Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
CPU
(engelsk forkortelse for
C
entral
P
rocessing
U
nit
), ogsa kalt
prosessor
eller
hovedprosessor
(til forskjell fra for eksempel
grafikkprosessor
) er hovedregne-/prosesseringsenheten i en
datamaskin
som utfører instruksjonene gitt i et
dataprogram
, og den er det primære elementet som gjennomfører datamaskinens funksjoner. Prosessoren har typisk to logiske bestanddeler: styreenheten og utførelsesenheten. CPU har overordnet ansvar for alt som skal utføres, og delegerer eventuelt oppgaver til andre enheter. Primærlageret inneholder data som skal bearbeides, samt de programmene som for øyeblikket trenger a være hurtig tilgjengelig for prosessoren. Den tar for seg hver
instruksjon
i programmet i rekkefølge for a utføre systemets grunnleggende aritmetiske, logiske og
innmatning-/utmatningsoperasjoner
(
input/output operations
). Dette begrepet har vært i bruk i databransjen siden tidlig pa 1960-tallet. Formen, designet og implementeringen av prosessorer har endret seg dramatisk siden de første eksemplarene, men deres grunnleggende operasjon er mye det samme.
De første prosessorene ble spesielt formet som en del av en større
datamaskin
, noen ganger den eneste av sitt slag og sin størrelse. Imidlertid har denne kostbare metoden for a designe spesialtilpassede CPU-er for en bestemt oppgave i stor grad banet vei for utviklingen av masseproduserte prosessorer som er laget for ett eller flere formal. Denne standardiseringstrenden begynte generelt i tiden med
transistor
-
stormaskiner
og
minidatamaskiner
, og har raskt skutt fart med populariseringen av
integrerte kretser
fra midt pa 1970-tallet. Integrerte kretser har gitt mulighet til a designe og produsere stadig mer komplekse CPU-er pa
nanoskalaen
. Bade miniatyriseringen og standardiseringen av CPU-er har medført økt tilstedeværelse av disse digitale enhetene i moderne liv langt utover den begrensede anvendelsen av dedikerte databehandlingsmaskiner. Moderne
mikroprosessorer
(med en integrert krets) finnes i alt fra
biler
og
mobiltelefoner
til leketøy.
Under bruk vil en CPU bli ganske varm og trenger ekstra kjøling for a klare a kvitte seg med varmen. Dette gjøres ved a ha et stykke metall (ofte kobber) ligge i kontakt med prosessoren slik at varmen overføres til metallet. Mellom CPU-en og kjøleblokken skal det smøres et tynt lag kjølepasta som sikrer at kontakt mellom dem blir perfekt. Kjøleribben blir ofte avkjølt av en vifte.
≪I midten av 1970-arene bygde supermaskinleverandøren Cray de første maskinene med flere CPU-er≫.
[1]
Mikroprosessor-serier (≪CPU-familier≫)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Mikroarkitektur (instruksjonssettarkitektur)
[
rediger
|
rediger kilde
]
- Intel x86
– brukt i blant annet Mycron 2000 og alle IBM-kompatible
PC-er
; bade Pentium og AMD Athlon er x86'er
- PowerPC
– brukt i alt fra moderne
Macintosher
(PowerMac) til Nintendo GameCube videospill-konsoll
- Digital VAX
– utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet
- Datamaskinen
NUSSE
ble bygget fra 1950 til 1954 og ≪CPU-en kom ferdigkjøpt (APEXC, All Purpose Electronic X-ray Computer fra Andrew Dr. Booth, England), resten ble konstruert av Hysing og hans team≫.
[2]
- Den neste elektroniske regnemaskin som kom til landet ble ≪anskaffet av
Norsk Regnesentral
. Den var bade raskere og mer palitelig enn NUSSE≫.
[2]
- CPUen til
EDB
-maskinen
DEUCE
(hos Norsk Regnesentral)
- CPUen til
UNIVAC
1107 (hos Norsk Regnesentral)
- Den norske
minidatamaskinen
Nord-1
produseres og selges
[3]
fra 1968.
- ≪ny ND-100 CPU≫ presenteres i 1985.
[3]