Hurtigløp pa skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om a ga pa skøyter pa isen sa fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner pa en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).

Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over malstreken avgjør.

Pa norsk brukes betegnelsen hurtigløp pa skøyter om konkurranser pa en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende omrader skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU , som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating , ^[1] og det er ogsa disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet. ^[2]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Arkeologiske studier tyder pa at det i mer enn 4000 ar har vært brukt skøytelignende fottøy for a ta seg frem over isen. Den første typen skøyter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, sakalte islegger. ^[3] Ifølge Snorre mente Øystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i a ga pa islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare ≪ikke [gikk] bedre enn et naut≫. ^[4]

Den første kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og pa 1800-tallet ble det holdt konkurranser i bade England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Trijntje Pieters Westra vant i 1805 det første offisielle hurtigløp pa skøyter for kvinner i Nederland . ^[5] Norges første organiserte skøyteløp ble holdt av Christiania Turnforening pa sjøisen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10 000 tilskuere. Aret etter ble Christiania Skøjteklub stiftet, sannsynligvis den eldste skøyteklubben i verden. ^{[3] [6]}

I 1884 ble Axel Paulsen utropt til ≪The Amateur Champion Skater of the World≫ etter a ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York . Denne tittelen forsvarte han aret etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885. ^[7] Det skal ha vært 30 000 tilskuere tilstede pa dette arrangementet.

I arene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam , men det var først i 1891 man klarte a kare en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue ; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen løper klarte a vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildvær. ^[8]

I juli 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for skøyteløp; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500 m, 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m innført, og 400 m-banen ble gjort til standard. ^[9] I 1893 ble det første offisielle verdensmesterskapet avholdt pa Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner.

Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slatt sammen med Norges Landsforbund for Idræt til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde ogsa hurtigløp som en av sine viktigste idretter.

Konkurranseform [ rediger | rediger kilde ]

I hurtigløp pa skøyter starter løperne parvis i adskilte baner, og det konkurreres pa tid. Det konkurreres bade pa enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. I enkeltdistansekonkurranser er det den løperen med best tid pa distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser gas det flere løp, og i hvert av løpene blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og summert. Vinneren er den løperen som har fullført alle distansene med lavest totalpoengsum. ^[10]

Distansene som gas i hurtigløp pa skøyter er 100 m, 500 m, 1 000 m, 1 500 m, 3 000 m, 5 000 m og 10 000 m. ^[11] I lokale og nasjonale løp gas det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400 m, og det registreres ogsa uoffisielle verdensrekorder over 1 engelsk mil og timesløp.

Under allround-konkurranser gas distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner (liten firkamp), og 500 m, 5 000 m, 1 500 m og 10 000 m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager gas distansene 500 m, 1 000 m, 500 m og 1 000 m (sprintfirkamp).

Lagkonkurranse [ rediger | rediger kilde ]

Lagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigløp pa skøyter. Løpet arrangeres normalt som et forfølgelsesløp der hvert lag bestar av 3 (eller 4) løpere som gar sammen. Lagene starter samtidig midt pa langsiden pa hver side av banen. Under lagkonkurransen gar det bare med en løpebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje løper i mal. ^[12] I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 løpere pa hvert lag, der damene gar 6 runder og herrene gar 8 runder.

Stafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en øvelse som ikke er mye brukt.

Kvartettstart [ rediger | rediger kilde ]

Normalt gar to og to løpere parvis, men under enkelte stevner kan løpene organiseres som sakalt kvartettstart, der to par gar samtidig. Dette gjøres ved at ett av parene starter først. Nar disse har kommet av garde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av garde nar det første paret har gatt ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart i det andre paret i kvartetten, ma dette paret vente til første par har passert før startprosedyren kan gjentas. ^[13]

Banen [ rediger | rediger kilde ]

En standardbane for hurtigløp pa skøyter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333 1/3 m og 400 m. Banens kurver er pa 180° der indre banes radius er mellom 25 m og 26 m. Konkurransebanenes bredde er 4 m. Pa den ene langsiden (vekslingssiden) skal det være et krysningsfelt over hele langsidens lengde. ^[14]

Til internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang, og ha en (minst) 4 m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane. ^[15] I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal være innebygd. ^[16]

Konseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning pa den ene langsiden ble utviklet pa Hamar i 1880-arene, og fikk navnet Hamar-systemet. ^[17]

Oppmaling og merking [ rediger | rediger kilde ]

Konkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes ogsa gummiklosser; disse er plassert med 50 cm mellomrom de første 15 m av svingen, og med 2 m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser pa langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20?25 cm høy kjegle. ^[18]

Snøkanter brukes fortsatt til en viss grad pa utendørsbaner, men pa grunn av faren for at snøen kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig nar det er mildt i været.

Banen males en halv meter inn i banen. ^[19] Banens totale lengde er den lengden en løper gar nar han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av a ga diagonalt pa vekslingssiden; pa en normalbane tilsvarer dette 7 cm.

• Pa 400 m-bane med innersving-radius 25 m, er langsidene 113,57 m lange
• Pa 400 m-bane med innersving-radius 25,5 m, er langsidene 112,00 m lange
• Pa 400 m-bane med innersving-radius 26 m, er langsidene 110,43 m lange

Alternative banelengder [ rediger | rediger kilde ]

Utover standardbanen gir ISUs reglement apninger for alternative banelengder for hurtigløp pa skøyter. Kravene er at banen skal være minst 200 m lang, en svingradius i indre bane pa 15 m, et krysningsomrade pa 40 m og bredde pa løpsbanene 2 m. ^[20]

Funksjonærer [ rediger | rediger kilde ]

Ved offisielle skøytestevner skal det være forskjellige funksjonærer for a bevare fair play og for a pase at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjonærene er fire hovedfunksjonærer utnvent av arrangørforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, maldommer og vekslingskontrollør), og ved stevnet er det ogsa behov for tidtakere, rundeanviser og protokollfører. ^[21]

Mesterskap [ rediger | rediger kilde ]

Følgende verdensmesterskap pa skøyter blir avholdt arlig:

• VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner . Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i arene 1889-1892 var uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle.
• VM sprint for damer og menn ble arrangert første gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status.
• VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert første gang i 1996. Dette holdes ikke i ar med olympiske leker.

Hurtigløp pa skøyter har vært olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924 . Kvinnene kom med først i 1960 (i 1932 var hurtigløp for kvinner oppvisningsgren). Hurtigløp pa skøyter skulle være pa programmet under OL i Berlin i 1916 , men disse lekene ble avlyst pa grunn av første verdenskrig . Under OL konkurreres det pa enkeltdistanser, men i 1924 ble det ogsa utdelt sammenlagtmedaljer.

EM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer . Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer.

Verdenscup [ rediger | rediger kilde ]

Verdenscupen pa skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som arlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen pa skøyter startet med det første offisielle stevnet arrangert 23. ? 24. november 1985 pa Leangen Kunstis , i Trondheim . Til a begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum.
Fra sesongen 2009/10 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn . 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04 -sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09 -sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 prøvde de seg ogsa med en sammenlagt-konkurranse pa 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant løperne. Sesongen 1988/89 inkluderte de ogsa 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse.
Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM pa enkeltdistanser og OL .

Konkurransearenaen [ rediger | rediger kilde ]

Innsjøer og naturisbaner [ rediger | rediger kilde ]

Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig pa innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig a anlegge baner pa land for a fa mer kontrollerte forhold. I Kristiania (dagens Oslo) ble skøyteløpene bragt pa land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion , før den tid var det Frognerkilen som ble brukt til skøyteløp.

To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert pa innsjøis, i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo . Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i bade Argentina ^[22] og Tsjekkia ^[23] avholdt pa innsjøis.

Kunstisbaner [ rediger | rediger kilde ]

Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede pa slutten av 1800-tallet, var det først pa slutten av 1950-arene denne teknikken ble benyttet pa baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet pa kunstis, var EM i 1959 pa Nya Ullevi i Goteborg , hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for første gang holdt pa en kunstfrossen bane.

I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp pa skøyter pa Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400 m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes sa a si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp.

Innendørsbaner [ rediger | rediger kilde ]

Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988 , søkte de ISU om a arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I Øst-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med a bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge apnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var enna ikke veggene pa plass. ^[24] Innendørsbaner viste seg snart a bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det ogsa mulig a holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt pa innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og pa naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 pa 500 m den 25. januar 1992 i Davos .

Norges første innendørsbane var planlagt lagt til Halden , men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994 , ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet pa Hamar startet opp. Norges andre innendørsbane, Fosenhallen i Bjugn , ble apnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane apnet pa Sørmarka utenfor Stavanger . Norges fjerde innendørsbane, Arena Nordvest , er i Kristiansund og apnet oktober 2018.

Kringkasting [ rediger | rediger kilde ]

10. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigløp pa skøyter frem til varen 2015. ^[25]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Liste over skøytebaner
• Verdensrekorder pa skøyter
• Norske rekorder pa skøyter
• Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp pa skøyter (menn)
• Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp pa skøyter (kvinner)

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Knut Bjørnsen (1992). 100 ar pa glattisen : 30 ar bak mikrofonen . Oslo: Cappelen. ISBN   8202138256 .    [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert pa Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket .]
• Norges skøyteforbund ; Samuelsen, Ørnulf (1973). Skøytehistorikk . Oslo.    [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert pa Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Amundsen, Finn (1948). Skøyte-boken: radiolytternes handbok . Oslo: Eget forlag.    [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert pa Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Bryn, Yngvar (1924). Skøiteløpning . Kristiania: Aschehoug.    [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert pa Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (no)  ≪ Hurtigløp ≫ i Store norske leksikon
• Norges Skøyteforbund
• (en) International Skating Union
• Skøytemuseet pa Frogner stadion ? med flere artikler om skøytesportens historie