Afghanistan
er eit land pa grensa mellom
Sentral-Asia
og
Sør-Asia
. Det grensar til
Pakistan
,
Iran
,
Turkmenistan
,
Usbekistan
,
Tadsjikistan
og
Kina
. Afghanistan er ein
innlandsstat
, og størstedelen av landet er vanskeleg tilgjengelege fjellomrade.
Afghanistan er eit fleiretnisk land som har vore gjennomfartsare bade for fleire
handelsruter
mellom Asia og Europa/Midtausten, og for ulike erobrarar. Landet fekk si noverande utforming pa 1800-talet, da det blei prega av russisk og britisk rivalisering i omradet. Sidan midten av 1900-talet har stoda i landet vore uroleg, med mange maktbytte og fleire tiar med krig. Afghanistan blei okkupert av
Sovjetunionen
i 1979 og av ein koalisjon leidd av
USA
i 2001. Samstundes har ulike grupperingar i landet kjempa mot kvarandre.
[1]
Sidan den 15. august 2021 har Afghanistan vorte styrt av
Taliban
etter eit maktkupp, etter at
NATO
trakk seg ut, og den afghanske regjeringa kollapsa.
[2]
Namnet ≪Afghanistan≫ kjem av det alternative namnet for
pasjtunarar
, ≪
afghanarar
≫, tradisjonelt brukt av ikkje-pasjtunarar.
[3]
Pasjtunarane var grunnleggjarane av det moderne Afghanistan. Siste del kjem fra det persiske ordet
st?n
('land, stad'). Namnet blei brukt om heile landet i den anglo-persiske fredsavtalen fra 1801 og i seinare diplomatiske avtalar, og er stadfesta i den første afghanske grunnloven fra 1923.
[4]
Tidlegare hadde stormogul
Babur
omtalt eit omrade sør for
Kabul
som Afghanistan. Tidlegare former av namnet er
Avagana
(
Afghana
) nemnd av den indiske astronomen Varahamihira pa 500-talet,
[3]
og
Abgan
, brukt av
sasanidane
pa 200-talet.
[5]
Andre namn brukt om landet er Kabulistan eller kongeriket
Kabul
, men historisk var omradet gjerne omtalt som
Khorasan
.
[6]
Med eit areal pa 647 500
km²
er Afghanistan det 41. største landet i verda. Det er om lag dobbelt sa stort som Noreg.
[7]
Tadjikistan
,
Turkmenistan
og
Usbekistan
grensar til Afghanistan i nord,
Iran
i vest, Pakistan i sør og
Kina
i aust.
Afghanistan er eit fjellendt land utan kyst med sletter i nord og sørvest. Det høgaste punktet er
Nowshak
pa 7485 meter over havet. Klimaet varierer fra region til region og endrar seg ofte raskt. Store delar av landet er tørt og det er fa ferskvasskjelder. Det
endorheiske
Sistan-bekkenet
er eit av dei tørraste omrada i verda.
[8]
Medan sørvestlege omrade av landet er
ørken
eller særs tørre og berre, finst meir fruktbare delar nord i landet. Her finst
steppeomrade
og
dyrka mark
.
[9]
Landet vert ofte utsett for mindre
jordskjelv
, særleg nordaust for fjellomradet
Hindukush
. I 1998 vart om lag 125 landsbyar øydelagde og 4000 menneske mista livet. I mars 2002 raka ei rekkje jordskjelv landet der 1800 mista livet og tusenvis av heimar vart øydelagde.
Landet har mange naturresursar, som
gull
,
sølv
,
kopar
,
sink
,
jernmalm
i søraust,
edelsteinar
(som
lapis
,
smaragd
og
asur
) i nordaust og kanskje omfattande
petroleum
- og
naturgassfelt
i nord. Landet har og
uran
,
kol
,
kromitt
,
talkum
,
barytt
,
svovel
,
bly
og
salt
.
[10]
[11]
[12]
[13]
Mange av desse
minerala
og energikjeldene er i stor grad urørte pa grunn av all uroa i landet. Det er likevel planar om a starte utvinning av ressursane i nær framtid.
[14]
[15]
Fjellomrada like sør for landet stoppar
monsunen
før den gar inn i landet, og Afghanistan har dermed eit
tørt klima
. Ytterkanten av
lagtrykk
som kjem inn over
Midtausten
fra
Middelhavet
kan gje litt
regn
om vinteren, eller
snø
i høgda. Temperaturane er derimot lage, særleg i høgda som ofte kan fa frost. Om sommaren kan det derimot bli svært varmt, spesielt i laglandet.
Kabul
har ein arleg nedbørsnormal pa 339 mm, medan
Kandahar
berre har 178 mm.
Den tørre sørlege delen av landet har sparsomt plantedekke, mange plantar som blomar, gras og urter veks hovudsakleg berre under regntida om varen. Nordlege omrade har meir vegetasjon, og nokre fjellomrade kan vera meir grøderike. Tre veks nesten berre i fjella, der ein kan finna bartre som gran og furu i dei høgaste omrada og
sedertre
,
eik
,
ask
,
or
,
einer
og
valnøtt
. Berre rundt 3 % av landet er skogdekt.
[1]
Dyrelivet trivst i tynt folkesette omrade. Det omfattar fjellevande dyr som
villgeit
og
villsau
,
brunbjørn
,
rev
,
ulv
,
sjakal
,
stripehyene
og
snøleopard
, og meir lagtlevande dyr som
gaselle
,
mungo
,
piggsvin
,
flaggermus
,
spissmus
og
springrotte
. Tidlegare levde ogsa
tigrar
i landet, men dei er blitt utrydda.
[1]
Det lever fleire rovfuglar her, som
ørner
og
gribbar
. Andre lokale fuglar er
krake
,
vaktel
,
fasan
og
rapphøns
og vatmarkfuglar som
trane
,
bekkasin
og
pelikan
. Fleire
trekkfuglar
stoppar her om varen og hausten.
[1]
I elvene lever ulike typar ferskvassfisk, mellom anna aure, som det finst mykje av nord i Hindukushfjella.
[1]
Det lever ogsa fleire reptilar i landet, nokre med Afghanistan som hovudleveomrade, som afghansk bekksalamander eller Paghman-bekksalamander (
Paradactylodon mustersi
og afghansk leopardgekko (
Eublepharis macularius afghanicus
).
I 2012 var det estimerte folketalet til Afghanistan 31 108 077.
[16]
Kriginga har ført til store forflyttingar, bade inne i landet, til dømes til relativt trygge Kabul,
[1]
og til andre land som
flyktningar
, særleg i Pakistan og Iran.
[17]
Størsteparten av afghanarar bur pa landsbygda.
[1]
Den einaste byen med over ein million innbyggjarar er hovudstaden
Kabul
. Dei andre større byane er, i synkande rekkjefølgje etter innbyggjartal,
Kandahar
,
Herat
,
Mazar-i-Sharif
,
Jalalabad
,
Lashkar Gah
,
Taloqan
,
Khost
,
Sheberghan
og
Ghazni
.
Afghanarar tilhøyrer fleire ulike folkegrupper. Den største er
pastjunarar
, som utgjer rundt 42 % av alle. Deretter følgjer
tadsjikar
(27 %),
hazarafolk
(9 %),
usbekar
(9 %), aimakfolk (4 %), turkmenarar (3 %), balotsjar (2 %) og andre (4 %).
[18]
Dari
(afghansk persisk) og
pasjto
er
offisielle sprak
og blir snakka av eit fleirtal i landet, med dari som
lingua franca
. Mindre sprak er
usbekisk
,
turkmensk
,
balotsji
,
pasjai
,
nuristani
og
pamiri
.
[18]
Spraka høyrer til fire ulike sprakgrupper (
indoarisk
,
iransk
,
altaisk
og
dravidisk
), noko som gjer dei svært forskjellige.
[19]
Sunniislam
er den største religionen i landet, og omfattar rundt 80 % av folkesetnaden. Rundt 19 % er
sjiamuslimar
, medan 1 % tilhøyrer andre religionar.
[18]
Afghanistan vert ofte kalla ≪vegkrysset i Sentral-Asia≫, og har ei turbulent historie. Regionen som i dag heiter Afghanistan har opp gjennom tidene vorte okkupert av mange styrkar inkludert
Aleksander den store
,
Det persiske riket
,
Kusjanriket
og
Djengis khan
. Overgangen til
islam
byrja pa 600-talet, og fleire lokale muslimske rike blei seinare erobra av
mongolar
i
1222
.
[20]
Ghaznavidane
bygde eit rike som strekte seg til dagens India, og blei seinare sultanar av Delhi. Dei blei etterfølgd av
ghoridane
.
[1]
Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i
1746
under
Durrani-dynastiet
.
[20]
Kampen om kontroll over Afghanistan var del av ≪
det store spelet
≫ mellom Storbritannia og Russland, og britane hadde stort sett kontroll over landet fram til kong
Amanullah
kom pa trona i
1919
og oppnadde
sjølvstende
.
[20]
Sidan 1900 har elleve leiarar vorte fjerna udemokratisk:
1919
(attentat),
1929
(abdisert), 1929 (avretting),
1933
(attentat),
1973
(fjerna),
1978
(avretting),
1979
(avretting), 1979 (avretting),
1987
(fjerna),
1992
(kasta),
1996
(kasta) og
2001
(kasta).
Den siste stabile perioden i Afghanistan var mellom 1933 og 1973 da landet var under kong
Zahir Shah
. I 1973 gjennomførte kongen sin svoger,
Mohammed Daoud Khan
, eit kupp. Daoud og heile hans familie vart myrda i
1978
da det afghanske kommunistpartiet overtok styret gjennom eit kupp. Motstanden mot regjeringane som fylgde var betydeleg, og paverka av andre land. I tillegg var regjeringane prega av innbyrdes konflikt. Da regjeringa stod i fare for kollaps, intervenerte Sovjet
24. desember
1979
. Mujahedin sin motstand, støtta av
USA
,
Pakistan
og andre land, førte til at rundt 15000 sovjetiske soldatar mista livet i
Den afghansk-sovjetiske krigen
. Dette i tillegg til internasjonalt press førte til at Sovjet trekte seg ut ti ar seinare i
1989
.
Den afghanske konflikten heldt fram mellom ulike mujahedin-fraksjonar. Dette førte til opprettinga av ein tilstand der krigsherrar regjerte og
Taliban
oppstod. Dei mest alvorlege samanstøyta hende i 1994 da 10 000 menneske vart drepne fra ulike fraksjonar i kampane rundt
Kabul
. Støtta av Pakistan og Pakistan sine allierte utvikla Taliban seg til ein politisk og religiøs maktfaktor og tok til slutt makta i
1996
. Taliban klarte a erobre 90 % av landet, bortsett fra
Nordalliansen
sine festningar fyrst og fremst i nordaust. Taliban freista a gjennomføre ei streng tolking av
islamsk
sharia
-lov. Alliansen mellom Pakistan og Taliban gav muslimske terroristar støtte og ein trygg gøymestad (særleg
Osama bin Laden
sitt
al-Qaida
) og var sentrum for islamistisk
terrorisme
.
Den
amerikansk
-leia alliansen sin militære intervensjon som starta
7. oktober
2001
førte til Taliban sitt fall. Angrepet var eit svar pa terroristangrepet i USA
11. september
same aret. Seint i 2001 møtte leiarar fra motstandsgruppene i Afghanistan og omrada rundt i
Bonn
og vart einige om ein plan for opprettinga av ein ny regjeringsstruktur der
Hamid Karzai
vart formann i et afghansk interimstyre i
desember
2001. Etter eit landsdekkjande
loya jirga
i 2002 vart Karzai vald til
president
.
I tillegg til sporadiske valdelege politiske opptøyar og pagaande militære aksjonar for a reinske ut restane av
al-Qaida
og
Taliban
, slit landet med enorm fattigdom, krigsherrar som tek seg til rette, ein svært svak infrastruktur og landminer. Landet har ogsa vore raka av
tørke
pa 2000-talet og var jordskjelv i 1998 og 2002.
Afghanistan er ein
islamsk republikk
som sidan 2001 har vore styrt etter
maktfordelingsprinsippet
. President og leiar for den utøvande makta i landet er
Hamid Karzai
, den todelte
nasjonalforsamlinga
utgjer den lovgjevande makta, medan domstolane utgjer den dømmande makta. Den langvarige væpna konflikten og etniske, religiøse og stammekonfliktar set ogsa preg pa styret av samfunnet. I dei ulike institusjonane gar ei skiljeline mellom ≪moderne≫, vestleg-orientert pa den eine sida og ≪tradisjonelle≫, fundamentalistisk-orienterte pa den andre.
[21]
Afghanistan er delt inn i 34 provinsar (
velayat
):
|
|
|
Jordbruk og dyrehald er dei viktigaste næringane i Afghanistan, bade nar det gjeld sysselsetting og verdiskaping. I normale tider star landbruket for halvparten av
BNP
, og tradisjonelt har 85 % vore sysselsette i desse næringane. Berre ein attandedel av landet kan dyrkast, og mykje av det treng
kunstig vatning
. Tradisjonelt driv ein
sjølvberging
, men det blir ogsa produsert ein del varer til handel og eksport.
[1]
Den viktigaste matavlinga er
kveite
, men ein dyrker ogsa mais, ris, bygg,
[1]
grønsaker som potet, lauk og tomat, frukt som
melon
,
plomme
,
aprikos
og
granateple
og nøtter som
mandel
,
valnøtt
og
pistasj
.
[22]
Bomull
og avleidd industri var tidlegare ei viktig næring i landet. Ulovleg
opiumsvalmuedyrking
og tilhøyrande
narkotikaframstilling
og
smugling
utgjer ein tidvis stor del av økonomien.
[1]
Dyr som
sauar
,
geiter
,
kyr
,
vassbøflar
,
kamelar
,
hestar
og
esel
er viktige husdyr. Dyr blir brukt til transport og til a produsera mjølk, kjøt og ull som mellom anna blir brukt i
teppeproduksjon
. Det blir ogsa produsert
pels
fra dyr som
karakul
.
[1]
Industriverksemd har vore hindra av dei langvarige konfliktane i landet og darleg infrastruktur. Tekstilindustrien har tradisjonelt vore viktig, bade bomull, ull og kunstfiberproduksjon. Det blir ogsa produsert varer som sukker, matolje, møblar, sko, sape og sement i landet.
[1]
Afghanistan er særs utsett for
korrupsjon
. I ei undersøking fra 2010 var den offentlege sektoren i landet sett pa som den tredje mest korrupte i verda.
[23]
I ei SN-undersøking fra same aret rekna afghanarar offentleg korrupsjon som det største problemet i landet. Ein rekna med at summar tilsvarande rundt 23 % av GDP gjekk til
muting
i 2009.
[24]
Av ulike arsaker har Afghanistan ein svært høg
spedbarn-
og
barselsdøydelegheit
(119,41 døde spedbarn per 1 000 levande fødslar, 460 mødredødsfall per 100 000 levande fødslar i 2010) og ein lag
forventa levealder
(50,11 ar ved fødselen).
[18]
Landet har eit darleg utbygd helsesystem, mange har ikkje tilgang til helsetenester i det heile. Vidare har fa tilgang pa reint
drikkevatn
(berre 1/8 av befolkninga pa 1990-talet), noko som gjer
vassborne sjukdommar
utbreidde. Krigsskader i form av
bomber
og
landminer
har raka mange, utan at dei far hjelp.
[1]
Islamistisk motstand mot kvinneleg arbeid utanfor heimen førte til at kvinnelege helsearbeidarar ikkje kunne arbeida under Taliban-styret. Vidare har mistru mot
vaksinasjonsprogram
ført til trugsmal og atak mot helsearbeidarar.
[25]
Sjølv om
grunnskuleutdanning
i teorien er gratis og obligatorisk, gar berre under ein fjerdedel av afghanske ungar pa skule. Særleg jenter er hindra i a ga pa skule. Over 70 % av befolkninga over 15 ar
manglar skrivekunne
, blant kvinner galdt dette nær 90 % i 2000.
[18]
Ungdoms- og vidaregaande skular finst berre i provinshovudstader og større busetnader. Landet hadde lenge berre to universitet,
Universitetet i Kabul
og
Nangarhar-universitetet
i
Jalalabad
, men sidan invasjonen i 2001 er fleire nye institusjonar blitt opna.
[1]
Ved byrjinga av 2000-talet hadde Afghanistan eit svært darleg kommunikasjonsnettverk. Landet hadde ikkje noko
mobilnettverk
eller
internettilgang
i 2002.
[1]
I 2011 hadde landet framleis berre rundt 75 000 fasttelefonar, men over 17 millionar
GSM
-abonnentar og over 1 million internettbrukarar.
[26]
Radio Kabul
har, under ulike namn, vore eit offisielt organ i landet fra han starta senda i 1920-ara. To fjernsynskanalar blei opna i 1974, med
RTA TV
som den offisielle kanalen som framleis er i drift. Medan radiomottakarar er utbreidde i Afghanistan, er fjernsyn mindre utbreidd. Rikare innbyggjarar kan ha
parabolantennar
og slik ta imot sendingar fra andre land.
[1]
Afghanistan er avhengig av landtransport med nabolanda, da elvane i landet er lite farbare. Tradisjonelt brukte ein
karavanefrakt
, som framelis er i bruk. Pa 1960-talet byrja ei utbygging av vegnettet som band saman dei viktigaste handelssentera og transportknutepunkta i Afghanistan og nabolanda. Dette gav landet vegsamaband med mellom anna
Gushgy
i Turkmenistan,
Termiz
i Uzbekistan og
Chaman
og
Peshawar
i Pakistan og andre grensebyar.
[1]
Desse vegane blei mellom anna nytta av
hippiar
som reiste landvegen mellom Europa og India. Mange stader har likevel vore utan vegsamband. I tillegg forfall dei nye vegane under krigane, og blei ikkje reparerte. For mange afghanarar er dermed hest, esel og kamel framleis dei viktigaste transportmidla.
[1]
Etter invasjonen av Afghanistan i 2001 blei det lagt vekt pa oppgradering av vegnettet.
Det finst jernbanesamband med Usbekistan og Turkmenistan nord i landet, med ei linje under utbygging til Kabul og vidare til Pakistan.
[27]
I fleire tiar fanst ein veteranjernbane gjennom
Khaibarpasset
, mellom Afghanistan og Pakistan, men delar av denne blei vaska vekk av regn i 2006.
Landet har 53 flyplassar, mange av dei berre grusdekte
flystriper
. Den største er
Kabul internasjonale lufthamn
.
Den afghanske kulturen ber preg av ein mangfaldig nasjon som i fleire tusen ar har blitt paverka fra omrada rundt.
Hellenistisk
kunst,
hinduiske
og særleg
buddhistiske
idear,
mongolsk
,
persisk
og
muslimsk
kultur er berre nokre av innverknadane. Under
mogultida
var
Kabul
og
Herat
regionale kultur- og kunnskapssenter.
[1]
Det afghanske samfunnet er
slekt
- og gruppebasert. Sprakleg, etnisk og religiøs gruppe er viktig, men afghanarar identifiserer seg ogsa etter
qawm
, ei sosial eining som byggjer pa slektskap, bustad eller yrke og som blir styrt av eit grupperad (
jirga
eller
sjura
). Radet er styrt av eldre menn, og reflekterer at det afghanske samfunnet er svært
patriarkalsk
.
[1]
Afghansk mat
er basert rundt flate kveitebrød (
nan
) ete ferskt med kjøt- eller grønsakstuingar. Andre typiske retter er innbakte kjøtpaiar (
sanb?seh
),
pilaffris
, den lapskausaktige suppa
?sh
som kan innehalda belgfrukt, grønsaker og
nudlar
,
jogurtbaserte
sausar og
frukt
.
[1]
Den tradisjonelle klesdrakta for menn er laus buksedrakt med lang vest over og eit hovudplagg som
pakol
eller
karakol
. Kvinner bruker ofte
salvar kamiz
med lang kamiz, gjerne med belte. Pa hovudet kan dei ha eit slør (
hidsjab
) og over dette kan mange bera heildekkande
burka
eller
tsjador
. Under Taliban-styret var burkatildekking pakravd, og fleire islamistiske grupperingar insisterer framleis pa a gjera dette obligatorisk.
[1]
Medan tsjador/burka har persiske røter, er vinterfrakken
tsjapan
, brukt av menn, meir sentralasiatisk.
Drakeflyging
er ein utbreidd ungdomssport der malet kan vera a skjera over drakelina til motstandarar.
Bryting
og den valdsame hestesporten
buzkash?
er ogsa populære.
Skyting
blir bade gjort til jakt og som idrett.
[1]
Afghansk mynde
er ein rask jakthund fra Afghanistan som er blitt verdskjend.
Hanekamp
er ein annan form for dyresport som er utbreidd i landet. Denne
blodsporten
, der ein ofte ogsa driv med
veddemal
, blei ogsa forboden under Taliban.
[28]
Til store afghanske kunstperiodar kan ein rekna
gandharakunst
fra hundreara før ar 1, ei form for gresk-buddhistisk kunst som mellom anna omfattar dei no øydelagde
buddhastatuane i Bamiyan
. Eit anna høgdepunkt er
timuridetida
pa 1400-talet, da
Herat
var eit kunstsentrum for
persisk miniatyrmaling
. Timuridearkitektur er framleis eit førebilete for byggjekunst i landet.
[1]
Handvevde teppe
av lokal ull blir laga av ulike grupper med sine eigne mønstertradisjonar. Desse teppa blir brukt pa golv og veggar, eller er del av reiseutstyr for
nomadelivet
mange av dei stammar fra.
[29]
Teppa har gjerne abstrakte og repeterande mønster, men nokre kan vera figurative. Ein tradisjon som byrja pa 1970-talet var ≪krigsteppe≫, avbildingar knytte til krigen i landet.
[30]
Afghansk litteratur
byggjer pa tradisjonar fra fleire sprak og kulturar. I
Herat
budde den vidkjende arabiskspraklege forfattaren
al-Hamadhani
pa 900-talet, medan persiskspraklege
Jami
budde der pa 1400-talet.
Rumi
var fødd i kultursenteret
Balkh
pa 1200-talet.
Khushhal Khan Khatak
fra 1600-talet var ein pasjtunsk leiar og diktar som er rekna som far til pastjolitteraturen.
[1]
Attan
er ein dans som tradisjonelt blir framført utandørs i samband med høgtider og festar som bryllaup.
Dansen var opphavleg pasjtunsk, men er blitt spreidd til heile landet. Under Taliban var bade dans og musikk forbodne.
[1]
- ↑
1,00
1,01
1,02
1,03
1,04
1,05
1,06
1,07
1,08
1,09
1,10
1,11
1,12
1,13
1,14
1,15
1,16
1,17
1,18
1,19
1,20
1,21
1,22
1,23
1,24
1,25
1,26
≪Afghanistan≫,
Encyclopædia Britannica
(2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica.
- ↑
≪Taliban sweep into Afghan capital after government collapses≫
,
AP NEWS
(pa engelsk), 15. august 2021
, henta 28. september 2022
- ↑
3,0
3,1
Ch. M. Kieffer,
≪Afghan≫
,
Encyclopaedia Iranica
, Online Edition, 1982
- ↑
THE CONSTITUTION OF AFGHANISTAN APRIL 9, 1923
Arkivert
2015-02-26 ved
Wayback Machine
., Constitutions of the Past (1923), afghan-web.com
- ↑
≪History of Afghanistan≫
,
Encyclopædia Britannica Online
.]
- ↑
≪Khor?s?n≫,
Encyclopædia Britannica
(2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica.
- ↑
≪Afghanistan≫,
Encyclopædia Britannica
(2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica
- ↑
≪History of Environmental Change in the Sistan Basin 1976?2005≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
7. august 2007
. Henta 1. mars 2010
.
- ↑
≪Afghanistan≫
,
World Encyclopedia
, Philip's. Henta 29. mai 2013
- ↑
Afghanistan
Arkivert
2016-07-09 ved
Wayback Machine
., CIA World Factbook.
- ↑
Gold and copper discovered in Afghanistan
.
- ↑
Uranium Mining Issues: 2005 Review
.
- ↑
16 detained for smuggling chromites
, Pajhwok Afghan News.
- ↑
Afghanistan’s Energy Future and its Potential Implications
, Eurasianet.org.
- ↑
Govt plans to lease out Ainak copper mine
, Pajhwok Afghan News.
- ↑
≪Population of Afghanistan≫
.
The World Factbook
. CIA. 2010. Arkivert fra
originalen
7. juni 2017
. Henta 29. mai 2013
.
- ↑
Stalker, Peter, ≪
Afghanistan
≫,
A Guide to Countries of the World
, Oxford University Press, 2010.
- ↑
18,0
18,1
18,2
18,3
18,4
≪South Asia: Afghanistan≫
.
The World Factbook
. CIA. 2010. Arkivert fra
originalen
9. juli 2016
. Henta 29. mai 2013
.
- ↑
Afghanistan Language Families
. Kart ved Ethnologue.com
- ↑
20,0
20,1
20,2
≪Afghanistan≫
,
A Dictionary of World History
, Wright, Edmund (red.), Oxford University Press, 2006.
- ↑
Amin Tarzi,
≪New Supreme Court Could Mark Genuine Departure≫
Arkivert
2013-12-30 ved
Wayback Machine
., RFE/RL, e-ariana.com, 13/08/2008.
- ↑
≪Fruit, Nuts and Vegetables≫
Arkivert
2013-05-06 ved
Wayback Machine
., afghanag.ucdavis.edu
- ↑
≪Corruption Perceptions Index 2010 Results≫
,
Transparency International
, 2010.
- ↑
≪Corruption widespread in Afghanistan, UNODC survey says≫
Arkivert
2014-04-16 ved
Wayback Machine
., unodc.org
- ↑
Emma Graham-Harrison,
≪Afghan gunmen kill polio vaccination worker in latest attack on women≫
, Guardian.co.uk (5. desember 2012);
≪Taliban stopping polio vaccinations, says Afghan governor≫
, Guardian.co.uk (13. mars 2013)
- ↑
≪Statistics≫
. Ministry of Communications (Afghanistan). 2006
. Henta
17 January
2012
.
Henta fra Engelsk Wikipedia.
- ↑
Tamim Shaheer,
≪Construction on Kabul-Torkham Railway to Start Soon, Ministry of Mines Says≫
Arkivert
2013-11-09 ved
Wayback Machine
., tolonews.com (18 October 2011)
- ↑
Nick Tann,
Cockfighting in Kabul
,
The Dark Room
,
Baltimore Sun
(1. mars 2013)
- ↑
Carpets and Rugs of Afghanistan
Arkivert
2012-01-17 ved
Wayback Machine
.,
Afghanistan Online
, afghan-web.com
- ↑
Battleground: War Rugs from Afghanistan
Arkivert
2013-07-01 ved
Wayback Machine
., textilemuseum.ca;
Rug-of-War
Arkivert
2013-04-04 ved
Wayback Machine
., smithsonianmag.com