Perle
er ei
kalkdanning
som skjer i dei fleste
muslingar
, og som bestar av det same materiale som skallet.
Ei ekte perle – naturperla – oppstar ved at eit
sandkorn
eller eit framandlekam kjem inn i ein musling. Muslingen skil da ut ein sakalla perlesubstans for a kapsle inn irritasjonen. Det dannast lag pa lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pagar, jo større blir perla. For at perla skal fa ein brukbar storleik, ma ho ligge lenge i muslingen. Naturperler av ein viss storleik er derfor særs sjeldsynte - og kostbare.
Nar det gjeld ekte perler, skil ein mellom orientalske perler/naturperler og ferskvassperler. Desse perlene er danna utan menneskeleg innsats. Dette er den einaste skilnaden pa naturperler og kulturperler. Vakre naturperler blir stadig sjeldnare.
Dei er vakre og verdifulle, men dei fleste er ufullkomne bade i form og farge, og dermed utan verdi. I Noreg finst ferskvassperler i
elvemuslingen
i elvene i lanet. Ei av dei mest kjende er jærperlene, som finst i stilleflytande elver pa
Jæren
.
Biwa kulturperlene er vel dei mest kjende av perlene som blir produsert i ferskvassmuslingar. Nemninga
Biwa
kjem fra Biwa-sjøen utanfor
Tokyo
kor dei starta a dyrke denne perla. Ferskvasskulturperler blir og dyrka andre stader, mellom anna i
Kina
. Biwa-kulturperla har ingen kjerne slik som dei andre kulturperlene. Eit stykke vev utan perlemorskjerne blir operert inn i muslingen. Perlene blir derfor ofte særs uregelmessige(barokke), men har ein særs vakker glans.
Mabeblister eller Japan-perler er og namnet pa desse kultur halvperlene med ei perlemor underdel. Halvkuler av perlemor blir festa til innsida av muslingskallet og blir der dekte av perlemor.
Dei perlene som er best kjende, er kulturperlene. Desse har fatt namnet sitt pa grunn av at dei blir dyrka (kultivert) av menneske. Det var japanaren
Kokichi Mikimoto
som i
1893
etter mange ars forsøk endeleg klarte a dyrke runde perler. Dette vart gjort og blir gjort framleis – ved at ei perlemorkule blir poda inn i muslingen som blir irritert og skil ut perlesubstans,
som veks i lag rundt perlemorkula. Etter at perlemorkula er poda inn i muslingen, blir muslingen senke ned i havet i store kurver og omhyggeleg pleidd. Kvinnelege dykkarar reingjer kvar musling for algar, tang og tare kvar sjette veke, og det tar tre til seks ar før ei perle er ferdig. Jo lenger perla ligg i muslingen, jo tjukkare blir perlesubstansen. Berre kvar tiande perle er sa fin at ha kan nyttast til smykke.
Perler kan imiterast pa ulike matar. Imitasjonen blir laga med ein syntetisk kjerne som blir dekt med ei blanding som inneheld fint knust
glas
, fiskeskjel, perlemor, ≪lim≫ og kjemikaliar. Imiterte perler har liten verdi, og er lett a skilje fra dei ekte og kulturperlene. Dersom ein skulle vere i tvil, kan ein berre ta perla og føre ho over kanten av tennene. Viss ho er uekte, er ho glatt, medan ei naturperle eller ei kulturperle er ru som
sandpapir
.
For lenge sidan trudde ein at perler var engletarer som hadde falle ned i havet. Glansen til perla har i hundrevis av ar vore eit
symbol
for
venleik
og reinheit. Dei gamle indarane oppfatta perla si form som eit symbol for at gudane var fullkomne. Perler har vore særs kostbare og vart lenge sett pa som eit statussymbol.
Keisar Nero
let veggane i
berestolen
sin kle med perler, og rike romarinner bar sette perler pa
sandalane
og tre rader perler om halsen.