Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Mammut
er namnet pa fleire
utdøydde dyr
i
elefantfamilien
. Mammutar var nærmast i slekt med den nalevande
indiske elefanten
. Dei levde pa
steppene
i
Nord-Amerika
og
Eurasia
gjennom
Pleistocen
-tida, og heldt seg som regel ved
iskantane
.
Mange stader i verda, ogsa i Noreg, kan ein finne rester av mammutar. I
Gudbrandsdalen
har ein gjort mange funn av støyttenner. I
Sibir
har ein funne mammutar godt bevarte i isen. Derfor veit ein ein del om korleis dyret sag ut og kva det at.
Mammutane likna elefantar, men utmerka seg ved ein stor kul pa hovudet og ein
pukkel
framme pa ryggen. Kroppen var dekt med tett, tjukt
har
, og hadde eit opptil 12 cm tjukt lag med
spekk
under
huda
ved vinterstid. Støyttennene kunne verte opptil tre meter lange og vege 80 kg, og snodde seg etter kvart som dei voks. Hoene hadde mindre og rettare støyttenner enn hannane.
Det fanst fleire mammut
artar
i ulike storleikar i ulike delar av verda. Dei største mammutartane levde i
Nord-Amerika
, og kunne bli 5 meter høge ved skuldrene. Dei fleste av dei vart likevel ikkje stort større enn dei
indiske elefantane
vert i dag.
Dei fleste mammutartane døydde ut samstundes med at den siste
istida
slutta for om lag 12000 ar sidan. Nokre fa, isolerte bestandar heldt likevel stand; pa
St.Paul Island i Alaska
klarte dei seg heilt til ar 6000 f. Kr., og ein dvergart som levde pa
Wrangeløya
døydde ikkje ut før mellom ar 1700 og 1500 f. Kr. Forskarane er usamde i kvifor dei døydde ut.
Dei viktigaste hypotesane om utrydjinga gar pa darleg tilpassing til klimatiske endringar og menneskeleg overbeskatning. Nokre forskarar meiner og at dei vart offer for ein
epidemi
. Dei fleste meiner likevel at løysinga ligg i ein kombinasjon av
klimaendringar
og
jakt
.
Det har vorte vist, ut fra studium gjort pa moderne elefantar, at menneskeleg paverknad kan ha vore ein faktor, om ikkje den einaste. Ein veit at allereie menneskearten
Homo erectus
at mammut
kjøt
sa tidleg som for 1,8 millionar ar sidan.