Den europeiske unionen
(EU) er ein mellomstatleg organisasjon av
europeiske
statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar fra
De europeiske fellesskapene
(EF) i byen
Maastricht
i
Nederland
, nemleg
Maastricht-traktaten
. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande fra 1. mars 2003.
EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og gar attende til den tysk-franske kol- og stalunionen fra 1950. Leiande personar i dette miljøet var padrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen.
Organisasjonen vart grunnlagd under namnet Det europeiske kol- og stalfellesskapet. Tanken var at ein ved a samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU).
I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle ga inn i EU. Bade i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap.
Den europeiske unionen fekk i 2012
Nobels fredspris
.
[1]
EU har fem institusjonar:
I tillegg kjem fem viktige organ:
EU byggjer pa tre hovudomrade, kalla søyler:
- 1. søyle:
Dei europeiske fellesskapa
(overstatleg); omfattar
tollunionen
,
landbruk
,
fiske
og alt som gar inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet nar vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste
domsinstans
.
- 2. søyle:
Felles utanriks- og tryggleikspolitikk
(mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgaver. Hovudregelen er at vedtak ma fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen
domsrett
.
- 3. søyle:
Politi- og strafferettsleg samarbeid
(mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgaver. Hovudregelen er at vedtak ma fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett.
Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad pa vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, ma medlemslanda opptre i fellesskap som
statar
- dei har ingen felles organ som har myndigheit til a forplikte dei. Organa som kan opptre utad pa vegner av medlemsstatane og til a gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første ≪søyla≫ i samarbeidet.
Nord-Makedonia
,
Montenegro
og
Island
er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore sa stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, bade politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den
kurdiske
folkesetnaden.
Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket.
Motkulturane
har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen. Det var ogsa regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet pa norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er pa den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for a kunne paverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i
EFTA
kan pa mange matar sjaast pa som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det a sta heilt utanfor det europeiske samarbeidet
[
treng kjelde
]
. Etter røystinga i 1972, sa vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite da. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen.
Thorbjørn Jagland
var ein sentral politikar pa 1990-talet. Han vart seinare leiar for
nobelkomiteen
, som gav
Nobels Fredspris
til
EU
i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for
fred
, forsoning,
demokrati
og
utvikling
i
Europa
. Pa grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, sa var dette ei omstridd tildeling
[
treng kjelde
]
.
Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmal