Republic of The Gambia (norsk: Gambia, gambisk)
Flagg Riksvapen
Nasjonalsong	≪ For The Gambia, Our Homeland ≫
Motto	Progress, Peace, Prosperity ('Framsteg, fred og oppgongstider')
Offisielle sprak	Engelsk , mandinka , wolof , fula
Hovudstad	Banjul
Styresett President	Presidentialisme Adama Barrow
Flatevidd  ? Totalt  ? Andel vatn	11 295 km² ( 161. ) 11,5 %
Folketal  ? Estimert (2017)  ? Tettleik	2 051 363 ( 146. ) 181,6 /km²
Sjølvstende Fra Storbritannia	18. februar 1965
BNP  ? Totalt (2015)  ? Per innbyggjar	3 269 mill. USD ( 169. ) 1 800 USD ( 179. )
Valuta	Dalasi
Toppnivadomene	.gm

Gambia ( engelsk The Gambia ) er ein republikk i Vest-Afrika , ^[1] og det minste landet pa det afrikanske kontinentet . ^[2]

Gambia er eit helst lite og smalt land som ligg langs Gambiaelva . Det er nesten totalt omringa av Senegal , men har ei kystline mot Atlanterhavet pa 48 kilometer. Flatevidda er 10 689 km² og folketalet er 1 857 181 etter folketeljinga fra 2013. Banjul er hovudstaden i Gambia og det største byomradet. ^[3] Dei største byane er Serekunda og Brikama . ^[4]

Geografi [ endre | endre wikiteksten ]

Gambia er eit lite og smalt land med grenser som følgjer det buktande løpet til Gambiaelva. Det ligg mellom breiddegradene 13 og 14°N, og lengdegradene 13 og 17°V. Landet rundt er flatt, og Gambia har ingen naturlege grenser. Elva er farbar gjennom heile landet. Hovudstaden Banjul ligg heilt i vest ved munningen av Gambiaelva i Atlanterhavet. ^[5]

Landet er under 50 km vidt pa sitt vidaste, og dekkjer 10 689 km². Rundt 1 300 km² (11,5 %) av flatevidda er dekt av vatn. Flatevidda er litt mindre enn den til øya Jamaica .

Senegal omsluttar Gambia pa tre sider. I vest har landet 80 km kyst mot Atlanterhavet. ^[6]

Dei noverande grensene til landet blei stadfesta i 1889 gjennom ein avtale mellom Storbritannia og Frankrike. Under forhandlingar i Paris gav Frankrike fyrst rundt kontroll over 320 kilometer (200 mi) av Gambiaelva til britane. Ein byrja a setja ut grensemarkørar i 1891, og deretter tok det nesten 15 ar etter møta i Paris a fastsetja dei endelege grensene til Gambia. Dei rette linjene og bogane som følgde gav britane kontroll over rundt 16 kilometer (10 mi) nord og sør for Gambiaelva. ^[7]

Klima [ endre | endre wikiteksten ]

Gambia har eit tropisk klima med regntid fra juni til september og tørke i tida mellom. Banjul har ein arleg nedbørsnormal pa 1296 mm, som er representativt for resten av landet. Temperaturane held seg høge aret gjennom, men vert litt lagare fra desember til april. I tørketida bles det stort sett ein nordaustleg vind , kalla harmattan , og denne kan føre med seg sand og støv som set ned sikta . I dei indre omrada er fukta mykje lagare i denne tida, og temperaturane mykje høgare enn ved kysten. Nattetemperaturane er derimot lagare i tørketida.

Natur [ endre | endre wikiteksten ]

Gambia omfattar tre økoregionar pa land: Guineansk skog-savanne-mosaikk , vestsudansk savanne og guineansk mangrove . ^[8] Det finst savanne i opplandsomrade og sump eller mangroveskog i dei lagare omrada. Det finst over 500 fugleartar i landet, og større dyr som apar, vortesvin , antiloper, flodhestar ^[9] og krokodillar i og rundt elva. Villdyra blir pressa av folkesetnaden og av husdyra deira. Det finst nasjonalparkar og reservat i Gambia som Bijilo Forest Park, Abuko Nature Reserve, Kiang West National Park og River Gambia National Park. ^[5]

• 
  Vervetapen Chlorocebus sabaeus
• 
  Gribben Necrosyrtes monachus
• 
  Vanellus spinosus
• 
  Hann av Acraea serena serena
• 
  Krabben Uca tangeri

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Steinsirklane i Senegambia er eit breitt band av steinsirklar kring Gambiaelva som blei reist mellom 200-talet f.Kr. og 1500-talet. Ifølge UNESCO representerer dei eit varig, høgt organisert og rikt samfunn. ^[10] Det er ukjent kva folkegruppe som reiste desse steinane. Det finst arkeologiske prov pa at mandingoar og berbarar kom til omradet kring Gambiaelva pa 400-talet. ^[11] Fleire folkegrupper kom til dagens Gambia pa 1100-talet grunna vestsudansk krigsuro. ^[5]

Pa 1200-talet var omradet del av Maliriket . Da dette riket braut saman oppstod dei fleire kongedøme i dagens Gambia. Dei viktigaste var Barra, Kombo og Fulladu. ^[12]

Kolonitid [ endre | endre wikiteksten ]

Pa 1400-talet kom portugisarane til munningen av Gambiaelva, og pa 1500-talet kom ogsa britar og franskmenn til. ^[12] Dei oppretta handelsstasjonar og dreiv handel oppover elva. Dei var mest interesserte i a fa tak i elfenbein , slavar og gull .

I 1651 sendte hertug Jakob av Kurland ein ekspedisjon under leiing av major Heinrich Fok for a skaffa koloniar i Vest-Afrika. Hertug Jakob kjøpte eigedommar fra fleire hovdingar (Kumbo, Barra og Kasana) ved Gambiaelva for a oppretta festningar og handelsstadane Fort Jakob, Fort Bayona og Fort Jillifree. Hertugen tapte omrada i 1661.

Fra 1783 hadde Storbritannia herredøme over Gambia. ^[12] Fulaniriket Fuladu, som lag ved byrjinga av Gambiaelva, utvida makta si seint pa 1800-talet. ^[5] Heile omradet blei likevel britisk kronkoloni i 1888, ^[13] etter at omradet rundt det britiske støttepunktet Bathurst (dagens Banjul ) sidan 1821 hadde vore del av den britiske kolonien Sierra Leone . ^[14]

Sjølvstende [ endre | endre wikiteksten ]

Gambia blei sjølvstendig i 1965 . I 1982 skipa Gambia og Senegal ein føderasjon , Senegambia , som blei oppløyst att i 1989 . Dette medførte ein del uro. I 1991 skreiv dei to landa under pa ein vennskaps- og samarbeidsavtale.

President Dawda Jawara blei styrta i eit militærkupp i 1994 etter 32 ar ved makta. Samtidig blei all politisk aktivitet forboden. I 1996 blei det gjennomført presidentval, og kuppmakaren Yahya Jammeh blei vald til president. Han blei attvald tre gonger til han tapte for Adama Barrow i 2016.

I 2015 utropte president Yahya Jammeh Gambia til ein islamsk republikk for a visa at landet hadde brote bande fra kolonihistoria si. ^[15] Utropinga blei omgjort av den nya presidenten Adama Barrow i januar 2017. ^[16]

Adama Barrow vann presidentvalet i byrjinga av desember 2016, men Jammeh nekta fyrst ga av. Han gav fyrst etter da nabolanda truga med militær inngriping. Jammeh drog i eksil til Ekvatorial-Guinea etter 22 ar ved makta. Barrow blei president i januar 2017. ^[17]

Samfunn [ endre | endre wikiteksten ]

Folkesetnad [ endre | endre wikiteksten ]

Folketal i Gambia
Ar	Millionar
1950	0,27
2000	1,2
2018	2,3

Gambia er eit av dei tettast folkesette landa i Afrika. Tre femdelar av innbyggjarane i Gambia bur i bymessige omrade, og elles bur innbyggjarane gjerne i landsbyar. Desse ligg gjerne i veldrenerte omrade eit stykke opp fra elva, eller i omrada mellom opplanda og sumpomrada nær henne. Sumpomrada som er mest folkesette ligg langs midten av elveløpet, der det er mindre flaumfare. ^[5]

Pa 1970-talet byrja ein migrasjon fra landsbygda til byane som har halde fram sidan. Bybuar har gjerne slektningar pa landsbygda, og det er tette sosiale band mellom by og land. ^[5]

SN sitt utviklingsprogram (UNDP) rangerte med sin Human Development Report fra 2010 Gambia som 151 av 169 land pa si liste Human Development Index , slik at landet blei kategorisert som a ha ≪Low Human Development≫. Lista samanliknar forventa levealder, lengd pa skulegang, bruttonasjonalinntekt per kapita og andre faktorar. ^[18]

Samla fødselstal (SFT) blei estimert til 3,98 barn per kvinne i 2013. ^[19]

Folkegrupper [ endre | endre wikiteksten ]

Det bur ei rekkje ulike folkegrupper i Gambia, som kvar har ulike sprak og tradisjonar. Mandinkafolk er dei mest talrike, følgd av fulaniar , volofar , jolafolk / karoninkafolk , serahule/jahanka , sererfolk , manjagofolk , bambarafolk , aku marabou , bainunka og andre, ^[20] som tukulor. Kriofolk, lokalt kjende som aku , utgjer ei av dei minste folkegruppene i Gambia. Dei stammar fra Sierra Leone-kreolar , og har tradisjonelt særleg budd i hovudstaden.

Rundt 3 500 innbyggjarar av ikkje-afrikansk avstamming omfattar folk av europeisk og libanesisk opphav (0,23 % av det totale folketalet). ^[21]

Sprak [ endre | endre wikiteksten ]

Engelsk er offisielt sprak i Gambia, og blir brukt i offisielle samanhengar og i utdanningssystemet. Andre sprak i landet er mandinka , volof , fula , serer , krio , jola og andre innfødde sprak. ^[6] Mandinka og volof blir brukt som lingua franca . ^[5] Kjennskap til fransk, som er utbreidd i Vest-Afrika, er ogsa noksa vanleg.

Mandinka er morsmalet til 38 % av innbyggjarane, fula til 21 %, volof til 18 %, soninke til 9 %, jola til 4,5 %, serer til 2,4 %, manjak og bainouk til 1,6 % kvar, portuguisisk kreol til 1 % og engelsk til 0,5 %. Det blir ogsa tala ei rekkje andre sprak av mindre grupper. Gambisk teiknsprak blir brukt av høyrslehemma. ^[22]

Religion [ endre | endre wikiteksten ]

Rundt 96 % av innbyggjarane i landet reknar seg sjølv som sunnimuslimar . Bortsett fra rundt 0,1 % er resten av innbyggjarane, rundt 4 %, kristne . Artikkel 25 i grunnlova vernar om innbyggjarane sin rett til a utøva kva religion dei ønskjer, og det er vanleg for muslimar og kristne a gifta seg med kvarandre. ^{[23] [24]}

Dei fleste muslimar i Gambia følgjer den muslimske lovskulen maliki . ^[25] Det finst ogsa sjiamuslimar i Gambia, hovudsakleg pa grunn av libanesiske og andre arabiske innvandrarar til regionen. ^[26] Dei fleste innbyggjarane av sørasiatisk opphav er ogsa muslimar. ^[24] Mange av desse tilhøyrer ahmadiyya . ^{[27] [24]} Det finst ogsa nokre hinduar og bahaiar av sørasiatisk opphav. ^[24]

Dei fleste kristne bur vest og sør i landet. Dei fleste reknar seg som katolikkar. Det finst ogsa fleire andre kristne grupper, som anglikanarar , metodistar , baptistar , adventistar , Jehovas vitne og ulike evangeliske grupper. ^[24]

Det er ikkje klart kor mykje tradisjonelle afrikanske religionar framleis blir praktiserte. Serer-religion har ein kosmologi som omfattar ein øvste guddom kalla Roog .

Økonomi [ endre | endre wikiteksten ]

Gambia har ein liberal, marknadsbasert økonomi som byggjer pa tradisjonelt sjølvbergingsjordbruk og historisk pa eksport av jordnøtter ( peanøtter ), gjeneksportshandel bygd opp rundt havhamna, lage tollsatsar, lite byrakrati og ei vekslande valutarate utan offisiell styring, og ein viktig turistindustri. ^[21] I tillegg til peanøtter og peanøttprodukt blir det særleg eksportert bomull, ris og storfe. ^[5]

Jordbruket star for rundt 30 % av BNP og sysselset rundt 70 % av arbeidskrafta. Innan jordbruket star peanøttproduksjonen for 6,9 % av GDP, andre avlingar for 8,3 %, husdyrbruk for 5,3 %, fiske for 1,8 % og skogbruk for 0, 5 %. Industrinæringa star for rundt 8 % av GDP og tenestenæring for rundt 58 %. Ein avgrensa fabrikkindustri er hovudsakleg jordbruksbasert (t.d. peanøttprosessering, bakeri, eit bryggeri og eit garveri). Det blir ogsa produsert sape, leskedrikkar og klede. ^[21] Det blir framleis drive ein del tradisjonelle handverk, og typiske klede farga med indigo er framleis utbreidde. ^[5]

Gambia er avhengig av utanlandsk bistand. ^[5] Sidan 2017 har Kina statt bak investeringar i Gambia som del av Belte og veg-initiativet . Kinesisk aktivitet i Gambia har særleg fokusert pa a prosessera lokal fisk til fiskemjøl for eksportmarknaden. Dei økonomiske og miljømessige følgjene av fiskemjølproduksjonen er omstridde. ^[28]

• 
  Jordbrukslandskap i Brikama Ba i 2007.
• 
  Kvinne og barn med peanøtter
• 
  Fiskebatar i Bakau
• 
  Camping i Gambia i 2006.
• 
  Turistar i Gambia i 2014

Kultur [ endre | endre wikiteksten ]

Høgtider [ endre | endre wikiteksten ]

Offisielle høgtidsdagar er sjølvstendedagen 18. februar og opprettinga av den andre republikken den 22. juli. Elles feirar ein muslimske og kristne høgtider. Det meste av økonomisk aktivitet stoppar opp i Gambia under viktige muslimske høgtider, som tobaski ( id al-adha ) og koriteh ( id al-fitr ). ^{[29] [5]}

Tradisjonelt har ein hatt samlingar med underhaldning i landsbyane under innhaustingstida og i den mindre travle tørketida. ^[5]

Serer-religion omfattar religiøse høgtidar som xooy , mbosseh og randou rande . Folk som følgjer denne religionen kan kvart ar valfarta til Sine i Senegal for ein spadomsseremoni i samband med xooy . ^[30] Serer-religionen har ogsa paverka senegambisk-muslimske tradisjonar gjennom høgtidsnamn som tobaski, gamo, koriteh og weri kor , med namn lante fra gamle sererhøgtider. ^[31]

Jolafolk har ogsa sine eigne religiøse skikkar, med boukout som ein viktig religiøs seremoni.

Klede [ endre | endre wikiteksten ]

Tradisjonelle klede omfattar kjolen granbuba for kvinner, brukt i lag med eit skjørt, og ein laus drakt av skjorta turkia og buksene sirwal eller ein kaftan for menn. ^[32] Kvinner bruker ofte forseggjorte hovudtørkle, gjerne i same mønster som dei andre kleda. Menn kan bera kufi . Sterke fargar er vanlege. Kvardagsklede er enklare, med t-skjorte og vestlege bukser eller skjørt av sarongtype. ^[33]

• 
  Eldre kvinne
• 
  Kvinne i raudt
• 
  Kvinne i grønt
• 
  Kvinne kledd opp til eit bryllaup
• 
  Mann i kaftan
• 
  Mann i laus skjorte og bukser

Mat [ endre | endre wikiteksten ]

Kosthaldet i Gambia omfattar peanøtter , ris, lauk, tomat, maniok , chili, kjøt, fisk og østers fra Gambiaelva. Ein kan bruka fersk og tørka fisk , og lagar ofte sausar av fisk eller peanøtter. ^[5] Rettane yassa og domoda er populære. ^[34] Graut av hirse eller ris er vanlege frukostrettar. ^[5]

Musikk [ endre | endre wikiteksten ]

Gambisk musikktradisjon er tett knytt til den senegalesiske. Han har ogsa blanda vestlege musikkstilar med sabar , den tradisjonelle tromme- og dansemusikken til volof- og sererfolk. ^[35] Trommer som djembe , taba, sabar, mblatt og gorong og strengeinstrument som kora , moolo og riti riti og balafon er viktige i tradisjonell musikk. ^[36] Den vestafrikanske tradisjonen med ein trubadur-forteljar ( griot , jali eller gewel ) finst ogsa her, og kan bade underhalda og formidla historie og slektskap. ^[5]

Dans er ogsa ein viktig tradisjon, og kan framstilla aktivitetar som jordbruk, fiske og jakt eller vera knytte til seremoniar som bryllaup eller namngjeving. ^[37]

Sport [ endre | endre wikiteksten ]

Tradisjonelle former for bryting er ein gammal og populær sport i Gambia, og blir akkompagnert av trommer, ^{[38] [39]} musikk, kostyme og dans. ^[5] Andre populære idrettar er fotball, basketball, cricket og friidrett. ^[5]

Utdanning [ endre | endre wikiteksten ]

Den gambiske grunnloven seier at skulegang skal vera gratis og obligatorisk. Mangel pa ressursar og infrastruktur har gjort dette vanskeleg i praksis. ^[40] I 1995 var utdanningsraten i grunnskulen (gross enrolment rate) 77,1 %. ^[40] Skulepengar var lenge eit stort hinder for barn i a ga pa skulen, men i februar 1998 gav president Jammeh ordre om at dette skulle avskaffast for dei fyrste seks ara av skulegangen. ^[40]

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

• Offisiell nettstad