Karl II av England

	Karl II av England
	;
Regjeringstid	29. mai 1660-6. februar 1685
Fullt namn	Charles II
Fødd	29. mai 1630
Fødestad	London
Død	6. februar 1685
Dødsstad	London
Gravstad	Westminster Abbey
Føregangar	Karl I av England
Etterfølgjar	Jakob II/VII
Gift med	Katarina av Braganza
Dynasti	Huset Stuart
Far	Karl I av England
Mor	Henrietta Maria av Frankrike
Born	Charles Lennox, 1. hertug av Richmond og Lennox , George FitzRoy, 1. hertug av Northumberland , James Scott, 1. hertug av Monmouth , Charles FitzRoy, 2. hertugen av Cleveland , Henry FitzRoy, 1. hertug av Grafton , Charlotte Lee, grevinne av Lichfield , Charles Beauclerk, 1. hertug av St Albans , Charles FitzCharles , Mary Tudor , Barbara FitzRoy , Charlotte Jemima FitzRoy , Catherine FitzCharles , James de la Cloche , Mary Crofts , Anne Lennard, grevinne av Sussex , Cecelia FitzRoy , unnamed son Stuart , second stillborn child Stuart , third stillborn child Stuart , James Beauclerk, Lord Beauclerk

Karl II ( 29. mai 1630 – 6. februar 1685 ) var konge av England , Skottland og Irland fra 29. mai 1660 til han døydde.

Liv og gjerning [ endre | endre wikiteksten ]

Karl var eldste sonen til Karl I , som blei avretta i 1649. Under den framhaldande borgarkrigen hevda han kongsmakt. Etter slaget ved Worcester 3. september 1651 , der kongshæren tapte for parlamentshæren og Oliver Cromwell , rømde Karl til det europeiske fastlandet. I tida 1651-60 heldt han til i sa vel Frankrike , som Dei sameinte nederlanda og dei sørlege Nederlanda.

Da Richard Cromwell i 1660 gav opp a styre riket, byrja generalen George Monck a forlike dei ulike maktgrupperingane i England. Etter forhandlingar med det sakalla lange parlamentet og løynd kontakt med Karl, vart Karl den 1. mai 1660 kalla tilbake til trona. Dermed var kongedømmet gjenoppretta (restaurert). Pa 30-arsdagen sin reid Karl inn i London .

Til liks med faren var Karl tilhengar av eineveldet , men bøygde lettare unna press fra Parlamentet . I 1672 erklærte han fridom for katolikkar og protestantiske dissentarar i religiøse spørsmal. Dette førte til strid med Parlamentet, som gjennom ei lov av 1673 tvinga Karl til a stengje katolikkar ute fra militæret og embetsverket. Bror hans vart da avsett som riksadmiral.

Utanriks styrkte Karl England si stilling som kolonimakt. Den franskvennlege utanrikspolitikken møtte motbør i riket, og førte i 1665 England ut i ein to ar lang krig med Nederland. Ar 1670 gjekk Karl og den franske kongen Ludvig 14 saman i ein allianse.

Striden med Parlamentet tok pa ny fyr i samband med Habeas Corpus Act av 1679. Sterke krefter i underhuset arbeidde for a hindre at kongsbroren Jakob skulle kunne ta styringa i kongedømet. Karl hadde minst 14 barn, men ingen legitim arving med dronninga, Katarina fra Braganca . Broren Jakob, som hadde vorte katolikk, var derfor tronarving. Da Parlamentet ville stengje Jakob ut fra tronfylgja, løyste Karl i 1681 opp Parlamentet og styrte eineveldig til han døydde. Pa dødsleiet konverterte Karl til katolisismen .