Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska . Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie ), som bebodde dagens Stor-Polen . Ordet Polanie derimot, kommer ifølge en teori fra ordet plemi? (folkestamme), mens andre mener a se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland ? derav Polanie ? sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.

I fortiden var Polen kjent med de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. arhundre . Polanernes land ble fra 14. arhundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska ( Lille-Polen ).

Andre navn pa Polen ( persiske Lahest?n , litauiske Lenkija ) og pa polakker ( tyrkiske Lehce , russiske Ljakh , ungarske Lengyel ) kommer fra navnet til l?dzianerstammen , som antagelig bebodde naværende sørøstlige deler av Polen.

Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska ) betyr republikk (egentlig ≪samvelde≫) og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska ( Den tsjekkiske republikk ).

Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gda?sk - Gdynia -regionen i nord og Szczecin -omradet i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøomradene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriomrade, da regionen ikke er rik pa naturressurser. I sør og i vest for innsjøomradene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina .

Lengden av Polens grenser utgjør 3?511?km, hvorav 440?km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312?683?km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:

• I vest med Tyskland (467?km)
• I sør med Tsjekkia (796?km) og Slovakia (541?km)
• I øst med Ukraina (535?km) og Belarus (418?km)
• I nord med Litauen (104?km) og Russland ( Kaliningrad-enklaven ) (210?km).

Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig pa attendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Pi?tek ved Ł?czyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775 ) befinner seg i Suchowola ved Sokołka, i Podlasie voivodskap .

Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske omrader, pa bekostning av de østlige omradene som ble avgitt til Sovjetunionen .

Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner ar, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Krakow-Cz?stochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra bestar av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze bestar hovedsakelig av granitt og basalter. Krakow-Cz?stochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.

Klimaet i Polen er temperert . I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5?°C og 20?°C, om vinteren mellom -6?°C og 0?°C. Den gjennomsnittlige arlige middeltemperaturen i Polen ligger pa 7?9,5?°C (utenom fjellomradene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23?°C og 30?°C, men kan ogsa ga sa høyt som 32?°C-38?°C. Den varmeste byen i Polen er Tarnow , med en middel maksimumstemperatur pa 25?°C i varmeste maned, juli, og 1,4 ?°C i middel maksimumstemperatur i kaldeste maned, januar. Den har ogsa den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Belarus . Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15?°C og -4?°C, forarsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste maned henholdsvis +18,0?°C (juli) og -3,3?°C (januar) ^[4] .

Den arlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne arlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvaret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60?%) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blaser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.

Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3?% av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder omradene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy , som reiser seg 2?499?moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbl?g. Langs Gda?skbukten finnes et omrade pa omtrent 60 km² som ligger under havnivaet. Størstedelen av Polen bestar av lavland, som er en del av det nordeuropeiske lavlandet . Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellomradene i sør.

Tradisjonelt sett er det vanlig a dele Polen inn i fem topografiske omrader fra nord til sør; kystslettene , innsjøomradene , de sentrale slettene , dalførene og lavlandsomradene i sør og fjellomradene .

Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowi?ski nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gda?skbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła , som danner et stort delta i den sistnevnte.

Sør for kystslettene ligger innsjøomradene , hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger . Innsjøomradene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige omradene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Note? , samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplata . Resten av innsjøomradene, som hovedsakelig er omradet øst for Wisła, kalles for de masuriske sjøer , og utgjør den største delen av innsjøomradene. Det masuriske sjøer bestar av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, ?niardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Ha?cza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9?300 innsjøer som overstiger 10?000?m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøomradene, hvor de utgjør cirka 10?% av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

Sør for innsjøomradene ligger det sentrale slettelandet , som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug , Wisła, Note? , Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.

Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene , et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket plata i 300?500 meters høyde. Topografien til dette omradet er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.

Det sørligste topografiske omradet ( fjellomradene ) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene . Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen ?nie?ka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene , som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Gora som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike , Tsjekkia , Slovakia , Ukraina , Ungarn , Serbia og Romania . I sørlig retning av de polske Karpatene gar den polske delen av Tatrafjellene , med landets høyeste fjell, Rysy , pa 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2?000 meter, alle i Tatraomradet. Andre kjente fjellomrader er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøomradene i nord finnes ogsa et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko (≪Sjøøyet≫), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.

Bł?dow-ørkenen er Polens eneste ørken og en av fem naturlige ^{[ trenger referanse ]} ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagł?bie D?browskie med et areal pa 32 km². Den er den varmeste ørkenen pa denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter pa sitt dypeste).

Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła , Odra og deres bielver nordover til Østersjøen . Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug , danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Belarus . Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin . Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landomrader. Dette gjelder hovedsakelig innsjøomradet i nord og innlandsomradene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og sma, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i aret. Den første forarsakes av smeltende snø og is om varen , den andre av kraftig regn i juli .

Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportarer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gda?sk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.

Mer enn en 25?% av Polen er dekket av barskog , hovedsakelig furu , gran , vanlig edelgran og europalerk . I den næringsrike jorden i lavlandsomrader vokser løvskog , med arter som bøk , eik , osp , ask og or . I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog . Den mest berømte er Białowie?askogen , som er skrevet inn pa UNESCOs liste over verdens kulturarv .

Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr , 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler , 18 krypdyr , 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien ), 5 rundmunner , om lag 260 bløtdyr , 25?30 tusen insekter , om lag 1?400 edderkoppdyr , 240 leddormer , 1?500 mark , 5 nesledyr , 8 svamper og om lag 4 protozoer .

Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowie?a-skogen , som ligger ved grensen mellom Polen og Belarus . Andre eksempler er brunbjørn i Białowie?a-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraomradet . I polske skoger finnes ogsa viltdyr som hjort , radyr og villsvin .

Polen regnes for a være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøomradene og vatmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.

I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske omrader: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske omrade, samt omradene Opole og Kielce.

•  
  Gemser

  Foto: Andrzej Makarczuk
•  
  Rødrev

  Foto: Shiretoko-Shari Tourist Association
•  
  Visent

  Foto: Henryk Kotowski
•  
  Salamander

  Foto: Marek Szczepanek
•  
  Gaupe

  Foto: Bernard Landgraf
•  
  Storker
•  
  Dahjorter
•  
  Brunbjørn

  Foto: Malene Thyssen

Polen har tidligere vært en møteplass for mange sprak, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust , da Polens jødiske befolkning pa tre millioner ble redusert til 300?000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til omradet mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles a finne i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen , samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er a finne i USA .

Ifølge det statistiske sentralbyraet i Polen la Polens innbyggertall mot slutten av 2005 pa 38?635?144, noe som gav en befolkningstetthet pa 122 personer per km² (i byer om lag 1?105/km², pa landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og la pa -0,04?%. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 ar for menn og 78,9 ar for kvinner. 61,5?% av befolkningen bodde i byer, de fleste i byomradene rundt Katowice ( Øverschlesiske industriomrade ), Warszawa ( Storbyomradet Warszawa ), Łod? ( Storbyomradet Łod? ), Gda?sk ( Trippelbyen ) og Krakow ( Storbyomradet Krakow ). I forhold til innbyggertall la Polen pa 30.-plass i verden (omtrent 0,7?% av verdens befolkning) og pa 9.-plass i Europa (omtrent 5,4?% av Europas befolkning).

Av Polens befolkning i 2002 ansa 96,75?% seg som polakker, mens 1,23?% erklærte en annen nasjonalitet. 2,03?% av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173?200), tyskere (152?900), belarusere (48?700), ukrainere (31?000), sigøynere (12?900), russere (6?100), lemkere (5?900) og litauere (5?800). Det finnes ogsa mindre grupper kasjubere , slovaker , vietnamesere , franskmenn, amerikanere, grekere , italienere, bulgarere , israelere , armenere , tsjekkere , engelskmenn, tatarer og karaitter .

Det polske sprak, som tilhører den vestlige gren av de slaviske sprakene , er landets offisielle sprak. I 15 gminaer er dessuten tysk , kasjubisk og litauisk hjelpesprak. De mest populære fremmedsprakene som læres i Polen er engelsk og tysk.

Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmalinger var 97?% av befolkningen katolsk i 2005. ^[5] Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske arbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus ^[6] , noe som utgjorde nesten 90?% av befolkningen.

Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme ar 53?000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgar fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45?000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500?000 troende, de protestantiske av nesten 150?000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150?000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127?000 troende.

Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstatt i Polen eller i polske miljøer i utlandet ? dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.

•  
  St. Johannes døperens katedral i Warszawa
•  
  St. Aleksander Nevskij-katedralen i Łod?
•  
  Tempel-synagogen i Krakow
•  
  Vang stavkirke i Karpacz

Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer . Den polske kirkes primas er Jozef Kowalczyk .

Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i arhundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt pa religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke a undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. Pa 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere ogsa i hele den sakalte østblokken .

Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landomrader med et areal pa over 250?000?km² med om lag en million innbyggere. Pa Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270?000?km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Bathory omfattet landomradene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. arhundre var sannsynligvis pa 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13?14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet sprak enn polsk (mot slutten av det 18. arhundre utgjorde denne gruppen om lag 60?% av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3?% av befolkningen.

De siste arene har Polens befolkning minket pa grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for a finne jobb. Noen organisasjoner har papekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11?% i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300?000 i Storbritannia, og 65?000 i Irland. Norge er ogsa en av de mest populære immigrasjonsmalene. Ifølge SSB, ved arsskiftet 2012/13 var det 77?100 polakker boende i Norge. ^[7] Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, na kommer tilbake pa grunn av bedre levekar, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyra opplever Polen na netto immigrasjon (2008).

Arkeologiske utgravninger viser at omradene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller spraklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske , keltiske , germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin -bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen .

Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet pa midten av 900-tallet . Polens første historiske hersker, Mieszko I , lot seg kristne i 966 , og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion . I løpet av det neste arhundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk .

I det 12. arhundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241 , 1259 og 1287 . Oppgangstiden begynte med Władysław I , som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III , utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia .

Riket ble ogsa et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte a vokse frem og blomstre opp i Polen pa denne tiden. Svartedauden , som rammet de fleste omradene i Europa mellom 1346 og 1351 , nadde aldri Polen.

Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen , og ble for de neste tre arhundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke Den tyske orden , begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grunwald . Etter trettenarskrigen ble ordenens omrader omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski . Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk pa den maten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa pa den tiden.

Den polske gullalderen kom pa 1500-tallet , da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av ≪ Tonasjonsrepublikken ≫. Den polske adelen , som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen . I denne tiden utvidet Polen sine grenser til a bli det største landet i Europa.

Pa midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som ≪Syndefloden≫, etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski , som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683 , og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.

Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet ≪Det frie veto≫ ( liberum veto ), ledet til at samveldet gikk fra a være en europeisk stormakt til a bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene , som forfatningen av 3. mai 1791 , Europas første og verdens andre moderne grunnlov , ble avskaffet med landets tre delinger ( 1772 , 1793 og 1795 ). Polen endte opp med a bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike , og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 ar. For a sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slatt ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa , men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815 . Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen , med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. (Se Novemberoppstanden ). Senere i det 19. arhundre ble det østerrikskstyrte Galicia , og særlig Fristaden Krakow, senteret for polsk kulturliv.

Under første verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine ≪14 punkter≫. Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang pa over 100 ar en selvstendig stat, i form av ≪Den andre polske republikk≫ , og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig ( 1919 ? 1921 ), da Polen tilføyde Den røde arme et knusende nederlag.

Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert pa Versaillestraktaten fra 1919 . Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av Belarus og Ukraina . Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere keiserdømmer : Det russiske, det tyske og Habsburgernes . De fleste polakker var den gang bønder, og arbeidsledigheten i landsbyene var enorm. Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for a stykke ut jord fra de store godsene, opptradte som megler ved oppkjøp og lan til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lan ble ogsa trukket tilbake pga depresjonen . De fleste bønder hapet pa et eget jordstykke, samt den hevdvundne retten til fellesomrader , selv om hevd bortfalt da jord og skog ble privat eiendom . Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for innvandring . Det nye Polen slet derfor med stor misnøye pa landsbygda. ^[8] Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Jozef Piłsudski .

De fleste av Polens leger, advokater og kjøpmenn var jøder , og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange assimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti jiddischtalende med et mer ortodokst forhold til religion . Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, partisystem og en parallell presse . ^[9]

Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939 , da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov?Ribbentrop-pakten . Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941 .

I denne perioden drev bade tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus pa a ramme den polske eliten. Rundt 200?000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50?000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet pa den polske offiserseliten i Katyn varen 1940 og nesten 10?000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315?000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan . ^{[10] [11]}

Etter annektering av det vestlige Polen, ≪ Reichsgau Wartheland ≫, begynte Tyskland en ≪germanisering≫ av omradet. ^[12] Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for a medvirke til germanisering av omradet. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere ( Volksdeutsche ) til. ^[13] Overføring av etniske tyskere fra omrader i øst til tysk-kontrollerte omrader begynte høsten 1939. ^[14] Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte omrader og ble 9. oktober 1939 utnevnt til Reichskommissar fur die Festigung deutschen Volkstums . ^[15]

I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.

Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker , halvparten av dem polske jøder . Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10?% av Polens befolkning, og rundt 90?% av dem ble utryddet (se holocaust ). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner ( Rettskaffen blant nasjonene ) i verden for a redde jøder under holocaust. ^[16]

Etter krigen matte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avsta store omrader i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige omradet Kresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye omrader, ≪ De gjenvunnede omrader ≫, avstatt fra Tyskland øst for Oder-Neisse-linjen . De gjenvunnede omradene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske omradene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til a flytte vestover for a være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede matte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk Curzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket noksa tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til a bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket a gjennomføre flyttingen sa raskt som mulig for a konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955?1959 den ≪andre repatrieringen≫. ^[17] Det nye Polen ble 20?% mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker ? polakker, tyskere , ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina , Belarus og Litauen , sa vel som i flere andre land.

Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948 . Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen . I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg pa 1970-arene under Edward Gierek , men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-arene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet , noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989 . Fagforeningens egen kandidat, Lech Wał?sa , vant presidentvalget i 1990 . Solidaritetsbevegelsen medvirket ogsa til kommunismens sammenbrudd i hele den sakalte østblokken .

En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig pa 1990-tallet fikk landet til a omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa . Polen var det første postkommunistiske land som nadde sitt pre-1989 BNP -niva. I 1991 ble Polen medlem av Visegradgruppen og sluttet seg til NATO i 1999 . I et referendum i 2003 stemte polakkene sa for medlemskap i EU , som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004 .

Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczy?ski og flere høytstaende polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland . I valget som fulgte ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter a ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczy?ski .

Polen er en demokratisk republikk, med presidenten , som velges ved frie valg for en periode pa fem ar, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerradet ledet av statsministeren . Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerradet utgjør presidenten landets utøvende makt.

Polen har et tokammerparlament som bestar av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense pa fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den naværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Nar Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen ( Zgromadzenie Narodowe ). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.

Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett ( S?d Najwy?szy ), Den øverste forvaltningsdomstol ( Naczelny S?d Administracyjny ), Konstitusjonstribunalet ( Trybunał Konstytucyjny ) og Statsdomstolen ( Trybunał Stanu ). Etter godkjenning av Senatet utpeker ogsa Sejmen Ombudsmannen ( Rzecznik Praw Obywatelskich ) for en periode pa fem ar.

Polens naværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiarene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10?000?km² (Opole voivodskap) til over 35?000?km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra en million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som bade gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2?478 gminaer.

Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gatt inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi . Privatiseringen av sma og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.

Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stal-, jernbane- og energisektoren har pagatt siden 1990 . Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen a føre inn 20 offentlige selskap pa det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30?% av andelene til Polens største bank ? PKO Bank Polski ? pa det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25?% av landets BNP .

I 2002 var 16,1?% av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29?% i industrien og 54,9?% i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gardsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til a bli den ledende produsenten av matvarer i EU . Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stal, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.

Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger pa førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag pa økonomien, med en arlig vekst pa 3,7?% i 2003, i forhold til 1,4?% i 2002. I 2004 la BNP-veksten pa 5,4?%, i 2005 3,3?% og i 2006 5,8?%. Den polske regjeringen har satt som mal a øke BNP til 6,5-7,0?% i 2007.

I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i arene 1990?2006 over 87 milliarder dollar . Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia , Russland, Frankrike og Kina .

Den største utfordringen den polske økonomien star overfor i dag er overgangen til eurosonen , og dermed valutabyttet fra złoty til euro . Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pagatt en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia ) men ogsa Norge pa grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2?% i mai 2006). Pa grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8?% i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen a være over. I 2008 var tallet pa personer som kom tilbake til Polen større enn tallet pa personer som forlot landet.

Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren la i april 2008 pa 3?137 PLN (925 EUR eller 1?434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa la gjennomsnittslønningen pa 4?600 PLN (1?200 EUR eller 2?000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2?400 PLN (670 EUR eller 1?000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap . Nederst pa listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole .

Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.

I 2019 fantes det 52,2 millioner mobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonære telefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter a krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet pa minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester nar 183%.

Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm . Maksfarten pa polske jernbaner er 200 km/t ^[27] , selv om et Pendolino -tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t. ^[28] . Kjøretiden Warszawa?Pozna? (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene ^[29] . Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa?Łod??Pozna?/Krakow for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett. ^[30] I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid pa 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km. ^[31] Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP ( Polskie Koleje Pa?stwowe ), bestaende av en rekke selskap. Blant disse er:

• PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
• PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
• PKP Cargo (godstransport)
• PKP Intercity (persontransport)

I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23?852?km.

Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivaet i Vest-Europa ^[32] . Polske motorveier har en fartsgrense pa opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker pa veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100?000 (mot 5,0 i Norge). ^[33] Frem til 2006 var det 382?000?km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85?% av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet ( Estland , Belarus , Litauen , Latvia , Russland , Ukraina og andre) til Vest-Europa .

De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland ? Wrocław ? Krakow ? Ukraina), E30 (Tyskland ? Pozna? ? Warszawa ? Belarus) og E75 (Tsjekkia ? Katowice ? Łod? ? Gda?sk ... Finland).

Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance . Det flyr bade innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France , British Airways , Germanwings , Lufthansa , Norwegian , Ryanair , SAS , Wizz Air og andre.

De største flyplassene befinner seg i Warszawa ( Ok?cie ), Krakow (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gda?sk (R?biechowo), Pozna? ( Ławica ), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniow), Łod? (im. Władysława Reymonta), Rzeszow (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen gar via Ok?cie. LOT har 53 fly fordelt pa ti modeller.

Særlig Warszawa, Wrocław og Krakow har forsøkt a satse pa kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. ^[34] Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegaende transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog . I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski ( de schlesiske trikkene ) og Łod? ’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Pozna? og Łod? er delvis oppgradert til bybanestandard . ^{[35] [36]} . Ogsa flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste arene har flere polske byer fatt busser og trikker med lavgulv . Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921?1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger a (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa ogsa hatt tunnelbane . ^[37] Trolleybusser finnes i Lublin , Gdynia og Tychy ? men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har ogsa en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Pozna?, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 ogsa produsert trikker.

Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3?812?km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gda?sk , Gdynia , ?winouj?cie og Szczecin . De viktigste fergerutene er:

• Gda?sk ? Nynashamn
• Gda?sk ? Klaip?da
• Gdynia ? Helsingfors
• Gdynia ? Karlskrona
• ?winouj?cie ? København
• ?winouj?cie ? Ystad

Polen er et populært feriemal, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels pa grunn av apningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels pa grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan ogsa tenkes a ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.

Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker a besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten , feriestedene i Karpatene og Sudetene , samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.

Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa , Krakow eller Gda?sk . Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka , renessansebyen Zamo?? , gamlebyen i Wrocław , Pozna? og Lublin , eller middelalderbyen Toru? , fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus . Av interesse er ogsa konsentrasjonsleiren Auschwitz i O?wi?cim , og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust . Innsjøomradet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og den tyske ordens slott i Malbork og pommerske Hertugslottene i Szczecin , Darłowo og Słupsk er ogsa blitt et populært reisemal. Sør for Białystok ligger den kjente Białowie?askogen , hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent . Rekreasjonsomrader og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury , Pomorze Zachodnie , Pomorze , Kujawy-Pomorze , Małopolska , Podkarpacie og Dolny ?l?sk . Flere attraktive naturomrader er samlet i 23 nasjonalparker.

Nesten hele kysten av Østersjøen fra ?winouj?cie til Krynica Morska er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder pa Østersjøkysten eller med andre ord kysten av Pommern , som blant annet Wolin -øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er ?winouj?cie , Kołobrzeg , Darłowo , Hel , Jurata , Sopot og Krynica Morska . Vannsport bedrives ogsa i innsjøomradene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, Bobr , og i elver i lavlandet som f.eks Warta , Pilica, Drawa, Rega , Brda , My?la og Ina og dessuten Stettiner Haff .

Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene ( Karpatene ), Krakow-Cz?stochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene . I Karkonosze , som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Por?ba . Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk , Krynica-Zdroj eller Szczawnica og Kro?cienko nad Dunajcem i Pieniny .

Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage ( przedszkole ), grunnskole ( szkoła podstawowa ), videregaende skole ( liceum ), teknisk skole ( technikum ), yrkesskole ( szkoła zawodowa ), artistisk skole ( szkoła artystyczna ) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning , som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.

Skolegang er obligatorisk frem til attenarsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks ar fra syv- til trettenarsalderen. Ungdomsskolen varer tre ar og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregaende skole (trearig) eller teknisk skole (fire ar), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium ( matura ), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad ( licencjat ), mastergrad ( in?ynier og magister ), doktorgrad ( doktor ) og habilitasjon ( doktor habilitowany ), som sa kan krones med en professortittel .

I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gda?sk , Bydgoszcz , Katowice , Krakow , Lublin , Łod? , Białystok , Olsztyn , Opole , Pozna? , Rzeszow , Toru? , Szczecin , Warszawa , Wrocław og Zielona Gora samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.

Utdanningen av det polske samfunn var et mal for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. arhundre . I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Bohmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (na Vilnius ) i 1579 av Stefan Bathory , Universitetet i Pozna? i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwow (na Lviv ) i 1661 av Jan II Kasimir . Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon pa grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. arhundre . Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid a blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 ( Komisja Edukacji Narodowej ). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999 . Grunnskolen ble da kortet ned fra atte til seks ar, mens den firearige overgrunnskolen ble delt i en trearig ungdomsskole og en trearig videregaende skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.

Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wy?mierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning pa 1?700?000 er to tusen ganger større.

Listen viser de største polske byer med over 300?000 innbyggere:

De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene ( voivodskaper ). Foruten de to store byer, Gda?sk og Szczecin , de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.

Gdynia , Cz?stochowa , Radom og Sosnowiec er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker ( powiat ), for eksempel Gniezno , Piotrkow Trybunalski , Augustow , Police og Wadowice . Sma byer, eksempelvis Kazimierz Dolny og Nowe Warpno , er sete for urbane og rurale kommuner.

Øverschlesiske industriomrade med sentrum av agglomerasjon i Katowice er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).

Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.

Storbyomrader med over en million innbyggere:

Polsk kultur har en rik tusenarig historie, med pavirkning fra bade vest og øst. I dag kan man se disse pavirkningene i polsk arkitektur , folklore og kunst . Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II , Marie Curie , Kazimierz Pułaski , Tadeusz Ko?ciuszko , Nikolaus Kopernikus , Frederic Chopin og mange andre.

Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet , med berømte diktere som Mikołaj Rej , Jan Kochanowski , Adam Mickiewicz , Juliusz Słowacki , Zygmunt Krasi?ski , Cyprian Kamil Norwid , Stanisław Wyspia?ski , Czesław Miłosz , Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz , Bolesław Prus , Władysław Reymont , Witold Gombrowicz , Joseph Conrad , Stanisław Lem og Ryszard Kapu?ci?ski , for a nevne noen fa.

Den eldste kjente diktteksten pa polsk er salmen Bogurodzica . Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.

Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.

13 steder i Polen er ført opp pa UNESCOs liste over verdens kulturarv :

• 1978 ? Krakows historiske sentrum
• 1978 ? Saltgruven Wieliczka
• 1979 ? Konsentrasjonsleiren Auschwitz
• 1980 ? Warszawas historiske sentrum
• 1979 , 1992 ? Białowie?a-skogen
• 1992 ? Gamlebyen i Zamo??
• 1997 ? Middelalderbyen Toru?
• 1997 ? Den tyske ordens slott i Malbork
• 1999 ? Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
• 2001 ? Fredskirkene i Jawor og ?widnica
• 2003 ? Trekirker i sørlige Lille-Polen
• 2004 ? Mu?akowski-parken
• 2006 ? Folkehallen i Wrocław

Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar -vinnende Roman Pola?ski , Andrzej Wajda , Zbigniew Rybczy?ski , Janusz Kami?ski og Oscar-nominerte Krzysztof Kie?lowski , i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska . Store navn i musikkhistorien er polske Frederic Chopin og Henryk Wieniawski , sa vel som Krzysztof Penderecki , Witold Lutosławski og Karol Szymanowski .

Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), goł?bki (kalruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes p?czki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for a nevne noen fa.

• 1903 ? Maria Skłodowska-Curie (fysikk)
• 1905 ? Henryk Sienkiewicz (litteratur)
• 1911 ? Maria Skłodowska-Curie (kjemi)
• 1924 ? Władysław Reymont (litteratur)
• 1980 ? Czesław Miłosz (litteratur)
• 1983 ? Lech Wał?sa (fredsprisen)
• 1995 ? Jozef Rotblat (fredsprisen)
• 1996 ? Wisława Szymborska (litteratur)
• 2007 ? Leonid Hurwicz (økonomi)
• 2018 ? Olga Tokarczuk (litteratur)

Den mest populære sporten i Polen er fotball , skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere pa tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob , Jarosław Hampel og Rune Holta oppnar stadig internasjonal suksess. I nyere tid har ogsa Robert Lewandowski oppnadd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og basketball . I det siste har ogsa tre andre sporter kommet i søkelyset ? skihopp etter Adam Małysz ’ og Kamil Stoch suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia J?drzejczaks medaljer.

EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina . De polske vertsbyene var Warszawa , Gda?sk , Wrocław og Pozna? .

Verdensarvsteder

Oppføringer pa UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Gamlebyen i Krakow
• Saltgruven Wieliczka
• Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau
• Gamlebyen i Warszawa
• Białowie?askogen (delvis i Belarus , hvor den er kjent som Belaveskaja pusjtsja )
• Gamlebyen i Zamo??
• Gamlebyen i Toru?
• Den tyske ordens slott i Malbork
• Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
• Fredskirkene i Jawor og ?widnica
• Trekirker i sørlige Lille-Polen
• Park Mu?akowski (delvis i Tyskland , hvor den er kjent som Furst-Puckler-Park )
• Folkehallen i Wrocław

• Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
• Tserkvas kirkene av tre i Karpatene i Polen og Ukraina
• Tarnowskie Gory , bly - sølv - sinkgruve og det underjordiske vannstyringssystem
• Krzemionki forhistorisk stripet flintgruveregion

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer pa UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Arstallet angir nar det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 ? Blomstertepper tradisjon for Corpus Christi prosesjoner
• 2018 ? Julekrybbe tradisjonen ( szopka ) i Krakow
• 2020 ? Trebirøktkulturen (Sammen med Belarus)

• Liste over polske flyplasser
• Liste over polske skulptører
• Liste over kriger Polen har deltatt i

• Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska , Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
• Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present. , Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0 , ISBN 0-19-925340-4
• Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present , Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
• Davies, Norman, Warszawa ’44 , oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5

• Polen
• Polsk kultur (pl) / Polsk kultur Arkivert 26. november 2012 hos Wayback Machine . (en)
• Den polske republikkens ambassade i Oslo
• Polens nasjonale turistbyra ^{[ død lenke ]}
• Polens statistiske sentralbyra
• Sejmen
• Senatet
• Polens president
• Polens statsminister
• Høyesterett
• (no) Statistikk og andre data om Polen i FN-sambandets nettsted Globalis.no