møtte sin fetter prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha da hun var seksten ar gammel. I tillegg til at de var i familie hadde de begge kommet til verden ved hjelp av samme lege, Regina von Siebold. Hun fridde til Albert (fordi hun var dronning, kunne ikke han spørre henne), og bryllupet fant sted den 10. februar 1840. Victoria fikk det borgerlige navnet Wettin , da hennes ektemann tilhørte Wettin-grenen i huset Sachsen-Coburg-Gotha . Det er liten tvil om at de hadde et lykkelig ekteskap, noe ikke minst den store barneflokken tyder pa. Victoria selv skal ha vært sikker pa hun kom til a dø hver gang terminen nærmet seg, og hun skal heller ikke ha vært spesielt glad i barn. Prins Albert døde allerede i 1862, bare 42 ar gammel.

Enken i Windsor [ rediger | rediger kilde ]

Etter Alberts død gikk Victoria kledd i svart resten av livet. Hun var enke i nesten 40 ar.

Det fortelles at da hennes politiske yndling Benjamin Disraeli la for døden, ønsket dronningen a besøke ham. Disraeli skal ifølge fortellingen ha bedt henne la være og skal ha sagt: ≪Hun ville vel bare be meg ta med en hilsen til Albert.≫ Det er imidlertid uvisst om denne historien er sann. ^[17]

Det var Disraeli som fikk igjennom at den britiske monarken ogsa skulle ha tittelen ≪keiser/keiserinne av India≫. Med sine 63 ar, 7 maneder og 2 dager pa tronen var hun inntil 2015 den monark som har regjert lengst i britisk historie, og var lenge den lengst regjerende kvinnelige monarken i verden. Da det britiske imperiet var pa sitt største, var en fjerdedel av jordens landareal og 500 000 000 mennesker underlagt henne, som konstitusjonelt statsoverhode. Hun har gitt navn til viktorianske tiden , som betegner kulturelle og politiske strømninger i hennes regjeringstid.

Victorias arv [ rediger | rediger kilde ]

Viktoriakorset ble introdusert i 1856 som belønning og anerkjenning av tapre handlinger under krimkrigen , og er fortsatt den høyeste utmerkelsen for tapperhet i Storbritannia , Australia , Canada og New Zealand .

Barn [ rediger | rediger kilde ]

Dronning Victoria og prins Albert fikk ni barn:

Stamtavle [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Herrmann, Richard (1989). Victoria - en dronning for sin tid . [Oslo]: Cappelen. ISBN   8202120004 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Victoria of the United Kingdom ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Victoria of the United Kingdom ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Victoria av Storbritannia pa Internet Movie Database
• (en) Victoria av Storbritannia hos The Movie Database
• (en) Victoria av Storbritannia hos The Peerage