Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Vinter-OL 1924
vert rekna som dei fyrste olympiske vinterleikane. Idrettskonkurransane, som vart skipa til i
Chamonix
i
Frankrike
, vart opphavleg kalla
Semaine des Sports d'Hiver
(≪Vintersportsveka≫). Veka vart arrangert i samband med
sommarolympiaden i Paris
. I ettertid gav den internasjonale olympiske komiteen (
IOK
) dette arrangementet status som dei fyrste
olympiske vinterleikane
.
Det vart delt ut medaljar i 16 øvingar og 9 idrettsgreiner. Nokre øvingar, som
curling
og
militært patruljeløp
, er seinare blitt rekna som demonstrasjonsøvingar. Det vart ikkje føreteke noko slikt skilje i 1924, og i ettertid har IOK gatt inn for a godkjenna ogsa desse. Sa seint som i 2006 blei curling godkjend som ei fullverdig OL-øving, og deltakarane eller arvingane deira fekk rette medaljar.
Noreg
tok fire gullmedaljar, tre av dei kom ved
Thorleif Haug
. Han vann begge
langrennskonkurransane
(15
km
og 50
km
) i tillegg til
kombinert
. Nordmannen
Jacob Tullin Thams
vann
hoppkonkurransen
. I
kunstløp
kom knapt 12 ar gamle
Sonja Henie
pa attande og sisteplass, i dei følgjande tre leikane skulle ho vinna gull kvart ar.
Norsk flaggberar under opningsseremonien var
Harald Strøm
, som deltok pa
skeiseløp
.