Hawaii
Basisdata
Hovedstad		Honolulu
Største by		Honolulu
Areal - Totalt - Land - Vann		28 311,11  km² 16 634,51  km² 11 676,6  km²
Befolkning - Tetthet		1 360 301 (2010) 48,05 innb./ km²
Innlemmet		nr: 50 ar: 1959
Forkortelse		HI
Tidssone		UTC -10
Politikk
Guvernør		Josh Green
Beliggenhet
Hawaii (rødt) i USA
Hawaii pa Commons

Hawaii ( hawaiisk : Hawai?i ) er USAs 50. delstat , tiltradt unionen i 1959 , og bestar av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet , cirka 3 700 km sørvest for kysten av California . Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av korallrev , og verdens største mengde vulkansk materiale er a finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen star for over 10 milliarder dollar av arlig inntekt.

Hawaii kalles ogsa for ≪ Aloha State≫.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

K?naka maoli [ rediger | rediger kilde ]

Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere arhundrer, trolig mellom ar 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat nar og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale omrader i Polynesia , kanskje Marquesasøyene . Dette støttes av hawaiisk sprak , som er et polynesiske sprak som lingvistisk tilhører den austronesiske sprakgruppen . De første folkene som kom til Hawaii kalte seg k?naka maoli , som betyr sanne mennesker . Pa 1300-tallet tok det ogsa til med innvandring fra Tahiti .

Pa Hawaii utviklet k?naka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forstaelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde mana , en guddommelig makt og kraft som matte beskyttes med kapu , en hawaiisk form for tabu .

Huladans [ rediger | rediger kilde ]

Hula er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen pa Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer ( oli ) og med liturgisk sang ( mele ). Det hevdes at hula ogsa ble danset under menneskeofringer og lignende.

Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstatt som en sensuell dans utført til smektende hawaiimusikk , som inkluderer instrumenter som ikke fantes pa Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles hula kahiko og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av ukulele , gitar , steelgitar og kontrabass , i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles hula ?auana og regnes gjerne til tiden etter 1894.

De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, sa det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at de kalvinistiske amerikanske misjonærene ankom øyene den 3. mars i 1820 , med Hiram Bingham (1789?1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.

Noen av oss matte snu oss bort fra synet, med tarer i øynene. Andre, med sterkere nerver, sa ikke bort, men virket som de holdt pa a utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?

Hiram Bingham (1789?1869)

Historisk tidslinje [ rediger | rediger kilde ]

• 300?1300 e.Kr. ? Tidlig bølgevis polynesisk innvandring av øyene. Akkurat nar det begynte er usikkert.
• 1300?1400 e.Kr. ? Innvandringen fra Tahiti tar til.
• 1778 , januar ? James Cook gar i land i Waimea pa Kauai og ≪oppdager≫ med det Hawaiiøyene . Han gir arkipelet navnet Sandwichøyene , etter John Montagu, 4. jarl av Sandwich .
• 1779 , 14. februar ? James Cook blir drept i Kealakekua Bay pa Big Island , av lokalbefolkningen.
• 1795 ? Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen Kamehameha I (1758?1819).
• 1810 ? Kamehameha I forener øyene i ett rike.
• 1819 , 8. mai ? Kamehameha I dør og Kamehameha II (Liholiho) blir konge (mo`i).
• 1820 , 3. mars ? Amerikanske kalvinistiske misjonærer ankommer øyene.
• 1824 , juli ? Kamehameha II dør av meslinger i London .
• 1826 ? Amerika anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
• 1843 , 28. november ? Storbritannia og Frankrike anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
• 1851 ? Kamehameha III (1814?1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
• 1887 ? Den formelle kongemakt opphører.
• 1894 , 4. juli ? Hawaii blir erklært som republikk. Dronning Liliuokalani blir avsatt.
• 1898 , 12. august ? USA annekterer Hawaii etter ordre fra daværende president William McKinley , som lenge hadde arbeidet med a fa til dette.
• 1900 ? Hawaii blir et eget territorium under USA.
• 1941 , 7. desember ? Pearl Harbor blir angrepet av Japan . USA gar inn i andre verdenskrig pa de allierte side.
• 1959 , 21. august ? Hawaii blir innlemmet som USAs 50. stat.
• 1993 , 23. november ? USA beklager offentlig a ha innlemmet Hawaii i unionen pa ulovlig mate.

Skandinaver pa Hawaii [ rediger | rediger kilde ]

En folketelling i 2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere pa Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden . ^[1] Som agent for immigrasjonskontoret pa Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv a plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot a underskrive en kontrakt om tre ars pliktarbeid pa øyene. I de tre arene skulle immigrantene fa gratis kost og losji, samt en manedslønn pa ni dollar for menn over tyve ar, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre pa Hawaii tjente, sa i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men pa slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel , med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk sa seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse. ^[2]

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord pa barken ≪Beta≫ var det 327 voksne og 69 barn. ^[3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet , men det var ogsa folk fra Sverige og Danmark . ^[4] De fleste var mellom 20 og 30 ar. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tarer i Bragernes bedehus. Det ble ogsa siste gang de sa de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet ≪Beta≫ Kapp Horn . Dagen ble feiret forhapningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det ogsa slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire maneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og matte holdes innesperret i et bur pa dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd enna, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger sa lang som til New York , og medførte i tillegg to krysninger av ekvator . ^[5]

18. februar 1881 ankret ≪Beta≫ opp i en vik pa Maui-øyen. To maneder senere ankom søsterskipet ≪Musca≫ med ytterligere 200 emigranter. ^[6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For a unnga opprør sørget immigrasjonskontoret for a spre dem. Ektepar og ugifte menn endte pa møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altsa slaver .

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten sa spartansk at de var nødt til a kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for a erklære dem friske, selv om de var syke, og ogsa gravide kvinner matte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og pafølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn matte i fengsel. ^[7]

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en talelig tilværelse, noen ved a flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet ≪akameier≫ pa Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse pa Sydhavsøyene, og sa ≪Akkameg!≫ som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei ≪oppvakt, intelligent≫ pa hawaiisk. ^[8]

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene gar i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred ? Alapai , Arthur ? Aka , Ernst ? Eleneki , Erik ? Elika , Thomas ? Koma , Markus ? Maleko , Normann ? Nomana , Robert ? Lopaka , Elisabeth ? Elikapeka , Hilde ? Hileka , Ingrid ? Inakika , Josefine ? Lokapine , Olga ? Oleka , Marie ? Malia . En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen ^[9] ? det siste etter sin norske bestefar. ^[10]

Natur [ rediger | rediger kilde ]

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Hawaiiøyene bestar av 132 vulkanske øyer og atoller , men mesteparten av landmassen utgjøres av de atte største øyene. ^[11]

• Hawaii ? kjent som ≪Big Island≫ lokalt
• Maui
• Kaho‘olawe ? ubebodd
• Lāna‘i
• Moloka‘i
• O‘ahu ? delstatshovedstaden Honolulu ligger pa den sørøstlige delen av øya
• Kaua‘i
• Ni‘ihau

I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene bestar av en serie med ni sma og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Smaøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre sma holmer og skjær, for eksempel Molokini . ^[12]

Fotogalleri [ rediger | rediger kilde ]

Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.

• 
  Hawaii
• 
  Maui
• 
  Kaho‘olawe
• 
  Kaua‘i
• 
  O‘ahu
• 
  Molokai
• 
  Lanai
• 
  Ni‘ihau

Topografi [ rediger | rediger kilde ]

Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet. ^{[13] [14]} Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun Alaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er ogsa de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.

Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et arkipel , har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.

Geologi [ rediger | rediger kilde ]

Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av vulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; søylestrømmer . Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er den tektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altsa er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.

Ettersom Hawaii er skapt pa vulkanisk vis, antar man ogsa at øyenes opprinnelige fauna og flora har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.

Vulkaner [ rediger | rediger kilde ]

• Mauna Kea , Big Island - 4 205 moh.
• Mauna Loa , Big Island - 4 176 moh.
• Haleakal? , Maui - 3 055 moh.
• Hual?lai , Big Island - 2 521 moh.
• Pu?u Kukui , Maui - 1 764 moh.

Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea pa Big Island med en høyde pa 4 205 moh., ^[15] men i realiteten er høyere enn Mount Everest om man maler fra havbunnen. Da er den cirka 10 200 meter høy. ^[16] Mest aktiv er imidlertid K?lauea (1 247 moh.) pa Big Island, der Pu?u ???? -kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd pa den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakal? pa Maui sent pa 1700-tallet.

Klima [ rediger | rediger kilde ]

Hawaii har tropisk klima . Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske omrader pa fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes apne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele aret og det er sma forskjeller mellom de ulike arstidene. Pa sommeren nar temperaturen typisk til rundt 31 °C om dagen og 24 °C pa natten. Pa vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28 °C om dagen og 18 °C pa natten. Oppe i høyden, i særdeleshet pa Mauna Kea og Mauna Loa kan det forekomme snøfall om vinteren. Mount Waialeale pa øya Kauai er kjent for sitt enorme regnfall . Fjellet har verdens nest høyeste arsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter arlig. ^[17]

Klimaet varierer ogsa mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i lovarts- og leomrader , basert pa hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsomradene enn i leomradene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert pa leomradene.

Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder pa Hawaii ^[18]

By	Jan	Feb	Mars	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sept	Okt	Nov	Des
Hilo	17,8 °C	17,8 °C	18,3 °C	18,9 °C	19,4 °C	20,0 °C	20,6 °C	20,6 °C	20,6 °C	20,0 °C	19,4 °C	18,3 °C
	26,1 °C	26,1 °C	26,1 °C	26,1 °C	27,2 °C	27,8 °C	27,8 °C	28,3 °C	28,3 °C	28,3 °C	27,2 °C	26,7 °C
Honolulu	18,9 °C	18,3 °C	19,4 °C	20,0 °C	21,1 °C	22,2 °C	23,3 °C	23,9 °C	23,3 °C	22,8 °C	21,7 °C	20,0 °C
	26,7 °C	27,2 °C	27,8 °C	28,3 °C	29,4 °C	30,6 °C	31,1 °C	31,7 °C	31,7 °C	30,6 °C	28,9 °C	27,8 °C
Kahului	17,2 °C	17,2 °C	18,3 °C	18,9 °C	19,4 °C	20,6 °C	21,7 °C	21,7 °C	21,1 °C	20,6 °C	20,0 °C	18,3 °C
	26,7 °C	27,2 °C	27,8 °C	27,8 °C	28,9 °C	30,0 °C	30,6 °C	31,1 °C	31,1 °C	30,6 °C	28,9 °C	27,8 °C
Lihue	18,3 °C	18,9 °C	19,4 °C	20,6 °C	21,1 °C	22,8 °C	23,3 °C	23,3 °C	23,3 °C	22,8 °C	21,7 °C	20,0 °C
	25,6 °C	26,6 °C	26,6 °C	26,1 °C	27,2 °C	28,3 °C	28,9 °C	29,4 °C	29,4 °C	28,9 °C	27,2 °C	26,1 °C

Fauna [ rediger | rediger kilde ]

Hawaii har, pa grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andel stedegne arter . Mange av disse er na enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.

Pattedyr [ rediger | rediger kilde ]

Det eneste landlevende pattedyret som lever naturlig pa Hawaii er flaggermusarten Lasiurus cinereus semotus (en underart), som tilhører glattneseflaggermusene (Vespertilionidae). Arten hviler i trær, er nattaktiv og lever solitært. Alle andre arter ar blitt innført til øyene.

Av rovpattedyr finnes kun den stedegne arten hawaiimunkesel ( Monachus schauinslandi ) og nordlig sjøelefant ( Mirounga angustirostris ) naturlig pa øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnes tamkatt ( Felis catus ), tamhund ( Canis lupus familiaris ) og indisk mungo ( Herpestes javanicus ).

Av klovdyr (Artiodactyla) finnes aksishjort ( Axis axis ), villgeit ( Capra hircus ), tamkveg ( Bos taurus ), gris ( Sus scrofa domesticus ), tamsau ( Ovis aries ) og mulhjort ( Odocoileus hemionus ). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere pa Ni‘ihau for a lete etter vann. ^[19]

I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….

James Cook , 1778

Av hovdyr (Perissodactyla) finnes afrikansk villesel ( Equus asinus ) og hest ( Equus ferus caballus ). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.

Det er ogsa innført en wallabyart til øyene, en sakalt børstehalet klippewallaby ( Petrogale penicillata ).

Det er dessuten innført kanin ( Oryctolagus cuniculus ), svartrotte ( Rattus rattus ), brunrotte ( Rattus norvegicus ), polynesiarotte ( Rattus exulans ) og husmus ( Mus musculus ) til øyene.

Av sjøpattedyr finnes det i tillegg til de to nevnte selartene (Pinnipedia) ovenfor en rekke hvalarter (Cetacea) i farvannet rundt Hawaii, bade enorme bardehvaler (Mysticeti) og tannhvaler (Odontoceti).

Fugler [ rediger | rediger kilde ]

Hawaii har et stort antall tilstedeværende fuglearter , hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda. ^[20] Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.

Hawaiigas ( Branta sandvicensis ) er valgt som delstatsfugl for Hawaii. Pa hawaiisk heter den n?n? . Arten er listet som sarbar (VU) pa IUCNs rødliste og truet av utryddelse. ^[21] Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25 000 hawaigas der, men midt pa 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Arsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. Pa 1970-tallet ble det ved Hawai‘i Volcanoes National Park igangsatt et eget avlsprogram for a redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir ogsa drept av biler. Hawaiigasa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner pa kanadagas ( B. canadensis ). Den er planteeter . Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon pa at arten oppholder seg mer pa land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gasearter pa Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige. ^[22]

Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes a ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner ar. I dag finnes det omkring 40?50 (antallet er uklart) stedegne arter pa øyene, men det kan ha vært sa mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gatt tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 arene. ^[23]

Over 3 millioner par med sjøfugler hekker pa Hawaii arlig. ^[24]

Reptiler og amfibier [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes ingen naturlige arter med terrestriske reptiler og amfibier pa Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme pa øyene, som havslanger (Hydrophiidae) og havskilpadder (Chelonioidea).

Av skilpadder (Chelonia) finnes havskilpaddeartene glattkarett ( Caretta caretta ), suppeskilpadde ( Chelonia mydas ), karett ( Eretmochelys imbricata ), Lepidochelys olivacea og havlærskilpadde ( Dermochelys coriacea ) naturlig pa øyene. I tillegg har artene rødøret terrapin ( Trachemys scripta elegans ), Apalone spinifera , Palea steindachneri og Pelodiscus sinensis blitt innført dit. De innførte artene har semiakvatiske preferanser.

Av slanger (Serpentes) er kun pelagisk havslange ( Pelamis platurus ) naturlig tilknyttet øyene, men andre arter har blitt innført dit. Blant de innførte slangeartene er brun treslange ( Boiga irregularis ), som er en mildt giftig art. I tillegg har strømpebandsnokene Thamnophis couchii og Thamnophis elegans , som begge er svakt giftige, blitt innført. Ogsa kvelerslangearten nettpyton ( Python reticulatus ) har blitt innført dit. Alle disse artene er uønsket pa øyene. I tillegg har blomsterpotteslange ( Ramphotyphlops braminus ) blitt innført dit.

En rekke frosker har ogsa blitt innført til øyene. Dette gjelder blant annet pilgiftfrosken Dendrobates auratus , men ogsa arter som kubansk trefrosk ( Osteopilus septentrionalis ), Eleutherodactylus coqui , Eleutherodactylus planirostris , amerikansk oksefrosk ( Lithobates catesbeianus ) og japansk rynkefrosk ( Glandirana rugosa ). Dessuten har paddearten (Anura) Rhinella marina blitt innført dit. Disse artene er alle semiakvatiske.

I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriske øgler til øyene, blant annet to kameleonarter (Chamaeleonidae) og en rekke gekkoer (Gekkota), men ogsa skinker (Scincidae), anoleøgler (Polychrotidae) i slekten Anolis og grønn iguan ( Iguana iguana ).

Flora [ rediger | rediger kilde ]

Hawaiis flora preges av stort biologisk mangfold og et høyt antall stedegne arter. Smithsonian Institution hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter med blomsterplanter der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter med bregner og beslekta grupper. ^[25] I tillegg finnes 152 arter med trær , hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne. ^[26] Mange av artene er i dag truet av utryddelse.

Offisielle blomster [ rediger | rediger kilde ]

I Norge har mange hawaiiroser som stueplanter. Det finnes flere arter i slekten Hibiscus , som egentlig stammer fra Sør-Kina . Det finnes imidlertid ogsa fem stedegne hawaiiroser pa Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol for Territory of Hawaii (na synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988. ^[27] Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet pa planten.

Mange av øyene pa Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk far nar de kommer til øygruppen. De sakalte hawaiikransene henges rundt halsen pa gjestene og er et symbol pa gjestfrihet.

• Hawaii, Metrosideros macropus
• Maui, Rosa damascena
• O‘ahu, Sida fallax
• Kaua‘i, Pelea anisata
• Moloka‘i, Aleurites moluccana
• L?na‘i, Cuscuta sandwichiana
• Niihau, ≪blomster≫ laget av hvite p?p? skjell
• Kaho‘olawe, Heliotropium anomalum

Naturkatastrofer [ rediger | rediger kilde ]

Orkaner [ rediger | rediger kilde ]

Hawaii er utsatt for orkaner i perioden juni?november (flest i september?oktober) hvert ar, da solen varmer opp havoverflaten sa det dannes vinder som etter hvert kan na og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117 km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten a treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiske stormer . I alt har 17 personer omkommet i stormer pa Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).

• 1957 ≪Nina≫, styrke 1, traff ikke direkte (190 km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
• 1982 ≪Iwa≫, styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
• 1992 ≪Iniki≫, styrke 4, traff Kauai og forarsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder

Tsunamier [ rediger | rediger kilde ]

Siden andre verdenskrig har det forekommet fem tsunamier i staten Hawaii. ^[28]

• 1946 ? Hilo pa nordøstkysten av Hawaii ( The Big Island ) ble truffet av en tsunami den 1. april . 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre omrader.
• 1952 ? Kaika Bay nær pa Haleiwa pa nordkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 4. november . Ingen drepte, men store materielle skader.
• 1957 - Laie Point pa nordøstkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 9. mars . Ingen drepte, men store materielle skader.
• 1960 - Hilo pa nordøstkysten av Hawaii ( The Big Island ) ble truffet av en tsunami den 23. mai . 61 personer ble drept, store materielle skader.
• 1975 - Punalu’u pa sydøstkysten av Hawaii ( The Big Island ) ble truffet av en meget stor tsunami den 29. november . To personer ble drept, store materielle skader.

Jordskjelv [ rediger | rediger kilde ]

Det verste jordskjelvet pa Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og malte 7,9 pa Richters skala . Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høy flodbølge langs Kilaueas sørkyst.

• 1951 ? Kona, 6.9
• 1952 ? Kona, 6.0
• 1975 ? Kilauea, 7.2
• 1983 ? Kaoiki, 6.6
• 1999 ? Pahala, 5.6
• 2006 ? Kiholo Bay, 6.7
• 2006 ? Mahukona, 6.0

Demografi [ rediger | rediger kilde ]

Befolkning [ rediger | rediger kilde ]

Historisk befolkning

Folketelling	Befolk.		%±
1900	154 001		?
1910	191 874		24,6 %
1920	255 881		33,4 %
1930	368 300		43,9 %
1940	422 770		14,8 %
1950	499 794		18,2 %
1960	632 772		26,6 %
1970	769 913		21,7 %
1980	964 691		25,3 %
1990	1 108 229		14,9 %
2000	1 211 537		9,3 %
2010	1 360 301		12,3 %
Kilde: 1910?2010 [29]

Bureau of the Census har anslatt at befolkningen i Hawaii var 1 374 810 per 1. juli 2011, med 1,07 % økning siden folketellingen i USA i 2010. ^[30]

I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning pa 1 275 194, en økning pa 13 070 (1 %) fra aret før, og en økning pa 63 657 (5,3 %) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning pa 48 111 personer (96 028 fødsler minus 47 917 døde), og en økning pa grunn av netto migrasjon av 16 956 personer til staten. Innvandring fra land utenfor USA resulterte i en netto økning pa 30 068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap pa 13 112 personer.

Sentrum av befolkningen pa Hawaii ligger mellom de to øyene Oahu og Molokai . ^[31]

I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.

Forventet levetid for de som er født pa Hawaii var i 2000 79,8 ar (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat. ^[32]

Større byer [ rediger | rediger kilde ]

Antall innbyggere i parentes.

Økonomi [ rediger | rediger kilde ]

Økonomiske nøkkeltall [ rediger | rediger kilde ]

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	Ar. kilde
BNP	58,3 mrd US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	2,4 %		2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	8,9 %		2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	36 299 US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008 , side 45 og 555?587.

Helse [ rediger | rediger kilde ]

Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92 % av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt. ^[33] Staten palegger virksomheter a yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er ogsa iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir sa høy. Som en følge av den store preventive satsingen pa helse, benytter innbyggerne pa Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere av universelle helsetjenester andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslatte statlige og føderale planer for helsetjenesten. ^{[34] [35]}

Religion [ rediger | rediger kilde ]

Den største trosretningen ut fra antall tilhørere var iht. en statlig gjennomgang i ar 2000 Den Katolske kirke med 240 813 medlemmer. ^[36]

Offisiell fordeling [ rediger | rediger kilde ]

Tilslutning til religioner pa Hawaii er fordelt slik: ^{[36] [37]}

• Kristne : 351 000 (28,9 %)
• Buddhister : 110 000 (9 %)
• Jøder : 10 000(0,8 %)
• Andre: 100 000 (10 %) ‡
• Uavhengige: 650 000 (51,1 %) ‡‡

‡ ≪Andre≫ inkluderer bade bahaiier , konfutsianere , taoister , tilhengere av Ho'oponopono , hinduer , muslimer , sikher , shintoister , zoroastrister og andre religioner.

‡‡ ≪Uavhengige≫ bestar av personer som ikke er tilknyttet en religiøs organisasjon, men inkluderer ateister , humanister og ikke-religiøse.

Gallupundersøkelse 2009 [ rediger | rediger kilde ]

I 2009 ble det gjennomført en stor gallupundersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20 % av innbyggerne pa Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres. ^{[38] [39]} Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:

• Kristne protestanter / Andre kristne : 37,8 %
• Den Katolske kirke : 22,8 %
• Mormonere : 3,3 %
• Jøder : 0,7 %
• Ikke-religiøse, Agnostikere , Ateister : 21,0 %

Ho'oponopono [ rediger | rediger kilde ]

Pa Hawaii er det flere som tilhører den gamle filosofien Ho'oponopono , som kjennetegnes ved forsoning og tilgivelse.

Sport [ rediger | rediger kilde ]

Hawaii er kjent som surfingens vugge. ^[40] Da Mark Twain besøkte Hawaii i 1866 skrev han følgende i boken sin Roughing It , utgitt første gang i 1871: ^[41]

In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.

Mark Twain

Hawaii er fortsatt blant de mest besøkte stedene i verden for surfere fra hele verden. ^{[42] [43]} De mest kjente strendene er North Shore pa Oahu , Waikiki beach pa Honolulu , Waimea Bay , Sunset Beach pa Oahu , Banzai Pipeline og rundt hele øya Maui . Stort sett er det størst bølger pa nordsiden av øyene om vinteren og pa sørsiden om sommeren. ^[42]

• 
  Bilde av surfer med alaia-brett pa Hawaii i ar 1899
• 
  Surfebrett pa Waikiki -stranden pa Honolulu .
• 
  Oahus North Shore med sufere
• 
  Surfer i aksjon pa Hawaii
• 
  Surfer pa Banzai, Oahus North Shore

Kjentfolk fra Hawaii [ rediger | rediger kilde ]

Et utvalg av kjente personer fra Hawaii:

• Barack Obama , amerikansk president (2009?2017)
• Bethany Hamilton , kjent surfer
• Bette Midler , skuespiller og sanger
• Bruno Mars , musiker
• Israel Kamakawiwo'ole , sanger, latskriver og musiker
• Jack Johnson , sanger og gitarist
• Maggie Q , skuespiller og modell
• Nicole Scherzinger , sanger, latskriver, skuespiller
• Sun Yat-sen , kinesisk revolusjonær og politiker (omstridt)

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Hawaiiøyene
• Hawaiisk
• Liste over guvernører i Hawaii
• Jernbane pa Hawaii

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Hawaii ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• Hawaii - et evolusjonseksempel - artikkel fra forskning.no 20.10.02