Landsorganisasjonen i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
≪LO≫ omdirigeres hit. For annen bruk, se LO (andre betydninger) .
Landsorganisasjonen i Norge
LO holder til i Folkets Hus pa Youngstorget i Oslo
Offisielt navn Landsorganisasjonen i Norge (1957?) (LO)
Org.form Forening/lag/innretning
Org.nummer 971074337
Stiftet 1899
Land Norge
Hovedkontor Folkets Hus
Medlemskap Den europeiske faglige samorganisasjon [1]
Medlemmer 992 767 (2022) [2]
Nettsted lo.no ( no )

Landsorganisasjonen i Norge ( LO ) er Norges største hovedsammenslutning av arbeidstakere . LO bestar av 25 fagforbund (2023) med over 1 000 000 medlemmer (2023). [3] Over 590 000 medlemmer er fullt betalende medlemmer, noe som tilsvarer 22 prosent av alle lønnstakere.

LO ble stiftet den 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) og byttet til dagens navn i 1957.

Peggy Hessen Følsvik overtok som LO-leder etter at Hans-Christian Gabrielsen døde 9. mars 2021, og hun ble valgt for en firearsperiode pa LO-kongressen i 2022.

Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Tradisjonelt har imidlertid LO et tett samarbeid med Arbeiderpartiet . Historisk er LO preget av sosialistisk tanketradisjon og det politiske programmet kan sies a være basert pa en blanding av tradisjonelle sosialistiske verdier, kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker.

Formal [ rediger | rediger kilde ]

LO har til formal a samordne medlemsforbundenes arbeid for slik a samlet fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale, forsikringsmessige og kulturelle interesser (ifølge vedtektene). Arbeidet foregar først og fremst gjennom a opprette tariffavtaler og a styrke disse.

Arbeidet med a opprette og forbedre tariffavtalene skjer i all hovedsak gjennom tariffoppgjørene .

Beslutningsorganer [ rediger | rediger kilde ]

Hans-Christian Gabrielsen var LOs leder fra 11. mai 2017 til han døde av hjertestans 9. mars 2021.
Foto: Jarle Vines, 2013

Beslutningsorganene i LO bestar øverst av:

  • Kongressen som i henhold til vedtektene møtes hvert fjerde ar, neste gang i 2021, og er hovedsammenslutningens øverste organ.
  • Representantskapet er nest høyest, og avholdes normalt to ganger arlig, og under hovedtariffoppgjør alltid i forkant av oppgjøret.
  • Sekretariatet er pa 15 stemmeberettigede personer vektet etter forbundenes størrelse og disse 15 inkluderer de fire øverste fra LOs valgte ledelse. Sekretariatet organiserer LOs daglige drift og møtes vanligvis hver uke. I sekretariatet har ogsa alle ledere i tilsluttede fagforbund møte- og talerett.

LOs valgte ledelse bestar av atte [4] personer og opptrer pa vegne av organisasjonen i kontakt med arbeidsgivere og myndigheter.

Pa kongressen i 1993 ble LO delt inn i de fire kartellene LO Stat , LO Kommune , LO Industri og LO Service . LO Industri og LO Service ble nedlagt i 2004.

LO-ballonger under Oslo Pride 2015

Organisering [ rediger | rediger kilde ]

Enkeltpersoner kan ikke være direkte medlem i LO. Medlemskap i LO far man ved a være medlem i et av de 25 fagforbundene som er tilsluttet LO. Størrelsen pa disse fagforbundene varierer fra under 1 000 til over 300 000. Fagforbundene omfatter en eller flere yrkesgrupper, og organiseringen er tradisjonelt beskrevet som horisontal , hvilket innebærer at yrkesgrupper med relativt likt arbeid organiserer seg i samme fagforbund pa tvers av arbeidsgivertilknytning.

Pa den enkelte arbeidsplass er arbeidstakerne dermed vanligvis organisert i en eller flere klubber etter yrkestilhørighet. Klubbene danner igjen gjerne innenfor geografiske omrader fagforeninger. Det er disse fagforeningene som pa landsbasis danner et fagforbund som igjen tilslutter seg LO.

Lokalorganisasjonene i LO [ rediger | rediger kilde ]

I tillegg til forbundenes sentrale medlemskap i LO, finnes det en rekke lokalorganisasjoner som fagforeninger innenfor et geografisk omrade er tilsluttet. Heller ikke her er man direkte medlem som enkeltperson, men er tilsluttet gjennom medlemskap i et forbund og en fagforening. Lokalorganisasjonene benevnes som LO i/pa (geografisk sted) . Lokalorganisasjonene er blant annet involvert i a arrangere lokale 1. mai -tog, og har ogsa gjerne et faglig-politisk samarbeid med det lokale Arbeiderpartiet og eventuelt andre rød-grønne partier.

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

LO har tradisjonelt engasjert i seg i de fleste spørsmal som angar medlemmenes interesser. Av stor betydning kan nevnes bedriftsdemokratiet og medbestemmelse pa arbeidsplassen, helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmal (HMS), likestilling og seksuell trakassering, avtalefestet pensjon, og ferie-, fritid og arbeidstid. I den senere tid har pensjon statt høyt pa agendaen.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Gjennom den industrielle revolusjon pa 1800-tallet ble det skapt en helt ny samfunnsklasse ? arbeiderklassen . Disse hadde i begynnelsen fa eller ingen rettigheter , og etter hvert ble behovet for organisering sterkere.Samtidig ga den nye industrien større muligheter for effektiv organisering av arbeiderne, enn tidligere tiders arbeidsplasser. Arbeiderne er samlet pa et relativt lite geografisk omrade, det er enkelt a identifisere de felles ønskene, og de hadde gode aksjonsmuligheter. Pa en moderne fabrikk kan en streik i bare en liten del av arbeidsstokken stanse hele produksjonen.

Thranebevegelsen regnes som Norges første arbeiderbevegelse.

I 1870-arene sa de første forløperne til fagforeningene slik vi [ hvem? ] kjenner dem i dag, dagens lys.

LO stiftes [ rediger | rediger kilde ]

1. mai -markering i Gudbrandsdalen , 1910.

LO ble stiftet den 1. april 1899 under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, og hadde ved starten 1 500 medlemmer, men medlemstallet økte raskt etter unionsoppløsningen i 1905. Allerede i 1900 begynte ogsa arbeidsgiverne a organisere seg, i det daværende Norsk Arbeidsgiverforening, senere Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Den første landsomfattende arbeidskonflikt i Norge skjedde i 1907. Den første landsomfattende tariffavtale kom pa plass samme ar med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1919 vedtok Stortinget atte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn.

1920-arene [ rediger | rediger kilde ]

I 1919 hadde LO 144 000 medlemmer, to ar senere, i 1921, gikk 150 000 fagorganiserte ut i streik som en reaksjon pa arbeidsgivernes krav om kraftig lønnsnedslag. 1920-arene brakte flere arbeidskonflikter, og ga dertil mange nederlag. Pa denne tiden var det ogsa en rekke splittelser i arbeiderbevegelsen, mellom kommunisme , sosialisme , og patrykket fra det nye Sovjetunionen . Fagbevegelsen ble samlet sett svekket. Først i 1930-arene økte medlemstallet i LO igjen.

1930-arene [ rediger | rediger kilde ]

I 1930 hadde LO 140 000 medlemmer, mens ved inngangen til krigen i 1940, 357 000 medlemmer. Dette tiaret ble preget av at LO og arbeiderbevegelsen ble anerkjent som en politisk kraft og gjennom oppslutning i valg fikk Arbeiderpartiet en solid parlamentarisk basis. Artiet startet riktignok med Norges største arbeidskonflikt i 1931, da lockout rammet 90 000 arbeidstakere i fem maneder.

Men allerede fire ar senere i 1935 ble den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne opprettet. Arbeiderpartiet dannet regjering med to statsrader fra LO i 1935. Allerede før krigen, hvilket i internasjonal sammenheng ma sees pa som svært tidlig, ble alderstrygd og ledighetstrygd innført i Norge.

LO i illegalitet [ rediger | rediger kilde ]

Under krigen ble LO, ? etter riktignok først en langvarig utholdenhet frem til 1941, ? nazifisert. Henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm i forbindelse med ≪ Melkestreiken ≫ i september 1941 markerte nazistenes overtakelse av LO. En illegal struktur ble imidlertid opprettholdt og fagforeninger organiserte illegale faglige utvalg . Fri Fagbevegelse var LOs illegale avis. [5]

I alt mistet 2 600 LO-medlemmer livet under krigen. [6]

Etterkrigstiden [ rediger | rediger kilde ]

Etterkrigstidens markante vekst i LOs medlemstall og organisasjonens tette band til Arbeiderpartiet gjorde LO til en viktig politisk padriver for a forbedre lønns- og arbeidsvilkarene for sine medlemmer. Særlig markerer den første arbeidsmiljøloven i 1977 en viktig milepæl for den organiserte arbeiderbevegelsen. Men ogsa ferieloven av 1964, prinsippet om dagpenger under sykdom, likelønn og avtalefestet pensjon er viktige markeringer som ofte fremheves av LO. Etterkrigstiden var ogsa preget av maktkamp og splittelse i LO. Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti (NKP) hadde ulike holdninger til den kalde krigen . Under LO-leder Konrad Nordahl var Ap og NKP i 1945 i forhandlinger om a danne et felles parti. Rett etter krigen var NKP populære pa grunn av sitt motstandsarbeid mot nazismen , og vant flere viktige posisjoner i LO. Forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten gjorde imidlertid at flere i Arbeiderpartiet var skeptiske til kommunistene, og forsøkte a hindre dem i a fa posisjoner i LO pa grunn av dette. Dette førte til konflikter og diskusjoner innad i LO. I 1948 holdt Einar Gerhardsen den berømte Krakerøy-talen , der han advarte mot ≪den indre fienden≫ i LO, altsa kommunistene. Dette førte til økt splittelse i fagbevegelsen. [7]

Forholdet til Arbeiderpartiet [ rediger | rediger kilde ]

Det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet er ifølge de to organisasjonene selv et samarbeid mellom selvstendige organisasjoner med sammenfallende interesser. Helt siden de første arene i 1899 hadde LO meget sterke band til Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive medlemskap. LO og Arbeiderpartiet har fortsatt tette band, eksempelvis vedtar tradisjonelt LOs kongress valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. LOs valgkampbidrag har vært under stadig diskusjon. En sammenstilling foretatt av ABC Nyheter i 2009 papekte at LO den gang anbefalte sine medlemmer a stemme Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV pa det forestaende stortingsvalget, til tross for at Rødts svar pa spørsmal LO hadde stilt alle partier i forkant av valget passet bedre overens med LOs politikk enn Arbeiderpartiet og Senterpartiets svar. [8]

Arbeiderpartiet velger ogsa tradisjonelt LOs topptillitsvalgte inn i sitt sentralstyre. Dette har blitt kritisert, og i en periode valgte daværende LO-leder Gerd-Liv Valla a ikke stille til valg til Arbeiderpartiets sentralstyre. Flere sentrale tillitsvalgte i LO har ogsa stilt til valg, ? og blitt valgt, ? til ulike verv i Arbeiderpartiet.

Forholdet kan sies a ha myknet noe i de senere arene, idet LO ogsa støtter andre organisasjoner med sammenfallende interesser. Blant annet har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mottatt støtte fra enten LO eller LOs forbund. Flere tillitsvalgte i LO har ogsa stilt til valg i andre politiske partier. En betydelig andel av LOs medlemmer stemmer dessuten ikke rødgrønt; dette fikk Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg til a skape begrepet FrP-koden [ trenger referanse ] , som et forsøk pa a finne ut av hvorfor mange LO-medlemmer velger Fremskrittspartiet fremfor Arbeiderpartiet. Likevel har bandene mellom Ap og LO vært gjenstand for kritikk fra lederen av den liberale tenketanken Civita, som mener at LO har fatt for stor makt over norske arbeidstakeres hverdag. [9]

Konkurranse fra andre hovedsammenslutninger [ rediger | rediger kilde ]

I de senere arene har LO fatt konkurranse fra andre hovedsammenslutninger, i første omgang fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) som ble stiftet i 1977, men ogsa fra Akademikerne og Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio). YS markerer seg i konkurransen med LO som en politisk uavhengig organisasjon. Men totalt sett ma det trolig sies at det først og fremst er yrkessammensetningen av arbeidstakerne som pafører LO en nedgang i andelen yrkesaktive medlemmer. Kort fortalt har den tradisjonelle industriarbeideren LO rekrutterte tidligere blitt erstattet med ulike typer langtidsutdannede og funksjonærer. Ofte retter de nye hovedsammenslutningene sin medlemsrekruttering inn mot disse arbeidstakergruppene.

Internasjonale forbindelser [ rediger | rediger kilde ]

LO er medlem av:

Tabeller og oversikter [ rediger | rediger kilde ]

Medlemsutvikling 1899?2021 [10]


Arstall (per 31. desember) Ant. avdelinger Antall medlemmer
1899 1 578
1900 4 842
1905 15 639
1910 47 453
1915 77 968
1920 142 642
1925 95 931
1930 1 861 139 591
1935 2 635 224 340
1940 3 556 306 341
1945 3 704 339 920
1950 4 605 488 442
1955 5 119 542 105
1960 5 129 541 549
1965 4 922 574 295
1970 4 448 594 377
1975 4 054 655 030
1980 3 798 748 040
1985 3 667 768 778
1990 3 211 785 586
1995 2 832 792 575
2000 2 448 811 812
2001 2 307 796 272
2002 2 262 800 259
2003 2 079 838 749
2004 1 973 831 464
2005 1 897 822 629
2006 1 870 834 221
2007 1 834 844 438
2008 1 804 865 392
2009 865 573
2010 871 360
2011 880 938
2012
2013 897 740
2014 909 552
2015 913 732
2016 917 122
2017 925 605
2018 936 711
2019 952 394
2020 970 054
2021 978 338

Ledelse [ rediger | rediger kilde ]

Liste over LO-ledere [ rediger | rediger kilde ]

Under den andre verdenskrigen gikk Landsorganisasjonen i illegalitet. Ledere for det legale LO, den delen av organisasjonen som ønsket samarbeid med okkupasjonsmakten, var:

Medlemsforbund [ rediger | rediger kilde ]

Forbundsoversikt per 2022 (*=medlemstall per 31. desember 2016 [12] , **=medlemstall per 31. desember 2008 [13] , ***=medlemstall per 30. oktober 2020 [14] , ^=medlemstall per 31. desember 2021 [15] ).

Andre tilknyttede organisasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Oversikt over organisasjoner eller virksomheter med tilknytning til LO, eller hvor LO har helt eller delvis eierinteresser. Oversikt per oktober 2006.

LOs sommerpatrulje [ rediger | rediger kilde ]

LOs sommerpatrulje har blitt gjennomført arlig siden 1980-arene. Sommerpatruljen setter fokus pa ungdommers situasjon i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje besøker samtlige av Norges nitten fylker . Flere hundre unge tillitsvalgte avlegger ungdommer i sommerjobb besøk under patruljeuka. De unge tillitsvalgte oppsøker arbeidsplasser som har unge arbeidstakere for a pase at lover og avtaler blir fulgt. Svært ofte blir flere av de bruddene som blir oppdaget umiddelbart løst.

Utmerkelser [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ www.etuc.org , besøkt 24. august 2020 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ≪LO Norge Beretning 2022≫ (PDF) . s. 116.  
  3. ^ ≪Hvem vi er≫ . Landsorganisasjonen i Norge (norsk) . Besøkt 25. juli 2023 .  
  4. ^ LOs ledelse Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine .
  5. ^ Norgeshistorie.no , Terje Halvorsen , ≪LO kjempet mot nazifisering≫ . Hentet 4. jan. 2017.
  6. ^ ≪Kort om LO≫ . Landsorganisasjonen i Norge (norsk) . Besøkt 16. april 2023 .  
  7. ^ Norgeshistorie.no , Inger Bjørnhaug , ≪Maktkamp i fagbevegelsen≫ . Hentet 6. jan. 2017.
  8. ^ Thomas Vermes (14. august 2009). ≪LO ser ikke Rødt≫ . ABC Nyheter . Arkivert fra originalen 21. januar 2021.  
  9. ^ Kagge, Gunnar Magnus (22. mai 2012). ≪Kritiserer LOs maktposisjon≫ (norsk) . Aftenposten.  
  10. ^ (norsk nynorsk) . Statistisk sentralbyra . 31. desember 2021 https://www.ssb.no/statbank/table/03546/ . Besøkt 12. mars 2023 .  
  11. ^ Birkelund, Helge Rønning; Hasas, Torgny; Nielsen, Hanne Kullerud (11. mai 2017). ≪Hans-Christian Gabrielsen: ? Jeg vil være hele LOs leder≫ . Fri Fagbevegelse (norsk) . Besøkt 11. mai 2017 .  
  12. ^ ≪03546: Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar. Medlemer per 31. desember 2001 - 2016-PX-Web SSB≫ . PX-Web SSB . Besøkt 8. februar 2018 .  
  13. ^ LOs arsberetning 2008 Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine .
  14. ^ Viggen, Knut (30. oktober 2020). ≪ " Øyvind vervet EL og IT-medlem nummer 40.000 " ≫ . frifagbevegelse.no . Besøkt 13. mars 2023 .  
  15. ^ Birkelund, Helge Rønning (14. februar 2022). ≪LO øker med nesten 9000 og nærmer seg en million medlemmer. Se hvilke forbund som øker mest≫ . frifagbevegelse.no . Besøkt 7. november 2022 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Landsorganisasjonen_i_Norge&oldid=24430431 ≫