Verdensveven
eller bare
veven
(engelsk:
≪World Wide Web≫
, forkortet
WWW
eller
W3
; forenklet
Web
) er et globalt
informasjonssystem
som gjør
hypertekstdokumenter
, bilder,
multimedia
og mange andre typer informasjon tilgjengelige over
Internett
. For
vev/veven
kan man pa norsk ogsa skrive
web/weben
eller
vebb/vebben
.
[1]
[2]
Informasjonen pa vebben betegnes som
ressurser
, som refereres til ved hjelp av
uniforme ressursidentifikatorer
eller URI-er; dette gjør at en kan la ressurser referere til hverandre pa en enkel mate ? noe som gjør det mulig a indeksere, søke etter og kryssreferere all informasjonen som utgjør verdensveven.
I dagligtale blandes vebben av og til sammen med
internettet
(eller bare
nettet
), men WWW er bare en av de mange tjenestene som Internett tilbyr, ved siden av for eksempel
e-post
og
videospill
.
Verdensveven ble utviklet i
1989
av
Tim Berners-Lee
ved
fysikkinstituttet
CERN
i
Sveits
for bruk til intern informasjonsfremvisning. Den første vevtjeneren (
nxoc01.cern.ch
, senere omdøpt til
info.cern.ch
) kom pa lufta en gang i november 1990.
[3]
Den
30. april
1993
bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fri, det vil si at det ikke skal betales avgift for bruken.
[4]
CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først da den grafiske
nettleseren
(eller
vevleseren
)
Mosaic
ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg utenfor forskningsmiljøet. Etter at Mosaic ble tilgjengelig ble verdensveven raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.
Den første norske nettsiden ble publisert av
Televerkets forskningsinstitutt
i mai 1993.
[5]
Informasjon pa veven presenteres i form av
nettsider
(≪web pages≫). En slik side kan besta av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en
datamaskin
med et program kalt
nettleser
(engelsk
≪web browser≫
). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst pa nettet, og lokaliseres ved en adresse kalt
Uniform Resource Locator
(URL). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en
mus
. Teksten i nettsiden kan ogsa inneholde URL-adresser til andre sider. Ved a ≪peke og klikke≫ med musen pa en slik adresse pa dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side og sa videre. Pa kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra ≪hvor som helst i verden≫, en aktivitet som gjerne omtales som a ≪surfe pa Internett≫.
Populære nettleserprogrammer for tiden (
2022
) er
Google Chrome
,
Mozilla Firefox
,
Opera
og
Safari
. Det finnes flere mer eller mindre avanserte programmer for a lette utvikling og redigering av vevsider. En vevside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for a gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere og sa videre Man kan fa et inntrykk av disse kodene for en nettside ved a klikke pa
view source
(se kilde) i nettleseren.
World Wide Web er det eneste jeg vet hvis forkortelse tar tre ganger sa lang tid a si som det det er en forkortelse for.
Mens
World Wide Web
har tre
stavelser
, har forkortelsen WWW (dobbel-V, dobbel-V, dobbel-V) hele ni stavelser. Det samme gjelder
engelsk
: (double-U, double-U, double-U) har ogsa ni stavelser. Bade pa norsk og engelsk er det derfor vanlig a uttale ≪www≫ som ≪vvv≫.
[
trenger referanse
]