Antigua og Barbuda
Antigua og Barbuda
Flagg Riksvapen
Nasjonalt motto:
Engelsk : Each Endeavouring, All Achieving (Hver enkelt streber, alle oppnar)
Innbyggernavn		Antiguaner, antiguansk
Grunnlagt		1. november 1981
Hovedstad		Saint John's
Tidssone		UTC?4
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 199 440,29 km² 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 197 101 489 [1] (2023)
Bef.tetthet		230,5 innb. / km²
HDI		0,788 (2021)
Lesekyndighet		99  % (2015) [2]
Styreform		Monarki
Konge		Charles III
Generalguvernør : Statsminister		Rodney Williams Gaston Browne
Offisielt sprak		Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 1. november 1981
Valuta		Østkaribisk dollar ( XCD )
Nasjonaldag		1. november
Nasjonalsang		≪Fair Antigua, We Salute Thee≫
ISO 3166-kode		AG
Toppnivadomene		.ag
Landskode for telefon		+1268
Antigua og Barbuda pa Commons

Antigua og Barbuda er en liten øystat beliggende mellom den østre delen av Det karibiske hav og Atlanterhavet . Landets hovedstad er Saint John's og statsoverhode er Charles III . Etter a ha vært britisk koloni siden 1632 ble landet selvstendig i 1981. Geografisk regnes landet til øygruppen Leewardøyene som igjen er en del av De sma Antiller . De omliggende øystatene er Guadeloupe i sør, Montserrat i sørvest, Saint Kitts og Nevis i vest og Saint-Barthelemy og Saint Martin i nordvest.

Naturgeografi [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda har et tropisk klima og en gjennomsnittstemperatur pa omtrent 27 °C. Temperaturen om vinteren er omtrent 23 °C, om sommeren og høsten omkring 30 °C. Den kaldeste perioden er fra desember til februar.

Antigua og Barbuda er utsatt for tropiske orkaner. Orkanen Irma utslettet mye av Barbuda i 2017. Øyene har en arlig nedbørsmengde pa omtrent 1100 mm . Det regner mest fra september til november.

Kun 11 % av øyene er dekket av skog. ^{[ trenger referanse ]} Landets kystlinje er totalt 153 km lang, og øyene har til sammen 365 strender . ^{[ trenger referanse ]}

Antigua [ rediger | rediger kilde ]

Antigua har et areal pa 280 km². Øya er bygget opp av vulkansk materiale og kalkstein. Dens høyeste punkt er Boggy Peak , som ligger 402 meter over havet . Antigua har ikke overflatevann eller skog , og øya er sterkt utsatt for tørke. Landets hovedstad, Saint John's , ligger pa denne øya. Pa Antigua finnes det en spesiell slange som ikke lever noe annet sted i verden.

Barbuda og Redonda [ rediger | rediger kilde ]

Barbuda har et areal pa 161 km² og ligger 40 km nord for Antigua. I motsetning til naboøya er Barbuda en flat koralløy med mye vegetasjon. De viktigste treslagene er mahogni og seder . Øyas største og eneste by er Codrington . Det høyeste punktet ligger pa et plata øst for Codrington 44,5 meter over havet.

Redonda er en ubebodd klippeøy med et areal pa omtrent 1 km² sørvest av Barbuda. Det høyeste punktet pa øya ligger pa omtrent 300 meter høy.

Demografi [ rediger | rediger kilde ]

Befolkning og folkegrupper [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda har 69 481 innbyggere. Befolkningen er ganske skjevt fordelt mellom øyene. Omkring 98 % av innbyggerne bor pa Antigua, og bare omtrent 2 % pa Barbuda. En hovedgrunn til dette er at den største byen, Saint John's, ligger pa Antigua. Befolkningsveksten i 2000 var 0,55 % og befolkningstettheten er 156,84 innbyggere per km².

91 % av befolkningen er etterkommere av slaver fra Afrika , 4,4 % er av blandet etnisk opprinnelse, 1,7 % har europeisk opprinnelse, og resten kommer fra andre folkegrupper. ^{[ trenger referanse ]} De fleste hvite kommer opprinnelig fra Irland og Storbritannia, men det er ogsa noen fra land i Midtøsten som Syria og Libanon . I tillegg finnes det noen fra andre steder i Asia og noen sefardiske jøder . En liten del av befolkningen pa Antigua er innvandrere fra Dominica , Guyana og Jamaica . Det er ogsa et økende antall innvandrere som kommer fra Den dominikanske republikk , Saint Vincent og Grenadinene og Nigeria .

En økende del av befolkningen bor i utlandet, stort sett i Storbritannia, USA og Canada .

Sprak [ rediger | rediger kilde ]

Det offisielle spraket i landet er engelsk , men mange snakker et antiguansk kreolsprak . Aksenten pa Barbuda er litt forskjellig fra aksenten pa Antigua. Spansk blir snakket flere steder hvor det finnes mange innvandrere fra Den dominikanske republikk.

Det antiguanske kreolspraket bruker ord som kommer fra britisk engelsk og afrikanske sprak. Spraket ble formet av slaver fra Afrika. Eierne var britiske plantasjeeiere som snakket engelsk slik det var pa 1700-tallet. Nar slavene skulle kommunisere med europeiske eiere eller oppsynsmenn, matte de benytte seg av ord fra begge gruppers sprak, og slik utviklet det seg et afrikansk-engelsk pidginsprak . Dette utviklet seg videre til et fullverdig kreolsprak som ble morsmal for senere generasjoner av innbyggere født pa øya.

Religion [ rediger | rediger kilde ]

Antiguanerne er for det meste kristne , men tilhører ulike kirkesamfunn uten at et enkelt av dem dominerer. ^[3]

Ved folketellingen i 2011 var Den anglikanske kirke det største kirkesamfunnet med 17,6 % av befolkningen. ^[3] 12,4 % var adventister og 12,2 % pinsevenner . 8,3 % tilhørte Brødremenigheten , 8,2 % Den katolske kirke , 5,6 % metodistkirken , 4,5 % Den wesleyanske kirke , 4,1 % Church of God og 3,6 % baptistkirken . 12,2 % av befolkningen tilhørte andre trossamfunn. ^[3]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

De førkolumbiske folkegruppene [ rediger | rediger kilde ]

Antigua ble først befolket av indianske jegere og samlere omkring 3100 f. Kr. De ble etterfulgt av arawak-talende saladoid-folk som innvandret til De karibiske øyer fra omradene rundt nedre del av Orinoco i det naværende Venezuela , og som laget og brukte keramikk . Arawak-folket drev landbruk og dyrket bl.a. ananas , mais , søtpoteter , chili , guava , tobakk og bomull . De førkolumbiske folkene i Karibia bygget havgaende bater som kunne ferdes pa Det karibiske hav og Atlanterhavet . Derfor kunne arawaker og kariber befolke store deler av Sør-Amerika og De karibiske øyer. Etterkommere finnes na hovedsakelig i Brasil , Venezuela og Colombia .

De fleste arawakene forlot landet omkring 1100 ar f.Kr, blant annet av mangel pa ferskvann. Mange av de gjenværende indianerne ble drept av sykdommer som europeerne brakte med seg, men det finnes fortsatt medlemmer av folkegruppen pa fastlandet.

Den europeiske koloniseringen og den tidlige kolonitiden [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493, og det var han som gav den største øya navnet Antigua. Antigua er oppkalt etter en kirke i Sevilla i Spania , Santa Maria de Antigua .

De første europeerne som bosatte seg pa øyene var spanjoler og franskmenn , men ogsa de forlot øyene pa grunn av ferskvannsmangel. Antigua kom under britisk kontroll i 1632 og Barbuda i 1678. Britisk innvandrere magasinerte regnvannet slik at de kunne bosette seg pa øyene og dyrke jorda med slaver fra Afrika som arbeidskraft. De dyrket blant annet tobakk og ingefær .

I 1666 brøt det ut krig mellom Storbritannia og Frankrike. Den franske guvernøren pa Martinique invaderte Antigua og bortførte alle slavene. Britene gjenerobret øya i 1676.

Pa Antigua ble det etter hvert bygget sukkerplantasjer, og der arbeidet det mange slaver. Christopher Codrington etablerte den første store sukkerplantasjen i landet i 1674. Barbudas eneste by er oppkalt etter ham. Sukkerindustrien ble en stor næringsvei basert pa slavearbeid. Mye av landets regnskog ble hugget ned for a rydde land til sukkerplantasjene, og tømmeret fra skogen ble brukt til skipsbygging .

I 1736 var slavene majoriteten av innbyggerne i landet, og deres leveforhold var elendige. En slave planla a drepe alle de hvite i landet, men planen ble oppdaget og avverget.

Politisk utvikling [ rediger | rediger kilde ]

Pa 1800-tallet ble Antigua brukt som et hovedkvarter for Den britiske marinens karibiske flate. Landets økonomi var basert pa landbruk.

I 1834 ble slaveri forbudt, men sukkerindustrien var likevel en viktig næringsvei helt til den ble nedlagt i 1972. De tidligere slavene arbeidet fortsatt hardt og de fikk lite lønn for strevet.

I tiden fra 1939 til 1950 var det en stor politisk utvikling. I 1939 ble landets første fagforening grunnlagt, og den arbeidet blant annet for a bedre arbeidernes leveforhold. Antigua arbeiderparti ble opprettet og ble snart det største partiet. Vere Bird var en av partiets fremste menn, og han hadde ogsa vært en av frontfigurene i fagforeningen.

Fra 1958 til 1962 var øyene med i Den vestindiske føderasjonen , og i 1967 ble de et selvstyrt omrade under britisk kontroll. Dette gjorde blant annet at landet fikk ha en folkevalgt regjering. Birds parti vant i valg etter valg.

Antigua og Barbuda blir selvstendig [ rediger | rediger kilde ]

I 1978 ble de to partiene i kolonien enige om a arbeide for en rask overgang til full uavhengighet, men innbyggerne pa Barbuda var motstandere av det. Det var hovedgrunnen til at planene ble forsinket.

Den 1. november 1981 ble Antigua og Barbuda en selvstendig stat, som umiddelbart ble medlem av FN . Selvstendigheten medførte ogsa problemer. Da landet ble selvstendig fikk det retten til a lane penger i Det internasjonale pengefondet . I løpet av to maneder hadde landet lant like mye som halvparten av bruttonasjonalproduktet.

Vere Bird ble landets første statsminister, og han ivret for samarbeid med Amerikas forente stater. Han støttet blant annet landets invasjon av Grenada . I 1987 ble Vere Bird beskyldt for korrupsjon , men han gikk ikke av før i 1994. Han ble etterfulgt av sin sønn, Lester Bird .

Økonomisk krisetid [ rediger | rediger kilde ]

I 1995 ble landet rammet av orkanen Luis. Orkanen førte til skade pa 75 % av bebyggelsen. Næringslivet, og spesielt turistindustrien, ble kraftig berørt av denne katastrofen.

I 1996 gjennomførte regjeringen en økonomisk kriseplan for blant annet a redusere landets utgifter. De offentlige ansattes lønninger ble frosset og ministrenes lønninger ble redusert med 10 %. Likevel fortsatte den økonomiske krisen gjennom de neste arene, blant annet fordi to nye orkaner traff landet i 1998 og 1999. Den siste av de to medførte store materielle ødeleggelser.

Lester ble slatt av Baldwin Spencer fra United Progressive Party ved valget i 2004. Spencer arbeidet for a bekjempe korrupsjonen som de tidligere regjeringene etter hans mening ikke hadde gjort nok for a begrense, og som derfor hadde spredd seg kraftig. Bird avviste beskyldningene om at hans regjeringer var ansvarlige for korrupsjonen. I 2014 ble Gaston Browne statsminister etter at Antigua Labour Party vant 14 av 17 mandater i parlamentet. ^[4]

I 2005 ble personskatt innført igjen for første gang pa 20 ar. Landets økonomi bedret seg noe, men det har fortsatt stor utenlandsgjeld.

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda er et konstitusjonelt monarki . Kong Charles III av Antigua og Barbuda er landets monark. Monarken representeres av generalguvernøren .

Statsministeren er regjeringssjef. Landet har et parlament med valgte representanter fra flere partier. Det dominerende partiet har siden 1949 vært Antiguas arbeiderparti. Den utøvende makt ligger hos regjeringen og den lovgivende hos de to kamrene i parlamentet. Statsministeren siden valget i 2014 er Gaston Browne . Rodney Williams er generalguvernør.

Det er valg hvert femte ar til Underhuset eller representantenes hus med 19 medlemmer, hvorav 17 blir direkte valgt. Det andre kammeret er Senatet med 17 medlemmer.

Landet er medlem av blant annet Organisasjonen for østkaribiske stater , Det karibiske fellesskap , Samveldet av nasjoner og Organisasjonen av amerikanske stater .

Administrativ inndeling [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda er delt inn i 6 parishes (distrikter). Dessuten er Barbuda og den ubebodde øya Redonda styrt som avhengige omrader ( dependencies ).

1 Saint George 2 Saint John 3 Saint Mary

4 Saint Paul 5 Saint Peter 6 Saint Philip

Forsvars- og utenrikspolitikk [ rediger | rediger kilde ]

Landets forsvarsstyrke, Royal Antigua and Barbuda Defence Force , ble etablert i 1981. I tillegg til oppgaven med a ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken ogsa bidra til indre sikkerhet og orden og bista ved naturkatastrofer og krisesituasjoner. ^[5] Royal Antigua and Barbuda Police har en spesialavdeling kalt Special Patrol Group .

Royal Antigua and Barbuda Defence Force bestar av en infanteribataljon , kystvakt og en støtteenhet. Til sammen disponerer forsvaret omkring 270 personer (2010). ^[6]

Antigua og Barbuda er medlem i Regional Security System , et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater. ^[7]

Menneskerettigheter [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbuda har fengselsstraff inntil 15 ar for homofili. ^[8]

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Antigua og Barbudas økonomi er tjenestebasert . Turisme er landets viktigste inntektskilde. Landet tjener ogsa penger pa de to militærbasene som USA har pa Antigua. Elektrisitetsforbruket i 2005 var pa 97,65 millioner kilowattimer og produksjonen var pa 105 millioner kilowattimer. Landet har ganske høy utenlandsgjeld, men den beregnede økonomiske veksten i ar 2000 var pa hele 2,5 %. Pa slutten av 1990-tallet hadde landet en inflasjon pa over 2 %, men inflasjonen sank til 0,4 % i 2000.

Antigua og Barbuda er medlem av Den østkaribiske valutaunionen , noe som blant annet innebærer at landet i unionen har felles sentralbank og myntenhet . Noen viktige handelspartnere er Spania, USA , Singapore og Tyskland .

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	Ar, kilde
BNP	962 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
BNP (vekst)	8,0 %		2006, WTO Trade Profiles
Industriproduksjon	1,6 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	2,35 %		2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	6,0 %		1991, UN Statistics
Handelsbalanse	?0,211 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse	?0,136 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb	10.481 US$		2006, UN Statistics

Landbruk og fiske [ rediger | rediger kilde ]

Siden 1950-tallet har landbruket fatt en stadig mindre betydning i økonomien, og en ting som hemmer landbruket er vannmangelen. Tidligere hadde landet en stor sukkerproduksjon, men i 1972 ble sukkerplantasjene nedlagt. De 30 siste arene har landbrukets bidrag til landets bruttonasjonalprodukt sunket fra over 40 % til 12 %. Det meste av landbruksvarene blir produsert for eget forbruk. Landets landbruksminister oppmuntrer til at det skal bli selvforsynt med viktige matvarer for a redusere importen av mat, som star for omtrent 25 % av den samlede import. Importen utgjorde i 2004 i alt 735 millioner dollar, over tre ganger mer enn eksportinntektene pa 214 millioner dollar. Bomull , fiske , fruktdyrking og grønnsaksdyrking er viktige næringsveier innenfor landbruket.

I 1999 omfattet landets bufebesetning 16 000 kveg , 12 000 sauer , 12 000 geiter og 2000 griser .

Fiske er ogsa en viktig næringsvei, og det viktigste fiskeomradet ligger mellom Antigua og Barbuda. Inntekten fra fisket i ar 2000 pa var omtrent 1,5 millioner dollar.

Turisme og industri [ rediger | rediger kilde ]

Mer enn halvparten av landets BNP kommer fra turisme, og en tredjedel av turistene kommer fra USA . I 1995 ble øyene rammet av en orkan som fikk katastrofale følger for økonomien, og spesielt for turismen.

Industrien fikk større betydning i økonomien da landbruket ble mindre viktig. I 2001 stod industrien for 19 % av landets bruttonasjonalprodukt. Den omfatter blant annet elektroniske komponenter . All elektrisitet produseres av fossilt brensel , og omtrent halvparten av landets eksport er petroleumsprodukter.

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

Den forventede levealderen i landet er 71 ar, et forholdsvis høyt tall i denne regionen. I 1998 tok landet pa seg ansvaret for de medisinske tjenestene i Karibia. En viktig del av dette oppdraget er allerede i gang. Landet holder pa a bygge det teknologisk mest avanserte sykehuset i hele Karibia.

Over 90 % av folket i Antigua og Barbuda kan lese og skrive . Pa Antigua finnes det to skoler for medisinsk legeutdanning . Det finnes ogsa et statlig eid universitet .

Det utgis to daglige aviser i landet, Daily Observer og Antigua Sun. Begge utkommer ogsa i andre land i Karibia. De fleste amerikanske fjernsynsnettverk er tilgjengelige i tillegg til det lokale fjernsynet, ABS TV 10. Det finnes ogsa flere lokale og regionale radiostasjoner .

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Karneval og musikk [ rediger | rediger kilde ]

I august maned blir det arrangert et nasjonalt karneval . Dette arlige karnevalet inneholder skuespill, konkurranser og andre aktiviteter. Karnevalet er ogsa en stor turistattraksjon. Opprinnelig var karnevalet en feiring av at slaveriet ble avskaffet i 1834. Landets kultur er pavirket av populærkultur fra USA. Familien og religionen spiller en viktig rolle i folks hos daglige live.

De vanligste og viktigste musikksjangrene er calypso og soca.

Mat og drikke [ rediger | rediger kilde ]

Landets nasjonalrett heter fungie . Den ligner veldig pa den italienske retten polenta og er som denne laget av maismel. Noen andre vanlige lokale retter er ducana og salt fisk og hummer . Ducana er laget av innbakte poteter og kokosnøtter . Tamarind -juice og mauby er eksempler pa lokale drikker. Mauby bestar av sukker og bark og frukt fra Colubrina-treet.

Idrett [ rediger | rediger kilde ]

Den mest populære sporten er Cricket . VM i cricket 2007 ble arrangert i Karibia , og atte av kampene ble utkjempet pa Antigua. Friidrett og fotball er ogsa populære idretter. Det finnes mange store friidrettsutøvere fra Antigua og Barbuda, som for eksempel James Grayman , Daniel Bailey og Brendan Christian .

Oppføring pa UNESCO sine liste [ rediger | rediger kilde ]

Verdensarvsteder

Oppføringer pa UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

• Antigua Naval Dockyard og relaterte arkeologiske steder

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Liste over byer i Antigua og Barbuda

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Offisielt nettsted
• (en) Antigua and Barbuda ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Antigua and Barbuda ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (no) Statistikk og andre data om Antigua og Barbuda i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Antigua og Barbuda