Vektløfting
er en
idrett
hvor man løfter en vektstang over hodet. Det konkurreres i to øvelser,
rykk
og
støt
.
Øvelsen rykk gar ut pa a løfte stangen fra bakken i en bevegelse direkte til strake armer over hodet. I øvelsen støt skal man først løfte vekten til skuldrene. Denne bevegelsen kalles vending. Deretter støtes vekten til strake armer i en bevegelse som starter i beina. Under konkurransen har løfteren kun tre forsøk i rykk og tre i støt. Løfteren har ogsa begrenset med tid – vanligvis ett minutt fra stangen er lastet til løftet skal være startet.
Tidligere ble det ogsa konkurrert i øvelsen
press
. Øvelsen er lik støt i den første delen av løftet der stangen hentes fra golvet til skuldrene. Derfra skulle stangen presses over hodet til strake armer fra rette bein. Øvelsen var vanskelig a dømme og ble avskaffet i
1972
.
Det internasjonale vektløfterforbundet
(IWF) ble etablert i
1905
og administrerer vektløfting internasjonalt, samt offisielle konkurranser innen vektløfting. I Norge er det
Norges Vektløfterforbund
som er sportens særforbund, organisert under
NIF
og IWF.
Det har vært konkurrert i løfting av tunge steinvekter siden antikkens olympiske leker. Det første uoffisielle verdensmesterskapet for amatører ble arrangert pa Cafe Monoco i London 28. mars 1891. Før den tid var vektløfting preget av oppvisninger av profesjonelle løftere. Vektangivelsene fra disse showene var nok ikke alltid til a stole pa.
Det første offisielle verdensmesterskapet ble arrangert i Tallinn, Estland i 1922.
Det løftes som regel et multiplum av 1 kilogram (kg), det betyr at den minste vekten stangen kan økes med mellom hvert løft er 1 kg.
De ulike vektene har fargekoder:
- 0,5 kg: hvit
- 1 kg: grønn
- 1,5 kg: gul
- 2 kg: bla
- 2,5 kg: rød
|
|
- 5 kg: hvit
- 10 kg: grønn
- 15 kg: gul
- 20 kg: bla
- 25 kg: rød
|
- Vektstangen for herrer veier 20 kg.
- Vektstangen for damer veier 15 kg.
- Laser som brukes veier 2,5 kg.
De nye skivene som brukes na (2 kg og mindre) har et gummibelegg ytterst som gjør at det ikke lenger er nødvendig med laser ytterst pa stangen, da friksjonen i denne gummien holder vektene pa plass.
Vektløfting er en relativt liten idrett i Norge. Idretten er tilrettelagt for utøvere i alle aldre, og noen er aktive helt til de er over 80 ar. Eksempler: Tormod Jensen
[1]
og Kare Sømme
[2]
. Pa slutten av 1980-arene begynte kvinner a markere seg i norsk vektløfting. Gjennom 1990-arene og frem til i dag har kvinneandelen vært økende. Fire av disse har deltatt i verdensmesterskap.
[3]
Hver ar tildeles
Kongepokalen
til den som
Norges Vektløfterforbund
mener har det beste resultatet under norgesmesterskapet. Siden 1947 har disse mennene vunnet fem eller flere kongepokaler: Jørgen Barth Jørgensen (5),
Leif Jenssen
(5), Øystein Holt (7),
Stian Grimseth
(10),
Per Hordnes
(7). Kvinner som har vunnet Kongepokalen:
Ruth Kasirye
,
Anja-Evelin Jordalen
og
Sarah Hovden Øvsthus
.
Til og med
1972
var vektløfting en "tre-kamp", som inkluderte øvelsene
press
,
rykk
og
støt
. Fra
1973
har vektløfting vært en "to-kamp", som bare inkluderer
rykk
og
støt
. Følgende sammenlagtresultater er de tyngste som er gjort av nordmenn i "tre-kamp" (t.o.m. 1972):
Følgende sammenlagtresultater er de tyngste som er gjort av nordmenn i "to-kamp" (f.o.m. 1973):
Resultater fra norske og internasjonale mesterskap
[
rediger
|
rediger kilde
]
Elleve norske vektløftere har deltatt i de olympiske leker. Under
OL i 1952
deltok fire mann: Bjørn Heyn, Thor Olsen og Jørgen Barth Jørgensen. Under
OL i Roma 1960
stilte Arne Lanes.
Leif Jenssen
startet som vektløfter i 1965 og allerede i 1968 var han deltaker under
OL i Mexico
. Det grodde i norsk vektløfting og under
OL 1972 i Munchen
stilte Norge med fire løftere: Tore Bjørnsen, Leif Jenssen, Edgar Kjerran og Eivind Rekustad. Leif Jenssen vant gullmedalje. Jenssen fortsatte fremgangen og under
OL 1976 i Montreal
var han favoritt. Dessverre gikk han ut av konkurransen fordi han ikke klarte begynnerløftet. Rolf Larsen var ogsa med i Montreal. Han mislyktes i støt og begge to reiste hjem uten resultat. Etter dette gikk det mange ar før noen nordmann kom med til OL.
Stian Grimseth
deltok under
OL 1996 i Atlanta
. Under
OL 2004 i Athen
ble han alvorlig skadet. Han var ogsa uttatt til
OL 2000 i Sydney
, men offentliggjøringen av en positiv dopingprøve pa lekenes apningsdag stoppet deltakelsen. Les mer i egen artikkel om
Stian Grimseth
.
Ruth Kasirye
var norsk flaggbærer
[4]
i apningsseremonien under
OL 2008 i Beijing
. Hun ble nummer sju i 63-kilosklassen.
Vektløfting kan være vanskelig a lære fordi idretten krever særlig mykhet (leddutslag). Slik mykhet ma kanskje vedlikeholdes spesielt. Knærne er utsatt for slitasjeskader. Slike skader kan ha sammenheng med overtrening ? dvs. man trener uten nok hvile (restitusjon) eller selv om man har betennelser eller skader med smerter i muskler, sener eller ledd. Ryggskader forekommer ogsa. Hvis man ser pa skadestatistikken vil man finne at vektløfting har sa fa skader at det knapt er synlig pa statistikken. Dette gjelder ogsa nar man korrigerer for antall aktive i idretten.
Vektløfting er sammen med sammenlignbare styrkeidretter belastet med misbruk av
doping
, og da spesielt bruk av
anabole steroider
. Samtidig er det nok slik at vektløfting ikke er noe mer belastet med doping enn all annen idrett pa internasjonalt niva. Dette har medført at en rekke rekorder ble tilsynelatende ≪umulige≫ a sla.
Det internasjonale vektløfterforbundet
(IWF) har gjort en rekke grep for a rydde opp i problemene, og i
1992
gjorde de om vektklassedelingen. Dermed ble de gamle rekordene satt til side og nye rekorder kunne noteres.
[5]
I forbindelse med
OL 2004
i Athen ble 11 utøvere tatt og utestengt for bruk av ulovlige midler.
[5]
I juni 2008 ble det kjent at 11 utøvere fra det
bulgarske
landslaget hadde testet positivt i forbindelse med en treningssamling.
[6]
I Norge har vektløftermiljøet vært skanet for større dopingsaker siden tidlig pa
1990-tallet
, der unntaket er Grimseths uheldige sak fra i forbindelse med inntak av kosttilskuddet
Ribose
i forkant av
OL 2000 i Sydney
. I den saken ble det til slutt dokumentert at Grimseth hadde fatt i seg fragmenter av et dopingpreparat fordi firmaet som lagde Ribose (som er et fullt lovlig kosttilskudd) ikke hadde renset blandemaskinen som ogsa hadde vært i bruk til a lage et ulovlig preparat. Grimseth fikk en skikkelig erstatning for dette og ble "renvasket" for dopingbeskyldningene.