Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Gerard van Honthorst
eller
Gerrit van Honthorst
(
4. november
1592
–
27. april
1656
) var ein
nederlandsk
malar under
barokken
, bade fødd og død i
Utrecht
. Han var ein av dei fa nederlandske malarane med internasjonalt ry i samtida, ofte kalla for Utrechts Caravaggio grunna bruken av
chiaroscuro
.
Honthorst var ei tid elev av Abraham Bloemaert. I 1616 reiste han til
Italia
og fullførte utdanninga si i
Roma
, der han i særleg grad studerte verk av
Caravaggio
. Han arbeidde elles for mektige oppdragsgjevarar som
kardinalen
Scipione Caffarelli-Borghese og bankieren,
markgreven
Vincenzo Giustiniani, ein samlar av Caravaggio-verk. Han møtte den italienske malaren
Guido Reni
og arbeidde saman med han.
Kring 1620 kom Honthorst tilbake til Utrecht og gifta seg med kusina si. Ar 1622 vart han teken inn i malar
lauget
i Utrecht. Der trefte han den fordrivne vinterdronninga, Elisabeth Stuart, og vart hyra til a undervise borna hennar. Han kjøpte seg eit stort hus og opna malarverkstad i byen. I 1628 oppheldt han seg i London, saman med eleven Joachim von Sandrart. I London arbeidde han for kong
Karl I
, og mala mellom anna eit
allegorisk
bilete med portrett av den kongelege familien.
Pa 1630-talet mala Honthorst nokre bilete fra dansk historie til danskekongen,
Kristian IV
, og mellom anna eit portrett av kongsdottera Leonora Kristine. Fyrstane av
Oranje
, Fredrik Henrik og Vilhelm II utnemnde han til hoffmalar i 1637 og gav han talrike oppdrag. Ettersom han fekk sa mange oppdrag i
Haag
opna han der den andre malarverkstaden sin, og fra 1637 var han medlem av malarlauget i Haag, aktiv i byen til 1652.
I verka sine blanda Honthorst element bade fra Abraham Bloemaert og fra Caravaggio. For det meste vende hans seg mot nattleg belysning med bruk av kjertelys eller lampelysa. Desse bileta plar ha ein noko kraftigare gulfarge i lysninga og svakt gjennomsiktige skuggar. Han mala ogsa mange framifra portrett.