Vesuv ( italiensk : Monte Vesuvio , latin : Mons Vesuvius ) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia , rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten. Den er en av flere vulkaner som danner den campianske vulkanbue . Vesuv bestar av en stor kjegle delvis omsirklet av en bratt rand med et krater pa toppen forsaket av sammenstyrtningen fra en tidligere og opprinnelig langt høyere fjellstruktur.

Vesuv er best kjent for sitt vulkanutbrudd i ar 79 som førte til at de to romerske byene Pompeii og Herculaneum ble begravd og ødelagt. Dette utbruddet støtte ut en sky av steiner, aske, og røyk til en høyde av 33 km, utstøtte smeltet stein og pulverisert pimpstein i en mengde av 1,5 millioner tonn per sekund, til sist utløste et hundre tusen ganger mer termisk energi enn som ble sluppet ved bombingen av Hiroshima . ^[1] Det er beregnet at rundt 16 000 mennesker døde grunnet hydrotermal , pyroklastiske strømmer . ^[2] De eneste bevarte øyevitneskildringer bestar av to brev skrevet av Plinius den yngre til historikeren Tacitus . ^[3]

Vesuv har siden hatt utbrudd flere ganger og er den eneste vulkanen pa det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre ar. I dag er den ansett som en av de farligste vulkaner i verden ettersom en befolkning pa nær 3 millioner lever i dens nærhet og pa grunn av dens tendens til a fa eksplosive utbrudd. Vesuv er lokalisert i den tettest befolkete vulkanregionen i verden. ^[4]

Mytologi [ rediger | rediger kilde ]

Vesuv har en lang historisk og litterær tradisjon. Den ble betraktet som en guddommelig personifisering av typen Genius pa den tiden da den hadde utbrudd i ar 79. Det vises ved innskrifter av navnet Vesuvius som en slange i de dekorative freskomaleriene i de mange lararia , eller private helligdommene, som er bevart fra Pompeii . En inskripsjon fra Capua ^[5] til IOVI VESVVIO indikerer at han ble dyrket som guddommelig makt av Jupiter ; det er, Jupiter Vesuvius . ^[6]

Historikeren Diodorus Siculus har i sitt verk Bibliotheca historica fortalt en tradisjon om at Hercules da han gjorde sine storverker reiste gjennom landet i nærheten av Kumae pa vei til Sicilia og fant der et sted kalt for ≪den flegraiske slette≫ ( phlegraion pedion , ≪slette av ild≫), ≪fra et berg som i tidligere tider spydde ut ild… na kalt for Vesuvius.≫ ^[7] Det var befolket av banditter, ≪Jordens sønner≫, som var kjemper. Med hjelp fra gudene pasifiserte han regionen og reiste videre. Fakta bak denne tradisjonen, om det er en, har forblitt ukjente, ogsa om Herculaneum var oppkalt etter den. Et epigram av poeten Martialis i ar 88 antyder at bade Venus , beskytter av Pompeii , og Hercules ble dyrket i regionen som ble ødelagt av utbruddet i 79. ^[8]

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Vesuv (Vesuvius) var det navnet pa vulkanen som oftest ble benyttet av latinske forfattere i den sene romerske republikken og tidlige det romerske keiserriket . Dets kollaterale former var Vesaevus, Vesevus, Vesbius og Vesvius. ^[9] Forfattere i gammelgresk benyttet Ο?εσο?ιον eller Ο?εσο?ιο?. Mange forskere har siden forsøkt med en etymologi eller et opphav til navnet. Da det bodde mennesker av ulik etnisitet og sprak i Campania i romersk jernalder , og etymologien er avhengig i stor grad til antakelsen av hvilket sprak som ble snakket der pa denne tiden. Napoli var bosatt av grekere, hvilket navnet Nea-polis (gresk: Νε?πολι?), ≪Ny-byen≫, vitner om. Oskere , en av de innfødte italiske folkegruppene og som snakket oskisk , bodde ute pa bygdene. Folk som snakket latinsk , som romerne, bodde ogsa i omradet. Det var ogsa etruskiske folk var ogsa i nærheten. Andre folk av ukjent opphav er sagt a ha vært der for en tid i henhold til ulike antikke forfattere.

Pa antagelsen at spraket er gresk kan Vesuvius være en latinifisering av det negative ο? (ve) forstavelsen til et rotord fra eller beslektet til det greske ordet σβ?ννυμι = ≪Jeg kjøler/slukker≫ i meningen ≪uslokkelig≫. ^{[9] [10]} I en annen avledning kan være fra ?ω, ≪slynge/kaste≫, og β?η, ≪vold≫, ≪slyngende vold≫, *vesbia , ved a dra fordel av kollaterale formen. ^[11]

En del andre teorier om dets opprinnelse er:

• Fra en indoeuropeiske rot, *eus- < *ewes- < *(a)wes- , ≪glans/skinnende≫ i betydningen ≪den som skinner≫, via latin eller oskisk. ^[12]
• Fra en indoeuropeiske rot, *wes = ≪ arne/grue/ildsted ≫ (sammenlign med Vesta )

Form og geologi [ rediger | rediger kilde ]

Vesuv er en del av den campianske vulkanbue som omfatter en rekke vulkaner, utdøde og levende i regionen Campania i det sørlige Italia i omradet rundt Napoli .

Na maler Vesuv 1 281 meter over havet. Den har en særegen ≪pukkelrygget≫ form, bestaende av stor kjegle (Gran Cono) , delvis omgitt av en bratt kant langs krateret pa toppen som er forsaket av at fjellet har rast sammen fra en tidlige og opprinnelig langt høyere fjellstruktur, kanskje opp til 2000 meter, som ble kalt for Monte Somma. ^[13] Gran Cono oppsto i løpet av utbruddet i ar 79. Av denne arsak er vulkanen ogsa kalt for Somma-Vesuvius eller Somma-Vesuvio .

Krateret oppsto i løpet av et utbrudd en gang for mellom 17 000 ^{[14] [15]} eller 18 300 ar siden ^[16] og ble forstørret ved senere paroksystiske utbrudd ^[17] som endte med det kjente i ar 79. Denne strukturen har gitt sitt navn til begrepet ≪ sommavulkan ≫, hvilket beskriver enhver vulkan med et krater pa toppen omgitt av en nyere kjegle . ^[18]

Høyden pa hovedkjeglen har jevnlig blitt endret ved utbrudd, men er 1 281 meter for øyeblikket. Monte Somma er 1 149 meter høy, adskilt fra hovedkjeglen ved dalen Atrio di Cavallo, som er rundt 5 km lang. Fjellets skraninger er arret av lavstrømmer, men er godt bevokst med vegetasjon na, kratt og smaskog øverst, og vintrær og busker ved lavere høyder. Vesuv er fortsatt ansett som en aktiv vulkan, skjønt dens naværende aktivitet produserer ikke mer en damp fra apningene ved bunnen av krateret. Vesuv er en stratovulkan ved konvergerende (sammenløpende) grense for hvor den afrikanske kontinentalplate er subduksjert under den eurasiske kontinentalplate . Lag med lava , vulkansk aske (slagg), og pimpestein utgjør fjellet. Dets mineralogi er vekslende og variabelt, men bestar generelt undermettet pa silika og rik pa kalium , og med fonolitt produsert i mer eksplosive vulkanutbrudd. ^[19]

Vesuv nasjonalpark ^[20] maler 10 000 kvm og er Italias minste. Den ble offisielt apnet i 1995 for a beskytte den historiske og kulturelle arven i omradet.

Antikkens omtale [ rediger | rediger kilde ]

Bade Vergil , Suetonius og Martialis sa at her hadde ildguden Vulcanus smien sin. Her inne bodde gigantene, for man hørte dem banke i fjellveggen nar jorden buldret fordi de ville ut. Nar jorden ristet, var de sluppet fri og gikk rundt pa fjelltoppen. Det var ogsa herfra at Proserpina ble røvet og ført ned i underverdenen . ^[21]

I antikken ble ikke Vesuv omtalt som en vulkan, siden ordet ikke fantes pa latin. Strabon beskrev den i sin Geografi : ≪Dette distriktet var brennende jord i gammel tid, med kratere som spydde ild . Men siden brenselet opphørte over tid, døde ilden.≫ Diodorus Siculus skrev i sin Verdenshistorie at ≪omradet kalles Flegrea fra fjellet Vesuvius, som en gang spydde ut en stor elv av ild, slik Etna gjør pa Sicilia . Der er den dag i dag mange tegn pa denne gamle brannen .≫ Martial skrev i 88 , etter katastrofen : ≪Her ligger Vesuv, som for ikke sa lenge siden var dekket av grønne vinranker… Bacchus elsket disse jordene… Inntil nylig danset satyrene pa fjellet… Dette var Venus ' land… Dette var Herkules' land… Alt ligger nedsunket i flammer og trist aske.≫ ^[22]

Det var pa toppen av Vesuv at opprøreren Spartacus i 73 f.Kr skal ha slatt leir med sin hær av slaver fra gardene i Campania, ofre for rike godseiere i Roma . Sammen vant de store seire over romerske legionærer som var sendt for a nedkjempe dem. ^[23]

Utbrudd [ rediger | rediger kilde ]

Vesuv følger en 2 000 ars syklus, og hadde et kraftig utbrudd omkring 1 800 f.Kr. Arkeologiske funn kan fortelle hvordan det rammet mennesker i bosetningsomrader. Trolig gjorde utbruddet omradet ubeboelig i flere ar etterpa. Det var enda kraftigere enn utbruddet i 79  e.Kr. Magmakammeret med glødende lava fra Jordens indre ligger ca. femten km under fjelltoppen, som na er stivnet til, slik at et fremtidig utbrudd vil arte seg eksplosivt , og ikke som pa Etna eller Stromboli , der lavaen flyter fritt. Utbruddet i ar 79 blaste halve fjellet vekk. I antikken var Vesuv sannsynligvis dobbelt sa høy som i dag, og ble iblant omtalt som Mons Olympeus , etter Olympos i Hellas . I dag ser man to kratere pa Vesuv: Det store gamle, kalt Monte Somma , og det nye, kalt Vesuvio . ^[24]

Vulkanen er kjent for sitt utbrudd i ar 79 som ødela de romerske byene Pompeii og Herculaneum . En rekke andre utbrudd med alvorlige følger har funnet sted senere. ^[25]

Utbruddet i 79 begravde de blomstrende byene Pompeii og Herculaneum, med mange av sine innbyggere, under aske og stein. En røyksky skal ha strukket seg 32 kilometer i været. Utbruddet er beskrevet av Plinius den yngre i to brev datert til ar 108 , og i noen vers skrevet av poeten Martialis i ar 88 . Etter Plinius og morbroren hans, admiralen og forfatteren Plinius den eldre , kalles et tilsvarende voldsomt vulkanutbrudd i dag Plinian eruption pa engelsk (≪plinisk utbrudd≫). ^[26] Plinius den eldre omkom av kvelning pa stranden ved Stabiae etter a ha seilt ut i et forsøk pa a komme andre til unnsetning.

Vulkanutbruddet fant sted senere enn 17. oktober, ^[27] muligens den 24., ^[28] ikke den 24. august som tidligere antatt. Forvarselet i ar 62 hadde forarsaket store skader, oversvømmelser , jordskjelv , samt utslipp av gass som hadde drept en flokk pa 600 sauer , men da ingen forstod arsaken, vendte livet tilbake til det normale etterhvert som man fikk reparert de omfattende skadene. ^[29] Om ettermiddagen sa Plinius i hjembyen Misenum en kjempesky stige opp av vulkanen. Snart var solen skjult bak de svarte steinmassene som vulkanen slynget i været. Det lignet en brunsvidd arm som strakte seg mot himmelen. Etterhvert som røyksøylen flatet ut oventil, antok den form som en pinje . Sa spredte den seg i flere ≪greiner≫ pa grunn av sitt omfang. Utblasningen hørtes som et drønnende brøl. Energien var 100.000 ganger som atombomben over Hiroshima . Magma ble spydd ut med en fart pa 1 400 km i timen. ^[30] Husene i Misenum begynte a sprekke, og aske regnet over byen. Plinius og moren hans flyktet. Havet trakk seg tilbake og etterlot sprellende fisk pa stranden. Pa utbruddets andre dag sa Plinius den yngre hvordan røyksøylen fra Vesuv plutselig senket seg til jorden og spredte seg til alle kanter. Denne beskrivelsen var en gate , inntil det samme ble observert i 1982 under utbruddet av Mount St. Helens i USA .

En pyroklastisk sky er en sky av røyk og aske med en temperatur pa 500?700 grader celsius , som forkuller alt pa sin vei: De beitende dyrene, trærne rundt, de flyktende menneskene. Skyen kom først til Herculaneum og drepte de som var tilbake der, før den utslettet alt liv i Pompeii. Det var som a puste ild . De omkomne, som det er tatt avstøpninger av i dag, ses i det øyeblikket da ildstormen innhentet dem. ^[31] Vesuv sendte en enorm søyle av røyk, aske og stein helt opp i stratosfæren . I løpet av tyve timer var Napoli-bukten, en av naturens vakreste perler, forvandlet til en ørken . Store deler av omradet la hermetisk forseglet under nedfallet, selv om lykkejegere senere gravde tunneler pa sin jakt etter verdigjenstander under stein og aske. Landet var ogsa steget, slik at havnen , der elven Sarnus løp ut i bukten, ikke fantes lenger. Na var det 1 500 meter ned til havet, mens havnebyen Stabiae plutselig la 600 meter inne i landet. Den keiserlige villaen ved Nola, hvor Augustus døde i ar 14 , la under et tykt lag av aske. ^[32] Minst ti milliarder kubikkmeter nedfall dekket regionen, og aske ble funnet sa langt unna som i Salerno og Napoli. ^[33]

Selv om Vesuv roet seg igjen, oppgav de overlevende a grave ut byen. 79-utbruddet forsynte dermed natidens forskere med viktig arkeologisk materiale, og ruinene etter byer som Pompeii gir oss et levende bilde av romersk dagligliv.

Etterpa ble omradet dekket av ny vegetasjon . Nye veier ble bygd, og landsbyer vokste frem. Jorden var uvanlig fruktbar, siden fjellet hadde sprøytet ut over 240 ulike mineraler . Omradet er i dag like fruktbart som det var i antikken, men først pa 1700-tallet ble det igjen oppført luksusvillaer der. ^[34]

Et annet utbrudd fant sted i 512 . Teoderik den store fritok da folk i omradet for skatt. I 550 klatret den bysantinske forfatteren Procopius opp pa fjellet, og ble møtt av flammer. Videre var det utbrudd gjennom middelalderen som gradvis gav Vesuv dens naværende utseende. Opplysninger fins om utbrudd i 787 , 968 , 991 , 999 , 1007 og 1036 .

Et kraftig utbrudd fant ogsa sted 16. desember 1631 . I dette utbruddet omkom rundt 3 000 mennesker. og Herculaneum ble dekket av et flere meter tykt lag med lava. Dødsfallene skyldtes at en del mennesker gjemte seg innendørs og ble drept, da husene styrtet sammen. Lavaen fløt sa langsomt at de kunne ha flyktet fra den. William Hamilton, som var engelsk ambassadør til kongeriket De to sicilier , var bosatt i Napoli i 25 ar og besøkte Vesuv flere ganger. Han forutsa ogsa utbruddet i 1766 . I 1779 utgav han boken Phlegrean Fields om verdien av vulkanske utbrudd. Goethe dro ogsa flere ganger opp pa Vesuv som den gang var aktiv, med røyk og lava strømmende ut fra sma apninger i fjellsiden. ^[35]

Senere utbrudd som var særlig kraftige var de i 1872 og 1906 . Deretter fulgte en periode med vulkansk aktivitet pa 1900-tallet. Sitt siste større utbrudd hittil hadde Vesuv 18. mars 1944 , hvilket var et meget uheldig tidspunkt, siden landet var i krig. 1944-utbruddet var et lavautbrudd og ingen eksplosjon, men begravde den populære taubanen fra 1870 (kjent fra sangen Funiculi, funicula ^[36] ). Dette ble grundig fotografert . Nar Vesuv i dag er en av verdens farligste vulkaner, skyldes det at den trange apningen ble forseglet av utbruddet i 1944, slik at den karakteristiske røyksøylen forsvant. Vesuv overvakes derfor hvert minutt i døgnet av internasjonale eksperter. Dagens krater er 318 meter dypt, og slipper ikke ut annet enn sma svovelskyer . Magmakammeret er forlengst fylt, noe som tilsier et kommende utbrudd. ^[37] Forskere regner det pa ingen mate for utelukket at et nytt kraftig utbrudd kan finne sted og berøre mange bosetninger i omradet rundt. ^[38]

Byen Napoli ved solnedgang og med Vesuv i bakgrunnen.

I populærkultur [ rediger | rediger kilde ]

I populærkulturen er Vesuv blant annet kjent som hjemmet til Disney -heksen Magica fra Tryll . Hun har et hus pa skraningen av vulkanen og har (like fra sin første opptreden i seriene i 1961) ^{[ trenger referanse ]} til hensikt a smelte lykketiøringen i selve krateret, hvis hun bare kan fa stjalet den fra Skrue McDuck . Nyere norske versjoner av tegneserien bruker helst den komplette latinske navneformen Vesuvius nar det er tale om Magicas hjem. ^{[ trenger referanse ]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv , Aschehoug Oslo, ISBN 978-82-03-23682-2 .
• Guest, John; Cole, Paul; Duncan, Angus; Chester, David (2003): ≪Chapter 2: Vesuvius≫ i: Volcanoes of Southern Italy . London: The Geological Society. s. 25?62.
• Sigurdsson, Haraldur (2002): ≪Mount Vesuvius before the Disaster≫ i: Jashemski, Wilhelmina Mary Feemster; Meyer, Frederick Gustav: The natural history of Pompeii . Cambridge UK: The Press Syndicate of the University of Cambridge. s. 29?36
• Sigurdsson, Haraldur; Carey, Steven (2002): ≪The Eruption of Vesuvius in AD 79≫ i: Jashemski, Wilhelmina Mary Feemster; Meyer, Frederick Gustav: The natural history of Pompeii . Cambridge UK: The Press Syndicate of the University of Cambridge. s. 37?64
• Waldstein, Sir Charles; Shoobridge, Leonard Knollys Haywood (1908): Herculaneum, past, present & future . London: Macmillan and Co.
• Zanella, E.; Gurioli, L.; Pareschi, M.T.; Lanza, R. (2007): ≪Influences of urban fabric on pyroclastic density currents at Pompeii (Italy): Part II: temperature of the deposits and hazard implications≫ (PDF) i: Journal of Geophysical Research (American Geophysical Union, Earth-prints) (112).

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Mount Vesuvius ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Vesuvio ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• Purcell, N., R. Talbert, T. Elliott, S. Gillies: ≪Places: 433189 (Vesuvius M.)≫ . Pleiades

Fraser, Christian (10. januar 2007): ≪Vesuvius escape plan 'insufficient'≫ , BBC News

• Garrett, Roger A.; Klenk, Hans-Peter (april 2005): ≪Vesuvius' next eruption≫ . Geotimes
• ≪Vesuvius: The making of a catastrophe: Il problema ignorato≫ . Global Volcanic and Environmental Systems Simulation (GVES) . 1996?2003.