Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Hongkong
(
Xi?ngg?ng
eller
Heunggong
) er ein spesiell administrativ region sør i Fastlands-
Kina
, omkrinsa av provinsen
Guangdong
. Hongkong ligg pa ei
halvøy
kalla ≪dei nye territoria≫ og pa
øya
Hong Kong. Hongkong har om lag 6,8 millionar ibuarar. Bruttonasjonalproduktet i regionen er pa over 200 milliardar US-dollar, noko som gjer Hongkong til ein viktig del av verdsøkonomien.
Under den
første opiumskrigen
i
1841
okkuperte britane øya, og Kina oppgav ho aret etter. Ho vart deretter ein britisk
koloni
og eit viktig handelssentrum. Under
den andre opiumskrigen
fekk britane kontroll over hele
Kowloon
. I
1898
fekk britane ei leigeavtale for dei
nye territoria
for 99 ar. Etter at kommunistane tok makta, kom ein million flyktningar til Hongkong, som voks og vart ein viktig industriby i verda.
Folkerepublikken Kina
vegra seg mot a krevje omradet attende, men Folkerepublikken Kina og
Storbritannia
vart i
1997
samde om at heile Hong Kong-omradet skulle overtakast av Folkerepublikken, og bli ein spesiell administrativ region. Den 1. juli overtok Folkerepublikken suvereniteten, men avtala slo fast at Hong Kong fekk rett til a halde fram med kapitalistisk økonomi og demokratisk styre i minst 50 ar. Regjeringa i
Beijing
har i ettertid likevel forsøkt a vedta lover som reduserer Hong Kongs sjølvstyre, noko som har ført til massive protestar og demonstrasjonar.
Universitet er mellom anna
Hongkongs polytekniske universitet
[1]
(ogsa kalla PolyU),
Lingnan-universitetet
,
[2]
The Education University of Hong Kong
[3]
og
Chinese University of Hong Kong
.
- ↑
Holm, Gro (17. november 2019),
≪Politiet stormer universitet i Hongkong: Demonstranter har tent pa inngangen≫
,
NRK
(pa norsk bokmal)
, henta 18. november 2019
- ↑
Strømmen, Kjersti (16. november 2019),
≪Kinesiske studenter: ? Vi angrer pa studier i Hongkong≫
,
NRK
(pa norsk bokmal)
, henta 18. november 2019
- ↑
University title approved
, HK Government news, 26. januar 2016
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Hongkong
|
---|
| Provinsar:
| |
---|
Autonome regionar:
| |
---|
Byprovinsar:
| |
---|
Spesielle administrative regionar:
| |
---|