MS ≪Polarlys≫
seiler vinterstid.
Hurtigruten
, na formelt
kystruten Bergen?Kirkenes
,
[1]
er en skipsrute langs
norskekysten
fra
Bergen
til
Kirkenes
, med gods, post og passasjerer. Totalt 34 havner anløpes, og en rundtur Bergen?Kirkenes?Bergen tar i underkant av elleve døgn. Etter en anbudsavtale med staten startet ruten 2. juli 1893 pa strekningen
Trondheim
?
Hammerfest
, og det første aret var
DS ≪Vesteraalen≫
fra
Vesteraalens Dampskibsselskab
(VDS) det eneste hurtigruteskipet.
Driften har alltid foregatt med
statsstøtte
. I 1893 var tilskuddet 70.000 kroner,
[2]
og 731,5 millioner i 2016.
[3]
EFTAs overvakningsorgan
konkluderte i 2017 med at statsstøtten ikke var ulovlig etter
EØS
-regelverket fordi ≪EØS-avtalen tillater kompensasjon til tjenester av allmenn økonomisk betydning nar markedet selv ikke leverer dem ? slik tilfellet er for kystruten mellom Bergen og Kirkenes≫.
[4]
I 2004 ba
Samferdselsdepartementet
om anbud for drift av hurtigruten fra 1. januar 2005 til 31. desember 2012.
Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab
(OVDS) og
Troms Fylkes Dampskibsselskap
(TFDS) var de eneste som leverte inn anbud. I desember 2004 ble det inngatt avtale om at staten skal betale hurtigruteselskapene 1,9 milliarder kroner for a drive en helarsrute med daglige seilinger pa strekningen Bergen?Kirkenes frem til 2012. Pa grunn av svake driftsresultat vedtok de to rederiene OVDS og TFDS den 1. november 2005 a fusjonere for a kunne fa til en mer rasjonell drift, med OVDS som det overtagende selskap. Som følge av fusjonen endret OVDS navn til Hurtigruten Group ASA. Fusjonen ble endelig gjennomført den 19. desember 2005 og tradte i kraft 1. mars 2006. 26. april 2007 ble selskapsnavnet fornorsket og forenklet til
Hurtigruten ASA
.
I 2017 og 2018 utlyste
Samferdselsdepartementet
delkontrakter pa Kystruten, og innstilte de to rederiene
Havila Kystruten AS
og
Hurtigruten AS
til a levere kysrutetjenestene fra og med 2021.
[5]
MS ≪Havila Pollux≫
forlater Bergen pa sin jomfrutur 23. august 2023.
DS ≪Vesteraalen≫
ved
Bodø
under sin første seiling som hurtigrute i 1893
Statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran i
Indredepartementet
lanserte i 1891 et forslag om a opprette en ekspressrute sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest. Formalet var a sørge for rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post. Pa denne tiden tok det tre uker a sende et brev fra Trondheim til Hammerfest sommerstid, om vinteren kunne det ta fem maneder. Med en ekspressrute kunne tiden reduseres til syv dager, sommer som vinter. Konseptet ble omtalt som hurtigrute og ville bety en kommunikasjonsmessig revolusjon for
Nord-Norge
.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab
(NFDS) og
Det Bergenske Dampskibsselskab
(BDS) ble forespurt, men rederiene ansa vinterseilinger i darlig vær og mørke som altfor risikabelt. I 1891 fantes det bare 28
fyrlykter
nordom Trondheim, og kun to hydrograferte kart var tilgjengelig. Høsten 1891 sendte
Indredepartementet
ut anbudsinnbydelse for a fa opprettet en hurtigrute to ganger ukentlig,
Trondheim
?
Vadsø
om sommeren og
Trondheim
?
Hammerfest
om vinteren. Noe anbud ble imidlertid ikke innlevert.
21. september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse med justert innhold. Det var na tale om en postførende hurtigrute mellom Trondheim og
Finnmark
en gang pr uke i hver retning. Ruten skulle ga til Hammerfest om sommeren og til Tromsø om vinteren. Rammene for det nye opplegget var skissert av
Vesteraalens Dampskibsselskab
(VDS), og 18. mai 1893 signerte staten en firears kontrakt med VDS som ga rederiet finansiell støtte til ukentlige seilinger aret rundt.
2. juli 1893 gikk
DS ≪Vesteraalen≫
fra Trondheim pa sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest:
Rørvik
,
Brønnøy
,
Sandnessjøen
,
Bodø
,
Svolvær
,
Lødingen
,
Harstad
,
Tromsø
og
Skjervøy
.
Skipet nadde Svolvær mandag 3. juli klokken 20.00 (35,5 timer) og ankom Hammerfest onsdag 5. juli, en halv time før oppsatt anløpstid. Den første reisen Trondheim?Hammerfest med hurtigruten ble gjennomført pa 67 timer. Kaptein ombord var
Richard With
, som i ettertid regnes som Hurtigrutens far.
I 2011 var reisetiden Trondheim?Svolvær 33 timer, og Trondheim?Hammerfest 65 timer 15 min.
DS ≪Sirius≫
var det andre skipet i hurtigrutetrafikk. Her i Molde omkring 1890 (før hurtigrute-karrieren)
Mange mente at det var hasardiøst a trafikkere denne ruten med en stram ruteplan som forutsatte at man skulle tilbakelegge strekningen Trondheim-Hammerfest pa under tre døgn ogsa i den mørke arstid. Selskapet hadde imidlertid gjort et grundig arbeid før ruten ble etablert. Tidsplan og seilingsled var gjennomgatt i detalj av kaptein Richard With og los
Anders Holte
. Kurser, seilingsdistanser og passeringstider var systematisk notert. De utarbeidet kurstabeller som gjorde det mulig a seile etter klokke og kompass under de fleste værforhold.
Etter den første vinteren viste det seg at DS ≪Vesteraalen≫ hadde omtrent samme punktlighet som om sommeren. Dermed ble det sommeren 1894 gitt klarsignal til a sette inn et skip til i hurtigruten ?
DS ≪Sirius≫
fra
Det Bergenske Dampskibsselskab
(BDS).
Hurtigruten var selvsagt tenkt som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post. Skipene ble etter hvert raskere.
MS ≪Finnmarken≫
var i 1912 raskeste skip med sine 14,5 knop. Skipet beholdt ≪kystens bla band≫ frem til 1926.
Pa grunn av at flere anløpssteder kom til og at ferskfisken etter hvert ble en av Nord-Norges store eksportvarer, snek det seg inn et godsrutepreg, og reisetiden ble forlenget. I 1928 brukte hurtigruten fremdeles 40 timer pa strekningen Trondheim?Svolvær.
DS ≪Prinsesse Ragnhild≫
var ferdig i desember 1931 og
DS ≪Lofoten≫
i februar aret etter. Sommeren 1932 gjennomførte de kappseilaser over
Vestfjorden
til Svolvær. DS ≪Prinsesse Ragnhild≫ satte først rekord fra Bodø til Svolvær pa 3 timer og 56 minutter. Noen dager etter tok DS ≪Lofoten≫ samme turen pa 3 timer og 51 minutter. Men DS ≪Prinsesse Ragnhild≫ erobret til slutt det uoffisielle ≪Vestfjordens bla band≫ med tiden 3 timer og 44 minutter.
MS ≪Erling Jarl≫
, levert i 1949
Sommeren 1939 tok reisen Trondheim?Svolvær 33 timer – 2,5 timer raskere enn pa hurtigrutens jomfrutur i 1893.
Etter
andre verdenskrig
kom nye skip med dieselmotorer og toppfart pa 17 knop. Varen 1950 seilte ≪Erling Jarl≫ strekningen Bodø?Svolvær pa 3 timer og 35 minutter og var dermed innehaver av ≪Vestfjordens bla band≫.
Lang vei til daglige anløp etter felles plan
[
rediger
|
rediger kilde
]
Den tredje hurtigruten var den første som hadde avgang fra Bergen. En egen Finnmarkhurtigrute (
Det Bergenske Dampskibsselskab
(BDS) og
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab
(NFDS)) betjente strekningen Tromsø-Hammerfest-Vadsø fra 1898 til 1907.
Fra 1907 ble det drevet sammenhengende rute to ganger per uke mellom Bergen og Vadsø. Fra 1914 var det fem ukentlige turer, alle med utgangspunkt i Bergen og med Kirkenes som endepunkt.
Det Stavangerske Dampskibsselskab
(DSD) ble Hurtigruterederi i 1919 og deres skip startet i Stavanger. Ogsa i mellomkrigstiden ble strekningen Bergen?Stavanger betjent av hurtigruten en til to ganger per uke.
Fra 1928 ble det seks ukentlige seilinger, og fra 1936 ble det daglige seilinger hver vei.
Utgangspunktene for rutene var fortsatt forskjellige. Fem startet i Bergen, en i Stavanger og en i Trondheim. Først i 1953 ble det opprettet daglig forbindelse pa alle anløpssteder mellom Bergen og Kirkenes.
MS ≪Narvik≫ pa vei ut fra Kristiansund.
Det var før krigen ikke mulig a kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord?Norge (apnet til
Elsfjord
ved
Ranfjorden
i 1924 og med bilferjer til
Fauske
i 1937). Hurtigruten var eneste reisemate. Etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk ogsa en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. Pa slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 ar gamle, og en fornyelse av flaten var derfor pakrevet. Hurtigruten sto na ved et veiskille.
Skulle man fokusere pa passasjerer, skulle man fokusere pa gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere ar med diskusjoner om fremtiden til hurtigruten, vedtok
Stortinget
at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt pa frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen fa ar ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig sa Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som turistrute, og satte i gang planlegging for a bygge skip der passasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.
MS ≪Nordnorge≫
der TV-produksjonen i 2011 ble laget.
I juni 2011 viste
NRK2
en løpende produksjon kalt
Hurtigruten minutt for minutt
, som ikke bare skulle være ≪verdens lengste uavbrutte direktesendte TV-dokumentar≫, men ogsa en mulighet for menigmann til a oppleve reisen mellom Bergen og Kirkenes omtrent slik de ville gjort om de hadde vært ombord. NRK viste ogsa produksjonen pa web-TV.
[6]
NRKs nettsted hadde følgende egenomtale:
Helt siden 1893 har passasjerer reist langs Norskekysten med Hurtigruten. Turen blir kalt ”Verdens vakreste sjøreise”. Na kan alle reise med ? samtidig - i verdens lengste TV-program! Spektakulære fjorder, midnattssol og ekte norsk natur danner rammen rundt den fem og et halvt døgn lange turen fra Bergen til Kirkenes. Vi sender hele turen, direkte, minutt for minutt i 134 timer!
I 2017 og 2018 utlyste
Samferdselsdepartementet
delkontrakter med til sammen elleve ruter, og innstilte de to rederiene
Havila Kystruten AS
og
Hurtigruten AS
til a levere hurtigrutetjenestene fra og med 2021.
[5]
Havila Kystruten AS vant en av tre anbudspakker og skal bygge fire nye skip. De fire skipene er nyutviklede design fra
Havyard Group ASA
. De er 125 meter lange og 20 meter brede, og kan ta omtrent 700 passasjerer.
[7]
Miljøregnskapet blir betydelig bedre som følge av strengere krav i de nye kontraktene. CO
2
-utslippene fra tjenesten blir en fjerdedel lavere enn i dag.
[5]
Havila Kystrutens nye skip
≪Havila Capella≫
startet seilinger pa Kystruten Bergen?Kirkenes 12. desember 2021.
[8]
Hurtigruten AS
, som er innstilt til kontrakter med til sammen sju skip, planlegger a bruke skip de allerede har, men som bygges om, slik at utslippene blir lavere og miljøkravene nas.
[9]
Hurtigruteterminalen i
Bergen
.
En seiling (rundtur) Bergen?Kirkenes?Bergen tar 10 døgn og 16 timer om vinteren og strekker seg over 12 døgn. Nordgaende seiling tar 5 døgn og 11,5 timer om vinteren. Sørgaende seiling tar 5 døgn og 2,25 timer. Skipene ligger i havn 24 timer i forbindelse med julaften. Bortsett fra julaften og innstillinger grunnet planlagte verkstedopphold, har alle havnene daglige anløp av bade nordgaende og sørgaende hurtigrute. Unntaket er Vadsø som bare anløpes pa nordgaende. I sommerhalvaret (fra midten av april til midten av september) gar nordgaende hurtigrute inn
Geirangerfjorden
. Skipet legger ikke til, men passasjerer kan stige av og pa ved hjelp av en ekspedisjonsbat. Sørgaende hurtigrute gar inn i
Trollfjorden
i sommerhalvaret, unntatt ved darlig vær eller forsinkelser. Her er det ingen av- eller pastigning.
Pa dagtid signaliserer skipene vanligvis sin ankomst med fløytesignaler. Nordgaendes signal er et langt, et kort, og et langt støt i fløyten (morsesignalet for bokstaven K). Sørgaendes signal er to lange, et kort, og et langt støt (morsesignalet for bokstaven Q). Omkring 5 minutter før avgang varsles passasjerer og gjester med et kort støt i fløyten. Nar to hurtigruteskip møtes i leia, hilser de hverandre med fløytesignaler om dagen, og lyssignal om natten. Nordgaende hilser først.
| Dag
|
Anløpshavn
|
Ankomst*
|
Avgang*
|
Liggetid*
|
Seilingsdistanse
|
Kommentar
|
| 1
|
Bergen
|
-
|
20:00/
22:30
|
5:30/
8:00
|
88 nm/163 km
|
Start for nordgaende/Sydligste anløp
|
| 2
|
Florø
|
02:00/
04:30
|
02:15/
04:45
|
0:15
|
28 nm/52 km
|
Vestligste anløp
|
| 2
|
Maløy
|
04:15/
07:15
|
04:30/
07:30
|
0:15
|
39 nm/72 km
|
|
| 2
|
Torvik
|
07:15/
10:30
|
07:30/
10:45
|
0:15
|
15 nm/28 km
|
|
| 2
|
Alesund
|
08:45/-
|
09:30/-
|
0:15/-
|
62 nm/115 km
|
Sommeravgang
|
| 2
|
Geiranger
|
13:25/-
|
13:30/-
|
0:05/-
|
62 nm/115 km
|
Sommeranløp
|
| 2
|
Alesund
|
18:15/
12:00
|
19:00/
15:00
|
0:45/
3:00
|
35 nm/65 km
|
|
| 2
|
Molde
|
21:45/
17:30
|
22:15/
18:30
|
0:30/
1:00
|
48 nm/89 km
|
|
| 3
|
Kristiansund
|
01:45/
22:45
|
02:00/
23:00
|
0:15
|
91 nm/169 km
|
|
| 3
|
Trondheim
|
08:30/
06:00
|
12:00
|
3:30/
6:00
|
125 nm/232 km
|
Lengste etappe
|
| 3
|
Rørvik
|
20:45
|
21:15
|
0:30
|
46 nm/85 km
|
|
| 4
|
Brønnøysund
|
00:45
|
01:00
|
0:15
|
36 nm/67 km
|
|
| 4
|
Sandnessjøen
|
03:45
|
04:15
|
0:30
|
15 nm/28 km
|
Korteste etappe
|
| 4
|
Nesna
|
05:25
|
05:30
|
0:05
|
51 nm/94 km
|
|
| 4
|
Polarsirkelen
|
ca 07:15
|
-
|
-
|
-
|
Intet anløp. Skipet blaser i fløyten ved passering.
|
| 4
|
Ørnes
|
09:15
|
09:30
|
0:15
|
39 nm/72 km
|
|
| 4
|
Bodø
|
12:30
|
15:00
|
2:30
|
55 nm/102 km
|
|
| 4
|
Stamsund
|
19:00
|
19:30
|
0:30
|
20 nm/37 km
|
|
| 4
|
Svolvær
|
21:00
|
22:00
|
1:00
|
35 nm/65 km
|
|
| 5
|
Stokmarknes
|
01:00
|
01:15
|
0:15
|
15 nm/28 km
|
|
| 5
|
Sortland
|
02:45
|
03:00
|
0:15
|
18 nm/33 km
|
|
| 5
|
Risøyhamn
|
04:15
|
04:30
|
0:15
|
27 nm/50 km
|
|
| 5
|
Harstad
|
06:45
|
08:00
|
1:15
|
44 nm/81 km
|
|
| 5
|
Finnsnes
|
11:15
|
11:45
|
0:30
|
37 nm/69 km
|
|
| 5
|
Tromsø
|
14:30
|
18:30
|
4:00
|
53 nm/98 km
|
|
| 5
|
Skjervøy
|
22:30
|
22:45
|
0:15
|
45 nm/83 km
|
|
| 6
|
Øksfjord
|
02:00
|
02:15
|
0:15
|
41 nm/76 km
|
|
| 6
|
Hammerfest
|
05:15
|
06:00
|
0:45
|
37 nm/69 km
|
|
| 6
|
Havøysund
|
08:45
|
09:15
|
0:30
|
28 nm/52 km
|
|
| 6
|
Honningsvag
|
11:15
|
14:45
|
3:30
|
29 nm/59 km
|
Skipet gar ikke nord om
Nordkapp
, men passasjerer busses dit.
|
| 6
|
Kjøllefjord
|
17:00
|
17:15
|
0:15
|
26 nm/48 km
|
|
| 6
|
Mehamn
|
19:15
|
19:30
|
0:15
|
36 nm/67 km
|
Nordligste anløp
|
| 6
|
Berlevag
|
21:45
|
22:00
|
0:15
|
23 nm/43 km
|
|
| 7
|
Batsfjord
|
23:45
|
00:15
|
0:30
|
39 nm/72 km
|
|
| 7
|
Vardø
|
03:15
|
03:30
|
0:15
|
42 nm/78 km
|
Østligste anløp
|
| 7
|
Vadsø
|
06:45
|
07:15
|
0:30
|
24 nm/44 km
|
Anløpes kun pa nordgaende
|
| 7
|
Kirkenes
|
09:00
|
-
|
3:30
|
-
|
Siste anløp for nordgaende
|
| *Sommerrute 15.4-14.9/Vinterrute 15.9-14.4
|
Dagens anløpssteder. Tidligere anløpssteder er angitt med gra skrift
MS ≪Polarlys≫ under
Sortlandsbrua
.
MS ≪Nordnorge≫ i Svolvær.
Innseilingen til
Trollfjorden
.
Polarsirkelstøtten.
Havila Kystruten
s to skip,
Havila Capella
og
Havila Castor
, møtes for første gang langs
kystruten Bergen - Kirkenes
.
Hurtigruten markedsføres som ≪verdens vakreste sjøreise≫. Et annet varemerke er at den seiler selv om været er sa darlig at andre fartøy søker havn. I boken ≪Hurtigruta≫ (Cappelen 1992) skriver forfatteren
Pal Espolin Johnson
om
nyttarsorkanen
i 1992:
Til havs utløste orkanen dramatiske redningsaksjoner. Flere skip gikk pa grunn, lystbater og fiskefartøyer ble til vrak i fjøresteinene. Ved Alesund ble den tusen tonn tunge traleren "Atlantic" kastet opp pa tørt land. Fly- og batavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om a holde seg innendørs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.
Pal Espolin Johnson
Hurtigruterederier gjennom tidene
[
rediger
|
rediger kilde
]
Naværende logo og skorsteinsmerke til
Hurtigruten AS
.
Denne oversikten viser hvilke rederier som har hatt skip i hurtigrutetrafikk, hvilket ar de gikk inn i trafikken, og nar de (eventuelt) gikk ut igjen.
- Se ogsa
Liste over hurtigruteskip
.
De første skipene var dampskip som tidligere hadde gatt i lokalruter eller som turistskip. De var innredet med tre passasjerklasser og hadde apen bro. Det første skipet som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk var Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs
DS ≪Erling Jarl≫
fra 1895. Komforten for bade mannskaper og passasjerer ble gradvis forbedret med bygging av nye skip. De første hurtigruteskipene som hadde dieselmotorer i stedet for dampmaskiner kom etter
andre verdenskrig
med byggingen av de sakalte ≪Italiaskipene≫.
Under andre verdenskrig gikk flere av hurtigruteskipene tapt, og ved krigens slutt var bare tre ordinære hurtigruteskip fortsatt i drift:
DS ≪Sigurd Jarl≫
(1942),
DS ≪Lofoten≫
(1932) og
DS ≪Finmarken≫
(1912). Rutetilbudet var redusert til en ukentlig seiling mellom Trondheim og Tromsø. Noen fa andre hurtigruteskip hadde ogsa overlevd krigsarene, men disse trengte reparasjoner for a komme i sjødyktig stand. En fornyelse av flaten var nødvendig dersom rutetilbudet skulle opprettholdes, og nye skip ble derfor kontrahert. For a opprettholde ruten i pavente av nye skip ble en rekke reserve- og avløserskip satt i trafikk.
Havila Capella
i
Hammerfest
. Skipet ble bygget i
2021
.
(en)
Hurtigruten AS sin internasjonale nettside
MS ≪Nordstjernen≫, levert i 1956.
De fire første skipene ble bygget i
Ancona
i
Italia
og levert mellom 1949 og 1950. Disse skipene ble finansiert ved eksport av
klippfisk
[
trenger referanse
]
og fikk derfor kallenavn som ≪Klippfiskskipene≫ eller ≪Italiaskipene≫. Dette var de siste hurtigruteskipene som ble bygget med sakalt
poop-dekk
. Italiaskipene var:
De tre neste skipene ble bygget ved
Aalborg værft
i
Danmark
, og fikk kallenavnet ≪Alborg-skipene≫. Disse skipene ble levert i perioden 1951 til 1952, og ble døpt:
Etter at de tre Alborgskipene ble levert var rutetilbudet fra før krigen gjenopprettet. Fremdeles besto hurtigruteflaten av flere eldre dampskip, og kontrahering av nybygg fortsatte. I 1956 ble tre skip levert fra verftet
Blohm & Voss A/G
i
Hamburg
,
Tyskland
. Disse skipene var:
MS ≪Lofoten≫, levert i 1964.
Ytterligere fire skip ble levert fra norske verft i perioden 1960 til 1964. Disse var:
Da MS ≪Nordnorge≫ ble levert i juni 1964, var fornyelsen av hurtigruteflaten fullført. Alle de 13 skipene var na dieseldrevne og hadde omtrent samme form, med lasterom foran og overbygg plassert midt og akter.
Etter vedtak i
Stortinget
ble det bygget tre nye skip i
1982
og
1983
. Det var
MS ≪Midnatsol≫
(BDS),
MS ≪Narvik≫
(ODS) og
MS ≪Vesteralen≫
(VDS) og de var nesten identiske. De var opprinnelig bygget med hovedvekt pa frakt, og hadde overbygningen foran. Fokuset pa gods gjorde at man hadde et stort, apent dekk bak, der det ogsa var plassert en kraftig kran. Disse skipene ble bygget om pa slutten av
1980-tallet
. Kranen ble fjernet og lasterommet ble kledd igjen. Det ble ogsa bygget pa en stor passasjerseksjon bak, og ≪Narvik≫ og ≪Vesteralen≫ fikk en utsiktssalong helt øverst slik ≪Midnatsol≫ hadde hatt siden leveringen. Ombyggingen av de tre skipene var en del av "Hurtigruteprosjektet-86". For a forbedre lønnsomheten og gi økonomisk mulighet for a bygge nye skip matte de gamle skipene konverteres fra passasjerførende lasteskip til lasteførende passasjerskip. Tanken var at turistene i større grad skulle betale det det kostet a opprettholde Hurtigruten.
Baren ombord i MS ≪Kong Harald≫ før skipet ble renovert i 2016.
Den siste generasjonen med skip ble bygget i perioden
1993
?
2003
. Disse er alle bygget med fokus pa passasjertransport og turisme. En midtplassert lasteport pa babord side, og en brukbar lastekapasitet gjør at Hurtigruten fortsatt kan regnes som en kombinert gods- og passasjerrute. Personbiler kan ved hjelp av en løfterampe kjøres rett ombord.
I tillegg til skipene som allerede er i drift,
Havila Capella
og
Havila Castor
, har Havila Kystruten ytterligere to ferdigstilte skip som skal inn i Kystruten. Alle skipene til Havila Kystruten er identiske, med lengde pa 124 meter og bredde pa 22 meter. Lastekapasitet er fem biler og 190 paller, der 40 av pallene kan fraktes med kjøling eller frysing. Skipene har et mannskap pa 76, en lugarkapasitet til 468 passasjerer, samt plass til 172 dagreisende.
[10]
De to skipene har navnene ≪Havila Polaris≫ og ≪Havila Pollux≫.
[11]
Skipene er designet av Havyard og har betegnelsen Havyard/Hav 923. Rolls-Royce har levert fremdriftssystem, basert pa LNG og batteridrift.
[12]
MS ≪Nordstjernen≫ seilte i Hurtigruten fra 1956 til 2012.
Hurtigruteskipet MS ≪Midnatsol≫ som ble bygget i 2003.
Etter en omfattende modernisering, inngar atte skip bygget i tiden fra
1983
til
2021
i Hurtigruten. Skipene er:
Skip som betjener den gjeldende kystruteavtalen
[13]
| Skip
|
Byggear
|
Passasjerer
|
Køyeplasser
|
Tonnasje (brt)
|
Dyptgaende (m)
|
Toppfart (knop)
|
Motor
|
| MS ≪Vesteralen≫
|
1983
|
516
|
294
|
6 261
|
4,6
|
17,5
|
Diesel
|
| MS ≪Kong Harald≫
|
1993
|
622
|
469
|
11 204
|
4,7
|
19
|
Diesel
|
| MS ≪Richard With≫
|
1993
|
623
|
458
|
11 205
|
4,7
|
18
|
Diesel
|
| MS ≪Nordlys≫
|
1994
|
623
|
469
|
11 204
|
4,7
|
20
|
Diesel
|
| MS ≪Polarlys≫
|
1996
|
619
|
512
|
11 341
|
4,7
|
18,5
|
Diesel
|
| MS ≪Nordkapp≫
|
1996
|
622
|
458
|
11 386
|
4,7
|
18
|
Diesel
|
| MS ≪Nordnorge≫
|
1997
|
623
|
451
|
11 384
|
4,7
|
18
|
Diesel
|
| MS ≪Havila Capella≫
|
2021
|
640
|
468
|
15 519
|
5,3
|
17
|
LNG/Batteri
|
| MS ≪Havila Castor≫
|
2022
|
640
|
468
|
15 519
|
5,3
|
17
|
LNG/Batteri
|
| MS ≪Havila Polaris≫
|
2023
|
640
|
468
|
15 519
|
5,3
|
17
|
LNG/Batteri
|
| MS ≪Havila Pollux≫
|
2023
|
640
|
468
|
15 519
|
5,3
|
17
|
LNB/Batteri
|
Hurtigruten bruker
landstrøm
pa noen skip i noen havner for a redusere lokal
forurensning
.
[14]
Havila Kystruten sine skip er en plug-in hybrid som gar pa en kombinasjon av flytende naturgass (
LNG
) og batteri
[15]
. Batteripakken gjør at skipene kan seile inntil 4 timer utslippsfritt og lydløst, og er de største installert pa et passasjerskip til dags dato. Batteriene kan lades fra generatorer om bord eller ved ladestasjoner langs kysten. Det norske
Stortinget
besluttet ved flertall i 2018 at verdensarvfjordene i Norge skulle være utslippsfrie sa fort som mulig, og senest innen 2026
[16]
. Dette kravet leverte Havila Kystruten pa allerede sommeren 2022
[17]
.