Nord-Makedonia

Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
[ endre ]
Република Северна Македони?а
Republika e Maqedonise se Veriut

(norsk: Nord-Makedonia, makedonsk)

Det makedonske flagget Det makedonske riksvåpenet
Flagg Riksvapen
Nasjonalsong Denes nad Makedonija (I dag over Makedonia)≫
Motto Ukjent
Geografisk plassering av Nord-Makedonia
Offisielle sprak Makedonsk 1
Hovudstad Skopje
Styresett
Republikk
Stevo Pendarovskiv
Talat Xhaferi
Flatevidd
 ? Totalt
 ? Andel vatn
 
25 713 km² ( 147. )
1,9 %
Folketal
 ? Estimert (2017)
 ? Folketeljing (2021)
 ? Tettleik
 
2 103 721 ( 143. )
1 836 713
81,8 /km² ( 101. )
Sjølvstende
8. september 1991
Nasjonaldag 2. august
BNP
 ? Totalt (2015)
 ? Per innbyggjar
 
28 890 mill. USD ( 127. )
14 400 USD ( 90. )
Valuta Makedonsk denar
Tidssone UTC +1
Telefonkode +389
Toppnivadomene .mk

1 Alle sprak som snakkast av minst 20% av innbyggjarane i ein kommune er offisielle sprak i den kommunen. Dette inkluderer sprak som albansk , tyrkisk , serbisk , romanes , osb.

Nord-Makedonia ( makedonsk : Северна Македони?а, Severna Makedonija ; albansk : Maqedonia e Veriut ), offisielt Republikken Nord-Makedonia ( makedonsk : Република Северна Македони?а, Republika Severna Makedonija ; albansk : Republika e Maqedonise se Veriut ), er eit land pa Balkan søraust i Europa som grensar til Serbia og Kosovo i nord, Hellas i sør, Albania i vest og Bulgaria i aust.

Nord-Makedonia utgjer om lag 35,8 % av heile regionen Makedonia og 40,9 % av innbyggjartalet. Hovudstaden er Skopje med om lag 500 000 innbyggjarar. Av andre mindre byar finn ein Bitola , Kumanovo , Prilep , Tetovo , Ohrid , Veles , Sjtip , Kotsjani , Gostivar og Strumitsa . Landet har meir enn femti naturlege og kunstige innsjøar og seksten fjell høgare enn 2 000 meter over havet.

Landet er medlem av Dei sameinte nasjonane og Europaradet , i tillegg til La Francophonie , Verdshandelsorganisasjonen (WTO) og Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa . Sidan desember 2005 har landet og vore ein kandidat for EU og NATO .

Namn [ endre | endre wikiteksten ]

Etter at Nord-Makedonia vart ein sjølvstendig stat, vart det ueinigheit om kva landet kunne fa lov til a heite. Den makedonske namnekonflikten hende ettersom Hellas ikkje tillet landet hadde namnet "Makedonia" fordi Makedonia i Hellas er eit omrade nord i Hellas , og Hellas meinte at Makedonia er eit gresk namn. Som eit kompromiss vart republikken Makedonia i 1993 anerkjend av Dei sameinte nasjonane under namnet ≪the former Yugoslav Republic of Macedonia≫, FYROM (norsk: Den tidlegare jugoslaviske republikken Makedonia ) og (makedonsk: Πоранешна ?угословенска Република Македони?а, Poranesjna Jugoslovenska Republika Makedonija). [1]

I 2019 inngjekk Hellas og Nord-Makedonia eit kompromiss som innebar at Hellas anerkjente landet mot at det tok namnet "Nord-Makedonia". I februar 2019 endra landet namn fra "Republikken Makedonia" ( Republika Makedonija ) til "Republikken Nord-Makedonia" ( Republika Severna Makedonija ).

Geografi [ endre | endre wikiteksten ]

For meir om dette emnet, sja Nord-Makedonias geografi .
Korab , det høgaste fjellet i landet.
Fjelltoppen Solunska Glava i Jakupitsa om varen

Nord-Makedonia er omgjeve av land og er geografisk klart definert av ein sentral dal der elva Vardar renn gjennom med fjellkjeder pa kvar side av dalen.

Det meste av terrenget i republikken er kupert. I vest ligg fjellkjeda ?ar Planinia , medan Osogovo ligg i aust. Dei tre store innsjøane Ohridsjøen , Prespasjøen og Dojransjøen ligg heilt sør i landet og grensa til Albania og Hellas gar gjennom desse. Ohridsjøen vert rekna som ein av dei eldste innsjøane og biotopane i verda [2] . Regionen er seismisk aktiv og har hatt særs kraftige jordskjelv gjennom tidene. Det siste store jordskjelvet i landet raka Skopje i 1963 og tok livet av over tusen innbyggjarar.

Klima [ endre | endre wikiteksten ]

Nord-Makedonia har eit klima som er ganske likt Sentral-Europa med kalde vintrar og varme somrar. Sommaren er den vataste tida pa aret, men har meir sol og er tørrare enn t.d. Albania i vest. Vinteren er og tørrare, kaldare og meir skya enn Albania. Mykje av landet er fjellomrade og høgareliggande omrade, som kan fa ein god del snø . Skopje har ein nedbørsnormal pa 508 mm i aret.

Interaktivt kart over Nord-Makedonia

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Spire Denne geografiartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .