Snooker

Snooker er et biljardspill som ble oppfunnet i 1875 av britiske soldater stasjonert i India . Det spilles pa et bord som er større enn et vanlig biljardbord (12 × 6 engelske fot , som tilsvarer ca. 366 × 183 centimeter). Spillet har en hvit kule, 15 røde og seks fargede kuler, hvor de fargede kulene er henholdsvis gul, grønn, brun, bla, rosa og sort gitt i stigende poengrekkefølge fra to til syv. Den hvite kula kalles køballen , og er den som man bruker til a sla mot de andre kulene med. De røde kulene er verdt ett poeng, mens de fargede kulene har ulike verdier fra to til syv poeng, gitt ovenfor. Størrelsen pa kulene er mindre enn i andre biljardvarianter. Som i andre biljardvarianter brukes det en kø (en støtestokk i tre med myk tupp), der man skal treffe med tuppen pa den hvite køballen, som igjen skal treffe noen av poengkulene (rød eller farget).

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Pa 1800-tallet var biljardspill populært blant britiske soldater stasjonert i India, og det ble eksperimentert med forskjellige variasjoner av biljard. Det sies sa at en gang i 1875 foreslo oberst Sir Neville Chamberlain (som ikke ma forveksles med den senere statsministeren med samme navn) a bruke fargede kuler i spillet. I 1885 reiste den britiske biljardmesteren John Spencer til India der han ble introdusert for snooker. Ordet snooker var slang for førstearskadetter, og ble ogsa brukt om nybegynnere i dette spillet. Roberts introduserte senere spillet for andre i England.

Snookermesterskap ble første gang avholdt i 1916 i England, og i 1927 hjalp Joe Davis til, den da klart beste snookerspilleren, med a arrangere det første verdensmesterskapet i snooker, der han selv gikk av med seieren. Han vant ogsa de etterfølgende verdensmesterskapene helt frem til 1946 . Pga. konflikter mellom de profesjonelle snookerspillerne og det offisielle biljardforbundet, avholdt de profesjonelle spillerne sitt eget verdensmesterskap mellom 1952 og 1957 , der vinnerne av dette generelt aksepteres som verdensmestere.

Pa 1950-tallet og 1960-tallet var det en nedgang i interessen for spillet, som resulterte i at det ikke ble avholdt noen mesterskap mellom 1958 og 1963 . I 1969 lanserte BBC en ny snookerturnering de kalte Pot Black for a promotere fargesendingene sine. Spillet og de mange fargerike snookerspillerne vekket igjen interessen blant folk for spillet, og programmet ble en stor suksess. Men generelt var det darlig TV-dekning av snooker frem til 1976 , da det raskt ble en populær sport, og verdensrankingen ble introdusert i 1977 . Det kom mer penger inn i snooker, og med pengene kom det flere gode spillere. Steve Davis , som fortsatt spiller snooker pa profesjonelt niva, var en av de nye, gode snookerspillerne som kom til. Snooker nadde kanskje toppen i 1985 da 18,5 millioner briter fulgte finalen i verdensmesterskapet mellom Dennis Taylor og Steve Davis pa BBC2 .

Utbredelse [ rediger | rediger kilde ]

Spillet er veldig populært i engelsk-talende land: Storbritannia , Irland , Canada , Australia , Sør-Afrika og Hongkong , men har de siste arene ogsa hatt stor fremgang i India , Pakistan , Kina og Thailand .

Snooker i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Engelsk-norske Kurt Maflin , som representerer Norge, ble i 2006 amatørverdensmester, og deltok i sesongen 2007 / 08 , som andre nordmann, i profesjonelle turneringer, men klarte ikke a na lenger enn til kvalifiseringen, og falt dermed ut av touren. Den første, Bjørn L'orange , deltok i proffserien mellom 1994 og 1997 . Den kvinnelige norske snooker-spilleren Anita Rizzuti , som ogsa er Maflins samboer, har to ganger nadd kvartfinalen i kvinnenes verdensmesterskap og en gang nadd semifinalen i europamesterskapet.

Spillet [ rediger | rediger kilde ]

Alle de røde og fargede kulene plasseres pa bestemte plasser pa bordet før spillet begynner, som vist pa figuren til høyre. Køballen kan plasseres hvor som helst inni D-en (halvsirkelen), av den som starter spillet. Man begynner alltid a skyte pa en rød kule, og spilleren far ett poeng for hver rød kule han klarer a senke pa ett slag. Hvis spilleren senker en eller flere røde kuler, sa skal det spilles pa en av de fargede kulene. Spilleren velger en av de fargede kulene og prøver a senke denne. Hvis spilleren senker den fargede kulen han prøvde a senke, skal denne tas opp igjen og settes i den posisjonen hvor den var da spillet startet, og spilleren skal na skyte pa en rød kule igjen. Hvis spilleren ikke senker en kule i sitt slag, er det den andre spillerens tur. Han spiller da fra hvor køballen ble liggende etter forrige spiller. Spillet fortsetter slik til alle de røde kulene er senket. Hvis det senkes fargede kuler mens det fremdeles er røde kuler igjen pa bordet, skal disse tas opp og plasseres der de var da spillet startet. Nar sa alle de røde kulene er senket, skal man spille pa de fargede kulene i en bestemt rekkefølge: fra den med lavest til den med høyest verdi, m.a.o. i rekkefølgen gul, grønn, brun, bla, rosa og sort, og na skal kulene bare tas opp igjen og plasseres pa bordet hvis feil kule ble senket. Spillet vinnes av den som har flest poeng nar den siste kulen er senket, eller nar det bare er den sorte kulen igjen og den ene leder med mer enn syv poeng, eller hvis en av spillerne frivillig gir seg.

I tillegg til a vinne poeng kan man ogsa tape poeng ved a bega feil. De vanligste feilene man kan gjøre, er:

Man skyter køballen uten a treffe noen av de andre kulene.
Man skyter køballen først i en farget kule nar man skal treffe en rød kule.
Hvis spilleren skal skyte pa en bestemt farget kule, men treffer en rød eller en annen farget kule først.
Man senker køballen.
Man senker en farget kule nar man skulle senke en rød kule.
Hvis spilleren skal senke en bestemt farget kule, men senker en rød eller en annen farget kule.
Hvis en av kulene gar utenfor bordet.

Hvor mange poeng motstanderen far om man begar en feil avhenger av hvilken kule det ble feilet pa. Man vil minst fa fire poeng hvis motstanderen begar en feil, men hvis det ble gjort en feil pa en kule med høyere verdi enn fire (den bla, rosa eller sorte kula), sa vil man fa det antall poeng som tilsvarer verdien pa kula det ble feilet pa.

Fordi man kan ta poeng selv ved a senke kuler og ved at motstanderen feiler, er en viktig del av spillet a gjøre det sa vanskelig som mulig for motstanderen. Det gjør man for eksempel ved a plassere køballen i en snookerposisjon for motstanderen. Med det menes det at motstanderen ikke har mulighet til a sla køballen direkte i rett linje, uten skru pa køballen eller a treffe vantet , for a treffe en kule det ma spilles pa. Man kan dermed vinne et parti uten a senke en eneste kule selv.

Et parti med snooker spilles over et ulikt antall frames (partier), og kulene legges opp pa samme mate som vist pa figuren ovenfor ved hver ny frame. Dersom et parti bestar av elleve frames, vil vinneren være den spilleren som først har vunnet seks frames.

Hjelpemidler [ rediger | rediger kilde ]

Man har en rekke hjelpemidler til bruk foruten selve køen. blant annet:

En forlenger man kan skru pa køen for a gjøre den lenger og pa denne maten fa bedre rekkevidde.
En rest (hviler), ogsa omtalt som reke , lang trepinne med et x-formet metallhode, som man lar køen hvile pa istedenfor mellom to av fingrene dine, nar køballen er utenfor vanlig rekkevidde.
Diverse andre hjelpemidler for a kunne støte pa køballen i vanskelige situasjoner, f. eks. hvis køballen er sperret inne av en eller flere andre kuler.
Triangel , for a legge de røde kulene i den formasjonen de skal være i nar spillet startes.

Snookerterminologi [ rediger | rediger kilde ]

Køen er en støtestokk i tre med myk tupp man bruker til a støte den hvite køkula med.
Køballen er den hvite kula man støter køen mot for a sla mot de andre kulene.
A senke eller putte vil si a fa en kule til a ga ned i et av de seks hullene pa sidene og kantene av snookerbordet.
En farget kule er en kule som ikke er rød eller hvit.
Vantet er den myke veggen pa sidene som omkranser snookerbordet, og er dekket av filt.
En frame er et parti.

Kjente spillere [ rediger | rediger kilde ]

Oversikt over snookerturneringer [ rediger | rediger kilde ]

Rankingturneringer [ rediger | rediger kilde ]

Andre turneringer [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

World Snooker