Ouroboros

Ourobouros ( gresk Ο?ροβ?ρο? ≪selvfortærer≫, bokstavelig ≪halefortærer≫ eller ≪halesluker≫, av gresk oura , ' hale ' og boros , ≪fortære≫) eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk - gresk billed symbol formet som en slange , en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale . Dyret danner en sluttet ring, ofte en sirkel , ved a bite seg fast i seg selv. Det er en utbredt figur som representerer ≪alt-i-alt≫, eksistensens totalitet, helhet, uendelighet , evighet , kosmos ' sykliske vesen, udødelighet, gjenfødsel og den uavbrutte fornyelsen av livet (≪enden er begynnelsen≫). ^[1]^[2]

Symbolet er antatt a ha vært inspirert av Melkeveien , da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. Oldtidens egyptere assosierte den med Wadjet , en av sine eldste guddommer, som ogsa var et annet aspekt av Hathor . ^[3] I orfisk kosmologi omgir den verdensegget . ^[1] Ouruboros forener sirkelens og sjøormens symbolikk, og kan tolkes som det vate elements parallell til Fugl Føniks . I norrøn mytologi finnes verdensslangen Jormundgand som slynger seg om Midgard , Midgardsormen som omfavner hele verden i havets avgrunn ved a bite seg i halen.

Sigurd Hoels romaner bærer ouroboros-merket. ^[4]

Tegning pa papyrus fra det 21. egyptiske dynastiet som forestiller Horus -barnet pa solskiva som hviler pa Akhet -løver og er omgitt av en ouroboros
Ouroboros framstilt som drage eller reptil i et gresk manuskript fra 1478, en avskrift av en bysantinsk original om alkymi fra 400-tallet. Fordi uroboros gjenskaper seg selv ved a ete sin egen kropp, blir den et symbol pa transformering av materien og dermed pa alkymien selv.
≪Det finnes ingen religion større enn sannhet≫, emblem for teosofisk selskap siden 1875, med ouroboros, davidstjerne , hinduistisk hakekors , ankh og om .