Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Mat
(norrønt
matr
)
[1]
er alt det ein kan eta. Mat er viktig for a fa i seg
næringsstoffa
ein treng, men
smak
, lukt, utsjanad, tekstur og kulturell tyding kan likevel vera like viktig som nytteverdien til maten. Ulike omrade har derfor utvikla sine eigne, heilt forskjellige former for
kokekunst
.
Ein skil som regel mat fra
drikke
, sjølv om dei har mykje av dei same funksjonane. Mat kan finnast i like flytande form som drikke, men ein seier som regel at ein et mat (ogsa flytande, som
suppe
) medan ein drikk drikke.
Menneske i tidlegare tider brukte mykje av kreftene sine pa a skaffa mat, enten ved a
sanka
,
jakta
, eller
dyrka jorda
. Ettersom landbruket er blitt meir og meir effektivt treng ikkje folk bruka sa mykje tid eller pengar pa a skaffa seg maten ein treng. I staden er det blitt eit problem at ein del far for mykje eller feil næring, noko som kan føra til
livsstilsjukdommar
som
overvekt
og eventuelt
hjarte- og karsjukdommar
eller
kreft
. Andre, derimot, far for lite eller feil næring, anten fordi dei er fattige eller fordi dei har
eteforstyrringar
. Dette kan føra til
mangelsjukdommar
, ufullstendig utvikling, eller i verste fall til at dei døyr av
svolt
.
Mennesket er rekna som
altetande
, det vil seia at me kan ta til oss næring fra mange ulike kjelder, bade fra dyr og plantar. Det finst likevel mange kulturelle grenser for kva ein meiner er bra a eta. Religionar som
islam
,
jødedom
,
hinduisme
og
buddhisme
har til dels kompliserte reglar for kva som er lovleg mat og kva som ikkje er det. Andre kulturar har grenser som er mindre uttalte. Dei fleste
nordmenn
vil til dømes unnga a eta
larvar
eller
maur
fordi dei tykkjer det er ekkelt.
Mat blir brukt til a markera
høgtider
, anten ved at ein lager ein særskild rett eller ved at ein avstar fra ein viss type mat. I svært mange kulturar er det og vanleg a
ofra
mat til gudar eller ander, anten dagleg eller pa spesielle dagar.
Animalsk mat
|
Plantebasert mat
|
Annan organisk mat
|
Uorganisk mat
|