Ekteskap
(og
hjonskap
,
ektestand
eller
giftarmal
) er ei formell, personleg binding mellom to eller fleire personar som finst i ei eller anna form i dei fleste
samfunn
. Ekteskap skjer gjerne mellom to
kjønnsmodne
personar av ulikt
kjønn
som ikkje er i nær slekt, men er ikkje avgrensa til desse tilfella.
Føremalet med a innga ekteskap kan til dømes vera a skapa ein
familie
, lovleggjera
seksuelt samkvem
eller danna alliansar mellom
slekter
. Ektefellane vil ha visse plikter overfor kvarandre, slik som a bidra til ekteskapet med materielle gode eller arbeid, vera tru mot ektefellen, eller ha
samleie
med kvarandre. Inngainga av ekteskap blir kalla
vigsel
, medan ein eventuell seremoni med tilhøyrande feiring av vigslinga blir kalla
bryllaup
. Ei formell oppløysing av bindinga blir kalla
skilsmisse
.
Den forma for ekteskap som er vanlegast i verda i dag er
monogami
, eit ekteskap mellom berre to personar. Andre former som har vore vanlege og framleis er i bruk visse stader er
polygami
(fleirgifte), der ein person har fleire partnarar, eller fleire personar er gift med einannan. Dei mest tradisjonelle formene for polygami er
polygyni
(fleirkoneri) der ein mann har fleire koner, og
polyandri
(fleirmanneri), der ei kvinne har fleire ektemenn.
Gruppeekteskap
mellom fleire kvinner og fleire menn er svært uvanleg. Saman med desse ekteskapsformene kan det finnast fleire slag uformelle samlivsformer, til dømes ved at ein eller begge partane har elskarar som er godkjende, eller ikkje, av den andre parten og samfunnet elles.
Alle kulturar har strenge, til dels kompliserte grenser for kven ein ikkje kan gifta seg med. Nokre av desse reglane er nær universelle, men det er mogleg a finna unntak til sa godt som alle.
Eitt av hovudmala med a innga ekteskap er a føda
ungar
innanfor ei ramme som er godkjent av samfunnet rundt. A ikkje kunne fullføra eit
samleie
eller a ikkje fa ungar har blitt og blir mange stader rekna som grunn til a oppløysa ekteskapet, eller til a ta seg ein ny ektefelle.
Pa grunn av dette skjer dei aller fleste ekteskapa mellom
menn
og
kvinner
i fruktbar alder.
Puberteten
har tradisjonelt blitt sett pa som at ein er klar for a innga og fullbyrda eit ekteskap, medan
menopausen
i kvinner ofte har betydd at dei ikkje lenger kunne gifta seg. Ekteskap mellom personar av likt kjønn har derfor og som regel vore utenkjeleg.
Likevel finst det døme pa at
ungar er blitt gifte
, med kvarandre eller med vaksne, men som regel utan a fullbyrda ekteskapet før dei nadde puberteten. At ei kvinne gifter seg etter menopausen er uvanleg, men ikkje utenkjeleg.
Medan ekteskap mellom folk av same kjønn har vore uvanleg, har dei og eksistert i ulike former. I fleire afrikanske kulturar kunne ei rik einsleg kvinne, til dømes ei enkje, betala
brurepris
for ei anna kvinne og gifta seg med henne pa same mate som ein mann kunne. Mange stader har menn kunna gifta seg med andre menn, da som regel yngre gutar, for ei viss tid.
Ein naturleg motvilje mot
incest
er nedfelt i menneskja som ein mate for a unnga
innavl
pa. I tillegg har mange samfunn utvikla reglar som oppmuntrar til a spreia
arvestoff
, som at ektefellen ma koma fra ein annan klan eller stamme.
Døme pa menneske ein ofte ikkje kan gifta seg med er
sysken
,
foreldre
, eller folk fra same
klan
eller
stamme
. I kontrast til desse forboda star
syskenekteskap
mellom kongelege i
Inkariket
og
det gamle Egypt
, dyrking av ekteskap innan sma, avgrensa
kastar
i
Sør-Asia
som mellom anna medfører ekteskap mellom
syskenbarn
, og klanekteskap i det før-kristne
Europa
som hadde som mal a styrka klanen.
Slektskap som gjer ekteskap forbode treng ikkje vera kjødeleg, men kan og vera tenkt eller andeleg. Til dømes kan ein ha forbod mot a gifta seg med
svigerfamilie
, sjølv om ein og har tradisjonar i
jødisk
og tildels
kristen
kultur i
Midtausten
og Europa for at ei
enkje
gifter seg med ein bror eller son av den avdøde ektemannen.
Islam
lærte at dei som har dia same kvinna er a rekna som søsken og dermed ikkje kan ga inn i ekteskap saman.
Den katolske kyrkja
heldt føre at dei som hadde same
gudforeldre
ikkje kunne gifta seg, medan
hinduar
som høyrde til same
guru
ikkje kunne gifta seg fordi dei alle var rekna som hans andelege ungar.
Om ikkje lovane gjev pabod om det, har mange samfunn uskrivne reglar om at ein helst skal gifta seg innanfor si eiga gruppe, om det er
samfunnsklasse
,
religion
,
spraksamfunn
eller
etnisk gruppe
. Slike ekteskap vernar om tradisjonar, og gjer det gjerne lettare for ektefellane, som veit kva som er venta av dei i den nye stillinga si.
Globalisering
har gjort det vanlegare a gifta seg med folk fra andre delar av verda i dagens samfunn, men det er framleis uvanleg a gifta seg pa tvers av svært store skilnader, som
rikdoms
- og
utdanningsniva
.
Nokre religionar forbyr ekteskap med folk av visse andre religionar. Ofte kan ein av partane
konvertera
for a gjera ekteskapet godteke.
Moderne lovar som avgrensa ekteskap ut fra til dømes
rase
, som
Nazi-Tyskland
,
Sørstatane
i
USA
fram til 1960-talet og
Sør-Afrika
under
apartheid
, blir i dag sett pa som brot pa menneskerettane.
Ekteskapet er i dag under debatt i store delar av verda. Mange meiner det vestlege ekteskapet er blitt for svakt, at det for lett ender med
skilsmisse
. Av nokon blir
arrangerte ekteskap
sett opp som eit meir stabilt alternativ til det sjølvvalde
kjærleiksekteskapet
.
Eit anna stridspunkt gjeld om personar av same kjønn skal ha tilgang til ekteskap. I nokre fa vestlege land er det opna for
homofile ekteskap
, medan homofile andre stader ma nøya seg med den ekteskapsliknande
partnarskapsordninga
.